Tømmerforordning for å hindre ulovlig hogst
Artikkel | Sist oppdatert: 01.12.2021 | Klima- og miljødepartementet
Ulovlig hogst og handel med tømmer og treprodukter fra ulovlig hogst er et stort klima- og miljøproblem. EUs tømmerforordning er en viktig for å hindre ulovlig virksomhet.
Tømmerforordningen som trådte i kraft i EU i mars 2013, ble innlemmet i EØS-avtalen 1. mai 2015. Forordningen fikk dermed virkning fra samme dag for EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein.
Tømmerforordningen i Norge
Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har fastsatt forskrifter som gjennomfører tømmerforordningen i norsk rett.
- Klima- og miljødepartementets forskrift gjelder for importert tømmer og treprodukter.
- Landbruks- og matdepartementets forskrift gjelder for norskprodusert tømmer og treprodukter.
Tømmerforordningen fastsetter forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning på det indre marked for første gang. Forordningen forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som kan knyttes til ulovlig avvirkning, og den pålegger virksomhetene å følge prosedyrer som skal avdekke produktenes opprinnelse og lovlighet.
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for tilsyn med virksomheter som omsetter importert tømmer og treprodukter. Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for tømmer og treprodukter som har opprinnelse i Norge.
- Mer om handel med tømmer og treprodukter (Miljødirektoratet)
Treprodukter som dekkes av tømmerforordningen
Vedlegget til tømmerforordningen lister opp produktene som dekkes av tømmerforordningen.
Dette inkluderer blant ved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, kryssfiner, parkett, møbler laget av tre (unntatt sofaer og stoler), ferdighus, benkeplater, bilderammer, paller, kasser og tønner samt papir og papirmasse, med unntak for trykt papir.
Emballasjemateriale for annet produkt som bringes i omsetning, omfattes ikke, heller ikke ren privatimport som ikke er ment å bringes i omsetning. Resirkulerte produkter, musikkinstrumenter, leketøy og spill samt trykt papir slik som for eksempel blader, bøker og aviser faller også utenfor.
Tømmerprodukter som er omfattet av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES), skal innføres etter det norske CITES-regelverket.
Slik oppfyller virksomheter kravene i tømmerforordningen
Virksomheter som plasserer tømmer og tømmerprodukter på EØS-markedet for første gang, må vise aktsomhet. Aktsomhetssystemet er beskrevet i tømmerforordningens artikkel 6, som skal sikre lovligheten av tømmeret.
Ansvarlige myndigheter skal ha tilgang til informasjon om virksomhetenes gjennomføring av aktsomhetskrav og risikovurdering.
Virksomheter må vurdere risiko
Hvis man tror at det er en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd, må virksomhetene gjøre en vurdering av risikoen, og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen.
Sertifisering er et relevant og tungtveiende element i risikovurderingen, men er ikke avgjørende i vurderingen av om kravene er oppfylt.
Forhandlere må identifisere kjøpere
Forhandlere er betegnelsen på de påfølgende ledd i omsetningskjeden for tømmer og tømmerprodukter. Disse må kunne identifisere hvem de har kjøpt produktene fra og hvem de har solgt videre til (men ikke der dette er den endelige forbrukeren).
Kravet for forhandlerne gjelder ett ledd opp og ett ledd ned i omsetningskjeden. Forhandlerne plikter altså ikke å kjenne til og kunne dokumentere alle virksomheter og forhandlere i omsetningskjeden.
Registrering og måling av norsk tømmer
Gjennom systemet for registrering og måling av norsk tømmer - norsk virkesmåling – har Norge et system som skal oppfylle aktsomhetskravene i forordningen og oppfylle rapporteringsbehov for norsk tømmer og tømmerprodukter.
Bedriften Skog-Data AS, som eies av skogeierorganisasjonene, treforedlingsindustrien og treindustrien i fellesskap, har systemer som kan bidra til å ivareta behovet for sporbar dokumentasjon for trevirke som er produsert i Norge. Disse systemene skal brukes av alle parter i verdikjeden.