Bruk av fondsmidler i årene fremover

Handlingsregelen sikter mot at bruken av oljeinntekter over tid skal følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Alle statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten skulle settes til side i SPU, og bruken skulle følge forventet realavkastning av fondet.

I St.meld. nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 varslet Regjeringen Solberg at det fra 2018 av legges til grunn en forventet realavkastning på 3 pst. i SPU, mot tidligere 4 pst. Et samlet storting sluttet seg til dette. Retningslinjene er fleksible. Det skal legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Beregninger, blant annet i Perspektivmeldingen 2021, viser at inntektene på statsbudsjettet er ventet å vokse mindre i perioden frem mot 2030. Både petroleumsinntektene og skatteinngangen ble anslått å avta. Ser man lengre frem enn 2030, vil utfordringene med økende utgifter som følge av en aldrende befolkning tilta. Til tross for en periode med svært høye gasspriser i 2022 og betydelig oppgang i fondsverdien i 2023, er det grunn til å tro at det blir klart mindre rom for økt bruk av fondsmidler i årene fremover enn vi har vent oss til de siste 20 årene.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter måtte brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer, og en samlet finanskomité stilte seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.