Friluftsliv i Norge

Klima- og miljødepartementet er fagdepartementet for friluftsliv, og har ansvaret for tilskuddsordninger, lovverk og andre virkemidler på området.

Det skal være en lav terskel for å ta del i friluftsliv. Det er et mål å legge til rette for at flest mulig får et aktivt friluftsliv, og kan utøve friluftsliv jevnlig. Friluftslivstiltak nær der folk bor er derfor prioritert. Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive er prioritert i statens friluftslivsarbeid. .

Allemannsretten

Allemannsretten er forankret i Friluftsloven. Allemannsretten gir alle en lovfestet rett til å ferdes og oppholde seg hensynsfullt i utmark i hele Norge – helt gratis. . Dette er et grunnleggende premiss for det norske friluftslivet.

Friluftsliv er derfor for alle - uavhengig av både fysisk bevegelighet og økonomisk evne. Samtidig er det viktig å ta hensyn til naturen og ferdes hensynsfullt overfor andre friluftslivsbrukere, fastboende, hyttebeboere og landbruket.

Økonomisk støtte til friluftslivsorganisasjoner og friluftslivsaktivitet

De største friluftsorganisasjonene og alle de interkommunale friluftsrådene får driftstøtte fra Klima- og miljødepartementet. Departementet gir også tilskudd til friluftslivsaktiviteter, ulike friluftslivstiltak og opplæring i friluftsliv for ulike målgrupper.

Barn, unge, personer med innvandrerbakgrunn og personer som er lite fysisk aktive, er prioritert i tilskuddsordningene.

Regjeringen er positiv til at friluftslivsorganisasjonene gjennomfører et nytt Friluftslivets år i 2025, og har i budsjett for 2023 bevilget midler slik at fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv kan starte arbeidet med planlegging av året.

Det gis også mye penger til friluftsliv gjennom spillemiddelordningen, som forvaltes av Kulturdepartementet. Dette er både midler til friluftslivsaktivitet og til en rekke ulike tilretteleggingstiltak.

Bevaring av viktige friluftslivsområder gjennom sikring

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for ordningen bevaring  av viktige friluftslivsområder gjennom sikring.

Selv om vi har en allemannsrett som sikrer en vid adgang til ferdsel og opphold i utmark, er det stedvis behov for å sikre arealer til friluftsliv. Dette gjelder særlig i pressområder og på steder hvor det er behov for tilrettelegging for ferdsel og opphold.

Derfor finnes det en egen ordning, som bidrar økonomisk til kjøp av områder i regi av kommuner eller friluftsråd, eller til at disse kan inngå langvarige avtaler med grunneiere om bruk av området til friluftsliv. Ordningen er i hovedsak innrettet mot mindre friluftsområder, som ofte er mellom 10 og 100 dekar, selv om flere områder er betydelig større. Friluftslivsområder i nærmiljøet er prioritert i ordningen.

Per oktober 2022 er ca. 2250 områder over hele landet varig sikret for friluftsliv gjennom ordningen. Mange av Norges mest populære bade- og utfartsområder er bevart for allmennheten gjennom sikringsordningen. Over 80 prosent av de sikrede friluftslivsområdene ligger langs kysten. 

Områder som statlige direktorater ikke lenger trenger i sin virksomhet, kan også bli til offentlige friluftslivsområder, og få status som statlig sikret friluftslivsområde.

Departementet har også en egen tilskuddsordning for opparbeiding av de sikrede friluftslivsområdene. Det er viktig å tilrettelegge slike områder for tilgjengelighet, men også for å sørge for at natur- og opplevelsesverdiene ikke går tapt som følge av stor bruk.

Departementet finansierer om lag halvparten av kostnadene til Skjærgårdstjenesten, som drifter offentlig sikrede friluftslivsområder langs kysten fra svenskegrensen til og med Møre- og Romsdal.

Overordnede planer, strategier og sentrale friluftslivstiltak

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å utarbeide overordnede planer for statens engasjement i friluftslivet. Disse angir prioriteringer og satsinger for alle departementers og sektorers arbeid med friluftsliv.

Slike føringer kan for eksempel være hvilke grupper som er prioritert i det statlige friluftslivsarbeidet, og hvilke type friluftslivsområder det skal satses særlig på.

Departementet la i 2016 fram en stortingsmelding om friluftsliv. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv.

I 2018 ble en handlingsplan for friluftsliv lansert. Friluftsliv i nærmiljøet er prioritert, slik at alle kan delta og kan utøve friluftsliv jevnlig. Planen inneholder en rekke tiltak og føringer, og gir blant annet et løft for ferdselsårene i friluftslivet.

Friluftsliv er tema i flere planer og stortingsmeldinger. For eksempel er friluftsliv sentralt i den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden fra 2021.

Kulturminner og ferdselsårer

Kulturminner som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv er en viktig del av arbeidet med friluftsliv. Å videreutvikle og informere om de historiske ferdselsårene er en sentral del av dette.

Den Norske Turistforening (DNT) har i samarbeid med Riksantikvaren utviklet prosjektet Historiske vandreruter, som løfter frem utvalgte ferdselsårer med en særlig interessant historie.

Pilgrimsleden og Kystpilgrimsleia er også ferdselsårer der historien er helt sentral. Disse vil bli utviklet videre.  

Miljødirektoratet satte i 2019 i gang et flerårig ferdselsåreprosjekt, der hovedmålet er å medvirke til utvikling av nettverk av turveier og turstier i kommunene.  I tillegg er et viktig mål med prosjektet at alle merkede stier og løyper skal legges inn i Nasjonal database for tur- og friluftslivsruter. Ferdselsåreprosjektet vil fortsette og bli videreutviklet, også innenfor veiledning av miljøvennlig og klimarobust tilrettelegging av stier og ferdselsårer.

Gjennom ordningen Nasjonale turiststier gis det tilskudd til stier med ekstraordinært stort besøk, der internasjonale turister utgjør en stor andel. Midlene brukes til å redusere slitasje, bedre fremkommeligheten, ivareta naturverdier og bedre sikkerheten.

I tillegg kan inntil 15 stier få formell autorisasjon som nasjonal turiststi. En sti kan autoriseres for fem år om gangen, og må deretter godkjennes på nytt for å beholde statusen.

Gjennom spillemidlene (forvaltes av Kulturdepartementet) gis det tilskudd til merking og opparbeiding av turveger og turstier.

Friluftsområder er kartlagt og verdsatt

For å unngå at viktige friluftsområder blir bygget ned eller forringet på grunn av manglende kunnskap, gjennomførte Miljødirektoratet i perioden 2014-2019 et prosjekt for å stimulere kommunene til å kartlegge og verdsette friluftsområder over hele landet.

Prosjektet har vært svært vellykket, og de aller fleste kommunene har nå gjennomført arbeidet. Dette kunnskapsgrunnlaget er viktig for å ivareta viktige friluftslivsområder.

Miljødirektoratet utvikler veiledning og verktøy for å oppdatere gjennomført kartlegging og verdsetting, og følger opp kommunene i dette arbeidet.

Friluftsliv i nærmiljøet

Friluftsliv er et viktig tema i folkehelsearbeidet, og terskelen for å ta del i friluftsliv skal være lav, slik at alle kan utøve friluftsliv jevnlig.

Friluftsliv i nærmiljøet er derfor prioritert. På den måten kan alle få økt livskvalitet og bedret helse gjennom friluftsliv, uavhengig av fysisk form og kunnskap og erfaring med friluftsliv. Forskning viser at folk er vesentlig mer aktive i friluftsliv hvis det ligger friluftslivsområder innen ca. 500 meter fra der de bor.  

Det er derfor viktig å bevare grøntområdene i byer og tettsteder, og tilrettelegge disse for friluftsliv. Skal målet om at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig nås, er det avgjørende med turveier og attraktive grøntområder der folk bor.

Grøntområder kan også være viktige sosiale møteplasser.

Veksten i norske byer kombinert med økt konsentrasjon av utbygging i byggesonen, har ført til stort press på arealene både i sentrum og i randsonene.

Veksten er ventet å fortsette, og dette gjør det ekstra viktig å bevare de gjenværende grøntområdene som hører til byene og tettstedene, og å utvikle nye grøntområder for rekreasjon og friluftsliv.

De økonomiske virkemidlene for friluftsliv prioriterer friluftsliv i nærmiljøet. I ordningen "Sikring av friluftslivsområder" skjer nå de fleste nye sikringer i og ved byer og tettsteder. En rekke grøntområder i byer og tettsteder er bevart for allmennheten gjennom denne ordningen.

Også tilskuddsordningen for tilrettelegging av de sikrede friluftslivsområdene prioriterer friluftslivsområder i nærmiljøet.

Gjennom spillemidlene gis det tilskudd til en rekke ulike tilretteleggingstiltak for friluftsliv, der mange er typiske nærmiljøtiltak.

Formidling av erfaringer og kunnskap til kommunene om stimulering og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er sentralt i friluftslivsarbeidet.

Gjennom områdesatsingene innhentes ny kunnskap om arbeidsmåter og virkemidler for å motivere til friluftsliv i nærmiljøet, samtidig som staten bidrar økonomisk til utvikling av grønne områder i områdesatsingene. Ikke minst områdesatsingene i Oslo har stort fokus på utvikling av grønne områder.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder vil gi økt kunnskap om friluftslivsområder i nærmiljøet, og gjennom Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt er målet at kommunene etablerer flere nettverk av stier og turveier, blant annet i nærmiljøene.

I departementets tilskuddsordninger til friluftslivsaktivitet blir aktivitet og tiltak som ligger i nærmiljøet prioritert. På den måten blir befolkningen gjort oppmerksom på mulighetene for friluftsliv som finnes i nærmiljøet.

Samarbeidspartnere

Departementet prioriterer samarbeidet med de frivillige friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene. Disse er sentrale både ved utforming av ny friluftslivspolitikk og når den settes ut i livet.

Miljødirektoratet er fagdirektorat for friluftsliv

Mye av det daglige og operative arbeidet på dette feltet er delegert til Miljødirektoratet. Både departementet og direktoratet er involvert i prosesser og forhold som berører friluftsliv i andre sektorer.

Dette kan være fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet, friluftsliv i skoler og barnehager, landbruks- og reiselivsutvikling, spillemidler til idrett og fysisk aktivitet, arbeid med tilrettelegging for gange og sykkel i regi av Vegdirektoratet, universell utforming av friluftsområder med mer.

Nasjonalparker også viktige for friluftslivet

Mange store og viktige områder for friluftsliv er vernet som nasjonalparker. På Fastlands-Norge er det nå 40 nasjonalparker.

Departementet har ansvaret for disse arealene. Selv om hovedbegrunnelsen for vernet er ivaretakelse av viktige naturområder og naturverdier, er områdene også i mange tilfeller viktige for friluftslivet.  

For flere nasjonalparker er hensynet til friluftslivet en del av verneformålet.

Aktuelt lovverk

Departementet forvalter flere lovverk som er viktige for friluftsliv. Blant annet.

• friluftsloven
• naturmangfoldloven
• markaloven
• motorferdselloven
• kulturminneloven
• viltloven
• laks- og innlandsfiskeloven
  
  

Plan- og bygningsloven, herunder ansvaret, ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ansvaret for jakt av høstbare arter og for fritidsfiske ligger i Landbruks- og matdepartementet og i Klima - og miljødepartementet.