Hvor mye investeres det i forskning og utviklingsarbeid?


Figuren viser FoU-utgifter i 2013 eller siste tilgjengelige år som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt på finansieringskilder, og FoU-utgifter i alt i 2003.

Av disse landene har Finland og Sverige den høyeste FoU-intensiteten målt på denne måten, med FoU-utgifter på rundt 3,3 prosent av BNP. Danmark har 3,1 prosent og Østerrike noe lavere. FoU-utgiftene i Nederland tilsvarer omtrent 2 prosent av BNP, og de plasserer seg dermed omtrent mellom gjennomsnittene i OECD og EU. FoU-utgiftene i Norge var på 1,66 prosent av BNP i 2013.

Finland, Nederland og Norge har en FoU-intensitet omtrent på samme nivå som ti år tidligere. Sverige hadde en nedgang i FoU-intensiteten fra 2003 til 2013, mens Danmark og Østerrike hadde en økning på over 0,5 prosentenheter.

Norge har den høyeste andelen finansiering fra offentlige kilder av disse landene, og de offentlige FoU-utgiftene var 0,75 prosent av BNP i 2013. Det er høyere enn gjennomsnittet i OECD og EU og i Nederland, men lavere enn i de andre nordiske landene. I utvalget har Østerrike de høyeste offentlige FoU-utgiftene i forhold til BNP, med litt over 1 prosent, og Østerrike har også den relativt sett største finansieringen fra utlandet. Næringslivet står for en mindre andel av FoU-utgiftene i Norge og Østerrike (rundt 45 prosent) sammenlignet med de nordiske landene, hvor næringslivet finansierer over eller rundt 60 prosent av de totale FoU-utgiftene. Næringslivsfinansierte FoU-utgifter tilsvarte 0,71 prosent av BNP i Norge, som er halvparten av gjennomsnittet i OECD.

I denne statistikken regnes generelt offentlig støtte til FoU gitt indirekte gjennom skattesystemet som næringslivets egen finansiering, og ikke som en offentlig kilde. I statistikken fra Østerrike inngår imidlertid støtte utbetalt (eller gitt som fradrag) gjennom skattesystemet som offentlig finansiering. Den samlede offentlige støtten til FoU i foretakssektoren, inkludert skatteinsentiver, vises i figur 4.


Figuren viser FoU-utgifter i 2013 eller siste tilgjengelige år per innbygger fordelt på finansieringskilder. For å gjøre beløpene sammenlignbare mellom de ulike landene, er de regnet om til norske kroner ved hjelp av kjøpekraftspariteter, som tar hensyn til at prisene varierer mellom landene.

Norge har betydelig høyere FoU-utgifter per innbygger enn gjennomsnittene i EU og OECD, men ligger et godt stykke under Sverige, Danmark, Finland og Østerrike.

Ingen av landene i figuren har hatt nedgang i FoU-utgiftene per innbygger fra 2003 til 2013: i Sverige og Finland er nivået omtrent det samme, mens de andre landene har hatt en økning. Østerrike var på nivå med Norge i 2003, men har hatt den største økningen av disse landene den siste tiårsperioden, og hadde nesten 20 prosent høyere FoU-utgifter per innbygger enn Norge i 2013.

Norge og Østerrike har de høyeste offentlige FoU-utgiftene per innbygger, med Østerrike noe foran i 2013. Den offentlige FoU-finansieringen i disse landene er over dobbelt så høy per innbygger som i EU, og også betydelig høyere enn gjennomsnittet i OECD.

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2014:2 og SSB/NIFU

Last ned figurene i PDF-format