Historisk arkiv

Humanitær nedrustning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Det har store økonomiske, sosiale og humanitære konsekvenser når livet ikke kan gå sin normale gang på grunn av ueksploderte klasevåpen, etterlatte miner eller håndvåpen i gale hender. Målet for arbeidet med humanitær nedrustning er å forhindre og redusere væpnet vold ved å rette oppmerksomheten mot de umenneskelige lidelsene som forårsakes av våpenbruk.

Norge arbeider for at internasjonale konvensjoner og avtaler om humanitær nedrustning vedtas og etterleves, og at dette nedfelles i nasjonalt lovverk og praksis. Løpende arbeid med og etterlevelse av allerede vedtatte konvensjoner og avtaleforpliktelser som Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon bidrar igjen til å styrke den internasjonale humanitærretten. Norge jobber kontinuerlig for at innsatsen i felt og det multilaterale arbeidet skal være nært knyttet sammen og gjensidig forsterke hverandre. Norge arbeider også for å sikre at kjønnsperspektivet inkluderes både i internasjonale prosesser og i tiltak i felt, og for å sikre funksjonshemmedes rettigheter.

Minekonvensjonen ble vedtatt i 1997 og har 162 statsparter per november 2014. Avtalen forbyr all bruk, produksjon, lagring og overføring av anti-personellminer, og har også positive forpliktelser til å rydde rammede områder, destruere lagre og bistå de rammede. Normen er meget godt etablert internasjonalt og bruk av miner blir fordømt fra alle hold, også av land som ikke er statsparter til konvensjonen. De største utfordringene er å ferdigstille rydding av rammede områder, og å sikre rettighetene til ofrene. Minekonvensjonens nettside inneholder mer informasjon.

Mineryddingsarbeidere
Mineryddingsarbeidere Foto: Norsk Folkehjelp

Konvensjonen om klaseammunisjon ble vedtatt i 2008 og har per november 2014 tilslutning fra 115 land, hvorav 88 er statsparter. Også denne avtalen forbyr all bruk, produksjon, lagring og overføring av en bestemt våpentype, og inneholder forpliktelser til å rydde rammede områder, destruere lagre og bistå ofrene. Selv om konvensjonen om klaseammunisjon er relativt ny, er det allerede etablert en klar norm internasjonalt og bruk av klasevåpen blir bredt fordømt. Vi har de siste årene kun sett et fåtall aktører bruke klasevåpen, særlig i Syria. På verdensbasis er det færre land som er rammet av klasevåpen enn av miner. Mer informasjon om klasevåpen kan finnes på konvensjonens nettside.

Avtalen om våpenhandel (Arms Trade Treaty/ATT) ble vedtatt i 2013 og trer i kraft i desember 2014. Målsettingen med avtalen er å etablere så høye felles internasjonale standarder for internasjonal handel med konvensjonelle våpen som mulig og å forhindre ulovlig handel med slike våpen. Siktemålet er at avtalen skal bidra til fred, sikkerhet og stabilitet og redusere menneskelige lidelser.

Arbeidet innenfor humanitær nedrustning inkluderer også oppfølging av andre prosesser som for eksempel FNs handlingsprogram for håndvåpen, arbeidet med bruk av eksplosive våpen i befolkede områder og spørsmål knyttet til autonome våpen.

Norge har de siste årene bevilget rundt 250-300 millioner kroner til rydding av miner og klasevåpen i rammede land, til rehabilitering av og bistand til ofre, til sikring av lagre og til å støtte påvirkningsarbeid. Norsk Folkehjelp og Røde Kors er viktige partnere. Mer informasjon finnes i årsrapporten om norsk humanitær bistand.