Raskere ikrafttredelse av straffeloven
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: regjeringen.no
Artikkel | Sist oppdatert: 08.06.2015
I 2015 er det ti år siden de første delene av den nye straffeloven ble vedtatt av Stortinget. Derfor mener regjeringen det også er på tide at loven faktisk trer i kraft.
Da regjeringen tiltrådte, lå det an til at den nye straffeloven først kunne bli satt i kraft i perioden 2018-2019, muligens enda senere. Forklaringen var at ikrafttredelsen er avhengig av at politiet får nye IKT-systemer, og at dette er en omfattende prosess.
Regjeringen ville ikke akseptere at IKT-systemer skal styre demokratiske prosesser på denne måten. Derfor grep justis- og beredskapsministeren umiddelbart fatt i arbeidet med å få på plass den nye straffeloven snarest mulig.
Trer i kraft 1. oktober 2015
Regjeringen la fram forslag til ikrafttredelse av straffeloven 13. mars 2015. I følge forslag skal straffeloven tre i kraft 1. oktober 2015. Forslaget ble fremmet i Prop. 64 L (2014-2015) - Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)
Fordeler med å få den nye straffeloven på plass
1. En enklere og mer forståelig straffelov
- Et klarere og mer forståelig språk
- En ny og oppdatert straffelovgivning
- En klar oppdeling av straffebudene med hensyn til overtredelsens grovhet
- Skillet mellom forbrytelser og forseelser oppheves – et enklere regelverk
2. En tydeligere straffelov
- Klarere og færre strafferammer, noe som blant annet bidrar til forenkling av regelverket
- Ny medvirkningsbestemmelse – medvirkning er straffbart om ikke annet fremgår
- Det ryddes også opp i hvilke handlinger som bør møtes med straff og hva som bør avkriminaliseres.
3. En mer forutberegnelig straffelov
- Skyldkravet lovfestes i større grad
- Straffeutmålingsmomenter lovfestes, noe som kan bidra til økt forutberegnelighet og en mer konsistent straffutmålingspraksis