Ofte stilte spørsmål og svar

Det er pr i dag ikke besluttet å bygge et nytt mellomlager for brukt reaktorbrensel og radioaktivt avfall i Norge. Det er heller ikke besluttet hvordan det norske avfallet skal håndteres, hvordan lageret skal utformes eller hvor det skal plasseres.

Svarene på spørsmålene under er bygger på anbefalinger som departementet har mottatt fra følgende ekspertutvalg:

Bergan-utvalget (NOU (2001:30)): ”Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel”. (lenke)

• Fase 1-utvalget 2004 - Etablering av nytt mellomlager for høyaktivt avfall.

• Teknisk utvalg 2009 - Recommendations for the conditioning of spent metallic uranium fuel and aluminium clad fuel and aluminium clad fuel for interrim storage and disposal (7 MB)

NOU 2011:2 (Stranden-utvalget / Fase 2-utvalget) Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall

Klikk på lenkene for å lese mer om utvalgenes vurderinger og anbefalinger.

På bakgrunn av anbefalingene til Stranden-utvalget og med utgangspunkt i tidligere utredninger lyste departementet i 2013 ut to oppdrag om gjennomføring av to konseptvalgutredninger (KVU). Den første utredningen skal vurdere løsninger for oppbevaring av brukt kjernebrensel og annet radioaktivt avfall. Tema for den andre utredningen er fremtidig dekommisjonering (avvikling) av de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller.

Begge oppdragene ble tildelt Det Norske Veritas med samarbeidspartnere Studsvik, Westinghouse, Quintessa og Samfunns- og næringslivsforskning. Utredningene skal etter ferdigstillelse kvalitetssikres eksternt i henhold til statens ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter (KS-ordningen).

Senere skal regjeringen foreslå – og Stortinget vedta – hvordan og hvor det radioaktive brenselet skal behandles og mellomlagres, og hvordan de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden skal avvikles.

1) Hvorfor skal det bygges et nytt mellomlager? 
Det er behov for et nytt mellomlager for brukt reaktorbrensel og annet langlivet radioaktivt avfall som, etter konsesjonsbetingelsene, ikke kan lagres i det eksisterende Kombinerte lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland kommune (KLDRA Himdalen).

Det aktuelle avfallet lagres i dag ved Institutt for energiteknikks (IFE) anlegg i Halden og på Kjeller. Etter IFEs beregninger er det lagringskapasitet i Halden minst frem til 2025 og på Kjeller til 2032 ved normal drift.

2) Hvor skal mellomlageret bygges?
Primært anbefaler Stranden-utvalget å plassere et nytt mellomlager inne i fjellet på Institutt for energiteknikks område i Halden. Dersom det skal plasseres andre steder, anbefaler utvalget følgende tre lokaliteter i prioritert rekkefølge: Grimsrød (Halden/Østfold), Vardeåsen (Skedsmo/Akershus) eller Tomter (Ski/Akershus).

Spørsmålet om lokalisering av et eventuelt nytt mellomlager krever grundige utredninger basert blant annet på geologiske undersøkelser. Dette vil vurderes nærmere i forprosjektfasen etter at konseptvalgutredningene på det nukleære området er kvalitetssikret gjennom KS1.

3) Hvorfor foreslås det å legge lageret så nær tettbebygde strøk?
Stranden-utvalget anbefaler at lageret plasseres i umiddelbar nærhet av de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller, eller på steder mellom disse to, slik at nåværende infrastruktur og kompetanse til en viss grad kan benyttes. Utvalget vektlegger også nærhet til vei. Se for øvrig spørsmål 2.
 
4) Hvorfor kan ikke det brukte reaktorbrenselet lagres i utlandet?
Bergan-utvalget vurderte dette alternativet, men mente at det, ut fra samfunnsaksept og etikk, er et dårligere alternativ enn å bygge et nasjonalt mellomlager. Dette fordi mange, ifølge Bergan-utvalget, trolig vil anse det som etisk uforsvarlig å fraskrive seg det nasjonale ansvaret for avfallet ved å sende det til et annet land.

Norge er part i ”Joint Convention on the Safety of Spent Fuel Management and on the Safety of Radioactive Waste Management” fra 1997, den såkalte Felleskonvensjonen. Konvensjonens fastslår at radioaktivt avfall bør, så langt det er hensiktsmessig, lagres i det landet det oppstår.

5) Vil et mellomlager være farlig for nærmiljøet? 
Ifølge Stranden-utvalget bør lagringskonseptet være basert på flere barrierer, både i form av lagringsbeholdere og bygningsmessige strukturer. Utvalget anbefaler at avfallet plasseres i beholdere av massivt stål, og at lageret utformes som en fjellhall. Uansett utforming skal valgt lagerløsning oppfylle både nasjonale sikkerhetskrav og internasjonale krav i Felleskonvensjonen og fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Stranden-utvalget setter som krav til et nytt mellomlager at det skal kunne motstå ekstreme ytre påkjenninger som rene ulykker, naturkatastrofer og terrorhandlinger, og det skal ha strenge systemer for adgangskontroll. På samme måte skal lageret være sikret mot utslipp av radioaktive stoffer og være under kontinuerlig overvåking. Utvalget anbefaler at det skal gjennomføres analyser for å beskrive eventuelle konsekvenser for mennesker og miljø både ved normal drift og ved eventuelle ulykkessituasjoner. På grunnlag av disse analysene vil det måtte utarbeides beredskapsplaner- og opplegg slik nasjonalt regelverk krever.

6) Hva slags avfall er det som skal lagres i et nytt mellomlager? 
I et nytt mellomlager skal det lagres brukt reaktorbrensel fra de norske forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden, og annet langlivet radioaktivt avfall som, etter konsesjonsbetingelsene, ikke kan lagres i KLDRA Himdalen. Norge har i dag om lag 16,7 tonn brukt reaktorbrensel. Stranden-utvalget foreslår at 25 % av dette skal inngå i et nytt mellomlager. Det resterende brenselet betegnes som brensel med dårlig lagringsbestandighet, et såkalt ustabilt brensel, og utvalget har derfor foreslått at dette sendes til opparbeiding i utlandet. Videre foreslår utvalget at restproduktene fra denne opparbeidingen returneres til Norge og lagres i det nye mellomlageret. For beskrivelse av en opparbeidingsprosess, se spørsmål 10. Valg av håndtering av brenselet med dårlig lagringsbestandighet inngår i de pågående konseptvalgutredningene (KVU).

7) Hvor mye radioaktivt avfall har vi i Norge? 
Mesteparten av det radioaktive avfallet er brukt brensel fra forskningsreaktorene ved Institutt for energiteknikk. Etter over 60 års drift er det akkumulert om lag 16,7 tonn brukt reaktorbrensel. Til sammenligning har Finland om lag 2 140 tonn og Sverige om lag 5 332 tonn brukt reaktorbrensel.

8) Hvor kommer dette avfallet fra? 
Det brukte reaktorbrenselet i Norge kommer hovedsakelig fra driften av Institutt for energiteknikks forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller fra 1950-tallet og frem til i dag. Noe kommer også fra sykehussektoren, industrien og annen forskningsvirksomhet. 

9) Hvor lagres avfallet i dag? 
Brensel fra de norske forskningsreaktorene lagres i dag ved Institutt for energiteknikks anlegg på Kjeller og i Halden. I tillegg finnes et Kombinert lager og deponi for lav- og middelaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen i Aurskog-Høland kommune (se for øvrig spørsmål 1).

10) En del av det brukte reaktorbrenselet som skal lagres må behandles først. Hva betyr det og hvor skal behandlingen skje? 
Om lag 75 prosent av det norske brukte brenselet er metallisk uran eller brensel med aluminiumskapsling. Teknisk utvalg anbefaler at dette brenselet stabiliseres før mellomlagring og deponering, da det er såkalt ”ustabilt brensel”. Stranden-utvalget støtter Teknisk utvalg i denne vurderingen. 

Ifølge Stranden-utvalget foregår all kommersiell opparbeiding av brukt kjernebrensel med basis i en prosess som består av at brenselet kuttes i småbiter og løses i salpetersyre. Gjennom kjemisk behandling i flere trinn er det mulig å skille ut uran og plutonium. Resultatet av opparbeidingen er vannbaserte løsninger av uran og plutonium som renses og omgjøres til faste stoffer, og en restløsning som blir omdannet til et fast glassformig produkt.

Norge har små mengder med ustabilt brensel sammenlignet med andre land. Så lenge det finnes utenlandske anlegg hvor brenslet kan opparbeides på en måte som tilfredsstiller økonomiske, politiske og miljømessige krav, kan det derfor, ifølge Stranden-utvalget, være vanskelig å forsvare kostnadene knyttet til bygging av et eget behandlingsanlegg i Norge. Stranden-utvalget anbefaler bl.a. på bakgrunn av dette at brenselet opparbeides i Frankrike før restproduktene returneres til Norge for lagring.

Den pågående konseptvalgutredningen (KVU) for oppbevaring av brukt kjernebrensel og annet radioaktivt avfall skal vurdere direkte lagring av ustabilt brensel som et alternativ til opparbeiding. Valg av håndtering av det ustabile brukte brenselet vil ha konsekvenser for sikkerhet og lagringskapasitet i et eventuelt nytt mellomlager.

11) Når skal lageret stå klar til bruk? 
Stranden-utvalget foreslår i sin utredning at et nytt mellomlager skal ferdigstilles i 2017. Institutt for energiteknikk anslår at det vil være kapasitet i eksisterende lagre minst 
frem til 2025 i Halden og 2032 på Kjeller.

Når et nytt mellomlager bør stå klart avhenger bl.a. av hvordan det ustabile brenselet skal behandles, dvs. om det skal sendes til utlandet for opparbeiding eller om en annen løsning skal velges. Dette er spørsmål som skal avklares i de pågående konseptvalgutredningene.

12) Hvem skal drive et eventuelt nytt mellomlager?
Bergan-utvalget anbefaler å opprette et statsaksjeselskap med ansvar for planlegging og drift av mellomlageret. Stranden-utvalget anbefaler at både organisatoriske og økonomiske rammebetingelser avklares så raskt som mulig og at det i det videre arbeidet ses nærmere på løsningen som er valgt i Danmark.

Forslag om hvordan et nytt mellomlager skal drives, og hvem som skal drive det, utredes for tiden av departementet og vil være gjenstand for en eventuell regjeringsbeslutning på et senere tidspunkt.

13) Vil et nytt mellomlager bli godt sikret mot tyveri og terror? 
Et nytt mellomlager må tilfredsstille strenge sikkerhetskrav. Dagens lagre i Halden og på Kjeller oppfyller slike sikkerhetskrav, og Statens strålevern inspiserer lagrene regelmessig. Det samme vil gjelde for et nytt mellomlager. Se også spørsmål 5.

14) Hvor lenge skal lageret brukes? 
Det brukte brenslet fra reaktorene i Norge må avkjøles og mellomlagres før det kan deponeres. Bergan-utvalget anbefalte derfor at det bør bygges et nytt mellomlager for brukt brensel og annet langlivet avfall i Norge. Her skal avfallet kunne lagres i 50-100 år for videre nedkjøling og i påvente av utredning og etablering av en endelig deponeringsløsning. Stranden-utvalget tar utgangspunkt i at avfallet skal kunne lagres i dette mellomlageret i inntil 100 år.

15) Hva skjer med avfallet og lagerbygningen når mellomlagringen er ferdig? 
Bergan-utvalget foreslo i sin utredning at brenselet ble mellomlagret i 40-60 år, i påvente av utredning og etablering av en endelig deponeringsløsning.

Stranden-utvalget anbefaler at brensel med dårlig lagringsstabilitet opparbeides i Frankrike og mellomlagres i Norge inntil endelig deponiløsning foreligger. Dette avfallet vil da i prinsippet være klart for deponering etter opparbeiding.

Stranden-utvalget anbefaler at hensynet til fremtidig avvikling av mellomlageret ivaretas helt fra planleggingen og gjennom anleggets levetid. Ifølge utvalget bør anlegget være lager for ferdig behandlet brukt brensel og radioaktivt avfall, og det bør være mulig å unngå forurensing av anlegget slik at det fremstår som rent ved en fremtidig avvikling.

16) Hvordan håndteres sikkerheten ved de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden? 
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for sikkerhet, strålevern og beredskap mot atomhendelser.

Statens strålevern er underlagt HOD, og er det øverste faglige organet for strålevern og sikkerhet på atomenergiområdet. Statens strålevern har et overordnet ansvar for tilsyn, kontroll og beredskap ved de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller, og ved Det kombinerte lager og deponi for lav- og middels aktivt avfall i Himdalen.

17) Hvilken nytte har vi av IFEs nukleære forskningsvirksomhet?

IFE er et viktig forskningsmiljø, og forskningsreaktorene er avgjørende for en stor del av virksomheten. Instituttet ligger i det internasjonale toppsjiktet når det gjelder forskning på sikker reaktordrift, kontrollromsteknologi, CO2-rensing og petroleumsteknologi.

Møreforskning gjennomførte i 2013 to utredninger på oppdrag for Norges forskningsråd, etter mandat gitt av tidligere Nærings- og handelsdepartementet. Formålet med den ene utredningen er å avklare den nærings- og forskningsmessige betydningen av IFEs nukleære virksomhet relatert til Haldenreaktoren. Utredningen beskriver IFEs nukleære forskning ved Haldenreaktoren og vurderer reaktorens betydning fra et nasjonalt og internasjonalt forskningsperspektiv, næringsperspektiv, atomsikkerhetsperspektiv, og et utdanningsperspektiv.

Formålet med den andre rapporten er å utrede omstilling i Halden med og uten videreføring av IFEs øvrige forskningsaktiviteter etter dekommisjonering av Haldenreaktoren. Begge utredningene er tilgjengelig her.

18) Hva skjer videre nå? 
Konseptvalgutredningene (KVU) for oppbevaring av brukt kjernebrensel og annet radioaktivt avfall og fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden vil ventelig foreligge innen utgangen av 2014. Konseptvalgene skal deretter kvalitetssikres eksternt (KS1) før regjeringen tar beslutning om eventuell igangsetting av forprosjekt for valgt konsept. 

Ved avslutning av forprosjektet skal det gjennomføres kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag (KS2), før et eventuelt vedtak om bevilgning i Stortinget og oppstart av prosjektet. 

Mer informasjon om statens KS-ordning finnes her.