De 5 største mytene om F-35

Har det norske kjøpet blitt mye dyrere? Er det et bombefly Norge ikke trenger? Fungerer det, og vil noen andre i det hele kjøpe flyet? Og burde vi ikke heller kjøpt droner? Les svaret på de 5 største mytene rundt det norske kjøpet av F-35 her!

Mye av det som mange påstår om F-35 er dessverre basert på myter og misforståelser. Les svaret på de 5 største mytene rundt det norske kjøpet av F-35 her!

  • Myte #1: "Prisen har steget fra 42 milliarder i 2008 til over 60 milliarder i dag."
  • Myte #2: "F-35 er et bombefly som ikke egner seg til forsvar av Norge."
  • Myte #3: "F-35 er fullt av feil og fungerer ikke."
  • Myte #4: "Mange land har avlyst kjøpet av F-35"
  • Myte #5: "Droner vil snart ta over og gjøre F-35 utdatert"

Vil du diskutere de ulike mytene med oss? Ta gjerne debatten på Twitter.


1) «Prisen har steget fra 42 milliarder i 2008 til over 60 milliarder i dag»

Fakta: Dette stemmer ikke. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008. 

Kostnadsutvikling 2006-2015
Grafen viser hvordan kostnadene for den norske kampflyanskaffelsen har utviklet seg fra 2006 of frem til i dag. Alle verdier er oppdatert til 2015-kroner. Foto: Forsvarsdepartementet
 

Dette er en myte som har oppstått fordi det ved første øyekast virker som om kostnadene har økt kraftig fra 2008 til i dag. Sannheten er derimot at grunnlagene for hvordan de to tallene er regnet ut er svært forskjellige, og de er derfor ikke sammenlignbare.

Det første tallet på 42 milliarder fra 2008 ble regnet ut på dette grunnlaget:

  • Beregningsmåte: nåverdi. Årsverdi: 2008-kroner. Anskaffelsesperiode: 2016-2020.

Siden den gang har disse tre grunnfaktorene blitt endret. Dagens tall på 67,9 milliarder er regnet ut på dette grunnlaget.

  • Beregningsmåte: reelle kroner. Årsverdi: 2015-kroner. Anskaffelsesperiode: 2015-2024.

Av disse endringene er det spesielt to som har hatt svært stor effekt på hvordan de norske kostnadsestimatene ser ut, nemlig beregningsmåten og årsverdien.

Beregningsmåte: For å kunne sammenligne to kandidater side ved side i en nedvalgsprosess, slik man gjorde i 2008, så er det god praksis i staten å bruke en beregningsmåte kjent som "nåverdi." Enkelt forklart fungerer dette ved at man drar alle kostnadene ned til ett og samme års verdi, og behandler det som om alle pengene for å betale for anskaffelsen skulle settes i banken samtidig. For å kunne sette opp budsjetter må dette regnes om til reelle kroner. Da legges prosjektkostnaden ut i tid. Da vi gikk fra den ene beregningsmåten til den andre i 2011 gjorde dette alene at tallene gikk fra mellom 40 og 50 milliarder til nesten 60 milliarder – ikke fordi anskaffelsen ble dyrere, men fordi kostnaden ble beregnet og uttrykt på en annen måte.

Årsverdi: Alle offentlige prosjekter av en viss størrelse blir justert hvert år for å dekke opp for prisvekst, også kjent som inflasjon. Dette er fordi penger, som kjent, blir mindre verdt år for år. For å unngå at store prosjekter mister mer og mer kjøpekraft år for år, kompenserer derfor Finansdepartementet alle statlige bevilgninger for dette. Dette er grunnen til at kampflyanskaffelsen ikke har blitt dyrere til tross for at estimatene i 2012 var på 61,2 mrd, i 2013 62,6, i 2014 er på 64 mrd, og i 2015, med justering for JSM, er på 67,9 mrd. Med unntak av JSM er kostnaden den samme, den har bare blitt justert for inflasjon til en ny årsverdi. Dette vil vi fortsette å gjøre så lenge prosjektet pågår, og tallet vil derfor endre seg igjen i 2016, igjen i 2017, osv.

Når vi tar hensyn til disse to endringene og standardiserer alle årene i reelle kroner i 2015-verdi, altså med samme beregningsmåte og med samme årsverdi, så ser vi at kostnadene for kampflyanskaffelsen har vært noenlunde stabile siden 2008. Dette er illustrert i grafen over. De endringene som har vært år for år har i stor grad kommet fordi antall fly vi skal anskaffe har endret seg, fordi vår egen eller andre kjøperes anskaffelsesperiode har blitt justert, og fordi kostnadene for nasjonal våpenutvikling er endret. I tillegg dekker estimatene våre mer enn bare fly – vi skal også investere flere milliarder i våpen, simulatorer, logistikkutstyr og mye mer. Fra år til år vil noen av disse delprosjektene bli dyrere, mens andre vil bli billigere. Samlet sett gjør dette at vi kan få små variasjoner i totalkostnaden, noe som også bidrar til endringene vi ser i grafen over.

Les mer om F-35 og kostnader her: Hva koster egentlig nye kampfly?

 

2) «F-35 er et bombefly som ikke egner seg til forsvar av Norge»

Fakta: Dette stemmer ikke. F-35 er et multirollefly som kan gjøre alt det F-16 gjør i dag, og mye mer.

Sammenligning av F-35 og F-16 - begge flyene er her utstyrt for samme oppdrag. (Bilde: Lockheed Martin)

Erfaringen fra de siste 30 årene er helt klar - Norge trenger et multirollefly som kan løse en lang rekke oppdrag både i dag og i fremtiden. F-35 er et av de første flyene som bygges som et multirollefly fra grunnen av, og som skal kunne løse både luft-til-luft og luft-til-bakke oppdrag like godt. Dette er vanskelig å få til med eldre maskiner, som for eksempel F-16, hvor det å utstyre flyet for luft-til-bakke oppdrag reduserer ytelsen i luft-til-luft rollen. Dette er på grunn av at når man henger på utvendige våpen, drivstofftanker, sensorer og forsvarssystemer, så skaper dette luftmotstand, og reduserer flyets evne til å tåle ekstreme påkjenninger. Tidligere fly har derfor vanligvis hatt en hovedoppgave, og deretter flere sideoppgaver. Dette er ikke tilfelle med F-35 hvor ytelsen påvirkes svært lite av å bære full intern våpenlast, og hvor alt av drivstoff og sensorer bæres innvendig. Med interne våpen og fulle drivstofftanker vil F-35 kunne fly med større hastighet, manøvrere kraftigere og fly lengre enn nesten alle andre kampfly med tilsvarende utrustning som finnes på markedet i dag. F-35 vil i tillegg har systemer og sensorer som gir flyet en overlegenhet i luftkamp som få andre fly kan konkurrere med.

Dette betyr at F-35 vil være langt bedre egnet til å bidra i et fremtidig forsvar av Norge enn dagens F-16.

Les mer om hvilke fordeler disse systemene gir i luftkamp her - "Situasjonsforståelse vinner fighten"

Dette gjelder også ved såkalte avskjæringsoppdrag i nordområdene. For det første vil F-35 kunne fly lengre og med like stor hastighet som dagens F-16 på slike oppdrag takket være store interne drivstofftanker og evnen til å bære våpen internt. I tillegg vil mye bedre aktive og passive sensorer føre til at F-35 vil kunne finne, følge og identifisere andre fly over større avstander. F-35 kan også gjøre dette fra avstander hvor det ikke vil bli oppdaget av andre fly, og norske flygere kan da velge hvordan de vil håndtere situasjonen på en helt annen måte enn i dag og når de eventuelt vil gi seg til kjenne for å gjennomføre en formell avskjæring. Det er viktig å huske at norske fly i dag ved avskjæringsoppdrag sjelden bruker overlydshastighet. Den vanligste måten å gjennomføre dette på er ved at en velger en «skjærende» kurs hvor man vil møte de andre flyene i lufta, derav også navnet «avskjæring.» Dette vil vi også gjøre med F-35 i fremtiden, og dermed kunne kunne utføre suverenitetshevdelse i henhold til internasjonale regler.

Les mer om F-35, design og kapasiteter her: "Fakta om F-35."

 

3) «F-35 er fullt av feil og fungerer ikke»

Fakta: Det har enten blitt funnet eller allerede innført løsninger på alle de større kjente tekniske problemene ved F-35. Flyet har allerede blitt bevist i testing at det kan gjøre ting kritikerne mener burde være umulig, og har flydd over 25 000 timer.

F-35 har gjennomgått omfattende tester som beviser at det har den nødvendige ytelsen i lufta. Det som gjenstår er hovedsaklig å teste og bekrefte at alle systemene om bord fungerer som de skal (Foto: Lockheed Martin)

F-35 har nå vært i utvikling i over ti år, og det første testflyet kom på vingene i 2006. Testingen av den fysiske ytelsen har vist at flyet samlet oppfyller kravene til ytelse i lufta. Frem til nå har F-35 fløyet over 25 000 timer. Programmet har helt klart stått overfor store tekniske utfordringer, men disse har etter hvert blitt løst, inkludert problemer med hjelmen og med beskyttelse mot lynnedslag. Disse løsningene skal nå innføres i produksjonen av F-35. Alt ligger til rette for at vi skal få fly i 2015 som kan begynne trening og utdanning som planlagt, og vi har flere år med buffer i utviklingsløpet før vi planlegger å oppnå såkalt initiell operativ evne med F-35 i 2019.

En vanlig påstand er at F-35 er tvunget til å fly med begrensninger for hvor hurtig og høyt det kan fly på grunn av tekniske feil. Dette stemmer ikke - F-35 flyr jevnlig til maks hastighet, maks høyde og til yttergrensen av manøvreringsevnen som del av testprogrammet. For rene treningsflygninger, derimot, der nye flygere utdannes, er ikke F-35 sertifisert for disse ytelsene, og flyet har derfor blitt pålagt en rekke begrensninger. Disse vil gradvis oppheves etter hvert som ny programvare introduseres og flyet kan sertifiseres for nye oppgaver. Inntil videre er det to midlertidige begrensninger relatert til motorbrannen sommeren 2014, og en begrensning som innebærer en minimumsavstand til tordenvær. Denne er et resultat av at noen av systemene om bord har måttet gjøres om for å bedre toleransen for lynnedslag. Blant annet har man måttet bygge om systemene som skal hindre at det bygger seg opp eksplosive gasser i drivstofftankene når disse tømmes. Da disse ikke har blitt sertifisert enda, og allerede produserte fly ikke har blitt modifisert, så er heller ikke flyet godkjent for å fly i tordenvær. Disse ombygde systemene er nå ferdige, og testingen er i gang. Disse nye systemene vil være installert i de første norske flyene som leveres i 2015, og begrensningen vil da være opphevet.

Les mer om status i utviklingsprogrammet her: "Hvordan går utviklingen av F-35?"

 

4) «Mange land har avlyst kjøpet av F-35»

Fakta: Ingen partnerland har trukket seg fra programmet, og flere land har sluttet seg til som kjøpere av F-35. Totalt planlegges det fortsatt med produksjon av over 3000 fly.

Norge samarbeider tett med de andre partnerlandene i JSF-programmet. Her signerer den daværende norske programdirektøren Anders Melheim (t.h.) og hans daværende australske motpart, AVM Kym Osley en ny flernasjonal samarbeidsavtale i september 2013. (Foto: Forsvarsdepartementet)

Anskaffelsen av nye kampfly er et prosjekt som går over flere tiår, og i løpet av denne perioden vil alle kjøperne gjøre omstillinger i sine forsvarsplaner. Mye grunnet finanskrisen har flere land måttet se igjen på hvilken rolle kampfly skal spille i sine fremtidige forvarsstrukturer og hvilke budsjetter de har tilgjengelig, og det har i noen tilfeller ført til at man har redusert sine tidligere planer for anskaffelser. Dette gjelder blant annet Nederland og Italia. Dette påvirker ikke bare F-35 - alle vestlige kampflyprogrammer har blitt påvirket av dette.

Andre land har måttet gå gjennom beslutningsprosessene bak kjøpet av F-35 på nytt, og det gjelder spesielt Canada. Ingen av partnerlandene har likevel trukket seg fra programmet, og bidrar fortsatt til utviklingen og produksjonen av flyet.

I tillegg til de 9 partnerlandene har flere andre land sluttet seg til som kjøpere av F-35. Dette er land som kjøper direkte fra USA, inkludert Israel og Japan. I tillegg vurderer Sør-Korea og Singapore å kjøpe F-35, og disse vil samlet sett bidra til å styrke de årlige produksjonstallene de årene de årene norske fly skal produseres.

Les mer om de ulike partnerne i programmet her: "Status i partnerlandene"

 

5) «Droner vil snart ta over og gjøre F-35 utdatert»

Fakta: Droner er fortsatt en nisjekapasitet og er svært gode til enkelte oppgaver, men er flere tiår unna å kunne løse de mer krevende oppdragene som forventes av et fullt utstyrt bemannet kampfly.


De siste ti årene har vestlige styrker vært involvert i operasjoner som har krevd en helt annen evne til å kunne samle inn informasjon og å kunne overvåke bestemte områder fra lufta over lengre tid. Dette er en av de få oppgavene ubemannede fly, gjerne kalt «droner» gjør svært godt.

De investeringene som har blitt gjort i denne typen plattformer på grunn av disse operasjonene har skapt et inntrykk hos noen av at droner er i ferd med å ta over for bemannede kampfly i alle typer roller, noe som ikke er riktig. Droner har ingen evne til å forstå hva som skjer i luftrommet rundt seg, de har ingen mulighet til å forsvare seg mot andre lufttrusler, og de er avhengige av dyre og sårbare kommunikasjonslinker. De er derfor avhengig av støtte fra bemannede kampfly som kan håndtere eller rydde unna mer alvorlige trusler. Det finnes ingen droner som kan gjøre dette i dag, og ingen slike er ventet på markedet før langt etter 2030. Det norske Forsvaret også skal bruke droner, men da til det disse er best til, nemlig til å skaffe en bedre forståelse av hva som skjer nede på bakken.  

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakten i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35 (per februar 2015)

  • Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
  • Anskaffelsen er beregnet å koste 67,9 milliarder reelle 2015-kroner.
  •  De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse er under bygging skal leveres i USA i 2015 mens de to siste leveres i 2016.
  • Stortinget gav i 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de 12 første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017 og 2018, fulgt av fullmakt til ytterligere seks for levering i 2019 i desember 2014. Samlet er det gitt fullmakt til anskaffelse av 22 fly, inkludert fly til treningsformål.