Historisk arkiv

Raskere ikrafttredelse av straffeloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

I 2015 er det ti år siden de første delene av den nye straffeloven ble vedtatt av Stortinget. Derfor mener regjeringen det også er på tide at loven faktisk trer i kraft.

Da regjeringen tiltrådte, lå det an til at den nye straffeloven først kunne bli satt i kraft i perioden 2018-2019, muligens enda senere. Forklaringen var at ikrafttredelsen er avhengig av at politiet får nye IKT-systemer, og at dette er en omfattende prosess.

Regjeringen ville ikke akseptere at IKT-systemer skal styre demokratiske prosesser på denne måten. Derfor grep justis- og beredskapsministeren umiddelbart fatt i arbeidet med å få på plass den nye straffeloven snarest mulig.

Trer i kraft 1. oktober 2015

Regjeringen la fram forslag til ikrafttredelse av straffeloven 13. mars 2015. I følge forslag skal straffeloven tre i kraft 1. oktober 2015. Forslaget ble fremmet i Prop. 64 L (2014-2015) - Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Fordeler med å få den nye straffeloven på plass

1. En enklere og mer forståelig straffelov

  • Et klarere og mer forståelig språk
  • En ny og oppdatert straffelovgivning
  • En klar oppdeling av straffebudene med hensyn til overtredelsens grovhet
  • Skillet mellom forbrytelser og forseelser oppheves – et enklere regelverk

2. En tydeligere straffelov

  • Klarere og færre strafferammer, noe som blant annet bidrar til forenkling av regelverket
  • Ny medvirkningsbestemmelse – medvirkning er straffbart om ikke annet fremgår
  • Det ryddes også opp i hvilke handlinger som bør møtes med straff og hva som bør avkriminaliseres.

3. En mer forutberegnelig straffelov

  • Skyldkravet lovfestes i større grad
  • Straffeutmålingsmomenter lovfestes, noe som kan bidra til økt forutberegnelighet og en mer konsistent straffutmålingspraksis