Historisk arkiv

Barn og straff – en ny straffart: Ungdomsstraff

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

– Regjeringens mål er at barn ikke skal settes i fengsel. Derfor forslår vi nå en ny straffart; ungdomsstraff. Vi må øke bruken av alternative reaksjoner overfor barn som begår kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget.

Regjeringen fremmer i dag forslag om lovendringer i flere lover for å bedre unge lovbryteres rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av tilpasset straffereaksjon og under straffegjennomføringen. Regjeringen har arbeidet målrettet med tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet, blant annet knyttet til forebygging, økt bruk av konfliktråd og straffereaksjoner med rehabiliterende innhold. – Det sentrale er å få ungdom ut av kriminalitet, sier Knut Storberget.

For å redusere antall barn i fengsel foreslår regjeringen å innføre en ny straffart – ungdomsstraff - for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det er 20 år siden sist det ble innført en ny straffart. Sosial kontroll skal, gjennom tett oppfølging, erstatte fengselets fysiske kontroll. – Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne sammen med tunge voksne kriminelle – tvert i mot kan det fungere som “forbryterskole”. Det viktigste for unge lovbrytere er at det kommer en rask, resolutt og riktig reaksjon, sier Storberget.

Den nye ungdomsstraffen idømmes av domstolen. Den innebærer at den domfelte skal gjennomføre et ungdomsstormøte tilrettelagt av en ungdomskoordinator tilknyttet konfliktrådet. Deltakerne i ungdomsstormøtet er de parter som er berørt av saken (fornærmede, domfelte og deres verger), samt instanser som kan bidra med tiltak (kriminalomsorg, politi, barnevern, skole, frivillige organisasjoner, lokale klubber etc.). De involverte parter og ungdomskoordinatoren skal sammen utarbeide en ungdomsplan. Det skal utpekes et ungdomsteam som skal følge opp barnets gjennomføring av planen, som vil vare fra 6 måneder til 2, maksimalt 3 år. 

Reaksjonen er krevende, med lang oppfølgingstid og strenge kontrolltiltak, og kan inneholde samfunnsnyttig tjeneste, møte for politiet, ruskontroll og oppfølging knyttet til arbeid eller opplæring. Den unge lovbryteren må jobbe aktivt for å komme ut av en kriminell løpebane. Ungdomsstraffen krever også involvering av lovbryters private nettverk, justissektorens ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle skal bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede skal kunne involveres. Hensikten er å øke domfeltes forståelse for konsekvensene av handlingen for alle som er berørt. – Satsingen er i tråd med kravene i Barnekonvensjonen om at fengsel for barn kun skal brukes i helt spesielle saker når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige, sier justisministeren.

Av de andre forslagene kan nevnes at barneverntjenesten vil få plikt til å møte i fengslings-møter. Barnevernet vil også få en viktig rolle i gjennomføringen av ungdomsstraff, og under soning i ungdomsenhetene. – Jeg er glad for at denne lovendringen gjør at flere barn får bedre soningsrammer og at fengsel bare skal benyttes i helt særlige tilfeller.  Loven vil styrke samarbeidet mellom barnevernet og kriminalomsorgen, slik at barnet får en bedre oppfølging, sier barneminister Audun Lysbakken.


Før dom

  • kortere frist for overføring fra politiarrest for barn
  • kortere fremstillingsfrist for barn - barnet skal fremstilles for retten snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen
  • plikt for politiet til å varsle kommunens barneverntjeneste dersom det er aktuelt å begjære fengsling av en person under 18 år
  • plikt for barneverntjenesten til å møte i fengslingsmøter og informere om behovet for, og arbeidet med, tiltak for barnet
  • utvidet rett til offentlig oppnevnt forsvarer
  • at adgangen til varetektsfengsling av barn begrenses til tilfeller der det er ”tvingende nødvendig”
  • at vilkårene for varetektsfengsling av barn skal prøves ikke sjeldnere enn hver annen uke
  • forbud mot fullstendig isolasjon under varetekt
  • at adgangen til brev- og besøksforbud overfor barnets nære familie skal begrenses
  • utvidet plikt til å foreta personundersøkelse av mindreårig lovbryter

Ved fastsettelse av straff

  • en ny straffereaksjon - ungdomsstraff - som alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år
  • at prøvetiden ved påtaleunnlatelse skal fastsettes individuelt til 6, 12, 18 eller 24 måneder
  • forbud mot bøtesoning for mindreårige
  • at lege, sykepleier og bioingeniør, etter anmodning, skal ta blodprøve eller lignende rusprøver der det er satt vilkår om dette ved påtaleunnlatelse, betinget dom eller i ungdomsstraffen
  • at samfunnsstraff skal kunne benyttes for unge under 18 år, også når det ellers ville vært idømt fengsel over ett år
  • å tydeliggjøre at lav alder skal være et formildende moment ved straffeutmålingen
  • at ubetinget fengsel bare kan idømmes mindreårige når det er ”særlig påkrevd”
  • å lovfeste en maksimumsstraff på 15 år i gjeldende straffelov, tilsvarende bestemmelsen som er vedtatt i straffeloven 2005
  • at forvaring bare kan idømmes lovbrytere som var mindreårige på handlingstidspunktet når det foreligger “helt ekstraordinære omstendigheter”

Under straffegjennomføring 

  • prioritering av unge i soningskøen
  • særregler for unge innsatte i fengsel
  • plikt til å vurdere innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller innsettelse i overgangsbolig for lovbrytere mellom 15 og 18 år, uavhengig av hvor lang straff som er idømt
  • plikt til å vurdere om vilkårene for å overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel er oppfylt når halvdelen av straffetiden er gjennomført
  • plikt for kriminalomsorgen til å vurdere om vilkårene for å overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll er tilstede
  • forbud mot utelukkelse som disiplinærsanksjon for mindreårige. Fortsatt mulighet for utelukkelse ved skjerming i forebyggende øyemed, men grunnlaget er betydelig innsnevret. Rapporteringsplikten er dessuten foreslått vesentlig strengere

Ny straffereaksjon - Ungdomsstraff

  • Som alternativ til fengsel vil Regjeringen innføre en ny straffereaksjon – Ungdomsstraff – for barn mellom 15 og 18 år
  • Sosial kontroll skal erstatte fengselets fysiske kontroll
  • Gjennomføringen skal skje der barnet bor
  • Reaksjonen skal idømmes av domstolen og krever samtykke og medvirkning fra barnet
  • Reaksjonen skal gjennomføres i regi av konfliktrådet. Hvert konfliktråd skal ha minst en egen ungdomskoordinator, som har ansvaret for saken fra den kommer inn, til ungdomsplanen er gjennomført
  • Reaksjonen vil ha en varighet fra seks måneder til to, unntaksvis tre år
  • Reaksjonen vil innebære at den domfelte skal gjennomføre et ungdomsstormøte, som igjen skal munne ut i en ungdomsplan
  • Ungdomsplanen vil kunne inneholde ulike former for kriminalitetsforebyggende tiltak (rus/alkoholprogram, behandling, sinnemestring), tiltak som vil innebære restriksjoner for og kontroll av den domfelte (ruskontroll, innetid) og tiltak som setter rammer rundt den domfeltes daglige liv og fremmer integrering i samfunnet (skoledeltagelse, arbeid)
  • Ved å delta frivillig og aktivt i prosessen, vil lovbryteren bli mer bevisst konsekvensene av sine handlinger. Dette vil kunne virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende
  • Mobilisere ungdommenes ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet
  • Restorative justice – møte mellom lovbryter og fornærmede
  • Fornærmede kan bli hørt og få bearbeidet opplevelsen
  • Den nye reaksjonen vil være krevende. Samtidig vil reaksjonen inneholde muligheter for barnet til å få hjelp til å komme bort fra en kriminell løpebane
  • Barnet kan få hjelp til å realisere rettigheter de allerede har krav på, men som de ikke har klart å nyttiggjøre seg
  • Dette vil bli mulig ved en helhetlig innsats og samarbeid mellom justissektoren, lokale instanser som skole og hjelpeapparat (helse, psykiatri, rus og barnevern) og private nettverk

Når barn må i fengsel

  • I unntakstilfeller vil det kunne være nødvendig å sette mindreårige i fengsel, ut fra et behov for å skjerme samfunnet. Vi skal møte kriminalitet med reaksjon, også dersom lovbryteren er under 18 år. Men reaksjonen må være tilpasset de unges livssituasjon. Gode reaksjoner virker forebyggende. Dårlige reaksjoner virker forsterkende 
  • 10 plasser fordelt på to ungdomsenheter
  • Det vil kunne tenkes situasjoner der det ikke er mulig eller ønskelig at barnet plasseres i ungdomsenhet. For eksempel kan dette være tilfelle hvor en større gjeng begår en rekke alvorlige lovbrudd, og der kapasiteten i ungdomsenhetene sprenges. Barnets særlige behov skal ivaretas også i disse tilfellene
  • Det skal etableres et tverretatlig team knyttet til enhetene hvor deltakerne har sitt arbeidssted i enheten, men vil være ansatt i henholdsvis, barnevern, helse og utdanningsetaten (statlig)