Historisk arkiv

Barn og straff

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

– Tiden er inne for å tenke nytt om reaksjoner, behandling og tilbud slik at barn som har begått lovbrudd kan få orden på livet sitt, sier justisminister Knut Storberget.

  Bildet av gutten som er bundet, er hentet fra en serie forbryteralbum fra slutten av 1800-tallet som oppbevares i Norsk rettsmuseum.

Bildet av gutten som er bundet, er hentet fra en serie forbryter-album fra slutten av 1800-tallet som oppbevares i Norsk retts-museum.

– Tiden er inne for å tenke nytt om reaksjoner, behandling og tilbud slik at barn som har begått lovbrudd kan få orden på livet sitt, sier justisminister Knut Storberget.

Justisministeren mottok i dag utredningen fra utvalget som har sett på reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet. Forslagene vil nå bli gjennomgått i Justisdepartementet og ses i sammenheng med den nylig avgitte kriminalomsorgsmeldingen – Straff som virker.

Utvalgets egen pressemelding:

Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet leverer i dag sin utredning ”Barn og straff –utviklingsstøtte og kontroll.” – Antallet barn i fengsel bør reduseres. Samtidig må soningsforholdene bedres for de barna som soner fengselsdommer, sier leder for utvalget Liv Synnøve Taraldsrud.

Utvalget har vurdert om barn som har begått gjentatte og alvorlige lovbrudd, bør sone straffen i barneverninstitusjoner eller i fengsel. Dagens lovverk åpner for at barn kan overflyttes til barneverninstitusjon på alle stadier av en straffesak. Etter utvalgets vurdering er det ikke ønskelig at barneverntjenesten skal ha hovedansvaret for alle barn som idømmes en frihetsberøvende reaksjon. Utvalget mener at kriminalomsorgen fortsatt bør være den myndighet som har hovedansvaret for gjennomføring av straff, også overfor barn. Bruk av fengsel overfor barn bør derfor fortsatt kunne benyttes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

Utvalget mener samtidig at antallet barn i fengsel bør reduseres. Utvalget foreslår derfor en ny reaksjon tilpasset barn som har begått alvorlige lovbrudd. Reaksjonen skal erstatte bruk av fengsel der det ikke er nødvendig med en så inngripende reaksjon som dette. I den nye reaksjonen, såkalt overføring til ungdomsstormøte, skal sosial kontroll erstatte fengslets fysiske kontroll. Det foreslås at Konfliktrådet får ansvaret for å gjennomføre denne nye straffereaksjonen som i stor grad vil innebære at lovbryteren pålegges både plikter og gis oppfølging i form av ulike støttetiltak. Til sammen skal disse tiltakene bidra til at den unge lovbryteren gis bedre mulighet til å avstå fra ny kriminalitet.

Utvalget mener at i de tilfellene det likevel er nødvendig å benytte fengsel, må soningsforholdene for barn bedres. Utvalget mener at dette best kan gjøres ved at kriminalomsorgen tilpasser egne enheter med særlig tanke på unge lovbrytere. I disse enhetene bør antallet ansatte økes. De ansatte bør ha særlig kompetanse for å arbeide i disse enhetene. Det bør også opprettes flerfaglige team for å sikre bedre miljøarbeid i fengselet og for å få barneverntjenesten sterkere inn i fengslet for å forberede barnet på løslatelse.

Utvalget ønsker også å redusere bruk av varetektsfengslinger. Utvalget kommer derfor med lovforslag for å oppnå dette. Lovforslagene innebærer blant annet at barneverntjenesten skal gis bedre grunnlag for å følge opp barn som har begått alvorlige lovbrudd samtidig som det legges press på barneverntjenesten til å utarbeide andre løsninger enn varetekt. Dette gjøres blant annet ved å pålegge politiet underretningsplikt om varetektsfengsling av barn og møteplikt for barnevernet i fengslingsmøtene.

Andre lovforslag fra utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet er blant annet:

  • å forby bruk av forvaring for barn under 18 år
  • å forby bruk av isolasjon overfor barn under 18 år i varetekt
  • å lovfeste en rett til forsvarer der lovbryteren er under 18 år og det er aktuelt å idømme fengselsstraff
  • å innføre en kartlegging av lovbrytere under 18 år forut for pådømmelse
  • å endre prøvetiden ved påtaleunnlatelse slik at den kan settes fra seks måneder til to år
  • å åpne for at polititjenestemenn kan gi påtaleunnlatelse i nærmere angitte saker
  • å lovfeste at ruskontroll ved betinget dom eller påtaleunnlatelse skal foretas av bydelsoverlege eller kommunelege I
  • å åpne for at en representant for fornærmede eller en interessegruppe for fornærmede kan møte til konfliktrådsbehandling i stedet for fornærmede

NOU-en finner du på www.regjeringen.no/jd.