Sikkerhetspolitikk

Et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar er sentralt for å ivareta Norges sikkerhet. Samtidig krever dagens trusselbilde en bred tilnærming for å sikre vår fremtidige suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.

Ved inngangen til 2020-tallet preges verden av økt uro og uforutsigbarhet. Geopolitisk stabilitet er igjen blitt en utfordring, og spenningene mellom stormaktene tiltar. Globale pandemier og klimaendringer skaper utfordringer i både innenriks- og utenrikspolitikken. Nedrustningsavtaler undergraves og sies opp. Demokratiske verdier utfordres.

Internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning står sentralt. En svekkelse av folkeretten ville representere en utfordring for vår sikkerhet. Ivaretakelse og videreutvikling av den internasjonale rettsorden er derfor et overordnet utenriks- og sikkerhetspolitisk hensyn. I et slikt perspektiv er det sentralt med en bred norsk innsats, fra å håndheve suverenitet og myndighet i våre havområder til å bidra i fredsprosesser.

Medlemskapet i Nato forblir av grunnleggende betydning for forsvaret av Norge, vår evne til avskrekke mot angrep og forebygge konflikt. Alliansen har de siste årene gjennomgått en betydelig omstillingsprosess. Norge legger vekt på å bygge politisk samhold blant allierte og på å sikre at alliansen har tilstrekkelig med ressurser. Dette er viktige forutsetninger for at Nato skal kunne ivareta sine kjerneoppgaver og fortsatt skal kunne omstille seg etter hvert som sikkerhetslandskapet endres.

Samtidig legger Norge vekt på å bygge sterkere sikkerhetspolitiske bånd til nære enkeltallierte og -partnere, herunder de nordiske, og til EU der hvor et slikt samarbeid kan utfylle eller bygge oppunder Natos kollektive sikkerhet. Bredden i våre bilaterale sikkerhetssamarbeid er ikke minst viktig i møte med et økende antall sikkerhetsutfordringer som krever andre verktøy enn de tradisjonelt militære.