Dette er genteknologi

I Norge reguleres framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) av genteknologiloven. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å behandle søknader om omsetning og utsetting av levende GMO.

Genmodifiserte organismer i bruk

Det er mange genmodifiserte mikroorganismer i bruk for produksjon av ulike stoffer. Ett eksempel er insulin.

Tidligere ble mennesker med diabetes behandlet med insulin som var isolert fra bukspyttkjertler hos gris og kveg. På 1980-tallet ble produksjonen revolusjonert. Genet for insulin ble satt inn i gjærceller. Nå er det genmodifiserte gjærceller som gjør produksjonsjobben.

Genmodifiserte planter i kommersiell bruk kan i grove trekk deles inn i to grupper. De har enten endrede egenskaper for bøndene (dyrkingsegenskaper), eller for forbrukerne (matkvalitet).

En av de mest brukte GMO-ene i dag er den sprøytemiddelresistente soyasorten «RoundupReady». Den er resistent mot sprøytemidler som inneholder glyfosat. Soyasorten ble utviklet av Monsanto, som også utviklet det tilhørende sprøytemiddelet. Nærmest alt ugras forsvinner etter Roundup-sprøyting. Den resistente og genmodifiserte planten blir stående igjen.

Genet som gjør at soyaplantene er glyfosatresistente, ble opprinnelig isolert fra en jordbakterie. Etter mange års bruk av glyfosat og andre sprøytemidler, dukket det etter hvert opp motstandsdyktig ugress. Dette kan skje både ved genflyt når pollen fra genmodifiserte sorter befrukter ville arter, eller ved at det oppstår naturlige mutasjoner.

Genredigering

De gamle metodene for genmodifisering baserte seg på å sette inn hele gener i arvestoffet. De siste årene er det utviklet nye metoder for å gjøre mer målrettede endringer i gener. Dette kalles genredigering.

Ved hjelp av metoden CRISPR, som baserer seg på spesielle mønstre i DNA-sekvensen (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats), kan man endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Selv bittesmå endringer kan være svært interessante i foredling og avlsarbeid.

I USA er flere planteslag som er endret ved genredigering unntatt fra GMO-regelverket. Ett eksempel er en sjampinjong som ikke blir brun fordi genet for et enzym er deaktivert.

I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om små endringer i DNA skyldes genredigering eller har oppstått naturlig.

Syntetisk biologi

Syntetisk biologi er betegnelse på de siste årenes videreutvikling av genteknologi. Ved å kombinere molekylærbiologisk kunnskap, genomsekvensering, informatikk og ingeniørfag, oppstår det i skjæringspunktet helt nye muligheter. Gener og egenskaper kan designes fra bunnen av.

Vi går altså inn i en ny æra, hvor vi beveger oss fra klassisk genmodifisering til "gendesign". Man kan utvikle "delekataloger" med gener til ulike formål.

For eksempel kan biokjemiske reaksjonsveier bygges inn i arvestoffet til alger, med forventning om effektiv produksjon av biodrivstoff.

Et annet eksempel er genmodifiserte insekter med såkalte "gendrivere". Mygg kan konstrueres på en måte som fører til at bestemte gener og egenskaper sprer seg med akselererende hastighet.

Dette er en strategi som enkelte afrikanske land nå undersøker nærmere for å utrydde malaria. Trikset er her å spre et gen for sterilitet. Myggen dør, og malariaparasitten har ikke lenger noen vert og spredningsvei.

Mulighetene med syntetisk biologi er enorme, men samtidig presenteres vi for nye utfordringer knyttet til helse, miljø og samfunnsmessige forhold. Risikobildet varierer fra sak til sak.

Organismer med helt nye egenskaper tilført ved syntetisk biologi kan rokke ved økosystemer og forringe biologisk mangfold dersom de slippes ut i naturen. Innesluttet bruk av slike organismer, for eksempel i lukkede beholdere og tanker, kan imidlertid være uproblematisk.

Norges GMO-saksbehandling og EU

Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs godkjenningsprosedyrer for GMO.

GMO reguleres i hovedsak av to regelverk i EU

• Direktiv 2001/18/EF (utsettingsdirektivet)
• Forordning 1829/2003/EF (mat- og fôrforordningen)

Norge har innlemmet utsettingsdirektivet i EØS-avtalen, men ennå ikke mat- og fôrforordningen.

Godkjenningsvedtak etter direktivet som gjelder omsetning, gjelder også i Norge, med mindre Norge nedlegger forbud etter genteknologiloven. Så langt har Norge forbudt 13 GMO-er etter genteknologiloven som er godkjent etter utsettingsdirektivet.

Til nå er det bare genmodifiserte nelliker med endret blomsterfarge som er tillatt omsatt i Norge. Det er få søknader om bruk eller omsetning av GMO i Norge.

Genteknologiloven

Framstilling og bruk av levende, genmodifiserte organismer reguleres av genteknologiloven (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m.), som Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for.

En sak til sak-vurdering av hver enkelt GMO skal sikre at eventuell bruk ikke medfører uakseptabel risiko for helse eller miljø. Ved spørsmål om godkjenning skal myndighetene dessuten legge vekt på etikk, samfunnsnytte og GMO-ens bidrag til bærekraftig utvikling.

Genmodifisert mat må godkjennes

Foreløpig er det ikke genmodifisert mat på det norske markedet. Dødt materiale fra GMO, slik som for eksempel mel fra genmodifisert mais eller olje fra genmodifisert soya, er ikke lov å bruke i Norge til mat uten godkjenning etter matloven.

Ansvarlige myndigheter etter matloven er Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Mattilsynet.

GMO-legemidler

Norge er gjennom EØS-avtalen knyttet til legemiddelregelverket og GMO-regelverket i EU, som sammen utgjør reguleringen av GMO-legemidler.

GMO-legemidler som søkes godkjent til omsetning etter legemiddelregelverket i EU/EØS, behøver ikke egen tillatelse etter GMO-regelverket. Det er imidlertid opprettet en GMO-prosedyre som skal ivareta miljørisikovurderingen i henhold til kravene i utsettingsdirektivet i forbindelse med slike tillatelser.

For klinisk utprøving av GMO-legemidler, er det nødvendig med tillatelse etter både legemiddelloven og genteknologiloven.

Genteknologiutvalget

Et offentlig utvalg på genteknologiområdet ble nedsatt i 2020. Utvalget skal utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO).

Utvalgets arbeid skal ferdigstilles innen 1. juni 2023.

• Mer om genteknologiutvalget