Banker og kredittforetak

Banker og kredittforetak yter lån som er basert på innlån fra allmenheten. Bankene har enerett til å motta innskudd fra allmennheten, men de kan også finansiere utlån ved å utstede obligasjonslån i verdipapirmarkedene. Kredittforetak kan ikke motta innskudd, men kan, som bankene, finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av obligasjonslån.

Virksomhet som bank og kredittforetak krever konsesjon. Slik virksomhet er regulert, og underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynets konsesjonsregister gir oversikt over hvilke foretak som er under tilsyn, og hvilke konsesjonstyper det enkelte foretak har fått innvilget. 

Soliditetskrav og virksomhetsregler

Finansforetaksloven inneholder regler om bl.a. soliditet, likviditet, organisering, godtgjørelsesordninger og forbrukervern som gjelder for de fleste typer av finansielle foretak.

Soliditetskrav skal bidra til at bankene har evne til å bære tap i samsvar med risikoen ved utlånene, slik at tjenesteproduksjonen vernes mot forstyrrelser. Mer egenkapital styrker bankenes evne til å tåle større tap uten å måtte innskrenke utlånsvirksomheten. Dersom bankene må stramme inn på utlånene i en nedgangskonjunktur, kan et tilbakeslag i økonomien bli dypere og mer langvarig.

Likviditetskrav skal begrense likviditetsrisikoen og bidra til at bankene tåler markedsuro.

I tillegg inneholder loven regler om bl.a. konsesjon og organisering for finansforetak.

I likhet med reguleringen på finansmarkedsområdet generelt har Norge omfattende forpliktelser etter EØS-avtalen til å regulere banker og andre kredittinstitusjoner i tråd med EUs regelverk.

Innskuddsgaranti og banksikring

Bankenes egenkapital bidrar til å verne innskytere og andre kreditorer i bankene mot tap. Innskytere har et ytterligere vern mot tap gjennom innskuddsgarantien. Etter finansforetaksloven dekker den norske innskuddsgarantien innskudd opptil 2 millioner kroner per innskyter per bank. I tillegg gjelder en ubegrenset garanti i inntil 12 måneder for visse typer innskudd, bl.a. knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og visse erstatninger. Innskuddsgarantiordningen forvaltes av Bankenes sikringsfond.

Finansforetaksloven inneholder regler om forebygging og håndtering av kriser i banker. Etter regelverket skal den enkelte bank utarbeide en plan for hvordan bankens finansielle stilling kan gjenopprettes dersom den skulle bli svekket, mens Finanstilsynet skal lage planer for hvordan den enkelte banken kan håndteres i mer alvorlige kriser.

Finanstilsynet har virkemidler for å gripe inn tidlig overfor banker som har eller kan få økonomiske problemer. Dersom en bank skulle bli rammet av en krise, skal Finansdepartementet bestemme om virksomheten skal avvikles eller søkes videreført med såkalte krisetiltak. Finanstilsynet skal i så tilfelle velge krisetiltak, oppnevne et administrasjonsstyre og ellers treffe de vedtak som trengs for å håndtere krisen i banken.

Avtaler om lån, innskudd og betalingstjenester

Finansavtaleloven, som hører inn under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, inneholder regler om avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med banker og andre finansforetak. Loven inneholder også regler om klagenemndsbehandling av tvister om finansavtaler mellom finansforetak og deres kunder. Finansklagenemnda er den eneste klagenemnden som har godkjenning etter finansavtaleloven § 4.

Finansiell infrastruktur (betaling og oppgjør)

Den finansielle infrastrukturen består av systemene som håndterer betalinger og andre finansielle transaksjoner som følger av økonomisk samhandel. Det er viktig for alle økonomier at slike transaksjoner kan gjennomføres raskt, sikkert og til lave kostnader. I dag skjer det aller meste av transaksjoner elektronisk gjennom et komplekst nettverk av systemer hos bankene, avregnings- og oppgjørssentraler, IKT-leverandører og teleselskaper. Norges Bank og Finanstilsynet har konsesjons- og tilsynsansvar for ulike deler av den finansielle infrastrukturen. Etter betalingssystemloven har Finanstilsynet ansvar for tilsynet med systemer for (kunderettede) betalingstjenester og systemer for verdipapiroppgjør, mens Norges Bank har ansvar for tilsynet med interbanksystemene. Betalingssystemloven er supplert av bl.a. forskrift om IKT-systemer i banker mv.