Post 01 Driftsutgifter

Formål med løyvinga

Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for eit breitt forvaltningsområde. Posten dekkjer dei ordinære driftsutgiftene til departementet. Dei tilsette utgjer den viktigaste ressursen for departementet, og det blir lagt stor vekt på at dei har god samfunnsforståing, samarbeidsevne, effektivitet i oppgåveløysinga og høg fagleg kompetanse.

Rapportering 2013

Det blei nytta om lag 148,5 mill. kroner til drift av Landbruks- og matdepartementet i 2013. Om lag 70 pst. av løyvinga blei nytta til lønsmidlar, mens resten blei nytta til husleige, inventar, drift og utvikling av IKT, reiseutgifter, kurs og konferanseverksemd og tiltak for kompetanseutvikling. Departementet hadde per 1.1.2014 om lag 148 årsverk. Dette er om lag 11 færre årsverk enn i 2010.

Budsjettframlegg 2015

Frå 2015 er det foreslått å innføre nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege organ, jf. avsnitt 1.3 i innleiinga. For driftsutgiftene under Landbruks- og matdepartementet betyr dette ein reduksjon av løyvinga på 2,228 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1633, post 01, jf. Prop. 1 S (2014–2015) frå Finansdepartementet. Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 145,406 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål med løyvinga

Midlane på posten skal nyttast til godtgjering til utgreiingsutval og andre særskilde prosjektrelaterte kostnader i Landbruks- og matdepartementet.

Rapportering 2013

Det blei nytta om lag 500 000 kroner til kjøp av tenester knytt til eigarstyringa av Statskog SF, og om lag 330 000 til departementet sitt prosjektarbeid knytt til oppfølging av matkjedeutvalet sitt arbeid.

Budsjettframlegg 2015

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 943 000 kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan

Formål med løyvinga

Løyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøp og ekstraordinære utgifter i departementet, ved eigedommane til departementet og til delvis dekking av tilsvarande utgifter ved dei ordinære forvaltningsorgana under departementet. Løyvinga kan også nyttast til utgifter i samband med sal og taksering av eigedommar.

Det er utarbeidd landsverneplanar for dei verneverdige eigedommane som sorterer under departementet. Forvaltninga av verneplanar og oppfølging av desse er difor også ein viktig del av departementet sitt generelle vedlikehaldsansvar, og utgifter til mellom anna dette blir dekte over posten.

Rapportering 2013

I 2013 var utgiftene over posten på om lag 6,2 mill. kroner. Om lag 2,0 mill. kroner blei nytta til vedlikehaldsarbeid ved Staur gard i Stange, om lag 1,8 mill. kroner til å følgje opp verneplanar for departementet si bygningsmasse, om lag 1,0 mill. kroner til dekking av nødvendig brukarutstyr i samband med den framtidige flyttinga av Veterinærinstituttet til Ås og om lag 0,6 mill. kroner til sikringstiltak ved Veterinærinstituttet sine noverande lokale. I tillegg er det nytta midlar til vedlikehald ved departementets eigedom i Sikkilsdalen, og til førebuing av sal av resten av eigedomen til departementet på Kjeller.

Budsjettframlegg 2015

Departementet vil gjennomføre nødvendige oppgraderingar og reparasjonar ved ulike eigedommar som departementet har ansvar for. Departementet gjer framlegg om ei løyving over posten på 2,590 mill. kroner.

Det kan også i 2015 bli aktuelt å selje festetomter, tomter, bygningar, areal til utbygging, veggrunn m.m. andre. Departementet gjer difor framlegg til Stortinget om fullmakt til å selje opphavleg og innkjøpt statseigedom for inntil 16 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V, første ledd. Departementet gjer også framlegg om at unytta meirinntekter frå sal av eigedom kan reknast med ved utrekning av beløp som kan overførast på posten. Eventuelle inntekter frå sal av eigedommar kan også nyttast til å dekkje større utgifter som følgje av omorganiseringar i ytre etatar og institutt.

Departementet gjer også framlegg til Stortinget om ei særleg fullmakt knytt til inntekter frå salet av eigedom på Kjeller, jf. forslag til vedtak V, andre ledd.

Posten blir sett i samanheng med, og kan nyttast under post 50.

Post 50 Større utstyrskjøp og vedlikehald – forvaltningsorgan med særskilde fullmakter

Formål med løyvinga

Løyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøp og ekstraordinært vedlikehald ved dei nettobudsjetterte institutta under departementet.

Rapportering 2013

Midlane blei nytta til oppfølging av vedtekne verneplanar under den statlege bygningsmassen som blir nytta av Bioforsk.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 280 000 kroner over posten i 2015, og vil nytte midlane ut frå dokumenterte behov i instituttsektoren.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er eit biomedisinsk beredskaps- og forskingsinstitutt innan dyrehelse, dyrevelferd, fôr- og mattryggleik. For styresmaktene er Veterinærinstituttet den viktigaste kunnskapsleverandøren ved førebygging, oppklaring og handtering av zoonosar og alvorlege smittsame sjukdommar hos fisk og landdyr. Kunnskapsutvikling og formidling innan fagområda er også viktig som grunnlag for utvikling av lovverk og som støtte til utvikling av ulike samfunnssektorar. Veterinærinstituttet bidreg også i førebygging og handtering av kriser som skuldast smittestoff og andre helseskadelege stoff i fôr og mat.

Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorgan med særskilt fullmakt. Veterinærinstituttet får løyvingar til oppgåvene sine innan dyrehelse, fôrtryggleik, dyrevelferd og mattryggleik frå Landbruks- og matdepartementet. Løyvingane til oppgåvene innan fiskehelse og enkelte område innan sjømattryggleik ligg på budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet, sjå kap. 928, post 50 i deira Prop. 1 S (2014–2015). Forsking er ein sentral del av verksemda til Veterinærinstituttet og er omtala under kap. 1137. Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i alle faglege spørsmål.

Veterinærinstituttet yter også tenester og formidlar kunnskap til næring, fagpersonell og dyreeigarar og arbeider for at ny kunnskap blir teken i bruk.

Formål med løyvinga

Dei tildelte midlane under kap. 1112, post 50 blir nytta til Veterinærinstituttet sitt arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltninga, mellom anna ved å utvikle kunnskap innan kjerneområda.

Desse er:

• Beredskap, diagnostikk og rådgiving

• Helseovervaking

• Fôr- og mattryggleik

• Dyrevelferd

• Referansefunksjonar

Mattilsynet er den viktigaste brukaren av kompetansen til instituttet. Veterinærinstituttet vil difor leggje stor vekt på å møte dei behova Mattilsynet har for kunnskap, råd og laboratoriestøtte innan kjerneområda til instituttet.

Vitskapskomiteen for mattryggleik har også behov for kompetanse og data som grunnlag for sine risikovurderingar. Veterinærinstituttet vil vere ein sentral kunnskapsbase og oppdragstakar for komiteen.

Rapportering 2013

Veterinærinstituttet har i 2013 bidrege med diagnostikk, forsking og faglege råd innan fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattryggleik til Mattilsynet og andre forvaltningsorgan.

Beredskap, diagnostikk og rådgiving

Veterinærinstituttet sitt beredskapsarbeid blei testa i 2013 i to øvingar saman med Mattilsynet. Veterinærinstituttet deltek i nettverk som samordnar tiltak mot bioterror, og i 2013 blei kompetansen styrkt innan biosikring av laboratoriedrifta.

Helsesituasjonen i norske husdyrpopulasjonar er gunstig samanlikna med dei fleste andre land. Av viktige funn i 2013 kan nemnast:

• To utbrott med antibiotikaresistente bakteriar (LA-MRSA) blei påviste hos gris. I utbrotta blei det påvist fleire smitta gardstilsette.

• Hos hund blei det påvist auke i talet på tilfelle av Salmonella kedougou, som er ein sjeldan Salmonella-variant i Noreg. Dei same bakteriane blei påviste hos fleire menneske, noko som tyder på at dei har blitt smitta av hund.

• Kvalpesjuke blei påvist hos ein hund som døydde. Det var første gongen denne sjukdommen blei påvist sidan 1980-talet.

• Trikin er ein uvanleg parasitt hos husdyr i Noreg, men trikinose blei påvist hos isbjørn frå Svalbard i 2013.

Veterinærinstituttet leverte ei lang rekkje høyringssvar og større faglege vurderingar i 2013, dei fleste til Mattilsynet.

Helseovervaking

Veterinærinstituttet overvaker helsetilstanden hos dyr og fisk og fôr- og mattryggleiken. Veterinærinstituttet har medverka med kunnskap for å utvikle utforminga av mange ulike overvakingsprogram for Mattilsynet i 2013.

Fôr- og mattryggleik

Det har i 2013 vore fleire små, men ingen store utbrott av matsmitte. Det har mellom anna vore fleire små utbrott med E. coli.

I 2013 blei det påvist låge verdiar av mykotoksin (soppgifter) i korn. I ferdig fôr til gris, som er spesielt følsomme for mykotoksin, var nivået derimot høgt.

Veterinærinstituttet vidareførte arbeidet sitt med genmodifiserte organismar (GMO). Det er krevjande å følgje utviklinga i den internasjonale marknaden med oppdaterte metodar for å oppdage GMO.

Dyrevelferd

Veterinærinstituttet sin kunnskap om dyrevelferd har vore mykje nytta i rådgiving til styresmaktene i 2013. Veterinærinstituttet har også hatt fleire store oppgåver med å kartleggje dødsårsaka til dyr i samband med dyrevelferdsaker og gjort ulike rettsmedisinske undersøkingar. Veterinærinstituttet har hjelpt Mattilsynet og politiet i fleire omfattande saker retta mot tamrein og familiedyr.

Kompetanseutvikling innan dyrevelferd er viktig. Instituttet leiar eit stort internasjonalt forskingsprosjekt og har fleire stipendiatar.

Referansefunksjonar og kvalitetssikring

Veterinærinstituttet har 29 nasjonale referansefunksjonar. Deltaking i samanliknande laboratorietestar er ein del av dei nasjonale laboratoriefunksjonane. Veterinærinstituttet deltok i 2013 i mange slike testar.

Administrative og organisatoriske forhold

Planlegginga av nytt bygg for Veterinærinstituttet på Ås heldt fram i 2013. I tillegg har ein styrkt samarbeidet med Noregs miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) og institutta på Campus Ås.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 90,447 mill. kroner i 2015.

Beredskap, diagnostikk og rådgiving

Kvalitetssikra diagnostikk legg grunnlaget for dei oppgåvene som Veterinærinstituttet har innan beredskap, overvaking og oppklaring av sjukdomstilfelle, kunnskapsutvikling og som nasjonal referanseinstitusjon.

Arbeidet med beredskap, helseovervaking, dyrevelferd og forsking blir vidareført på bakgrunn av utviklinga i oppgåvemengd og etterspørsel etter tenestene til instituttet dei siste åra. Instituttet vil styrkje beredskapsevna innanfor biotryggleik.

Veterinærinstituttet vil vidareutvikle den landsdekkjande beredskapsevna gjennom modernisering av diagnostikken. Instituttet vil prioritere å utvikle og ta i bruk nye laboratoriemetodar for trugande og eksisterande alvorlege sjukdommar, slik at Mattilsynet kan få raske og sikre resultat ved utbrott.

Resultat frå overvaking og diagnostisk verksemd skal nyttast i arbeidet med å gi forskingsbaserte råd som grunnlag for tiltak innan forvaltning og næring.

Veterinærinstituttet ønskjer å yte tenester og kunnskap som medverkar til ei bærekraftig næringsverksemd, gjennom faglege råd og utgreiingar og eit godt diagnostisk tilbod.

Helseovervaking

Globalisering, klimatiske endringar og endra produksjonsforhold kan gi endra sjukdomsbilete. Veterinærinstituttet vil vere budd på at nye sjukdommar kan bli introduserte i Noreg. Instituttet vil framleis overvake helsa til husdyra slik at nye sjukdommar kan bli oppdaga så raskt og sikkert som mogleg. Arbeidet med zoonosar og nye smittestoff som kjem til landet, vil ha høg merksemd.

I tillegg vil viltlevande dyr vere eit reservoar for nye sjukdommar og zoonotiske smittestoff. Overvaking av viltlevande dyr med tanke på sjukdommar som kan smitte til andre viltlevande dyr, husdyr eller menneske, vil difor halde fram.

Bruk og feil bruk av antibiotika til folk og dyr har ført til motstandsdyktige bakteriar som no utgjer ein alvorleg global helsetrussel. Veterinærinstituttet vil ta del i internasjonale forum som arbeider for å redusere utviklinga av antibiotikaresistens. Det er viktig å få betre oversikt over førekomst og korleis resistente bakteriar spreier seg i miljøet, mellom dyr og mellom dyr og menneske. Overvaking av LA-MRSA (dyreassosierte methicillinresistente Staphylococcus aureus – bakteriar) vil bli vidareført. Likeeins vil instituttet overvake antibiotikaresistente tarmbakteriar i norsk fjørfe og fjørfekjøtt. Veterinærinstituttet deltek i forskingsprosjekt for å auke kunnskapen om antibiotikaresistens hos kylling og betydning av smitte til menneske.

Referansefunksjonar

Veterinærinstituttet vil arbeide vidare med å utvikle rolla si med dei nasjonale referansefunksjonane. Innan zoonosearbeidet dekkjer desse funksjonane matvarer, fôr og dyr, og instituttet vil arbeide for å samle og presentere epidemiologiske data gjennom heile verdikjeda.

Fôr- og mattryggleik

Veterinærinstituttet vil halde fram arbeidet med å vidareutvikle diagnostikk og kunnskap omkring smittestoff og kjemiske stoff som kan truge fôr- og mattryggleiken.

Veterinærinstituttet vil prioritere å utvikle uavhengige, vitskapleg funderte, faglege råd som set styresmaktene i stand til å utvikle lovverket og til å handtere og førebyggje sjukdom hos dyr og fisk og helseskadelege stoff og smittestoff i mat og fôr. Veterinærinstituttet vil arbeide vidare med å profesjonalisere si rådgivarrolle for Mattilsynet og styrkje kompetansen innan mattryggleik. Veterinærinstituttet vil vidareutvikle kunnskap omkring hygieniske forhold i biprodukt frå matproduksjon, slik at desse ressursane kan nyttast betre.

Dyrevelferd

Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan nyttast til å fremje dyrevelferd. Instituttet vil prioritere å gi styresmaktene kunnskap innan velferd og vidareføre arbeidet med å utvikle indikatorar for velferd hos husdyr. Det er også viktig med støtte til tilsynsarbeidet til Mattilsynet gjennom å utvikle gode teknikkar for å sikre dokumentasjon av brott på regelverket. Veterinærinstituttet vil halde fram med å drifte sekretariata for Rådet for dyreetikk og NORECOPA.

Kommunikasjon

Veterinærinstituttet vil vidareutvikle kommunikasjon med tanke på å effektivisere kunnskapsoverføring til brukarar og allmenta. Nettsider skal leggje til rette for effektiv og målretta kommunikasjon i beredskapssituasjonar og ved formidling av forsking.

Administrative og organisatoriske forhold

Veterinærinstituttet vil føre vidare arbeidet med å effektivisere verksemda og gjere prioriteringar innan ansvarsområdet. Den samla kompetansen skal utviklast og nyttast enda betre. Det vil bli lagt vekt på å vidareutvikle samarbeidet med miljøa på Campus Ås og etablering av nybygget for Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet vil mellom anna modernisere beredskapen og obduksjonsverksemda for landdyr. Moderne teknologi gjer det mogleg å erstatte dagens rutinar med innsending av heile dyr til obduksjon, og det kan vere aktuelt å redusere talet på laboratorier som driv med obduksjon av landdyr. Veterinærinstituttet vil arbeide for at sjukdomsberedskap og helseovervaking for landdyr kjem styrkt ut av endringane. Dagens tilbod i Tromsø blir vidareført inntil Veterinærinstituttet har etablert eit nytt og betre system for diagnostikk og helseovervaking.

Veterinærinstituttet vil leggje til rette for å styrkje forskinga si med utgangspunkt i Nord-Noreg ved å vidareutvikle samarbeidet med landbruks- og matinstitutta og andre forskings- og fagmiljø i landsdelen. Å ha medarbeidarar i Tromsø, til dømes samlokalisert med Bioforsk, vil vere viktig i denne samanhengen.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Bioforsk er eit nasjonalt forskingsinstitutt innan landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse og miljø og ressursforvaltning. Instituttet får løyvingar til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap direkte frå Landbruks- og matdepartementet og basisløyvingar frå Noregs forskingsråd over kap. 1137. Bioforsk er også eit prosjektorientert oppdragsinstitutt, som hentar inntekter i konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt. For 2015 foreslår departementet også ei løyving knytt til Handlingsplan plantevernmiddel, jf. kap. 1150, post 77.

Bioforsk er ein viktig leverandør av kunnskapsstøtte til styresmaktene og ulike forvaltningsorgan for å sikre nasjonal kapasitet og beredskap på matområdet. Beredskapsperspektivet er særleg retta mot evna til å oppretthalde ein høg nasjonal matproduksjon, standardar og tiltak som sikrar trygg mat. Bioforsk skal også ha beredskap for å kunne handtere sjukdommar og skadeorganismar som trugar god norsk plantehelse, og som kan utgjere ein alvorleg risiko for norsk matproduksjon og norsk natur.

Ein viktig del av verksemda ved instituttet er å levere kunnskap, tenester og løysningar til rådgivingseiningane og landbruksnæringa over heile landet. Denne aktiviteten bidreg til utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Bioforsk arbeider også internasjonalt, i første rekkje gjennom forskingsprogramma til EU og FoU-samarbeid i Asia.

Formål med løyvinga

Midlar over kap. 1112, post 51, skal nyttast til ei styrking av fagleg beredskap, utvikling av kompetanse og formidling av kunnskap innan følgjande område:

• Effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i heile landet

• Berekraftig og miljøvennleg landbruk

• Klimavennleg og energiproduserande landbruk

• God plantehelse

• Trygg mat

Rapportering 2013

Arbeidet med kunnskapsutvikling og beredskap for matproduksjon og nasjonal mattryggleik er sentrale aktivitetar for verksemda. Aktivitetane er fordelte på sju område.

Effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i heile landet.

Bioforsk gjennomfører eit program for å etablere kunnskap og dokumentasjon om plantesortar som er tilpassa norsk jord- og hagebruk. Resultata har blitt gjort tilgjengelege for næringa og andre gjennom markdagar, fagmøte, fagartiklar og rapportar. Noreg er ein liten marknad for utanlandske sortseigarar, og Bioforsk har difor halde fram arbeidet med å utvikle metodar og tiltak som passar for innanlandsk frøproduksjon av dei viktigaste engvekstane. Utviklingstiltak for jordbruket i Nord-Noreg har vore sentralt gjennom fleire prosjekt, med vekt på mellom anna lokal mat, utnytting av utmarksressursane og dei agronomiske utfordringane i næringa. Bioforsk har utvikla kunnskapen innan økologisk landbruk for å bidra til auka produksjonspotensial. Bioforsk har bidrege til driftsgrunnlag for Senter for husdyrforsøk (SHF) ved NMBU.

Berekraftig landbruk

Langvarige målingar frå forsøksfelt og modellgarder bidreg til å klarleggje langtidsverknadene av ulike produksjonar og produksjonsmetodar på avling, jord og vatn. Resultata har gitt grunnlag for praktisk rådgiving og utforming av tiltak og offentlege verkemiddel for å sikre berekraftig ressursforvaltning. Det er utvikla fleire nettbaserte rådgivingsverktøy for ulike dyrkingstekniske forhold som er viktige for ein kostnadseffektiv grovfôrproduksjon.

Miljøvennlege produksjonsformer

I lys av endra klima, grøftetilstanden i jordbruket og miljøomsyn, har Bioforsk intensivert arbeidet med å utvikle kunnskap og auka formidlinga om hydroteknikk og grøfting.

Bioforsk har vidareført programmet Jord- og vannovervåkning i landbruket (JOVA), som er eit verktøy for å skaffe kunnskap for utvikling av miljøvennlege tiltak i landbruket. Verksemda har sist år utført trendanalysar på målte JOVA-data, vidareutvikla modellverktøy som inkluderar hydro-meterologiske forhold og framtidige klimaendringar.

Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS) er ei fritt tilgjengeleg nettbasert, teknologisk innovativ teneste for varsling av angrep, utvikling og overvaking av viktige planteskadegjerarar. Drifta er vidareført (www.vips.no).

God plantehelse

Statusen for plantehelsa i Noreg er framleis god samanlikna med mange andre land i Europa. Friskt plantemateriale, beredskap og tiltak mot nye skadegjerarar og førebyggjande tiltak i vekstsesongen, gjer det mogeleg å halda bruken av kjemiske plantevernmiddel på eit lågt nivå.

Bioforsk har levert plantehelsefagleg støtte til Mattilsynet for forvaltning av nasjonalt og internasjonalt regelverk nedfelt i matlova. Rådgivarfunksjonen har bidrege til god plantehelse ved at det raskt gir grunnlag for å setje i verk nødvendige tiltak.

Bioforsk har gitt kunnskapsstøtte til Mattilsynet med agronomisk vurdering ved godkjenning av nye plantevernmiddel, bruksutviding av allereie godkjente plantevernmiddel og revurdering av allereie godkjente preparat samt preparat søkt brukt på dispensasjon.

Planteklinikken i Bioforsk analyserte det siste året 11 000 prøver, og det blei gjort fleire funn av karanteneorganismar (farlege skadegjerarar). Nokre har ikkje før vore registrert i Noreg.

Trygg mat

Overvaking og kontroll gjennomført av Bioforsk viser gjennomgåande svært låge restverdiar av plantevernmiddel og deira nedbrytingsprodukt i maten.

Bioforsk har bidrege med kompetanse som eit element i den nasjonale beredskapen for å sikre trygg mat. Sist år blei det analysert 1 393 prøvar (34 pst. norske og 66 pst. importerte) i overvakingsprogrammet Rester av plantevernmidler i næringsmidler. Alle prøvene blei analyserte for 321 ulike plantevernmiddel. Av dei 924 prøvene av utanlandske produkt hadde 2,4 pst. høgare innhald av plantevernmiddel enn tillate, mens ingen av dei 469 prøvene av norskproduserte produkt hadde høgare innhald enn det som er tillate.

Verksemda har særleg retta innsats mot årsaksforhold og risikovurderingar knytt til fusarium (sopp) og mykotoksin (soppgifter) i korn for å kunne støtte opp om næringa og forvaltninga med kunnskap om konkrete dyrkingstiltak og andre åtgjerder. Bioforsk har arbeidd saman med Vitskapskomiteen for mattryggleik (VKM).

Klima- og energiriktig landbruk

Bioforsk har vidareført Landbruksmeteorologisk teneste (LMT) og samla data frå 81 vêrstasjonar i dei viktigaste jord- og hagebruksdistrikta i landet i samarbeid med Meteorologisk Institutt (MET). Meteorologiske data har blitt brukt for å drifte VIPS og lage nitrogenprognosar for optimaliserte gjødselmengder i landbruket. Vêrobservasjonane og modellane er fritt tilgjengelege. I april 2013 blei vêrdata frå 52 av målestasjonane innlemma i MET sitt system for kontroll av data (Kvalobs). Nye nettsider for LMT, inkludert ein mobiltilpassa versjon, blei lansert i juli 2013.

Det har blitt lagt vekt på å utvikle og etablere faktagrunnlag som er eigna for modellering og som grunnlag for å setje i verk og evaluere tiltak og aktivitetar for eit klima- og energivennleg landbruk. Bioforsk har vore aktive nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om landbruk og klima og utvikla kompetanse på omfang og effektar av utslepp av klimagassar frå landbruket og potensialet for karbonbinding i jord. Dette gir grunnlag for teknologiske og strukturelle val innan landbruket og bidreg til eit robust og klimasmart landbruk.

I samarbeid med NMBU har Bioforsk ansvaret for biogasslaboratoriet på Campus Ås.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Bioforsk opplever veksande interesse frå norsk presse. Bioforsk satsar på stor breidde i kunnskapsformidlinga, og internett er ein viktig informasjonskanal både for fagfolk og eit vidt publikum. Bioforsk har i 2013 gitt ut ei rekkje artiklar og har gitt over 500 foredrag. Norsk Landbruksrådgiving har vore ein viktig samarbeidspart i kunnskapsformidlinga til dei enkelte næringsutøvarane. Bioforsk har hatt tett dialog med Mattilsynet og andre forvaltningsetatar for å sikre effektiv kunnskapsflyt. Den årlege Bioforsk-konferansen hadde rundt 500 deltakarar frå rådgiving, forvaltning og næring.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 81,9 mill. kroner i 2015. I dette inngår også midlar som tidlegare er blitt tildelte over kap. 1112, post 52 Støtte til fagsentra. For å kunne utnytte ny fagleg organisering i instituttet frå 1.1.2015, gjer departementet framlegg om at heile løyvinga til Bioforsk under kap. 1112 blir samla under éin post.

Budsjettframlegget omfattar finansiering av kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling med særskilt vekt på nasjonalt beredskap for Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet og Landbruksdirektoratet. Samstundes skal det etablerast kompetanse tilgjengeleg for regionale og lokale aktørar, mellom anna for Norsk landbruksrådgiving, som gjer det lettare for næringsaktørar å ta i bruk nye metodar for betre kvalitet eller auka effektivitet i produksjonar med basis i arealressursar. Kommunikasjon og samfunnskontakt er ei viktig oppgåve under denne løyvinga.

Regjeringa har vedteke å slå saman Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap frå 1.7.2015, sjå omtale i innleiinga og under kat. 15.20.

Løyvinga skal dekkje kostnader knytt til dei ulike resultatområda, inklusiv avsetning til kompetanseutvikling og nødvendige framtidige investeringar.

Løyvingane har fem målsetjingar:

Effektiv og konkurransedyktig plante- og husdyrproduksjon i heile landet

Bioforsk skal utvikle kompetanse for auka produktivitet, betre kvalitet og lønsam planteproduksjon under ulike dyrkings- og klimaforhold i Noreg. Næringa skal også ha tilgang til forskingsbasert kunnskap og rettleiing om økologisk produksjon. Innsatsen retta mot samanhengen mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon for å styrkje kunnskapsgrunnlaget skal vidareførast.

Berekraftig og miljøvennleg landbruk

Bioforsk skal ha kompetanse og dokumentasjon på dei langsiktige konsekvensane av ulike dyrkingssystem og metodar for å sikre god ressursutnytting og framtidig produksjonspotensial. Forvaltninga har særleg behov for dokumentasjon om korleis variasjon i klima og dyrkingsmetodar verkar på erosjon og forureining, og kva for tiltak som kan setjast i verk. Mellom anna skal miljørisiko knytt til bruk av plantevernmiddel reduserast.

Klimavennleg og energiproduserande landbruk

Bioforsk skal ha kompetanse på omfang og effektar av utslepp av klimagassar frå landbruket og potensialet for karbonbinding i jord. Dette er grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val innanfor landbruket, samstundes som landbruket kan produsere energi av eige råstoff og anna avfallsmateriale.

God plantehelse

Bioforsk skal ha kompetanse på ulike planteskadegjerarar og ha merksemd på beredskap som kan bidra til friske planter i jord- og hagebruket. Det er særleg viktig å møte utfordringane knytt til risiko for innføring og spreiing av nye skadegjerarar ved endringar i klima, auka handel og transport over landegrenser.

Trygg mat

Bioforsk skal ha beredskap og kompetanse på verkemåtar og effektar av ulike plantevernmiddel og andre innhaldsstoff i planter med potensielt uheldig verknad. Bioforsk skal ha tilstrekkeleg kapasitet til å utføre analysar som nasjonalt referanselaboratorium.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga har vore å styrkje lokal og regional næringsutvikling innan landbruk og miljø gjennom utvikling og formidling av kunnskap i fagsentra sine vertsfylke Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark. I samband med ny fagleg organisering i Bioforsk frå 1.1.2015, gjer departementet framlegg om at heile løyvinga til Bioforsk over kap. 1112 blir samla på kap. 1112, post 51. Dette vil gjere instituttet betre rusta til å vurdere løyvingane samla for optimal fagleg utnytting.

Rapportering 2013

Bioforsk Vest Fureneset har hatt samarbeid med dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Dei landbruksfaglege prioriteringane omfattar mellom anna problemstillingar knytt til drenering, husdyrgjødsel, klimagassemisjon, klimatilpassa grovfôrdyrking og skjøtsel av kulturlandskap. Det er innan grovfôrdyrking retta særskilt merksemd mot små grovfôravlingar og utfordringar med at gras og kløver i enga ikkje klarer seg gjennom vinteren. Verksemda har saman med Norsk Landbruksrådgiving granska problematikk knytt til husdyrgjødsel, sidan det er identifisert auka utfordringar med lagring og bruk, knytt til endringane i strukturen i storfehaldet, særleg mjølkeproduksjonen.

Aktiviteten til Bioforsk Nord Tjøtta er forankra i regionale planar og strategiar innan landbruk og miljø. Arbeidet har bidrege til finansiering av nye prosjekt opp mot Regionalt forskingsfond og frå Statens landbruksforvaltning, Noregs forskingsråd og Interreg. Fagsenteret har vidareført forsøk med gamalnorsk sau som beitedyr i verdifulle kulturlandskap, for å bidra til auka økologisk kjøttproduksjon. Det same gjeld forsøk med å utvikle og utprøve elektronisk utstyr til overvaking av reinsdyr, noko som legg grunnlag for meir berekraftige driftsrutinar i reindrifta. Eit nytt system for varsling av rein ved jernbane og veg blitt prøvd ut i samarbeid med aktørar frå teknologimiljøa. Det er også sett i verk eit prosjekt der ein har undersøkt bruk av beite og luftegard i automatiserte lausdriftsfjøs for mjølkekyr.

Bioforsk Jord og miljø Svanhovd har brukt deler av løyvinga for å støtte drifta av den botaniske hagen, som mellom anna fungerer som genbank for trua arter. Løyvinga har også sikra vedlikehald av eigedom og verna bygningar. Svanhovd har siste året arrangert kurs i hagestell og dyrking av grønsaker tilpassa nordleg klima for småskalaprodusentar og andre interesserte. Det er gjennomført formidling, kursing og opplæring av ulike alders- og brukargrupper i natur-, landbruks- og miljøspørsmål og rovdyrproblematikk.

Post 30 Husleige, Bioforsk

Ein stor del av eigedommane som blir nytta av Bioforsk inngår i leigeavtale med staten ved Landbruks- og matdepartementet. Leiga blir justert etter endringar i mengda eigedommar i avtalen og årleg med 80 pst. av endringa i konsumprisindeksen. Departementet gjer i tråd med dette framlegg om ei samla husleige på 19,464 mill. kroner for 2015.

Leigeavtalen gjeld til 1.1.2016, og departementet legg til grunn at avtalen blir vidareført med det nye samanslåtte instituttet som avtalepart også for andre halvåret i 2015. Ny leigeavtale vil bli sett i samanheng med vurderinga av struktur for det nye instituttet og andre eigedommar som blir forvalta av departementet og nytta for det nye instituttet.

Post 01 Driftsutgifter

Formål med løyvinga

Mattilsynet har hovudansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattryggleik, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd samt helse, kvalitet og forbrukaromsyn blir etterlevd i heile matproduksjonskjeda. Mattilsynet har også oppgåver knytt til regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Området er sterkt prega av internasjonale rammevilkår.

Den enkelte verksemda har ansvaret for å kjenne til og etterleve regelverket. Aktiv rettleiing frå Mattilsynet om regelverket er viktig. Mattilsynet skal nytte dei verkemidla lovverket stiller til rådvelde, når dette er nødvendig for å sikre etterleving av regelverket.

Mattilsynet fører også tilsyn med at regelverk som ikkje har direkte samanheng med matproduksjon blir etterlevd. Dette gjeld mellom anna regelverk om planter og dyr som ikkje inngår i matproduksjon, om kosmetikk og kroppspleieprodukt, om dyrehelsepersonell og om omsetnad av reseptfrie legemiddel utanom apotek.

Mattilsynet skal arbeide etter følgjande mål:

• sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

• fremje god helse hos planter, landdyr og fisk

• fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

• fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

• ivareta miljøvennleg produksjon

Ved forvaltning av matlova skal omsynet til trygg mat og trygt drikkevatn vege tyngst.

Innanfor rammene av dei måla som er sett, skal Mattilsynet arbeide på ein slik måte at omsynet til aktørane langs heile matproduksjonskjeda blir sikra, under dette marknadstilgang i utlandet.

Hovudverkemidla i arbeidet er å:

• utvikle og påverke regelverk

• rettleie om regelverk

• handheve regelverk

• overvake status og utvikling på området

• ha god beredskap for handtering av hendingar og kriser

Bioforsk, Havforskingsinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet yter kunnskapsstøtte til Mattilsynet og har fagleg beredskap med grunnlag i løyvingar frå dei ansvarlege departementa.

Mattilsynet skal føre vidare den gode kontakten med Vitskapskomiteen for mattryggleik, slik at uavhengige risikovurderingar frå komiteen blir lagt til grunn for Mattilsynet sitt arbeid når dette er nødvendig.

Rapportering 2013

Organisatoriske forhold

Utvikling av ny strategi for perioden 2015–2020 har vore ei viktig oppgåve for Mattilsynet i 2013. Strategien legg mellom anna vekt på at Mattilsynet skal vere ein fleksibel organisasjon som fremjar samhandling og effektiv utnytting av kompetanse. I arbeidet med ny strategi er det lagt vekt på stor grad av involvering av dei tilsette. Parallelt med utviklinga av strategien har Mattilsynet arbeidd for å styrkje seg som ein effektiv og framtidsretta organisasjon mellom anna gjennom utvikling av leiarar og medarbeidarar, auka samhandling og tiltak for å sikre læring i organisasjonen.

Internasjonalt arbeid og regelverksutvikling

Mattilsynet forvaltar eit regelverk som utgjer ein betydeleg del av regelverket i EØS-avtalen. Gjennomføringa av EØS-regelverk i norsk regelverk er høgt prioritert. I 2013 blei det fastsett til saman 171 forskrifter på Mattilsynet sitt forvaltningsområde. Av desse var 16 nasjonale (utanfor EØS-avtalen). Dei regelverksprosessane i EU som har hatt høgast prioritet i 2013, er utvikling av ny kontrollforordning og revisjon av hygieneforordningane, utfyllande regelverk til matinformasjonsforordninga og ny forordning om dyrehelse.

Mattilsynet koordinerte og tok del i Noreg sitt arbeid i Codex Alimentarius Comission (FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdas helseorganisasjon (WHO) sin organisasjon for matvarestandardar), Verdas dyrehelseorganisasjon (OIE) og den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC). Det er lagt vekt på samarbeid med EU og andre alliansepartnarar for å utvikle ei strategisk tilnærming og ta vare på norske interesser.

Mattilsynet har i 2013 lagt vekt på å forenkle regelverk og å forbetre prosessen med å utvikle regelverk. Brukarane står sentralt i dette arbeidet. Konkrete tiltak i 2013 har vore arbeid med klart språk, regellesehjelp i Lovdata og forbetring av høyringsprosessen ved å gjere den meir nettbasert, og dermed lettare tilgjengeleg for alle.

Tilsyn, rettleiing og områdeovervaking

Mattilsynet legg vekt på høg tilsynsproduksjon og god kvalitet i gjennomføringa av tilsynet. Tilsynsproduksjonen i 2013 låg på om lag det same nivået som i 2012. På prioriterte område som drikkevatn, dyrevelferd og fiskehelse viser resultata betre regelverksetterleving samanlikna med året før.

Mattilsynet held fram arbeidet for å oppnå eit meir einskapleg tilsyn, mellom anna som oppfølging av Riksrevisjonen sin forvaltningsrevisjon av Mattilsynet i 2012. Som grunnlag for å vurdere om tilsynet blir meir einskapleg er det gjennomført to ringtestar der utvalde distriktskontor og inspektørar har gitt tilbakemelding på fagleg skjønn og verkemiddelbruk knytt til realistiske saksdøme.

Mattilsynet legg vekt på nasjonale og regionale tilsynsprosjekt. Prosjekta gjer det mogleg med målretta og koordinert innsats på prioriterte område, og er eit viktig tiltak for einskapleg tilsyn og for å vidareutvikle tilsynet. Resultata gir verdifull informasjon om regelverksetterleving og verkemiddelbruk på dei utvalde områda. I 2013 blei mellom anna kvitfiskproduksjon og serveringsverksemder undersøkt. Det blei funne til dels mange avvik på begge områda.

Mattilsynet gjennomførte ei nasjonal brukarundersøking der tema var kommunikasjon på tilsyn. Om lag 5 000 husdyrprodusentar deltok. Resultata frå undersøkinga har gitt verdifulle bidrag til tilsynsutviklinga.

Mattilsynet arbeider kontinuerleg med utvikling av beredskapen. I 2013 blei det gjennomført i alt 50 øvingar.

Kommunikasjon

Rettleiing og informasjon er eit viktig verkemiddel for å betre regelverksetterlevinga og gjere tilsynet meir effektivt.

I februar 2013 lanserte Mattilsynet nye nettsider. Nettsidene skal bidra til dialog med brukarane og sikre effektiv oppgåveløysing for brukarane. Eit døme er kjæledyrkalkulatoren, som er ei hjelp til å finne fram i regelverk når ein skal reise over landegrensa med kjæledyr.

Statusen på effektmåla

Målet om å sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Smittestoff i mat forårsakar generelt lite sjukdom i Noreg. Vi har låg førekomst av smittestoff i mat og husdyr samanlikna med mange andre europeiske land. Førekomsten av salmonella er framleis svært låg blant norske husdyr, men det er grunn til å følgje med om situasjonen er i ferd med å endre seg. Ei viktig utfordring, ikkje berre når det gjeld salmonella, er auka lovleg og ulovleg import av mat og dyr frå land der smittepresset er høgare.

Det samla talet på meldte tilfelle av infeksjonar som smittar gjennom mat og vatn, viste ein auke i 2013 samanlikna med året før. Dei vanlegaste meldte tilfella er campylobacteriose og salmonellose. Mange meldte tilfelle skuldast smitte utanlands. Talet på meldte tilfelle der smitten har skjedd i Noreg, har gått noko ned. Det samla talet på meldte tilfelle av campylobacteriose auka med 12 pst. samanlikna med 2012, mens talet på meldte tilfelle av salmonellose var om lag som i 2012. Det samla talet på meldte tilfelle av EHEC (enterohemoragiske E. coli-bakteriar) har auka jamt dei siste 10-15 åra. Dette gjeld også smitte innanlands. I 2013 auka det samla talet på meldte tilfelle av EHEC til 103, mot 75 meldte tilfelle i 2012 og 47 i 2011.

Talet på meldte utbrott har vore relativt stabilt dei siste åra. I 2013 blei det meldt 62 utbrott der det var mistanke om smitte gjennom mat eller vatn. I mange av utbrotta var smitten knytt til importerte vegetabilske matvarer. Det vanlegaste mistenkte smittestoffet i 2013 var norovirus, som sto for 21 pst. av dei meldte utbrotta.

Overvakinga for mykotoksin (muggsoppgifter) i næringsmiddel og andre kontrolltiltak viser at delen av prøver med overskridingar av grenseverdiar generelt er på et stabilt lågt nivå. Vitskapskomiteen for mattryggleik konkluderte i 2013 med at muggsopper av typen Fusarium er eit problem i norsk kornproduksjon. Barn risikerer å få i seg for mykje av mykotoksinet DON gjennom inntak av brød og graut.

Overvakingsprogramma for restar av plantevernmiddel viser få overskridingar av grenseverdiane. Det er færre funn i norskproduserte planteprodukt enn i importerte planteprodukt.

Mattilsynet har overvakingsprogram for framandstoff og legemiddelrestar i norsk mat frå land og sjø. I 2013 er det ikkje påvist ulovlege stoff eller overskridingar av grenseverdiane i regelverket for oppdrettsfisk. For landdyr er det heller ikkje avdekt bruk av ulovlege legemiddel, men i nokre tilfelle (2,7 pst av prøvene), er det avdekt overskridingar av grenseverdiane for enten hormon, tyreostatika eller stoff som førekjem naturleg i dyra. Mattilsynet gjennomførte ein tilsynskampanje i kvitfisknæringa. Kampanjen avdekte for mange tilfelle av dårleg orden, reinhald og mangelfull internkontroll. Situasjonen har vore følgd opp gjennom tett kontakt mellom Mattilsynet og næringa, og ved auka tilsyn.

Gjennomgåande blir det produsert drikkevatn av god kvalitet i Noreg, mens transporten gjennom leidningsnettet fram til brukarane er meir usikker. Mange vassverk har eit stort potensial for betring når det gjeld å arbeide førebyggjande for å sikre god styring og kontroll med kvaliteten i leidningsnettet. Kokevarsel på grunn av tarmbakteriar i drikkevatnet blei gitt ved enkelte vassverk.

Målet om å fremje god helse hos planter, fisk og landdyr

Plantehelse

Statusen for plantehelse i Noreg er god samanlikna med mange andre europeiske land. Av 137 alvorlege skadegjerarar som den europeiske plantehelseorganisasjonen EPPO har rådd medlemslanda til å verne seg mot, er det 12 som ved utgangen av 2013 er påvist og under nedkjemping i Noreg.

Fiskehelse

Havbruksnæringa i Noreg er i stadig vekst. Det er nødvendig å sikre ein bærekraftig vekst som tek i vare kravet til god fiskehelse og forsvarleg fiskevelferd og akseptabel påverknad på miljøet. Dette set krav til forvaltninga både med omsyn til regelverk og oppfølging i tilsynet. Innanfor oppdretten er det framleis utfordringar knytt til fiskehelse og lakselus. Situasjonen dei seinare år har vist at resistens mot midla for å handsame mot lakselus er eit aukande problem.

Talet på utbrott av pankreassjukdom (PD) hos oppdrettelaks er monaleg redusert på Vestlandet mens det i Trøndelag og Møre og Romsdal har vore ein auke. I 2013 har det vore ein auke i talet på utbrott av infeksiøs lakseanemi (ILA). Dei fleste utbrotta har vore innanfor eit område i Nordland. Ein gjellesjukdom årsaka av amøben Neoparamoeba perurans er påvist langs kysten opp til Sør-Trøndelag og har gitt til dels store problem, særleg i Rogaland og Hordaland.

Dyrehelse

Dyrehelsa i Noreg er god. Samanlikna med dei fleste andre europeiske land er førekomsten av smittsame sjukdommar låg.

I 2013 blei LA-MRSA (dyreassosierte methicillinresistente Staphylococcus aureus – bakteriar) påvist i to separate utbrott som ramma 24 grisebesetningar. Det er også funne antibiotikaresistente tarmbakteriar (ESBL-produserande og kinolinresistente E. coli) i norsk fjørfe og fjørfekjøtt.

I samband med auka import av hundar frå land med dårlegare dyrehelse enn Noreg har ein avdekt at mange hundar ikkje har tilfredsstillande vaksine mot rabies. Mattilsynet har arbeidd for å redusere risikoen i samband med dette. Ei viktig satsing har vore dokumentasjon av helsestatusen på hundar innført til landet.

Ein viktig føresetnad for trygg mat og god dyrehelse er tilgang til fôr utan smittestoff og framandstoff. Kontrollresultata viser få overskridingar av gjeldande grenseverdiar.

Målet om å fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Sjølv om dyrevelferda i Noreg gjennomgåande blir vurdert som god, er det enkelte utfordringar.

Meldingar om urovekkjande forhold krev mykje ressursar til oppfølging frå Mattilsynet. Ein stor del av meldingane om dyrevelferd, gjeld hald av kjæledyr og hest. Også i 2013 blei det avdekt alvorlege hendingar der dyr var utsette for manglande stell og fôring. Mattilsynet har styrkt samarbeidet med næringa for å førebyggje at det inntreff slike dyretragediar i landbruket.

Talet på tilsyn med dyrevelferd har auka. Mattilsynet har hatt dialog med politiet om korleis dei to etatane kan utvikle eit tettare samarbeid i alvorlege dyrevernsaker.

Hald av pelsdyr og hald av slaktekylling har også i 2013 hatt særskilt merksemd i Mattilsynet. I pelsdyrnæringa generelt blir regelverket følgt, mens nokre få produsentar trekkjer ned inntrykket ved gjentekne og til dels alvorlege brott på regelverket. Fjørfenæringa har utarbeidd eit eige dyrevelferdsprogram i dialog med Mattilsynet.

Dyrevelferda for sau på utmarksbeite er av ulike årsaker ikkje tilfredsstillande i fleire område. Etter fleire år med reduksjon i tal på erstatningar på grunn av rovvilt, auka talet noko i 2013. Rovviltforliket frå 2011 er førande for Mattilsynets arbeid med å sikre dyrevelferda for småfe og tamrein på beite. Trass i vekt på differensiert forvaltning av rovviltet og betydeleg innsats med førebyggjande tiltak, er det store utfordringar med tap av beitedyr i prioriterte beiteområde.

Tal for dødelegheit under transport av dyr viser ein svak nedgang, både for pattedyr og fjørfe. Dette stadfestar den positive trenden sidan 2010.

Mattilsynet peiker på at det er utfordringar knytt til oppstalling og røkt innanfor delar av hestehaldet. Når det gjeld dyrevelferd hos rein, hadde Mattilsynet i 2013 særleg merksemd retta mot situasjonen i område med skrinne beite.

Mattilsynet rapporterer og om hyppige brott på regelverk om brannsikring og brannvarsling.

Dødelegheit seier noko om velferd hos oppdrettsfisk. Dødelegheita hos oppdrettsfisk i sjø er for høg. Auka merksemd mot kvalitet på settefisk kan sjå ut til å gi redusert dødelegheit den første perioden etter utsett i sjø.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Matsvindel fekk stor merksemd i 2013 som følgje av hestekjøttsaka i EU. Matvarer med innhald av hestekjøtt, men merka som storfekjøtt, viste seg også å vere importert til Noreg. Undersøkingane Mattilsynet gjorde, viste at ingen norske matprodukt inneheldt umerka hestekjøtt, men at nokre produkt merka med berre innhald av storfekjøtt hadde innhald av svinekjøtt. To av desse produkta var halalprodukt.

Andre prosjekt som Mattilsynet har gjennomført, viser villeiande merking og misvisande eller ulovleg bruk av ernærings- og helsepåstandar på mange produkt.

Industriframstilt barnegraut har ein sentral plass i kosthaldet til norske spedbarn. Prosjektet Næringsstoffanalyser av utvalgte barnegrøter blei ferdigstilt i 2013, og viste mellom anna at det for 6 av 13 produkt med barnegraut ikkje var samsvar mellom innhaldsdeklarasjonen og det analyserte innhaldet av næringsstoff.

Ein områdeanalyse om kosttilskott blei ferdigstilt i 2013. Kosttilskott kan innehalde helseskadelege legemiddel utan at dette er merka på pakninga. Innhaldet kan berre finnast gjennom analysar. Eit pilotprosjekt om merking i mellom anna kosttilskott avdekte feil eller ulovleg bruk av ernærings- og helsepåstandar i 30 av 43 produkt.

Det blei gjort fire funn av genmodifisering i strid med regelverket i 2013. Tre av desse funna blei i maisprodukt til bruk som næringsmiddel, og eit i kjeksprodukt som inneheldt soya. Det eine produktet var merka med innhald av genmodifisert materiale.

Mattilsynet har leia det nordiske arbeidet med å revidere nøkkelholforskrifta. Eit forslag til revidert forskrift blei sendt på høyring i januar 2014. Målet med revideringa er mellom anna å få inn fleire nye produktgrupper og strengare grenser for saltinnhald. Styresmaktene i dei nordiske landa er samde om endringane. Desse endringane er no til høyring i EU.

Målet om å ivareta miljøvennleg produksjon

Innan fiskehelseforvaltninga har den viktigaste miljøutfordringa vore tiltak mot lakselus og førebyggje utvikling av resistens mot lækjemiddel. Innan plantehelseforvaltninga har den viktigaste miljøutfordringa vore å skjerme norsk skog og landskap mot nye skadegjerarar.

Plantevernmiddel med mindre helse- og miljørisiko utgjer ein aukande del av det omsette volumet. Etter auka bruk i 2011 og 2012 hovudsakleg på grunn av mykje nedbør, blei bruken redusert i 2013.

Tilsyn med avfallsbaserte gjødselvarer (2013) avdekte mangelfull kontroll på tungmetall og smittereduserande tiltak hos fleire produsentar.

DEBIO fører tilsyn med økologisk produksjon og omsetnad på vegne av Mattilsynet, og utførte 3 010 tilsyn i 2013.

Marknadstilgang

Eksportverdien av norsk sjømat nådde ein ny rekord i 2013. Mattilsynet skreiv ut om lag 47 000 attestar for fisk og fiskevarer i 2013 på eit varevolum som svarar til om lag halvparten av det totale eksportvolumet for norsk sjømat. Fleire importland stiller særeigne nasjonale krav til veterinær kontroll utover det som er nedfelt i internasjonale standardar. Særleg har dialogen med Russland, den største enkeltmarknaden for norsk fisk, kravd stor innsats. Mattilsynet har i løpet av året jobba med ei rekkje tiltak for å effektivisere og utvikle prosessane knytt til å utstede eksportattestar.

Nærare omtale av aktiviteten i Mattilsynet i 2013 finst i årsrapporten for 2013 på www.mattilsynet.no.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 1 191,8 mill. kroner.

Frå 2015 er det foreslått å innføre nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege organ, jf. avsnitt 1.3 i innleiinga. For driftsutgiftene under Mattilsynet betyr dette ein reduksjon av løyvinga på 70,264 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1633, post 01, jf. Prop. 1 S (2014–2015) frå Finansdepartementet.

Regjeringa foreslår å styrkje arbeidet i samband med fleire store endringar i EØS-regelverk i Noreg som vil bli gjennomført i 2015. Desse endringane set auka krav til Mattilsynet og krav om å bruke meir ressursar til arbeidet som gjeld forsøksdyr og plantevernmiddel.

Regjeringa legg opp til å styrkje arbeidet med å leggje til rette for marknadstilgang i utlandet for norsk sjømat gjennom auka innsats i arbeidet med eksport og import samt til utvikling av attestar i Mattilsynet sitt elektroniske tilsynssystem (MATS).

Departementet foreslår auka gebyrinntekter, knytt til desse områda jf. kap. 4115.

Regjeringa foreslår å styrkje arbeidet med Mattilsynets arbeid knytt til tilsyn med lakselus i samband med framlegg om kapasitetsvekst i laksenæringa.

Organisering av Mattilsynet

Regjeringa vil forenkle organiseringa av Mattilsynet slik at meir ressursar kan nyttast til utøvande tilsyn og mindre til administrasjon.

Mattilsynet har foreslått ein ny organisasjonsstruktur som også skal byggje opp under strategien til Mattilsynet for perioden 2015–2020. Strategien legg mellom anna vekt på at Mattilsynet skal vere synleg og tilgjengeleg for verksemdene, forbrukarane og samfunnet elles. Mattilsynet skal vere ein fleksibel organisasjon som fremjar samhandling og effektiv utnytting av kompetanse. Mattilsynet vil utvikle ein enklare, meir einskapleg og meir effektiv organisasjon som skal føre til ein enklare kvardag for brukarane og dei tilsette. Mattilsynet har sett seg som mål å oppnå effektivisering som gjer det mogeleg å auke tilsynsproduksjonen med 25 pst. i løpet av fire år utan å svekkje kvaliteten på tilsynsarbeidet. Mattilsynet meiner dette vil gi effektar i form av betre etterleving av regelverket, tryggare mat og betre dyrevelferd.

Det blir lagt opp til at Mattilsynet blir organisert med to forvaltningsnivå der regionane utgjer eitt forvaltningsnivå og hovudkontoret det andre. Ei slik endring av organiseringa krev endring i matlova som fastset at Mattilsynet har tre forvaltningsnivå: det sentrale, det regionale og det lokale Mattilsynet. Det blei sommaren 2014 gjennomført ei offentleg høyring av nødvendige endringar i matlova for å leggje til rette for endra organisering. Regjeringa tek sikte på å fremje forslag om endringar i matlova i ein eigen proposisjon til Stortinget hausten 2014.

Regionane vil bli det utøvande nivået i Mattilsynet og vil ha som viktigaste oppgåve å føre tilsyn, førebyggje og handtere hendingar, primært i det geografiske området sitt. Regionane vil ha dei same primæroppgåvene som dagens regionkontor og distriktskontor, med eitt viktig unntak. I dag blir dei fleste førsteinstansvedtaka fatta på distriktskontora. Klager på slike vedtak blir handsama ved åtte ulike regionkontor. Dersom Mattilsynet blir organisert i to forvaltningsnivå, vil førsteinstansvedtak bli fatta i regionen og klagene vil bli handsama ved hovudkontoret. Dette legg til rette for meir einskapleg handtering av klagesaker. I dei få tilfella der førsteinstansvedtak blir fatta av hovudkontoret, vil framleis fagleg ansvarleg departement vere klageinstans.

Dagens regionar i Mattilsynet har ulik storleik. Færre og meir jamstore regionar vil vere eit viktig tiltak for å utvikle robuste fagmiljø i alle delar av landet noko som også er viktig for at Mattilsynet skal ha god evne til å førebyggje og handtere hendingar på ein effektiv måte. Det vil også redusere ressursbruken til administrative oppgåver på regionnivået.

Det blir lagt opp til å redusere talet på regionar frå åtte til fem. Dei nye regionane vil følgje fylkesgrensene med følgjande inndeling:

• Finnmark, Troms, Nordland

• Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal

• Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder

• Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark

• Oslo, Akershus, Østfold

Mattilsynet legg opp til at regiondirektørane skal ha ein liten stab sett i forhold til det utøvande tilsynsapparatet i regionen og at det blir frigjort ressursar til utøvande arbeid lokalt. Det blir ikkje lagt opp til vesentlege endringar i den lokale strukturen til Mattilsynet. Mattilsynet skal framleis vere ein desentralisert organisasjon med kontor i heile landet. Kontorstrukturen for det utøvande tilsynet i Mattilsynet reflekterer dette i dag. Nærleik til dei tilsynspliktige er viktig i det utøvande arbeidet. Endringar i kontorstrukturen blir vurdert fortløpande i lys av endringar i busetjings- og næringsstruktur.

Det blir lagt opp til at regiondirektørane får kontor i Sortland, Steinkjer, Sandnes, Brumunddal og Ås.

Regelverksutvikling og internasjonalt arbeid

Regelverket på matområdet er i stor grad harmonisert over landegrensene. Som følgje av EØS-avtalen blir grunnlaget for det norske regelverket hovudsakleg utvikla i EU. Nærare 90 pst. av alle nye forskrifter og forskriftsendringar på Mattilsynet sitt ansvarsområde er knytt til oppfølging av EØS-avtalen. Codex Alimentarius Commission, OIE og IPPC legg også viktige premissar for regelverksutviklinga. Mattilsynet vil følgje aktivt med i dei sentrale delane av arbeidet i desse organisasjonane.

Mattilsynet vil ta aktivt del i arbeidet med å utvikle nytt regelverk i samsvar med norske synspunkt på utvalde område. Mattilsynet vil prioritere område med særlege norske interesser i regelverksarbeidet. Dette omfattar mellom anna EU sitt arbeid med å utvikle nytt felles regelverk om kontroll på matområdet og arbeidet med nytt felles regelverk om dyrehelse, dyrevelferd, økologi, plantehelse og såvarer.

Matdepartementa legg vekt på samordna og godt førebudd deltaking i alle internasjonale forum. I det internasjonale regelverksarbeidet er det viktig med tidleg og god dialog med relevante interessentar. Mattilsynet skal også bidra til at oppfølging av dei internasjonale pliktene skjer til rett tid og til at gjennomføring i norsk rett blir gjort på mest mogleg formålstenleg og brukarvennleg vis.

EU er i ferd med å utarbeide ei ny forordning om offentleg kontroll som skal dekkje større delar av matområdet enn den kontrollforordninga som gjeld i dag. Det blir i denne samanhengen vurdert ei harmonisering av finansieringa av kontrollverksemda som kan medføre auka gebyr på området. Arbeidet blir mellom anna sett i samanheng med revisjonane av regelverket om plantehelse, dyrehelse, økologi og såvarer.

Regjeringa legg vekt på forenkling for næringane og brukarane. Mattilsynet vil ha særleg merksemd på å forenkle og rydde i regelverket. Alt regelverk blir gjennomgått med sikte på forenkling innanfor rammene av dei internasjonale pliktene. Mattilsynet vil auke innsatsen for å informere betre om regelverket og gjere det lettare tilgjengeleg. Mattilsynet vil også leggje vekt på å fremje desse omsyna når dei deltek i internasjonal regelverksutvikling, mellom anna i arbeidsgruppene i EU, og i dei aktuelle internasjonale organisasjonane på matområdet.

Mattilsynet har også oppgåver med å skape gjensidig kunnskap og tillit med matstyresmakter i andre land for å leggje til rette for marknadstilgang i utlandet for norske varer.

Tilsyn, rettleiing og områdeovervaking

Rettleiing og utøvande tilsyn i dei enkelte verksemdene er kjerneverksemda til Mattilsynet.

Nærleik til verksemdene og god kunnskap om lokale forhold skal sikre eit effektivt, målretta og godt synleg tilsyn. Mattilsynet vil ved bruk av fagleg skjønn vere løysingsorientert i møtet med verksemdene. Det er verksemdene sitt eige ansvar å kjenne til og finne løysingar som gjer at dei etterlever regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at slik etterleving skjer. Når det er nødvendig for å sikre at måla blir nådde, vil Mattilsynet nytte dei verkemidla lovverket stiller til rådvelde.

I forslaget om endring i matlova vil det også bli foreslått endring i føresegn om verksemdskarantene.

Regelverket om kontroll krev at det skal vere eit effektivt, einskapleg og heilskapleg tilsyn. Regelverket legg vidare vekt på at tilsynet skal skje på det leddet i matproduksjonskjeda der effekten er størst. På mange område betyr dette at tilsyn bør skje tidleg i matproduksjonskjeda.

Omfanget av tilsyn med verksemdene blir tilpassa risikoen for og konsekvensar av regelbrott både generelt og i den enkelte verksemda. Dette krev god kunnskap om tilstanden på dei ulike områda. Nasjonale kontrollplanar skal liggje til grunn for prioritering og rapportering.

Mattilsynet forvaltar også regelverk som ikkje er direkte knytt til risiko for helse hos folk, planter og dyr. Også på desse områda er det viktig med målretta og effektivt tilsyn.

Mattilsynet vil innrette arbeidet med kartlegging og overvaking slik at det blir målretta og kostnadseffektivt. Overvakings- og kontrollprogram knytt til plikter etter internasjonale avtalar eller norske tilleggsgarantiar, vil ha prioritet.

Målet om å sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevatn

Mattilsynet vil arbeide for at maten og drikkevatnet skal vere trygt med omsyn til folkehelse.

Arbeidet med å halde ved like gode hygieniske forhold i alle verksemder i matproduksjonskjeda krev kontinuerleg innsats frå verksemdene og aktiv og målretta innsats frå Mattilsynet.

Regelverket om hygiene og kontroll legg vekt på verksemdene sitt eige ansvar for å etterleve krava, og for å ha system og rutinar som sikrar mattryggleiken i heile matproduksjonskjeda frå og med innsatsvarer og primærproduksjon til og med omsetnad til forbrukarane. Dette gjeld også ved import.

Mattilsynet starta i 2014 arbeidet med å gjere smilefjesordninga i serveringsnæringa landsdekkjande og vil føre vidare dette arbeidet i 2015.

Noreg har slutta seg til Protokollen for vatn og helse i regi av Verdas helseorganisasjon sitt europakontor og FN sin økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). Protokollen krev at kvart tilslutta land skal utarbeide nasjonale mål for å betre forholda knytt til vatn og avløp. Slike mål blei fastsette av regjeringa i 2014. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har ansvar for å følgje opp måla og har laga ein gjennomføringsplan for å nå dei. Formålet er å bringe norsk forsyning av vatn og handsaming av avløp i samsvar med dei krava som allereie ligg i regelverket om vatn og avløp.

Mattilsynet vil vurdere utvikling av nytt regelverk og tilsynsmetodar som kan bidra til å skape tryggare forhold rundt import og omsetnad av kosttilskott og liknande næringsmiddel.

Målet om å fremje god helse hos planter, landdyr og fisk

God plante-, landdyr- og fiskehelse er viktige føresetnader for produksjon av trygg mat og for verdiskaping i næringane. Tiltak og rutinar i næringane for å førebyggje introduksjon og spreiing av sjukdom og skadegjerarar er viktig.

Mattilsynet vil arbeide for at helsetilstanden hos planter, landdyr og fisk framleis skal vere god. Klimaendringar og aukande internasjonal handel kan gi større utfordringar. Det er difor viktig med førebyggjande tiltak og god beredskap mot dei mest frykta planteskadegjerarane og smittsame sjukdommane hos landdyr og fisk. Dette er også viktig for å hindre utbrott av dyresjukdom, som også kan smitte over og gi sjukdom hos menneske (zoonosar).

Det er viktig å overvake og gjere tiltak som betrar og sikrar ein gunstig resistenssituasjon i norsk husdyrhald. Overvaking, sanering og smitteførebygjande tiltak mot LA-MRSA (dyreassosierte methicillinresistente Staphylococcus aureus – bakteriar) vil bli vidareført. Likeeins vil ein sjå på tiltak mot resistente bakteriar i fjørfehaldet.

Oppfølging av det harmoniserte forenkla EØS-regelverket for innførsel av kjæledyr vil vere krevjande. Det er nødvendig med hensiktsmessig informasjon til publikum og styrkja tilsyn.

Mattilsynet vil ha merksemd på arbeidet med fiskehelse, m.a. arbeidet for å redusere førekomsten av lakselus og dødelegheita i oppdrettsnæringa.

Målet om å fremje god dyrevelferd og respekt for dyr

Mattilsynet vil ha merksemd på tilsynet med dyrevelferd, både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Mattilsynet vil leggje vekt på å utnytte verkemidla i dyrevelferdslova for å fremje god dyrevelferd.

Mattilsynet vil følgje opp nytt regelverk for hald av slaktekylling. Regelverket gir brukarane sterkare insitament til god dyrevelferd fordi dyretettleiken må reduserast i tilfelle der dyrevelferda ikkje er tilfredsstillande.

Lidingar hos og tap av dyr på beite har ulike årsaker og er ei stor utfordring som Mattilsynet vil ha merksemd på. Mattilsynet vil leggje vekt på god samhandling med miljøstyresmaktene når det gjeld tap som skuldast rovvilt, jf. rovviltforliket i Stortinget 2011.

Oppdrettsfisk skal haldast, transporterast og slaktast under etisk akseptable forhold.

Målet om å fremje helse, kvalitet og forbrukaromsyn

Mattilsynet skal arbeide for at mat, drikkevatn og innsatsvarer har rett kvalitet og rett innhald, og at regelverket om merking og ærleg omsetnad blir følgt. Regelverket om merking av mat skal sikre at forbrukarane har tilgang til rett informasjon om eigenskapane til maten.

Mattilsynet vil leggje vekt på å følgje opp EU si nye forordning om matinformasjon, som vil avløyse mykje av det gjeldande regelverket om merking (sjå nærare omtale i kategori 1510).

Nærings- og fiskeridepartementet fastsette i juli 2013 ny forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer. Formålet er å fremje god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbrukar og marknadstilgang for norsk fisk og fiskevarer i utlandet. I Prop. L 93 (2012–2013) om den nye fiskesalslagslova er det skissert tiltak for å betre kvaliteten på råstoffet som blir landa. Som oppfølging vil Mattilsynet hausten 2014 sende på høyring utkast til ei forskriftsendring om ei ordning som klargjer fiskesalslagas rolle. Høyringsutkastet foreslår at ordninga blir sett i verk frå 1.1.2015.

Mattilsynet har også viktige oppgåver i ernæringsarbeidet, særleg når det gjeld tilsyn med merking, ernærings- og helsepåstandar og frivillig sunnheitsmerking (Nøkkelholet). Mattilsynet og Helsedirektoratet vil samarbeide om vidareutvikling av kostberekningsprogrammet Kostholdsplanleggeren.

Innhaldet av ulovlege mengder av genmodifisert materiale i næringsmiddel og fôr på den norske marknaden, ser ut til å vere lågt. Problema knytt til sporforureining av genmodifisert materiale synest størst i fôrvarer. Mattilsynet vil føre vidare overvakinga av genmodifisert materiale i både fôr og næringsmiddel.

Målet om å ivareta miljøvennleg produksjon

Mattilsynet vil bidra til at matlova sitt formål om å ivareta miljøvennleg produksjon blir oppfylt, mellom anna med utgangspunkt i miljøhandlingsplanen til Landbruks- og matdepartementet. Kvaliteten på innsatsvarer som såvarer, gjødsel, plantevernmiddel og fôrvarer er avgjerande for miljøvennleg produksjon, og verkar også inn på kvaliteten på maten.

Arbeidet for å redusere bruk, og risikoen ved bruk av plantevernmiddel vil bli ført vidare med utgangspunkt i handlingsplanen på området. Det vil også bli utarbeidd ein ny handlingsplan. For 2015 er det også foreslått ei løyving knytt til Handlingsplan plantevernmiddel, jf. kap. 1150, post 77.15.

Marknadstilgang

Norsk sjømat skal vere trygg og av god kvalitet slik at den blir føretrekt på den globale marknaden. Dei seinare åra har det vore ein auke i krava til dokumentasjon på at produkta som blir eksportert, er trygge. For Noreg som stor eksportør av sjømat er det avgjerande å kunne dokumentere mattryggleik og kvalitet gjennom heile produksjonskjeda.

Mattilsynet har ei viktig rolle i arbeidet med å leggje til rette for marknadstilgang for norske produkt, og kontakt med aktuelle styresmakter i andre land er avgjerande for å betre marknadstilgangen.

Andre område

Dyrehelsepersonell

Mattilsynet forvaltar lovgivinga som skal sikre forsvarleg yrkesutøving hos dyrehelsepersonell. I tilsynet på området vil Mattilsynet leggje vekt på at dyrehelsepersonell driv forsvarleg verksemd, særleg i samband med utlevering og bruk av legemiddel.

Kosmetikk

Mattilsynet vil føre tilsyn og følgje opp arbeidet med å utvikle regelverket som skal sikre at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig sikre for menneske og dyr. Mattilsynet vil samarbeide med Folkehelseinstituttet om å overvake helseskadelege biverknader ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukt.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 13,0 mill. kroner. Løyvinga skal dekkje utgiftene for Mattilsynet til reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser.

Post 23 eSporingsløysinga

Ei ekstern sluttevaluering av eSporingsprosjektet blei gjennomført i 2014 av Menon Business Economics på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet. Evalueringsrapporten er offentleg tilgjengeleg på www.menon.no.

Post 71 Tilskott til erstatningar

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 4,2 mill. kroner. På posten vil det bli ført utbetalingar til personar som har ytt naudhjelp til dyr etter dyrevelferdslova § 4 der det ikkje er nokon eigar av dyret som kan dekkje kostnaden. På posten vil det også bli ført kostnader for tiltak sett i verk av Mattilsynet i medhald av matlova, dyrehelsepersonellova og dyrevelferdslova i dei tilfella der kostnaden ikkje kan drivast inn frå eigar.

Post 01 Gebyr m.m.

På posten blir gebyrordningane under Mattilsynet ført. Dette omfattar gebyr for særskilde ytingar som Mattilsynet gjer for konkrete brukarar og gebyr for visse tilsyns- og kontrolloppgåver der desse eintydig rettar seg mot konkrete brukarar.

I samband med innlemming av nytt regelverk i EØS-avtalen knytt til forsøksdyr og plantevernmiddel blir det lagt opp til å utvide gebyrpliktene på desse områda. Dette representerer ein auke på posten med 14 mill. kroner.

Mattilsynet sitt gebyr for utskriving av eksportattestar for sjømat blei auka i tråd med Stortingets handsaming av revidert statsbudsjett, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Dette gir ein årleg auke i proveny på 5 mill. kroner.

Det er elles ved budsjettering lagt til grunn at gebyrsatsane blir ordinært løns- og prisjustert.

Post 02 Driftsinntekter og refusjonar mv.

På posten blir det mellom anna ført diverse driftsinntekter frå oppgåver som Mattilsynet gjer for anna forvaltning, til dømes for tilsyn med omsetnad av reseptfrie legemiddel utanfor apotek, tilsyn med levande GMO, samt oppgåver knytt til miljøretta helsevern for kommunane. Her vil det også bli ført inntekter frå gebyr for særskilde ytingar som Mattilsynet av omsyn til næringsutøvarane yter utanom ordinær arbeidstid.

Post 50 Forskingsaktivitet, Noregs forskingsråd

Formål med løyvinga

Løyvinga skal bidra til at dei landbruks- og matpolitiske hovudmåla samt delmåla på forskingsområdet blir nådde. Posten omfattar løyvingar til forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd.

Rapportering 2013

Målretta bruk av midlar til forsking og innovasjon

Forskingsløyvingar over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett har i hovudsak blitt disponert gjennom Forskingsrådet sitt program Berekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringar – BIONÆR. Programmet si tematiske avgrensing er jordbruk-, skogbruk- og naturbaserte verdikjeder. BIONÆR finansierer både grunnleggjande og næringsretta forsking, i tillegg til strategisk arbeid med satsingsområdet bioøkonomi. BIONÆR skal utløyse forsking og innovasjon som fremjar Noreg som eit meir biobasert samfunn. Ved å finansiere langsiktige kunnskaps- og kompetansebyggjande forskingsprosjekt bidreg programmet til å byggje kompetanse på tverrfaglege område.

I BIONÆR blei det innvilga 34 nye prosjekt i 2013. Det blei lagt stor vekt på å etablere store, tverrfaglege prosjekt med mål om langsiktig kompetansebygging. Prioriterte område var mellom anna forskingsbasert innovasjon innanfor næringsmiddelindustri og relevante bionæringar, og innanfor dette området var det i 2013 oppstart av 21 innovasjonsprosjekt, med ei total løyving på 72,5 mill. kroner. Innanfor området agronomi blei det lagt vekt på utfordringane norsk jordbruk står overfor knytt til forventningane om auka matproduksjon. Vidare har område som mat/matindustri, herunder auka konkurranseevne i næringsmiddelindustrien, auka bruk av tre, samt skogbruk vore prioriterte område i 2013.

Etter ei fellesutlysing mellom BIOTEK2021 og BIONÆR blei fire forskingsprosjekt for innovativ forsking i skjeringspunktet bioteknologi og bionæringar starta opp i 2013, mellom anna eit prosjekt innanfor prioner i geit og eit om utnytting av restråstoff/matavfall.

Vidare er dei prioriterte innsatsområda for forsking frå Kunnskapsstatus for husdyrforsking nytta som underlag for utlysing av midlar i 2013.

Eit aktivt og lønsamt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri er viktig for busetjing, sysselsetjing og næringsutvikling. Det er nødvendig med forsking for ytterlegare å styrkje skogen sitt bidrag til verdiskaping i heile landet, og for å nå energi-, klima- og miljømåla. Viktige innsatsområde er auka bruk av trevirke, energiproduksjon basert på tre og aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasamanheng. Det er i første rekkje BIONÆR som har hatt forskingsprosjekt på desse områda, men forskingsprosjekt i NORKLIMA og Miljø 2015 gir også viktige bidrag.

Ein vesentleg del av Landbruks- og matdepartementet si løyving er retta mot forskingsinnsats for å redusere utslepp til luft og vatn og ei auke i opptaket av CO₂ i skog og jord. Samla forskingsinnsats knytt til desse områda har i 2013 vore på om lag 50 mill. kroner. Primært har det vore prosjekt innanfor bioenergi, agronomi og planteproduksjon i jordbruket, samt prosjekt innanfor berekraftig skogproduksjon.

Innsatsen til forskingsprogrammet ENERGIX (2013–2022) dekkjer alle områda til Landbruks- og matdepartementet innanfor bioenergi; biovarme, avfall til biogass og biodrivstoff. Produksjon av fornybar energi er eit næringstungt område, og innovasjonsprosjekt dominerer porteføljen. Det blei i 2013 innvilga seks prosjekt innanfor bioenergi og anna varme.

Løyvinga til KLIMAFORSK over departementets budsjett var i 2013 på 7 mill. kroner og var retta mot prosjekt som skal auke kunnskapen om tilpassing av landbruket til eit endra klima, samt kunnskap om korleis utslepp av klimagassar frå landbruket kan reduserast.

Løyvinga frå departementet til bioenergiforsking var på om lag 40 mill. kroner i 2013. Den omfattande satsinga som no skjer på bioenergiområdet skal både auke leveransen av energi til samfunnet og bidra til arbeidsplassar og lønsame verksemder i sektoren.

Skogressursane har i fleire tiår vore lite brukt i Noreg. Med moglegheitene for bioenergi og visjonar for ny bioraffinering har det dei siste åra vore satsa mykje på å utvikle ei lønsam verdikjede. Norsk institutt for skog og landskap har, saman med Sintef og fleire skogeigarforeningar, gjennomført eit prosjekt som har levert kvalitetsdefinisjonar av viktige parametrar som treslag, flistype, tettleik, fukt, kjemisk samansetnad og brennverdi. Dette har gitt viktige underlag for effektiv logistikk og omsetnad i heile kjeda og til nødvendig standardisering. Prosjektet har hausta mykje erfaring frå tilsvarande arbeid i Sverige, og studiar viser at effektiviteten i Noreg er like god som i Sverige.

Ein stor del av løyvinga til Forskingsrådet over Landbruks- og matdepartementets budsjett går til forsking for å auke innovasjonsgraden og konkurranseevna innan næringane til landbrukssektoren. Tematisk innretta program som BIONÆR og Store program i Forskingsrådet, samt SkatteFUNN og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI-ordninga), har vore viktige verkemiddel for å mobilisere næringslivet til å investere meir i FoU. Den brukarstyrte forskinga utløyser også betydelege private midlar til forsking. Landbruks- og matdepartementets løyvingar blei i 2013 mellom anna nytta til ei felles utlysing om innovasjonsprosjekt i næringslivet, i samarbeid med Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) og forskingsmiddel over Jordbruksavtalen (JA). Departementets løyving er vidare nytta til målretta arbeid med å få forsking høgare opp på dagsorden i regionane, gjennom VRI-satsingar på grøn næring i sju regionar, som har høvesvis mat, landbruk eller bioenergi som innsatsområde. Næringsretta prosjekt innan landbruk og næringsmiddelindustri treff også godt i SkatteFUNN. I 2013 blei det registrert 39 pågåande prosjekt innan skog- og tresektoren, og 206 prosjekt innan jordbruk og mat.

BIONÆR stiller krav om internasjonalt samarbeid i sine utlysingar av langsiktig forsking. Det er no norske deltakarar i fleire ERA-NET-prosjekt, og fleire av nettverka har utlysingar ute som blir avgjort i 2014. På landbruks- og matområdet er JPIen Agriculture, Food Security and Climate Change (FACCE) vidareført. Det blei gjennomført fleire utlysningar i regi av JPI FACCE i 2013, der Noreg deltok i to, ei ERA-NET+-utlysing innanfor klimasmart landbruk, og ei utlysing i samarbeid med ERA-NET BiodivERsa med temaet matsikkerheit og biodiversitet.

Norsk matforsking er også representert i internasjonalt samarbeid gjennom nordisk samarbeid og bilaterale forskingsprosjekt. Forskingsrådet og Landbruks- og matdepartementet deltek i arbeidet i The European Agricultural Research (EURAGRI) og i Standing Committee for Agricultural Research (SCAR).

EUs 7. rammeprogram blei avslutta ved utgangen av 2013. Dei endelege resultata viser at innan landbruk og mat har suksessrata vore 24 pst. Totalt utgjer returen 42,6 mill. euro, der om lag halvparten er innan grøn sektor.

Kunnskap og kompetanse er tilgjengeleg for næring og forvaltning

Dei handlings- og næringsretta programma til Forskingsrådet er i sin heilskap retta mot både sektoren og kunnskapsbehov i forvaltninga. Forskingsprogramma BIONÆR, Miljø 2015, KLIMAFORSK, og ENERGIX er viktige verkemiddel for kunnskapsutviklinga for forvaltninga, og for å nå målet om høg kvalitet og relevans i forskinga. I tillegg til porteføljen av samfunnsfaglege prosjekt på rammevilkår og næringspolitikk, har det dei siste to åra blitt lagt vekt på at samfunnsfaglege problemstillingar må integrerast i prosjekt der dette er relevant.

Det er pågåande innsats for å auke kvalitet og relevans i forskinga. Innsatsen skjer mellom anna gjennom forsking på nasjonalt prioriterte område, forskingsbasert innovasjon, forsking i næringslivet, forsking i tråd med kunnskapsbehov i sektoren og forvaltninga i tillegg til internasjonalt forskingssamarbeid.

Det er eit aktivt samarbeid mellom Forskingsrådet og styret for fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og jordbruksavtalen om bransjeretta matforsking. Desse fonda finansierer i hovudsak open forsking til nytte for aktørane i bransjen. Samarbeidet med næringsfonda har som formål å bidra til ei heilskapeleg og effektiv forvaltning av dei samla forskingsmidla innan landbruks- og marin sektor, og å sikre forskingsfagleg kvalitet i prosjekta.

God og tilpassa forskingsformidling er viktig for at resultata frå forskinga kan takast i bruk, både av primærprodusentane og resten av ledda i verdikjeda. Formidling er i stor grad integrert i forskingsaktivitetane og programverksemda. Gjennom VRI-programmet blir det samarbeidd med regionale partnarskap, FoU-miljø og andre relevante utviklingsaktørar for å stimulere til læring, innovasjon og verdiskaping i verksemder med liten FoU-erfaring. Norsk landbruksrådgiving er eit bindeled mellom forskinga og landbruket og har ei viktig rolle i å formidle kunnskap til næringsutøvarane. Forskingskommunikasjonen omfattar tiltak for å fremje dialog mellom forsking og samfunn, og for å bidra til at forsking blir brukt i politikk, forvaltning og næringsutvikling. Programma har gitt viktige bidrag til formidling av ny kunnskap mellom anna gjennom konferansar, utlysing av konferansestøtte, og stipendiatsamlingar.

Budsjettframlegg 2015

Regjeringa har fastsett nye mål for Forskingsrådet. Bakgrunnen er at både evalueringa av Forskingsrådet og Riksrevisjonen peikte på utfordringar knytt til det eksisterande mål- og resultatstyringssystemet (MRS) for Forskingsrådet. Kunnskapsdepartementet starta hausten 2013 eit prosjekt for å vidareutvikle systemet for mål- og resultatstyring av Forskingsrådet.

Måla for Forskingsrådet i 2015 er som følgjer:

• auka vitskapleg kvalitet

• auka verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgiving

Sjå Prop. 1 S (2014–2015) frå Kunnskapsdepartementet for ei nærare omtale av desse måla.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 234,914 mill. kroner over kap. 1137, post 50 i 2015. Løyvinga følgjer dei fire hovudmålområda, samt dei tre delmåla på forsking, omtalt i kat. 15.20.

For regjeringa er det viktig å prioritere den forskinga som bidreg til matsikkerheit, mattryggleik, under dette forsking vedrørande antibiotikaresistens, klima og auka lønsemd i sektoren. For å oppnå dette er tverrfaglegheit sentralt. Regjeringa vil også vidareføre forskingsinnsatsen på berekraftig skogbruk, auka bruk av trevirke og fornybar energi på om lag same nivå. Det er lagt opp til at forskinginnsatsen retta mot områda næringsmiddelindustri, tenester, samfunn/politikk og arealforvaltning blir redusert i 2015.

Departementet vil vidareføre prioriteringane av forsking på områda betre agronomi og auka matproduksjon. Løyvinga over posten skal også bidra til kunnskapsutvikling som sikrar god plante- og dyrehelse og dyrevelferd, trygg mat og eit landbruk som tek nødvendige omsyn til natur og miljø. Klimaendringane skapar utfordringar, men også betydelege moglegheiter for det norske landbruket. Avlingsnivået kan auke, eksisterande plantesortar kan få auka utbreiing og nye plantesortar og artar kan takast i bruk. Forskinga skal synleggjere moglegheiter og bidra til auka lønsemd i norsk landbruk innanfor eit endra klima. Auka kunnskap om alt frå grunnleggjande agronomi til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avlsarbeid vil danne grunnlag for ein meir ressurseffektiv, berekraftig og lønsam matproduksjon. Løyvinga må sjåast i samanheng med internasjonal forskingsaktivitet på desse områda.

Det er viktig at landbruks- og matforskinga bidreg til auka innovasjon og konkurranseevne innanfor dei mange næringane i landbruket. I dette arbeidet står den brukarstyrte forskinga og den kunnskapsbaserte bioøkonomien sentralt, der produksjon av mat og biomasse i landbruket og næringar som baserer seg på denne biomassen vil spele ei sentral rolle.

Kunnskapsmiljøa på landbruks- og matområdet er sentrale for den forskingsbaserte utviklinga av norsk næringsmiddelindustri. Departementet ser det som viktig at næringa aukar forskingsinnsatsen sin, mellom anna gjennom meir aktiv bruk av den forsterka SkatteFUNN-ordninga.

Forskingsinnsatsen på klima og fornybar energi er ein viktig del av regjeringas offensive klimapolitikk. Over fleire år har forsking på opptak og lagring av karbon i jord og skog, blitt prioritert. Forsking som bidreg til berekraftig skogbruk, auka bruk av tre med sikte på varig binding av karbon og miljøgevinstar ved at tre erstattar materiale som gir meir klimautslepp, er også viktig.

Landbruks- og matdepartementet ønskjer auka kommersialisering av forskingsresultat. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Noreg, forskingsinstitutta, SIVA – Selskapet for industrivekst og Forskingsrådet samarbeidar om å auke innovasjonsgrada i sektoren. Departementet vil vidareføre arbeidet med å leggje til rette for auka samarbeid mellom dei landbruksfaglege institutta og andre kunnskapsmiljø på Campus Ås med sikte på auka kommersialisering av kunnskap frå forsking. Støtta til programmet Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) i Noregs forskingsråd blir vidareført i 2015.

Høg internasjonalisering av landbruks- og matforskinga er eit mål. Noregs forskingsråd skal sikre at dei nasjonale forskingsprogramma vidareutviklar sitt strategiske, tematiske og finansielle samspel med EU-forskinga, inkludert det nye programmet Horisont 2020. Aktiviteten innanfor fellesprogrammet JPI FACCE (Agriculture, Food Security and Climate Change) skal vidareførast. I tråd med Regjeringa si satsing på Horisont 2020, skal dei Landbruks- og matfaglege forskingsinstitutta utarbeide strategiar for eigen EU-satsing.

Nordisk komité for jordbruks- og matforsking skal støtte opp under forskings- og innovasjonssystema i dei nordiske landa og vere ei felles plattform for nordiske initiativ internasjonalt. Departementet legg vekt på at ein også i 2015 vidareutviklar det nordiske samarbeidet.

Offentlege og private aktørar står i stor grad overfor dei same kunnskapsutfordringane innanfor område som nok og trygg mat, betre ressursutnytting og auka verdiskaping og sysselsetjing i landbruks- og matnæringane. Det er difor nødvendig med god dialog mellom næring og forvaltning om forskingsprioriteringane. Siktemålet er at felles kunnskapsbehov skal sjåast i samanheng, og at ressursane til forsking skal utnyttast effektivt. Det vil difor vere behov for både brukarstyrt forsking og forsking for forvaltning på landbruks- og matområdet.

Forskingsprosjekta må følgjast opp med målretta formidling slik at ny kunnskap på ein rask og effektiv måte når ut til aktørane som kan ha nytte av den. Formidlinga skal vere tilpassa både spesifikke brukargrupper og allmenta, og framstilt slik at den kan bli forstått og brukt raskt.

Forsking er sentralt for å støtte opp under forvaltninga sitt behov for kunnskap, og som ledd i utvikling av dei mange verdikjedene til landbruket. Sentralt står departementet sitt ansvar for å sikre nok og trygg mat. Andre område der forsking dannar eit viktig grunnlag er dyre- og plantehelse, dyrevelferd, miljøomsyn og ressursforvaltning, genetiske ressursar, verknad av økonomisk støtte til sektoren m.m. Vidare vil samfunnsvitskapleg forsking bidra med kunnskap om landbruket si rolle, fremje lokal og regional utvikling og gi kunnskap om korleis ulike drivkrefter påverkar utviklinga i landbruket.

Landbruks- og matdepartementet fører vidare løyvinga til dei landbruksfaglege miljøa ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark, til og med 2015. Løyvinga skal bidra til å oppretthalde og vidareutvikle gode kunnskapsklynger for norsk landbruk.

Post 51 Basisløyvingar m.m., Noregs forskingsråd

Forskingsrådet har ansvar for tildeling av basisløyvinga til dei fem forskingsinstitutta under Landbruks- og matdepartementet sitt ansvarsområde: Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) og Veterinærinstituttet. I tillegg til dei fem institutta får Nofima AS strategiske midlar frå basisløyvinga til Landbruks- og matdepartementet.

Bioforsk og Veterinærinstituttet blir omtalt nærare i kap. 1112 og NILF og Norsk institutt for skog og landskap i kap. 1141. Bygdeforskning er ein frittståande nasjonal forskingsstiftelse som bidreg med samfunnsvitskapeleg forsking innanfor bygdesosiologi og fleirfaglege bygdestudiar. Nofima er eit viktig institutt for utvikling av norsk mat- og næringsmiddelproduksjon innan grøn og blå sektor.

Formål med løyvinga

Formålet med basisløyvinga er å sikre ein sterk instituttsektor som kan tilby brukarretta forsking av høg internasjonal kvalitet til næringslivet og forvaltninga på landbruks- og matområda. Løyvingane skal nyttast til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging, og skal stimulere til vitskapeleg kvalitet, internasjonalisering og samarbeid, og nyttas i tråd med retningslinene for statleg basisløyving av forskingsinstitutt.

Rapportering 2013

Retningslinene for statlege basisløyvingar til forskingsinstitutta blei endra 1.7.2013. Dei reviderte retningslinene forenklar systemet ved at tre av indikatorane for resultatbasert omfordeling er tekne ut. Ordninga med strategiske instituttsatsingar blei vidareført for primærnæringsarenaen med eit tak på 30 pst.

Rapporteringa nedanfor gjeld dei fem landbruks- og matforskingsinstitutta nemnt ovanfor. For omtale av Nofima, sjå fagproposisjonen frå Nærings- og fiskeridepartementet.

Forskingsrådets vurdering er at alle institutta sist år har brukt løyvinga til formål i samsvar med føringane i retningslina.

Dei samla driftsinntektene for dei fem landbruks- og matforskingsinstitutta var i fjor 1 075 mill. kroner, ein reduksjon på 3,4 pst. frå sist år. Det samla driftsresultatet for institutta var negativt for andre år på rad. Resultat samt inntekts- og kostnadsstruktur varierer mellom institutta.

Omrekna til publikasjonspoeng utgjorde publikasjonane til dei fem institutta til saman 288 poeng i fjor, ein reduksjon på 3 pst. frå året før (296). Veterinærinstituttet og Bioforsk leverte kvar for seg i overkant av 1/3 av publiseringspoenga til dei fem institutta. Basisløyvinga har stor verdi for den vitskapelege produksjonen.

Bioforsk

Bioforsk hadde eit driftsunderskott for andre året på rad med 13,3 mill. kroner i 2013. Om lag 1/5 av driftsinntektene kjem frå næringslivet. Dette gjer Bioforsk til det mest næringsretta av dei fem institutta.

Instituttet har nytta 87,7 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet. Dette fordeler seg med 85,2 mill. kroner i grunnløyving og 2,5 mill. kroner til vidareførte strategiske instituttsatsingar. Basisløyvinga utgjorde 21 pst. av inntektene. Om lag 0,2 mill. kroner blei omfordelt til andre institutt gjennom den resultatbaserte omfordelinga.

I 2013 hadde Bioforsk 416 årsverk. Til saman 231 av årsverka var forskarar, ein auke frå 227 året før. Den vitskaplege produksjonen resulterte i 139 artiklar i periodika og seriar og 27 artiklar i antologiar. Bioforsk oppnådde 0,43 publikasjonspoeng per forskarårsverk. Den vitskapelege publiseringa auka med 2 pst. frå året før.

Bygdeforskning

Bygdeforskning hadde eit driftsunderskott på 0,5 mill. kroner i 2013. Det økonomiske resultatet var negativt også tre av dei fire siste åra. Instituttet hentar 50 pst. av driftsinntekta frå Forskingsrådet.

Instituttet har nytta 8,9 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet. Løyvinga utgjer i 2013 utelukkande grunnløyving. Basisløyvinga utgjer 30 pst. av driftsinntektene til Bygdeforskning, den høgaste delen på arenaen. Instituttet er ubetydeleg påverka av den resultatbaserte omfordelinga.

Det var 24 årsverk i Bygdeforskning der 18 av årsverka var forskarar. Bygdeforskning oppnådde 0,97 publikasjonspoeng per forskarårsverk. Dette var svakare enn året innan, men likevel det høgaste resultatet på arenaen i fjor.

Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

NILF hadde eit driftsunderskott på 0,4 mill. kroner i 2013, mot 0,1 mill. kroner i overskott året før. Over 40 pst. av driftsinntekta kjem frå forvaltningsoppdrag.

Instituttet har i 2013 nytta 12,1 mill. kroner i basisløyving frå Forskingsrådet. Basisløyvinga utgjorde 21 pst. av inntektene. Om lag 0,1 mill. kroner blei omfordelt til andre institutt i den resultatbaserte omfordelinga.

Talet på årsverk var 63. Til saman 23 av årsverka var forskarar. Den vitskapelege produksjonen resulterte i 20 artiklar i periodika og seriar og 1 artikkel i antologi. NILF oppnådde 0,56 publikasjonspoeng pr forskarårsverk, noko som var høgare enn året før.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap hadde eit driftsoverskott på 0,7 mill. kroner i 2013, mot 2,2 mill. kroner året før.

Instituttet nytta ei basisfinansiering frå Forskingsrådet på 41,0 mill. kroner. Basisløyvinga var fordelt på 37,7 mill. kroner i grunnløyving og 3,3 mill. kroner i strategiske instituttsatsingar. Basisløyvinga til Norsk institutt for skog og landskap utgjorde 20 pst. av inntektene. Om lag 0,5 mill. kroner blei omfordelt til andre institutt i den resultatbaserte omfordelinga.

Instituttet hadde 212 årsverk, mot 209 året før. Forskarar utgjorde 79 årsverk, ein auke på 9 årsverk frå året før. Den vitskapelege produksjonen resulterte i 79 artiklar i periodika og seriar og 9 artiklar i antologiar. Instituttet oppnådde 0,65 publikasjonspoeng per forskarårsverk, som var svakare enn toppåret 2012.

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet hadde i 2013 eit driftsoverskott på 1,5 mill. kroner, mot eit underskott på 4,0 mill. kroner året før.

Instituttet nytta ei basisfinansiering på 22,7 mill. kroner frå Forskingsrådet. Basisløyvinga var fordelt på ei grunnløyving på 20,9 mill. kroner og 1,8 mill. kroner til strategiske instituttsatsingar. Basisløyvinga utgjorde 6 pst. av driftsinntektene til instituttet, det lågaste talet på arenaen. Om lag 0,1 mill. kroner blei omfordelt til Veterinærinstituttet frå andre institutt på arenaen i den resultatbaserte omfordelinga.

Instituttet hadde 332 årsverk. Forskarar utgjorde 155 årsverk. Veterinærinstituttet hadde 0,68 publikasjonspoeng per forskarårsverk i 2013, om lag på same nivå som 2012.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei samla løyving på 175,611 mill. kroner til basisløyvingar til forskingsinstitutt.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlege for basisløyvingane til primærnæringsarenaen. Arenaen omfattar Bioforsk, Bygdeforskning, Nofima AS, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, SINTEF Fiskeri og havbruk og Veterinærinstituttet.

Basisløyvinga blir fordelt på primærnæringsarenaen i tråd med formålet slik det går fram av retningslinene og Prop. 1 S (2014–2015). Det betyr at alle dei sju institutta er med i konkurransen om den resultatbaserte delen av løyvinga. Den statlege basisfinansieringa av forskingsinstitutta består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga er sett saman av ein fast del og ein resultatbasert del på 2,5 pst. av grunnløyvingsramma for primærnæringsinstitutta.

Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellom dei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonane er ein føresetnad for rasjonell utnytting av ressursane. Regjeringa har vedteke å slå saman Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap frå 1.7.2015, jf. innleiinga og kat. 15.20.

Det vil vurderast etablert nye strategiske instituttsatsingar på fagområde som kan leggje til rette for tett kopling mellom fagområde og bidra til større nytte for brukarane og samfunnet frå denne løyvinga.

Post 52 Innovasjonsaktivitet m.m.

Formål med løyvinga

Løyvinga skal støtte opp under eit meir robust og framtidsretta landbruk over heile landet gjennom å tilby inkubatortjenester til vekstbedrifter i ein tidleg fase. Satsinga skal fremje auka innovasjon gjennom å vidareutvikle målretta tilbod til nyetablerte bedrifter innan fagleg rådgiving forretningsutvikling samt gi tilgang til nødvendig kompetanse, nettverk og lokale. Tilboda skal tilpassas virksomhetenes behov for individuell oppfølging og skje i eit miljø med høg kompetanse på innovasjon og næringsutvikling. Løyvinga skal mellom anna fremje kommersialisering av kunnskap frå forsking i landbruks- og matsektoren.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 5,139 mill. kroner til innovasjonsaktivitet mv.

Post 53 Omstillingsmidlar instituttsektoren mv.

Formål med løyvinga

Løyvinga skal bidra til omstilling i landbrukets instituttsektor der siktemålet er meir faglege og økonomisk robuste institutt. I første rekkje skal løyvinga bidra til å realisere fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking. Regjeringa har vedteke at desse institutta skal fusjonerast 1.7.2015. Vidare kan løyvinga bidra til å førebu flytting av Veterinærinstituttet til Ås.

Rapportering 2013

Også i 2013 gjekk ein stor del av løyvinga til å dekkje delar av kostnadene knytt til planlegging av nytt bygg og organisasjonsutviklingsprosessar for Veterinærinstituttet i samband med den vedtekne flyttinga til Ås.

Det blei i 2013 gitt ei løyving på 0,4 mill. kroner som bidrag til auka fagleg og administrativt samarbeid mellom forskingsinstitutta Bioforsk, Veterinærinstituttet, Skog og landskap, NILF, Bygdeforskning og Nofima.

Hausten 2013 oppnevnte Landbruks- og matdepartementet ei arbeidsgruppe, som fekk i mandat å utreie moglegheitsrom og fagleg innhald i eit midtnorsk kompetansesenter for landbruk ved Høgskulen i Nord-Trøndelag (HiNT) i Steinkjer. Rapporten blei levert Landbruks- og matdepartementet i 2014.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 3,473 mill. kroner.

Løyvinga skal gå til å dekkje delar av kostnadene til Veterinærinstituttet i samband med flyttinga til Ås, og til omstillingsarbeid i samband med fusjon av Bioforsk, NILF og Skog og landskap.

Post 70 Støtte til organisasjonar

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å bidra til å halde oppe aktiviteten i organisasjonar som arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde. Departementet kan gi støtte til organisasjonar på nasjonalt nivå innan landbruks- og matområdet som:

• formidlar kunnskap, interesse og positive haldningar til landbruks- og matsektoren

• fremjar forståing for grøne verdiar hos ungdom spesielt og allmenta generelt

• bidreg til å synleggjere yrkesmoglegheiter knytte til gardsbruk og bygdenæringar

• fremjar miljøarbeid, verdiskaping og næringsutvikling knytt til grøn tenesteproduksjon

• fremjar likestilling i arbeidet sitt

Storleiken på tilskotta blir mellom anna fastsett ut frå ei vurdering av aktivitetsnivået til organisasjonane, den finansielle situasjonen deira og anna finansiering som organisasjonane mottek.

Innsendte årsmeldingar og revisorgodkjende rekneskap er grunnlag for oppfølging og kontroll. Eventuelle andre vilkår som blir lagde til grunn i tilskottsbrev til den enkelte organisasjonen, blir også følgde opp.

Rapportering 2013

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om løyvingar til organisasjonar direkte i budsjettproposisjonen. I 2013 blei det gitt 24,737 mill. kroner i støtte til organisasjonar, jf. Tabell 2.3.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 20,845 mill. kroner for 2015. Dette er ein nominell reduksjon på om lag 4,8 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett for 2014. Landbruks- og matdepartementet har motteke 30 søknader for 2015, og blant desse er det 11 nye søkjarar. Løyvinga er fordelt på 25 organisasjonar, jf. Tabell 2.4. Organisasjonar på nasjonalt nivå som arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde er prioriterte i framlegget. Som ei følgje av reduksjonen på posten er løyvingar til enkeltorganisasjonar reduserte.

Som ein del av ordninga har departementet frå 2013 inngått samarbeidsavtalar med enkeltorganisasjonar. Innhaldet i samarbeidsavtalane er fastsett i dialog med dei aktuelle organisasjonane. Det er inngått treårige samarbeidsavtalar med 14 organisasjonar frå 2013: Norges Vel, 4H Norge, Norsk Landbruksmuseum, OIKOS – økologisk landslag, Slipp oss til – ungdom inn i landbruket, Norges Bygdekvinnelag, Norsk Kulturarv, Hageselskapet, Kvinner i skogbruket, Det Norske Skogselskap, Hest og Helse, Hanen, Norske lakseelver og Bondens marked. I avtalane er det presisert at departementet ikkje er forplikta til ei konkret løyving til den enkelte organisasjon i avtaleperioden. Løyving er gitt for eitt år om gongen, og med atterhald om løyving frå Stortinget i avtaleperioden. 2015 er siste år i avtaleperioden. Det blir ikkje inngått nye samarbeidsavtalar, og dei eksisterande samarbeidsavtalane blir ikkje fornya.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjonar og prosessar

Formål med løyvinga

Posten omfattar midlar som skal dekkje Noreg sin del av finansieringa av internasjonale skogpolitiske prosessar, tilskott til organisasjonar, kostnader til rapportering og anna. Departementet vil leggje opp til å nytte kompetanse og personar ved norske institusjonar, som til dømes Norsk institutt for skog og landskap, i det internasjonale skogpolitiske arbeidet.

Noreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonalt samarbeid for å løyse grenseoverskridande skogpolitiske utfordringar og for å sikre ei berekraftig forvaltning av skog internasjonalt. FN sitt skogforum (UNFF) er ein viktig arena for dette globalt, mens Forest Europe er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk på regionalt nivå i Europa. Forest Europe samlar dei europeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivillige organisasjonar om strategiar for å møte utfordringar og moglegheiter som skogsektoren i Europa står overfor.

Løyvinga skal også nyttast til medverknad frå Noreg i andre forum for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål, som til dømes FN sin organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og European Forest Institute (EFI).

Rapportering 2013

Over posten blei det løyvd midlar til internasjonalt skogpolitisk arbeid. Noreg har lagt stor vekt på det skogpolitiske samarbeidet i Forest Europe, og hadde formannskapet for samarbeidet mellom 2008 og 2011. I 2013 blei det arbeidd med å følgje opp vedtaka frå ministerkonferansen i Oslo i 2011. Noreg bidreg til finansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent. I 2013 var denne på om lag 1 mill. kroner, tilsvarande 16 pst. av det samla budsjettet for sekretariatet.

Hovudtyngda av det europeiske skogpolitiske arbeidet i 2013 var forhandlingar om ein europeisk avtale om berekraftig skogforvaltning. Noreg har delteke i byrået som har ansvar for å drive arbeidet med ein europeisk skogavtale framover, og har vore blant bidragsytarane til finansieringa av forhandlingane. Noreg har finansiert ei stilling i FAO, som bidrag til sekretariatet for forhandlingskomiteen.

Løyvinga på denne posten blei også nytta til å støtte medverknad frå Noreg i United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomité som legg til rette informasjon og statistikk om mellom anna skogressursane og marknadsforhold for skogprodukt. Departementet gav tilskott til norske institusjonar og organisasjonar som tok del i dette arbeidet.

Noreg har også bidrege med støtte til eit prosjekt i regi av EFI om framtida for den skogbaserte industrien i Europa. Dette er eit prosjekt som Noreg og andre europeiske land vil kunne dra nytte av i politikkutviklinga på området.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,170 mill. kroner til internasjonalt skogpolitisk arbeid.

Forest Europe vil også i 2015 arbeide med å følgje opp vedtaka frå ministerkonferansen i Oslo i 2011. Spania skal avslutte sitt verv som formannskap i løpet av 2015, og skal då arrangere ein ministerkonferanse. Budsjettet til sekretariatet for Forest Europe blir finansiert av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppa for Forest Europe. Noreg vil framleis vere medlem av koordineringsgruppa saman med Tyrkia, Spania, Slovakia og Tyskland. I 2015 vil den obligatoriske kontingenten til Noreg vere om lag 8 pst. av det samla budsjettet.

Forhandlingskomiteen for ein rettsleg bindande avtale om berekraftig skogforvaltning avslutta arbeidet sitt i 2013. Arbeidet skal leggjast fram for ministrane i Forest Europe på ein ministerkonferanse i 2015. Landa i Europa samarbeider framleis i Forest Europe og vil utvikle dette samarbeidet vidare. Løyvingar til å følgje opp dette arbeidet vil også bli aktuelle i 2015.

Løyvinga kan også nyttast til å støtte opp om EFI. EFI er ein internasjonal organisasjon, der Noreg er medlemsstat og deltek i møte i styrande organ. EFI driv forsking og utgreiing av europeiske skogspørsmål, og er ein sentral aktør i å framskaffe kunnskapsgrunnlag for utvikling av skogpolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

UNFF er del av ein struktur som er kalla International Arrangement on Forests (IAF), og som også omfattar eit nettverk av organisasjonar som arbeider med skog, Collaborative Partnership on Forests (CPF). Denne strukturen skal vurderast i 2014 og 2015, og i 2015 skal landa i FN vedta korleis dette skal vidareførast. Noreg tek aktivt del i dette, og det kan og bli aktuelt med løyvingar over posten til dette arbeidet.

I tillegg deltek Noreg i ei rekkje andre forum for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål, mellom anna i UNECE, FAO. Løyvinga vil difor også bli nytta til medverknad frå Noreg i slike forum. For å nytte kompetanse og kunnskap i Noreg på ein effektiv måte i internasjonalt samarbeid er det aktuelt å nytte løyvinga til oppdrag til norske institusjonar og organisasjonar.

Post 70 Tilskott til miljø- og ressurstiltak

Formål med løyvinga

Over post 70 blir det gitt støtte til tiltak og spreiing av kunnskap på hovudmålet berekraftig landbruk, med særskilt vekt på delmålet berekraftig bruk av og vern om landbruket sitt areal og ressursgrunnlag. Det er nødvendig med god kunnskap om og godt oversyn over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Over posten gir departementet støtte til vedlikehald av digitale markslagskart som gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet, og til kartlegging og overvakingsprogram for biologisk mangfald i skog. Rapportering og resultatkontroll som reknar på effektar av miljøtiltak slik at ein kan vurdere omfanget av miljøforbetringane og måloppnåing i jordbruk og skogbruk blir også støtta.

Rapportering 2013

Det blei løyvd 8,071 mill. kroner til vedlikehald av digitale markslagskart, som gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet. Midlane er, i tråd med jordbruksavtalen inngått i 2011, knytte til framtidig vedlikehald av DMK/AR5-kartgrunnlaget, som landbruket bidreg med i det nasjonale kartsamarbeidet Geovekst. Dette sikrar at føretaka i landbruket har rett til gratis kartdata og flybilete. Karta ligg til grunn for tenesta Gardskart på internett frå Norsk institutt for skog og landskap, og gir alle eigarar av landbrukseigedom tilgang til kart og arealstatistikk for eigedommen sin.

Landbruks- og matdepartementet gav også i 2013 støtte til vidare utvikling av eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg for biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringar i skog (MiS). Totalt blei det gitt 4,607 mill. kroner til dette arbeidet.

Miljøregistreringane blir i hovudsak utført saman med andre ressursregistreringar i samband med utforming av skogbruksplanar for skogeigedommane. Norsk institutt for skog og landskap har i 2013 henta inn kunnskap for å forbetre miljøregistreringane og arbeidd med praktisk oppfølging av miljøregistreringsarbeidet. MiS-livsmiljøa blir også registrerte i Landsskogtakseringa, noko som gir god statistikk for omfang og utvikling av livsmiljø på nasjonalt og regionalt nivå. Resultata gir såleis eit godt grunnlag for arbeidet med politikkutvikling både for styresmaktene og skognæringa. I MiS-delprosjektet om kulturminne har Norsk institutt for skog og landskap i 2013 samarbeidd med Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) om bruk av fjernmålingsdata for kulturminneregistreringar.

Landbruks- og matdepartementet har følgt opp Nasjonalt program for naturmangfald med underprogramma Norsk naturkartlegging og Norsk naturovervåking med til saman 1,213 mill. kroner i støtte i 2013.

Det blei løyvd 640 000 kroner over posten til Bioforsk til gjennomføring av informasjonstiltak for å redusere bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel, med særleg vekt på området integrert plantevern. Midlane har mellom anna blitt nytta til formidling av kunnskap til brukarane, rettleiingstenesta og allmenta, medrekna deltaking på markdagar og møte, vidare utvikling av plantevernleksikonet og av nettsider om integrert plantevern.

Det blei også løyvd midlar til produksjon av den årlege rapporten Jordbruk og miljø – resultatkontroll jordbruk frå Statistisk sentralbyrå (SSB). Arbeidet med ei utvalsgransking som blir utført av SSB for å betre kunnskapsgrunnlaget for bruken av husdyrgjødsel blir avslutta i 2014.

Tilskottet til miljøinformasjonstiltak i skogbruket, medrekna mellom anna økologi i fjellskogen på Hirkjølen i Oppland fylke, blei vidareført. Posten er også nytta til å finansiere resultatkontroll i skogbruket. Kontrollen er knytt til overvaking av utviklinga av skogtilstanden og til planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak i skog, slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging, jf. nærare omtale under kap. 1150. Resultatkontrollen krev innsats frå kommunane og fylkesmennene, og resultata blir samordna fagleg av Norsk institutt for skog og landskap i nær kontakt med Landbruksdirektoratet. Resultatkontrollen viser mellom anna at det blir gjort for lite for å forynge skogen etter hogst.

Det blei også utlyst midlar frå denne posten til prosjekt for å betre og formidle miljø- og ressurskunnskap innanfor jordbruk, kulturlandskap og skogbruk, med sikte på meir berekraftig forvaltning av ressursane på landbruksareala. I alt 1,643 mill. kroner blei gitt i støtte til 13 organisasjonar og føretak til prosjekt i tråd med kriteria i kunngjeringa.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 12,423 mill. kroner på post 70 og legg opp til ei fordeling av midlane slik Tabell 2.5 viser.

I 2015 vil departementet føre vidare arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen for å sikre gode miljøomsyn i næringsverksemda. Betre kunnskap er ein føresetnad for berekraftig areal- og ressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltak blir finansierte både over dette kapitlet og over kap. 1112.

Departementet gjer framlegg om å løyve 7,401 mill. kroner til vedlikehald av digitale markslagskart ved Norsk institutt for skog og landskap. Løyvinga skal bidra til å halde oppe kvaliteten av dette nyttige kartverket som gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet, og jordbruket vil framleis ha fri tilgang til gratis kartdata. Dette bidreg til å effektivisere arbeidet både hos dei næringsdrivande og i forvaltninga.

Skog og klima er omtalt i St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og sist i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Aktiv bruk av skogen er eit viktig tiltak i klimapolitikken, og det er eit mål å auke tilplantinga på nye areal.

I Meld. St. 21 (2011–2012) blei det lagt opp til at skogplanting som klimaverkemiddel skal utførast etter ein nærare strategi, der omsynet til miljøet blir teke vare på gjennom miljøkriterium. Ved vanleg næringsretta skogplanting er miljøomsyn godt ivareteke gjennom skogbrukslova med tilhøyrande forskrifter, i miljøstandarden til skogbruket, i naturmangfaldlova og i forskrift om utanlandske treslag.

Sterkare satsing på vidareutvikling av skogsvegnettet, oppbygging av skog, auka hogst og meir bruk av tre i byggsektoren og til energi krev god kunnskap om viktige miljøverdiar i skogen. Det er heilt sentralt å vidareføre satsinga på ei kunnskapsbasert forvaltning og følgje med på korleis ulike miljøverdiar utviklar seg. Tal frå Landsskogtakseringa viser at både mengda store og daude tre og mengda daud ved har auka kraftig i løpet av dei snart hundre åra utviklinga av skog i Noreg er overvaka, og dette gir grunnlag for ei positiv utvikling for mange raudlistearter i skog.

Departementet vil vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne og miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga og gjer framlegg om ei løyving på 4,44 mill. kroner slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen og kan ta omsyn til desse i den løpande verksemda. Prosjektet skal i 2015 halde fram med publisering, formidling og marknadsføring av relevant kunnskap. Konkrete råd om særskilde omsyn ved skogtiltak vil såleis kunne utviklast vidare.

Det er også sett av midlar over posten til SSB sin årlege rapport Jordbruk og miljø som rapporterer på miljøtilstand og på effektar av miljøtiltak i jordbruket. Rapporten gir også grunnlag for nasjonal og internasjonal rapportering.

Departementet har gitt mindre beløp til informasjonstiltak og nasjonalt program for biomangfald over denne posten. Miljøinformasjonsmidla har vore lyst ut. Departementet legg til grunn at dei fleste tiltaka med fordel kan finansierast på regionalt eller lokalt nivå og vil frå 2015 ikkje lyse ut midlar til miljøinformasjon i landbruket over denne posten. Finansieringa av nasjonalt program for biomangfald blir ivareteke av Klima- og miljødepartementet.

Post 71 Tilskott til genressursforvaltning

Formål med løyvinga

Over post 71 blir det gitt støtte til tiltak innanfor delmålet berekraftig bruk av og vern om landbruket sitt areal og ressursgrunnlag som ligg under hovudmålet berekraftig landbruk. Tiltaka vil også kunne lenkast til det tverrgåande målet om å ta vare på norske interesser og sikre framgang i internasjonale prosessar. For å tilpasse matproduksjonen til nye behov, sikre biologisk mangfald og matsikkerheit, livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar og å møte klimautfordringar, er det avgjerande å ta vare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftig forvaltning av desse. Løyvingar over posten omfattar tiltak til styrking av arbeid nasjonalt og internasjonalt med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruket.

Rapportering 2013

Koordineringa av det nasjonale arbeidet med genressursforvaltning er lagt til Norsk genressurssenter, som er ei eining ved Norsk institutt for skog og landskap. Det er gjort greie for verksemda i senteret under kap. 1141, post 52.

Over post 71 blir det løyvd tilskott til tiltak og aktivitetar i genressursforvaltninga etter råd frå genressursutvala for planter, skogstre og husdyr og på grunnlag av handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar i dei tre sektorane. Handlingsplanane skal i 2014 rullerast for ein ny fireårsperiode 2015–2018. Fleire aktivitetar er faste frå år til år, mellom anna tilskott til klonarkiv, ulike genbankar, interesselag for verneverdige husdyrrasar og vernebuskapar. I tillegg blir det lyst ut prosjektmidlar. Gjennom desse fører Genressurssenteret vidare eit aktivt samarbeid med mange ulike aktørar. Dei siste åra er det gitt tilskott til fleire prosjekt som har som mål å utvikle ny og lokal næringsverksemd basert på nasjonale genressursar. Samarbeidet med regional forvaltning er også forsterka, spesielt i samband med in situ bevaring (bevaring i oppvekstmiljø) av plante- og skogtregenetiske ressursar.

Ved tildeling av tilskott i 2013 innanfor husdyrsektoren blei tiltak for å karakterisere moglege unike eigenskapar hos dei nasjonale storferasane og handtering av innavlsutviklinga i trua og nasjonale hunde- og hesteraser prioritert høgt. Innanfor plantesektoren har vern og bruk av genetisk mangfald hos viktige fôr- og matplanter hatt høg prioritet. Mellom anna er det saman med Oikos kartlagt kva for ikkje-kommersielle plantesortar som framleis er i bruk og kven som brukar dei. I arbeidet med å sikre lagring og distribusjon av friskt plantemateriale blir teknikkar for kryokonservering utvikla og etablert. Arbeidet med ein nasjonal strategi for in situ bevaring av slektningar av kulturplantene i vill norsk flora fekk ein fagleg kvalitetssikring ved at det blei godkjend som forskingsarbeid for eit PhD-studium som starta i 2013. For skogstre blei det i 2013 etablert fleire prosjekt som skal vere med å sikre ei berekraftig skogplanteforedling. Serien med 12 plakatar med alle norske treslag blei også fullført. Plakatane er produserte i samarbeid med Naturfagsenteret og Skogkurs, og blir mellom anna delt ut til skolar. Resultat frå prosjekta blir publiserte på heimesidene til Norsk Genressurssenter og ofte vidare i ymse media. Dette gir verdifull informasjon til næringsaktørar og forvaltning, i tillegg til generell informasjon om genetiske ressursar til allmenta.

Det blei også løyvd midlar frå post 71 til utarbeiding av norsk landrapport som skal leggjast til grunn for den første globale statusrapporten om biodiversitet for mat og landbruk frå FN sin organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Vidare blei det gitt støtte til tiltak med særleg relevans for kunnskapsspreiing om genetiske ressursar, som kom inn ved utlysinga av prosjektmidlar for å betre og formidle miljø- og ressurskunnskapen med sikte på meir berekraftig forvaltning av ressursane på landbruksareala nemnde under post 70.

Det nordiske genressursarbeidet er samla i NordGen, som har sete med administrasjon og plantegenetisk verksemd i Alnarp, Sverige, mens faglege oppgåver knytte til husdyr og skogstre er samlokaliserte med Norsk genressurssenter på Ås. NordGen fekk 1,6 mill. kroner i støtte til denne delen av verksemda. Over posten gav Landbruks- og matdepartementet NordGen i 2013 også eit tilskott til organisering av eit internasjonalt symposium om offentleg-privat samarbeid for planteforedling og pre-breeding som skal haldast hausten 2014. NordGen er sekretariat for den nordiske offentleg-private partnarskapen for planteforedling, som er oppretta for å få i stand meir samarbeid og utnytte ressursane hos planteforedlingsinstitusjonane i Norden på ein slagkraftig måte. Partnarskapen har på kort tid levert faglege og organisatoriske resultat med stor nordisk nytte og modellen har vekt internasjonal merksemd. Symposiet er eit samarbeid med mellom anna FAO, den internasjonale plantetraktaten og andre organisasjonar og enkeltstatar. Symposiet vil bidra til å informere internasjonalt om den nordiske offentleg-private partnarskapen for frøforedling og den nordiske samarbeidsmodellen, og vise eit nordisk døme på regionalt samarbeid mellom offentlege og private interessentar som skal fremje rettferdig og likeverdig samarbeid for å møte klimaendringar og miljøutfordringar.

Det blei utbetalt 700 134 kroner over posten til den internasjonale plantetraktaten sitt fond for nyttefordeling (Benefit Sharing Fund). Dette svarer til 0,1 pst. av verdien av omsett såvare i Noreg i 2012.

Svalbard globale frøhvelv er eit sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, særskilt vekstar av stor verdi for den globale matforsyninga. Dette spesialbygde fryselageret, som er lagt inn i permafrosten i fjellet, huser sikkerheitskopiar av frø frå heile verda. 12 institusjonar la til saman inn 29 155 nye frøprøvar i 2013. Ved utgangen av året var 801 000 sikkerheitsprøver deponert frå totalt 56 genbankar. Det var ein auke i samlinga på 4 pst. frå 2012. Frølageret har ei viktig rolle i det internasjonale samarbeidet om genetiske ressursar. Midlane i 2013 gjekk til drift av frølageret som mellom anna inkluderer husleige, deponering av frø, møte i det internasjonale rådet for frøhvelvet, informasjonsarbeid og utgiving av ei praktbok i samband med femårsjubileet til frøhvelvet.

Departementet gav også, over post 71, økonomisk støtte på 4,15 mill. kroner til Det norske Skogfrøverk til forvaltningsoppgåver. Oppgåvene omfattar kontrolloppgåver etter forskrift om skogfrø og skogplanter, produksjons- og utviklingsoppgåver og informasjons- og opplæringstiltak knytte til anlegg for frøproduksjon. Løyvinga er avtalefesta med Skogfrøverket, jf. ein avtale om forvaltningsoppdrag frå 1995. Departementet gav også ei ekstraløyving til Skogfrøverket frå kap. 1149, post 71 for å styrkje arbeidet med langsiktig skogplanteforedling.

Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter fekk til saman 2,86 mill. kroner i støtte. Desse sentera har ansvar for allsidig verksemd for å fremje dei to nasjonale rasane fjordhest og nordlandshest/lyngshest. Talet på føl innanfor dei nasjonale rasane er no urovekkjande lågt, og trenden har vart i ein del år. I 2013 var det 119 fjordhestføl, 150 dølahestføl og 69 nordlands-/lyngshestføl. Rasar med færre enn 200 føl i året blir sett på som trua av FAO. In situ bevaring er mest effektivt fordi det knyter seg større uvisse til bevaring i genbankar enn kva som er tilfellet til dømes for storfe. Sentera er engasjerte i arbeidet med å bevare rasane og har mellom anna delteke i arbeid med å spesifisere eigenskapar der rasane har fortrinn (signaturaktivitetar) framfor andre hesterasar. Desse kan utviklast vidare og nyttast i tevlingar som fremjar interesse for desse rasane, noko som i sin tur kan skape etterspørsel.

Over posten blei det også løyvd 0,3 mill. kroner til stiftinga Det norske arboret til arbeidet med samlingar av tre og buskar eigna for norske forhold og til formidlingsverksemd. Norsk Hjortesenter fekk tildelt 1,124 mill. kroner for å vedlikehalde og vidareutvikle seg som kompetansesenter for hjort både i vill tilstand og i oppdrett.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 22,754 mill. kroner på post 71. Departementet legg opp til ei fordeling av løyvinga slik Tabell 2.6 viser.

Dei genetiske ressursane er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for auka matproduksjon og tilpassing til nye behov og utfordringar for landbruket. I eit internasjonalt perspektiv vil trugsmåla mot genetisk variasjon hindre utvikling av eit berekraftig landbruk. Einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk trugar den genetiske variasjonen blant matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Internasjonal dominans av nokre få husdyrrasar trugar likeeins dei husdyrgenetiske ressursane. Ein ser at enkelte husdyrrasar har problem med helse og fertilitet grunna einsidig avl på få produksjonseigenskapar. Avskoging, marginalisering av populasjonar, sjukdomsutbrott og i aukande grad klimaendringar trugar dei skogstregenetiske ressursane. Endra klima er ei utfordring for alle tre sektorane og vil krevje tilpassa plante- og dyremateriale. Internasjonale konvensjonar og avtalar stadfestar at Noreg har eit ansvar for å forvalte dei genetiske ressursane sine på ein berekraftig måte.

Over post 71 blir det løyvd midlar til ei rekkje tiltak og prosjekt som er viktige for å følgje opp Strategiplanen for Norsk genressurssenter og handlingsplanane for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar i kulturplanter, husdyr og skogstre for ein ny fireårsperiode 2015–2018. Midlane går til prosjekt ved Norsk genressurssenter og mange samarbeidspartnarar rundt om i landet. Sikker drift og utviding av genbankar og kartlegging av nasjonale genressursar innanfor planter, husdyr og skogstre er sentrale oppgåver. Vidare er god kontakt med eit aktivt og stort nettverk av aktørar, som på ulike vis bidreg til berekraftig vern og bruk av genetiske ressursar i landbruket, ei prioritert oppgåve. Genressursenteret skal bidra til berekraftige avlsprogram for små populasjonar av nasjonale husdyrrasar og rett skjøtsel av klonarkiv og av det genetiske og biologiske mangfaldet i kulturlandskapet. Det skal også leggjast vekt på meir generelle tiltak. Slike tiltak er mellom anna klargjering av rett til, tilgang til og handsaming av genetiske ressursar i tråd med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar, og utgreiing av følgjene av nye utfordringar som t.d. klimaendringar. Det er viktig å ta del i nordisk og internasjonalt samarbeid om genetiske ressursar for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av desse ressursane. Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i NordGen, mellom anna det nordiske samarbeidet om frøforedling som er eit viktig langsiktig tiltak for å utvikle klimatilpassa plantemateriale. Innanfor NordGen er den faglege verksemda knytt til husdyr og skogstre lokalisert i Noreg og departementet gjer framlegg om støtte til denne verksemda i NordGen med 1,8 mill. kroner. Det er eit mål å utnytte synergieffektar som ligg i samlokalisering. Det er også sett av midlar til plantetraktaten sitt fond for nyttefordeling til oppfølging av lovnaden Noreg gav ved opninga av Svalbard globale frøhvelv, om å gi ei årleg støtte som svarar til 0,1 pst. av verdien av årleg omsett såvare til dette fondet. Midlane går til bønder i utviklingsland og den berekraftige bruken deira av plantemangfald for å sikre lokal matsikkerheit.

Over posten vil det bli gitt tilskott til drift av Svalbard globale frøhvelv og til informasjonsverksemd. Oppslutninga om frølageret på Svalbard blant verda sine genbankar er god, og det er innleidd langsiktig samarbeid med mange av desse. Den store interessa for det globale frølageret i internasjonale media og hos allmenta held fram. Dette viser at Svalbard globale frøhvelv er eigna til å gi auka forståing og medvit om plantemangfald og matvaresikring, og det er ei viktig oppgåve å følgje opp denne rolla.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 4,45 mill. kroner for å sikre dei langsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga i skogbruket og utvikling av Det norske Skogfrøverk. Løyvinga må sjåast i samanheng med tilskott til skog-, klima- og energitiltak i kap. 1149, post 73.

Departementet gjer også framlegg om ei løyving på 3,067 mill. kroner til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter til oppgåver dei utfører mellom anna i samarbeid med raselaga, for å fremje og bevare dei to nasjonale rasane fjordhest og nordlandshest/lyngshest.

Departementet vil også føre vidare støtte til stiftingane Norsk Hjortesenter og Det norske arboret over denne posten.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Formål med løyvinga

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og verdikjeda for matvarer. Dette er viktig i arbeidet for å nå landbrukspolitiske mål om matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk. Sjå elles omtalen av hovudmåla til departementet i innleiinga i proposisjonen.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Posten omfattar løyvingar til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) si kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltninga.

NILF er eit institutt som driv med forsking, utgreiing og analyse/dokumentasjon innanfor føretaks- og næringsøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. Instituttet har ein tverrfagleg profil. Instituttet tek oppdrag på kjerneområdet sitt, men også innanfor fiskeri- og havbrukssektoren, med vekt på handelspolitikk. Vidare har instituttet ein rådgivande funksjon overfor departementet og anna forvaltning på fagområda sine.

NILF er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet får løyving direkte frå departementet over kap. 1141, post 50 for å fylle målsetjingane om næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse. Instituttet mottek også basisløyving frå Noregs forskingsråd over kap. 1137. NILF har hovudkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø.

Ein viktig del av NILF si verksemd er å levere eit godt grunnlag for økonomiske og politiske avgjerder med stor betyding for produksjon og omsetnad av landbruksprodukt, næringsmiddelindustri og matvaremarknader, bygdenæringar og landbruket si rolle i samfunnet. Instituttet utarbeider materiale som grunnlag for arbeidet til Budsjettnemnda for jordbruket, og er sekretariat for nemnda etter avtale med Landbruks- og matdepartementet.

Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet er ein vesentleg del av verksemda til NILF. Dette arbeidet kan delast inn i tre hovudområde:

• næringsøkonomisk dokumentasjon, under dette sekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket

• driftsøkonomisk rettleiing og styring, under dette kursverksemd

• drifts- og føretaksøkonomisk dokumentasjon, under dette rekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

NILF har i tillegg ein del særskilde utgreiingsprosjekt der departementet er oppdragsgivar.

NILF skal ha eit sterkt samfunnsperspektiv i arbeidet sitt med landbruks- og matsektoren. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader, endringar i handelspolitiske rammevilkår og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon, er også viktige tema. NILF skal bidra til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. Departementet legg vidare vekt på auka bruk av data frå driftsgranskingane til forsking og utgreiing, og på at det framleis er ei vesentleg brukarfinansiering av mellom anna kursverksemd innan driftsøkonomisk rettleiing og styring.

Rapportering 2013

NILF har i 2013 utarbeidd driftsgranskingar for 2012 med rekneskapsstatistikk frå 870 gardsbruk over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er mellom anna basis for referansebruksutrekningane som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane viser saman med spesialundersøkingar både gjennomsnittstal for og variasjonar i lønsemd mellom ulike bruksstorleikar, produksjonsformer og regionar. Frå 2005 er det lagt vekt på ein grundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter i mjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næring på driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar 33 samdrifter i mjølkeproduksjon. For 2012 er resultata for 28 økologiske mjølkebruk analyserte særskilt.

Som sekretariat for budsjettnemnda for jordbruket har NILF i 2013 utarbeidd grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjettet og nasjonalrekneskapen, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar.

I 2013 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet også hatt oppgåver knytte til mellom anna førebuing og deltaking på OECD-møte, dokumentasjon av prisutviklinga på ulike ledd i matvarekjeda, oppfølging av internasjonale råvareprisar og rapportering om utviklinga i næringsmiddelindustrien.

Rapport og budsjettframlegg for forskinga ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking er omtalt under kap. 1137, post 51.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 24,531 mill. kroner. NILF skal i 2015 føre vidare dei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tillegg til dei faste oppgåvene, vil departementet framleis ha behov for utgreiing av særskilde problemstillingar i landbruks- og matpolitikken.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking vil i 2015 ha ei rekkje oppgåver innanfor forsking, jf. også omtale i kap. 1137.

Regjeringa har vedteke å slå saman Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap frå 1.7. 2015, sjå omtale i innleiinga og under kat. 15.20.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Formål med løyvinga

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskap er ein føresetnad for å sikre berekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursane og for ei god forvaltning av genressursane. Dette er viktig for å nå landbrukspolitiske mål om nok og trygg mat, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar. Instituttet er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilt fullmakt. Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i faglege spørsmål. Instituttet skal forske og skaffe fram kunnskap knytt til skog, jord, utmark og landskap. Norsk genressurssenter er ei avdeling ved instituttet.

Instituttet får også basisløyving til forsking over kap. 1137 og midlar til kunnskapsutvikling og -formidling, under dette midlar til Genressurssenteret, direkte frå Landbruks- og matdepartementet.

Forskinga ved instituttet skal dekkje behov for kunnskap knytt til heile den skogbaserte verdikjeda, og til arealbruk og landskap. Departementet legg særskilt vekt på ei berekraftig utnytting av ressursane i skog og utmark, noko som mellom anna krev både økonomiske vurderingar og analysar av dei komplekse, dynamiske og sårbare økosystema. Instituttet arbeider med oppbygging av landskapsforsking som eit eige fagområde. Forskinga skal vere på høgt internasjonalt nivå.

Instituttet er ansvarleg for nasjonale ressursundersøkingar innanfor fagområda jord, skog, utmark, landskap, arealdekkje og -tilstand. Instituttet skal byggje opp og vedlikehalde nødvendig kompetanse som eit nasjonalt faginstitutt. Instituttet skal også formidle kunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskaping til styresmaktene, næringslivet og allmenta. Instituttet skal utvikle samarbeidet med Noregs miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) og miljøforskingsinstitutta. Norsk institutt for skog og landskap har saman med Bioforsk og NMBU etablert eit samarbeid om bioenergi i Norsk senter for bioenergiforsking. Instituttet skal vere med på å byggje opp kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val for næringsutøvarar som vil satse på bioenergi.

Rapportering 2013

Midlane på posten blei i 2013 tildelt Norsk institutt for skog og landskap.

Ressursundersøkingar og overvaking

Norsk institutt for skog og landskap har i 2013 ført vidare dei nasjonale ressursundersøkingane. Desse undersøkingane gir viktige data om tilstand og utvikling av arealressursane og er såleis eit viktig grunnlag for næringsutvikling og politikkutforming både i landbruket og innanfor andre sektorar. Dei nasjonale oppgåvene er knytte til kartlegging og overvaking av arealressursar, som også omfattar jordsmonn, utmarksbeite, kulturlandskap og skog.

Instituttet tek gjennom klimasenterfunksjonen del i rapporteringa frå Noreg til Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Gjennom metode- og modellutvikling har instituttet auka kunnskapen om historisk og framtidig opptak av karbon i skogen i Noreg.

Arealressurskarta ligg mellom anna til grunn for produksjon av tenesta Gardskart på internett. Dette detaljerte kartverket gir næringsdrivande og forvaltninga fri tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet. Arealressurskarta blir nytta ved søknad om og kontroll av arealtilskott. Karta blir også brukte i forvaltning og planlegging innanfor fleire sektorar. Kartbasen over markslag og arealforhold er ajourført for alt jordbruksareal.

Jordsmonndata blir mellom anna nytta til å fremje auka og kostnadseffektiv matproduksjon, redusere erosjon, styrkje jordvernet, fremje nisjeprodukt og arbeide med klimatiltak. Om lag halvparten av jordbruksarealet er no kartlagt. Kart over jordkvalitet blir ein del av det offentlege kartgrunnlaget. Kart og informasjon er gjort enkelt tilgjengeleg på internett.

Instituttet kartlegg ressursgrunnlaget for beite i utmark og gir råd om beitebruk. Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget i landbruket og ein viktig reiskap for skjøtsel av landskapet. Denne informasjonen synleggjer beiteinteressene i utmarka og gir auka avkastning for beitebrukarane gjennom tilrettelegging for betre beitebruk.

Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttet fram informasjon om tilstanden til og utviklinga av skogressursane i Noreg. Dei lange tidsseriane med informasjon frå Landsskogtakseringa står sentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftig forvaltning av skogressursane, og er samstundes sentrale for skogforsking knytt til skogen si utvikling, biologisk mangfald og klimaeffektar på skog. Landsskogtakseringa gir, saman med annan arealressursinformasjon frå instituttet, eit viktig grunnlag for rapporteringa under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen om karbon i skog og arealbruk i sektoren.

Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) blei ført vidare i 2013. OPS er ein del av den generelle skogovervakinga i Noreg. Metodar og resultat frå OPS blir koordinerte på europeisk nivå under FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar (LRTAP) og nytta i rapportering til FN. Instituttet arbeider også med overvaking for å førebyggje skogskadar knytte til klimaendringar, sopp- og insektangrep og anna, og har også sett på faren for at det blir ført nye artar inn til landet.

For å dokumentere og styrkje grunnlaget for kulturminnearbeidet i landbruket, rapporterer instituttet på status for kulturminne i jordbrukslandskapet. Granskinga av status i seterlandskapet blei ført vidare i 2013, og etter fem år er meir enn 80 pst. av dette arbeidet no ferdig. Status og utvikling i jordbruket sitt kulturlandskap blir også dokumentert gjennom det nasjonale programmet for overvaking og resultatkontroll. Data frå overvakinga blir nytta til dokumentasjon av utviklinga i landskapa og i utforminga av verkemiddel i dei regionale miljøprogramma.

I arbeidet med å fremje næringsutvikling over heile landet treng brukarane og forvaltninga på regionalt og lokalt nivå kunnskap om ressursane. Arealrekneskap for utmark gir slik informasjon. Til saman er nær 95 pst. av landet no dekt i denne undersøkinga. Arealrekneskapen er eit nasjonalt, statistisk representativt oversyn over norsk natur og utmarksressursar og har eit stort potensial som informasjonsgrunnlag for arealpolitikken innanfor fleire samfunnssektorar enn landbruket.

Norsk institutt for skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg. Instituttet tek også del i internasjonale prosessar og samarbeider med liknande organisasjonar i andre europeiske land om harmonisering av metodar og utvikling av meir effektive rutinar for kartlegging og overvaking. Instituttet samarbeider med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utarbeide representativ nasjonal arealstatistikk. Instituttet har rolla som National Reference Centre for arealovervaking innanfor Det europeiske miljøbyrået (EEA) sitt nettverk Eionet og ansvar for det norske bidraget til det europeiske arealdekkjekartet (Corine Land Cover). I 2013 starta instituttet arbeidet med ei oppdatering av dette europeiske kartverket, som skal nyttast av EEA i arbeidet med State of environment-rapportering for Europa i 2015.

Geodatatenestene

Data frå kartleggingsprogramma og ressursundersøkingane blir gjort tilgjengelege for forvaltninga og dei næringsdrivande. Systematisk og langsiktig arbeid med lagring og dokumentasjon av geodata i databasar er ein føresetnad for desse tenestene og for deling av data med dei andre partane i Noreg Digitalt-samarbeidet.

Den internettbaserte tenesta Gardskart på internett gir alle eigarar av landbrukseigedom fri tilgang til kart og arealstatistikk for eigen eigedom. I den internettbaserte karttenesta Kilden får landbruket, forvaltninga og allmenta innsyn i ei rekkje elektroniske kart. Dette er instituttet sine eigne kartdata, flybilete og data frå andre offentlege leverandørar av kartdata.

Det nasjonale programmet for flyfotografering av heile landet er ført vidare. Bilete og andre data frå fotograferinga blir forvalta og distribuerte i samarbeid med partane i Noreg digitalt. Det er etablert ei samordna nasjonal løysing, Norge i bilder, for forvaltning og distribusjon av både flybilete og ortofoto. I samarbeidet mellom offentleg og privat sektor om etablering av geodata, Geovekst, er instituttet ansvarleg for landbruksparten sine bidrag og går inn med arealressurskartet AR5 i samarbeidet. Instituttet har i 2013 arbeidd for å samordne landbruket og sikre at landbruket både dekkjer pliktene sine og får tilgang til kartdata i Geovekstprosjekt i kommunane.

Forsking

Rapport og budsjettframlegg for forskinga ved Norsk institutt for skog og landskap er omtalt under kap. 1137, post 51.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning

Instituttet har ytt kompetansetenester innanfor skogbruksplanlegging. Informasjon om status og omfang av skogbruksplanlegginga med miljøregistreringar blir lagt ut i innsynsløysingar på internett. Dette arbeidet er viktig for å sikre eit godt fundament for berekraftig auka bruk av skogressursane og auka oppbygging av skog.

Informasjonsverksemda og rådgivinga omkring skadar på skog av sopp og insekt har vore god, og Norsk institutt for skog og landskap har levert informasjon både til allmenta og forvaltninga. Instituttet har også hatt ei omfattande informasjonsverksemd knytt til kunnskap om bruk av skogråstoff til bioenergi og bruk av tre som byggjemateriale. Instituttet har formidla resultat frå både overvaking, ressursundersøkingar og forsking.

Norsk genressurssenter

Genressurssenteret registrerer og overvakar status for nasjonale genressursar og er eit fagleg ressurssenter for eit nettverk innanfor nasjonalt genressursarbeid. Genressurssenteret driftar slektskapsdatabasen Kuregisteret som blir brukt til kontroll av produksjonstilskott til verneverdige storferasar, til overvaking av utviklinga av rasane og som grunnlag for berekraftig avl. Senteret har også ein database over alle verneområde i skog i Noreg. I samarbeid med Miljødirektoratet er det etablert 23 genressursreservat for ulike treslag. Senteret koordinerer vidare nasjonale genressursaktivitetar innanfor husdyr, kulturplanter og bevaring av skogstre og deltek aktivt i internasjonalt samarbeid om genetiske ressursar. Genressurssenteret har også gitt fagleg støtte til Landbruks- og matdepartementet ved førebuingar til og representasjon ved møte i arbeidsgruppene til FN sin organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og kommisjonen for genetiske ressursar for mat og landbruk.

Strategiplan for Norsk genressurssenter blei ferdigstilt i 2013. Det er den første planen med felles mål og tiltak for genressursarbeid innanfor husdyr, kulturplanter og skogstre i Noreg. Planen er lagt til grunn for dei tre genressursutvala sitt arbeid med felles og overordna problemstillingar i genressursarbeidet. Auka sortsmangfald innanfor plantesektoren er viktig for å gjere norsk landbruk meir berekraftig. Genressurssenteret samarbeider med Matviken (matkontaktane ved fylkesmennene sine landbruksavdelingar i Viken-fylka) for å rette merksemd på moglegheitene for næringsverksemd basert på nasjonale genressursar.

Genressurssenteret har i 2013 halde fram med å publisere informasjon frå genressursarbeidet på nettsida som nyhendeinnslag og fagartiklar, og i faglege føredrag.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 103 697 mill. kroner for 2015. Løyvinga vil bli nytta av Norsk institutt for skog og landskap til kunnskapsutvikling og anna knytt til arealressursar, skog, jord, utmark, landskap og støtte for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken.

Regjeringa har vedteke å slå saman Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking til eitt institutt frå 1.7.2015, sjå omtale i innleiinga og under kat. 15.20.

Norsk institutt for skog og landskap

Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vere knytt til fem hovudverksemdsområde; ressursundersøkingar og overvaking, forsking, geodatatenester, forvaltning og rådgiving og Norsk genressurssenter.

Ressursundersøking og overvaking er langsiktige program som skaffar informasjon om tilstand og utvikling av ressursar landbruket nyttar og forvaltar. Dette er nødvendig kunnskap for å nå måla i landbruks- og matpolitikken. Sentrale oppgåver er vedlikehald av det nasjonale arealressurskartet (AR5), Landsskogtakseringa og Arealrekneskapen for utmark. Vidare omfattar programma mellom anna systematisk overvaking av kulturlandskapet og kulturminne, kartlegging av jordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsopplegg for skogskadar (OPS) og vegetasjonskartlegging for å betre utnyttinga av beiteressursane. Det siste er viktig for å auke matproduksjonen i utmarka. Kunnskapen om areal og jordsmonn blir også viktig i arbeidet med ein heilskapeleg jordvernstrategi.

Det er viktig å sikre kontinuitet i eksisterande statistiske undersøkingar og å sikre vedlikehald av kartgrunnlaget for arealtilstand. Undersøkingane gir eit viktig kunnskapsgrunnlag for målretta og langsiktig forvaltning og verdiskaping basert på arealressursane. Instituttet skal framleis leggje vekt på at dei dataa som blir samla inn gjennom ulike kartleggingar og overvaking blir tekne i bruk og kjem til nytte for samfunnet og brukarane. Instituttet skal samarbeide med Landbruksdirektoratet om å leggje til rette slik at arealressursdata frå instituttet kjem til nytte for bruk innanfor reindrifta.

Næringsutvikling, matproduksjon, klimapolitikk, gjengroing, bioenergi og effektiv tilskottsforvaltning er døme på viktige område der eksisterande arealressursundersøkingar gir informasjon som er tilpassa kunnskapsbehova.

Instituttet arbeider kontinuerleg for å sikre god samanheng og struktur i det samla kartleggings- og overvakingsarbeidet, og tek i bruk nye metodar og teknologi der det gir effektive løysingar som dekkjer måla i kartleggings- og overvakingsarbeidet.

Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk legg stor vekt på skogen si rolle i klimasamanheng. Norsk institutt for skog og landskap bidreg til å skaffe fram viktig informasjon om korleis klimaendringane verkar på naturen og landbruket. Instituttet skal fortsetje arbeidet med å få fram betre data om karbonbinding i skog og jord. Dette vil styrkje grunnlaget for den internasjonale klimarapporteringa.

Siktemålet er at instituttet vidareutviklar metodar og opplegg for bidrag til klimagassrekneskapen, slik at rekneskapen for landbruket blir fundert på best moglege data og slik at instituttet vidareutviklar klimasenterfunksjonen og rolla det har innanfor internasjonal rapportering. Instituttet utviklar kunnskap om korleis skogen påverkar klimaet og korleis klimaet påverkar skog. Instituttet har kompetanse som bør nyttast aktivt ved utforminga av nasjonale strategiar til ein ny global klimaavtale som skal gjelde frå 2020.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje skog- og miljøforsking, og instituttet har eit hovudansvar for skogforsking og landbruksgeografisk forsking i Noreg. Kompetanse i instituttet på desse fagområda er komplementær til kompetansen i andre forskingsinstitutt og difor også eit godt grunnlag for vitskapeleg samarbeid mellom institutta. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet også midlar til forsking frå Noregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap. 1137. Instituttet skal, med basis i dei midlane som er foreslått løyvd over denne posten for 2015, kunne utføre avgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag for departementet på tema som ressursgrunnlag og produksjon, infrastruktur og hogst av skog, skogskadar, berekraftig verdiskaping og skog- og miljøspørsmål.

Instituttet skal forske, skaffe fram informasjon om og utvikle metodane for registrering av arealressursar, biologisk mangfald og kulturminne. Instituttet skal ha enkelte oppgåver knytt til internasjonale prosessar og møte, både på skogområdet og i andre samanhengar. Instituttet skal føre vidare langsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. Desse feltforsøka er viktige for historisk dokumentasjon av skogutviklinga, som grunnlag for vidare utvikling av eit berekraftig skogbruk og som grunnlag for kunnskap om skogen si rolle i klimapolitikken.

Data samla inn frå satellittar har eit potensial for å bli nytta i overvaking av skog- og arealressursar. Satellittbaserte tenester for navigasjon og posisjonering blir også nytta til mange formål innanfor landbruksnæringane. Noreg har slutta seg til den innleiande driftsfasen av Copernicus, EU sitt program for jordobservasjon. Kartverket og Norsk institutt for skog og landskap er med i utviklinga av landtenesta i Copernicus. Gjennom å vere med i European Space Agency (ESA), er Noreg også med på utviklinga av Galileo; eit europeisk system for satellittnavigasjon. Instituttet skal i denne samanhengen yte kompetansestøtte på landbruksrelaterte tema.

Geovekstmidlane skal forvaltast saman med midlar til arealressurskart og flybilete, med sikte på at landbruket skal få rett til å nytte alle kartdata som blir etablerte innanfor Geovekst. Her må instituttet ha god kontakt med brukarane som nyttar produkta frå kart- og datasamarbeidet. Saman med vidareføring av satsinga, vedlikehald av arealressurskarta, løysinga for Norge i bilder og regelmessig nasjonal omløpsfotografering, skal dette vere med på å gi ei god dekning av detaljerte kart og flybilete av jord- og skogbruksareala. Instituttet skal gi kommunane kunnskapsstøtte til oppdatering og vedlikehald av karta. Instituttet skal støtte SSB sitt arbeid med nasjonal arealstatistikk og EEA sitt arbeid med europeisk arealovervaking. Instituttet skal utvikle løysingar som viser arealendringar i kartet og som statistikk. Instituttet skal også bidra i internasjonale prosessar for auka samordning av og samhandling om geodata på tema instituttet har ansvar for.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning omfattar dei oppgåvene instituttet har i kontakt med brukarar og samfunn, og ein del oppgåver der instituttet utfører særskilde forvaltningsoppgåver for departementet.

Klimaendringane gir grunn til å halde høg beredskap for å oppdage skadar på skog i ein tidleg fase og til å førebyggje mellom anna at nye og skadegjerande soppar og insekt etablerer seg i Noreg. Instituttet skal difor drive generell informasjon, rettleiing og rådgiving om patologiske og entomologiske skadar på skog, mellom anna gjennom nordisk samarbeid og formidling av informasjon. Det er viktig at instituttet arbeider for å sikre ei effektiv og heilskapleg organisering og drift av relevant skogskadeovervaking og beredskap. Internasjonalt samarbeid er viktig, som til dømes arbeidet under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar.

Informasjon og tilgjengeleg kunnskap om skog og skogbruk, klima, biologisk mangfald og ulike miljøverdiar er omfattande, og kjem frå mange ulike kjelder. Norsk institutt for skog og landskap har i 2014 gitt ut rapporten Berekraftig skogbruk i Norge. Norsk institutt for skog og landskap skal oppdatere rapporten jamleg på eigna måte.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høg kompetanse i arbeidet med forvaltningsoppgåver. Det er også viktig at instituttet tek på seg forvaltnings-, rådgivings-, konsulent- og informasjonsoppdrag i relevante marknader.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høge ambisjonar om å formidle konkrete resultat som når ut til dei som kan ha interesse og nytte av resultata, både frå ressursundersøkingar, overvaking og forsking. Det er særleg viktig at instituttet har gode internettsider som gir forvaltning, næring, organisasjonar og allmenta god tilgang til dei produkta instituttet arbeider fram.

Norsk genressurssenter

Arbeidet med forvaltninga av landbruket sine genetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter og forankra i den strategiske planen til senteret. Over posten blir det løyvd midlar til drift av senteret, som gir råd til departementet.

Informasjonsverksemd gjennom heimesidene til senteret, media og anna, skal framleis ha høg prioritet ved Genressurssenteret.

Genressurssenteret skal arbeide i nær kontakt med Nordisk Genressurssenter (NordGen), jf. kap. 1139, post 71. Senteret er nasjonalt kontaktpunkt for oppfølging av internasjonale prosessar innanfor fagområda og møter i ulike samarbeidsforum på nordisk, europeisk og globalt nivå. Senteret skal bidra til nasjonal oppfølging av internasjonale avtalar og prosessar på genressursområdet, mellom anna rapportering til FAO sin kommisjon for genetiske ressursar for mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk (ITPGRFA).

Genressurssenteret skal også følgje opp nasjonale handlingsplanar for vern og bruk av genetiske ressursar innanfor kulturplanter, skogstre og husdyr og samarbeider med mange aktørar om dette. Samarbeidet med foredlings- og avlsorganisasjonane om berekraftig avl og foredling og med miljøforvaltninga om in situ ivaretaking er viktig.

Post 01 Driftsutgifter

Formål med løyvinga

Hovudformålet med løyvinga er drift av Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet er eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiske verkemidla og eit støtte- og utgreiingsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er også sekretariat for Omsetningsrådet, Reindriftsstyret, Styret for Statens naturskadeordning, Styret for fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Styret for forskingsmiddel over jordbruksavtalen.

Hovudoppgåva til Landbruksdirektoratet er samordna, heilskapleg og effektiv forvaltning av økonomiske og juridiske verkemiddel retta mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel. Verkemidla på området, som Landbruksdirektoratet skal forvalte i samsvar med lov/forskrift/regelverk for ordningane, skal bidra til god måloppnåing innafor hovudmåla for landbruks- og matpolitikken. Landbruksdirektoratet skal gjennom kontroll og oppfølging ved avvik bidra til å sikre at verkemidla blir forvalta trygt og effektivt i samsvar med regelverket.

Landbruksdirektoratet skal i tillegg til å administrere dei ulike ordningane, også vere eit støtte- og utgreiingsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet skal ha oversikt over utviklingstrekk i hele verdikjeda, bidra til erfaringsutveksling med næringa og samarbeid med anna forvaltning, ha god kunnskap om resultatoppnåing mot gjeldande politiske mål og gi innspel til Landbruks- og matdepartementet om utvikling av verkemiddel, under dette forenkling. Landbruksdirektoratet skal drive formidling av fag- og forvaltningskompetanse og av landbruks- og matpolitikk til regional og lokal forvaltning. Landbruksdirektoratet skal samarbeide med fylkesmannen for å medverke til god lov- og tilskottsforvaltning på regionalt og lokalt nivå.

Landbruksdirektoratet har følgjande forvaltningsområde:

• Areal, skogbruk, ressursforvaltning og økologisk landbruk

• Reindrift

• Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

• Marknadstiltak, handel og industri

• Administrasjon

Budsjettframlegg 2015

Løyvinga skal dekkje driftsutgiftene til Landbruksdirektoratet. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 218,279 mill. kroner i 2015. I dette ligg 1,1 mill. kroner frå kap. 1142, post 01 som blir flytta til Finansdepartementets kap. 1605, post 01 knytt til at Direktoratet for økonomistyring utfører løns- og rekneskapstenester for Landbruksdirektoratet. Frå 2015 er det vidare foreslått å innføre nøytral meirverdiavgift for ordinære statlege organ, jf. avsnitt 1.3 i innleiinga. For driftsutgiftene under Landbruksdirektoratet betyr dette ein reduksjon av løyvinga på 15,479 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 1633, post 01, jf. Prop. 1 S (2014–2015) frå Finansdepartementet.

Under følgjer nærare omtale av viktige oppgåver innanfor dei enkelte forvaltningsområda i 2015.

Areal, skogbruk, ressursforvaltning og økologisk landbruk

Landbruksdirektoratet vil i 2015 halde fram arbeidet med å sikre eit berekraftig skogbruk. Landbruksdirektoratet vil særskilt følgje opp satsinga på infrastrukturtiltak i skogbruket, jf kap 1149, post 71. Resultatet frå strategigruppa Skog 22 vil og leggje grunnlag for prioriteringane i 2015.

På klima- og miljøområdet vil Landbruksdirektoratet vidareutvikle tiltaka med sikte på forenkling og målretting til det beste for klima, miljø og næring. Regional og lokal oppfølging av vassforskrifta, samt arbeid med kulturlandskap vil også vere viktige oppgåver for Landbruksdirektoratet i 2015. Landbruksdirektoratet skal ha oversikt over praktiseringa av naturmangfaldlova på landbruksområdet. Det er nødvendig med merksemd på jordvern både lokalt og sentralt for å ta vare på god matjord. Landbruksdirektoratet vil etablere gode prosessar og rutinar for samarbeid med Miljødirektoratet.

Landbruksdirektoratet vil følgje opp utvikling av økologisk landbruk og omsetnad av økologiske landbruksprodukt retta mot målet om 15 pst. produksjon og forbruk innan 2020.

Landbruksdirektoratet vil i 2015 nytte betydelege ressursar til førebuing av ny naturskadelov. Landbruksdirektoratet vil også leggje vekt på å ha tilstrekkelege ressursar til god og effektiv handsaming av søknader om naturskadeerstatning.

Reindrift

27.5.2013 vedtok Stortinget ei endring av reindriftslova som inneber ei avvikling av områdestyra og overføring av oppgåvene til styra til Fylkesmannen. Samstundes gav Stortinget støtte til regjeringa sitt framlegg om ei administrativ overføring av områdekontora til Fylkesmannen. Endringane tredde i kraft frå 1.1.2014. Regjeringa legg opp til at også Fylkesmannen sine utgifter blir dekte over kap. 1142 i 2015. Samisk medverknad og reindriftsfagleg kunnskap vil vere viktig også i ein ny forvaltningsmodell. Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Sametinget og NRL utvikla rammer for samisk og reindriftsfagleg medverknad i ei ny regional forvaltning. Fylkesmennene har fått ansvaret for å følgje opp dei rammene som er utarbeidde.

Eit tilpassa beitetrykk til beitegrunnlaget er den mest alvorlege og krevjande utfordringa reindrifta står overfor. Den er særleg alvorleg fordi ei forsvarleg ressursutnytting er avgjerande for den samiske reindrifta si framtid i store delar av Finnmark. Oppfølging av dei siidaandelane som har eit for høgt reintal, har difor høgaste prioritet i 2015. Styresmaktene er no inne i sluttfasen av dei prosessane som reindriftslova føreskriv for fastsetjing og reduksjon av talet på rein. Dette inkluderer også bruk av dei sanksjonsmidla som ligg i lova. Som ein del av kontrollarbeidet skal Landbruksdirektoratet halde fram med å telje rein i dei ulike reinbeiteområda. Ved større avvik mellom teljing og rapporteringane til reineigarane skal det bli sett inn tiltak.

Det er naudsynt med auka kunnskap om dei ulike årsakene til tap i reindrifta og om samspelet mellom desse. Det er difor viktig at direktoratet hjelper aktivt til med å auke kunnskapsgrunnlaget om tapa. Vidare er det viktig å halde fram arbeidet med å stimulere til auka slakting og til ein reduksjon av talet på rein i Finnmark. For å ha kontroll med utviklinga i reindrifta, skal forvaltninga hente inn og gjere tilgjengeleg nødvendige grunnlagsdata, mellom anna om beitetilhøva og slaktevekter.

Direktoratet skal halde fram med å etablere nettverk og alliansar med andre offentlege organ og gjere desse kjende med behovet i reindrifta for samanhengande areal og konsekvensane av ulike tiltak innanfor reinbeiteland for reindrifta. Vidare skal Landbruksdirektoratet arbeide aktivt for ei betre sikring av areala til reindrifta og arbeide for å dokumentere arealbruken i reindrifta og gjere denne kjent for kommunar og fylke.

Landbruksdirektoratet skal vere ein bidragsytar for auka verdiskaping i reindrifta, og skal stimulere næringa til auka produksjon og produksjonsoptimalisering. Saman med organa til næringa og andre aktørar, skal direktoratet bidra til at dei økonomiske ressursane over reindriftsavtalen blir nytta på ein formålstenleg måte som gir størst effekt og verdiskaping. Ei viktig oppgåve for direktoratet er å skape heilskap og samspel i verdikjeda. Det er difor naudsynt å prioritere fellestiltak i reindrifta framover.

Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å overskride løyvinga under posten med inntil 0,5 mill. kroner ved forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein, jf. framlegg til vedtak III.

Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

Innspel til forenkling og forbetringar av verkemidla i jordbruksavtalen er viktig også i 2015.

I 2015 vil Landbruksdirektoratet leggje vekt på å vidareutvikle den nettbaserte forvaltninga av tilskott og kvoteordninga for mjølk, med sikte på å bli meir brukarvennleg og å auke kvaliteten i forvaltninga. For å ivareta nødvendig grad av driftssikkerheit og auka effektivitet i forvaltninga av produksjonstilskotta, vil Landbruksdirektoratet dei næraste åra utvikle eit nytt IT-system for produksjons- og avløysartilskotta.

Marknadstiltak, handel og industri

Landbruksdirektoratet vil i 2015 arbeide for å sikre ei god forvaltning av dei ulike marknadsordningane for jordbruksråvarer. Å sikre like vilkår for aktørane i prisutjamningsordninga for mjølk, vil vere ei prioritert oppgåve. Landbruksdirektoratet vil vidareføre arbeidet med faglege analysar og grunnlagsmateriale til bruk i internasjonale forhandlingar (WTO, EU, EFTA). Marknadsovervaking med rapportering og analyse av nasjonale og internasjonale marknader for jordbruksråvarer er viktig.

Landbruksdirektoratet vil halde fram med å følgje nøye med på konkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsette industrien som foredlar jordbruksråvarer (RÅK-industrien).

Landbruksdirektoratet vil forvalte importvernet for landbruksvarer i tråd med unilaterale, bilaterale og multilaterale forpliktingar, med mål om å sikre avsetning for norske landbruksvarer.

Administrasjon

Landbruksdirektoratet vil i 2015 halde fram med å vidareutvikle datasystema slik at desse blir meir brukarvennlege, men også for å redusere risiko og sikre ei stabil drift. I tillegg ønskjer Landbruksdirektoratet å tilby brukarane nye elektroniske tenester gjennom Altinn. Landbruksdirektoratet har som mål å levere alle tenestene sine digitalt der det er formålstenleg, og avvikle manuelle tenester som ikkje krev nærleik til brukaren. Landbruksdirektoratet vil halde fram med arbeidet med informasjonssikkerheit, der haldningsskapande arbeid vil vere ein sentral del. Beredskapsarbeidet vil også vere eit viktig område i 2015. Landbruksdirektoratet skal vidareføre arbeidet med mål- og resultatstyring i verksemda og det generelle arbeidet med å effektivisere verksemda og tenestene.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald

Formål med løyvinga

Løyvinga skal dekkje utgiftene til ei oppfølging av Noreg sitt ansvar for grensegjerda mot Sverige, Finland og Russland. Posten skal også dekkje utgiftene til oppfølging av reinbeiteavtalar i Rørosregionen. I tillegg skal posten dekkje eventuelle erstatningskrav frå finske styringsmakter i samsvar med den gjeldande reingjerdekonvensjonen mellom Noreg og Finland, samt etablering av eit samla informasjonssystem for areal- og ressursovervaking for reindrifta.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 6,827 mill. kroner for 2015.

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Formål med løyvinga

Formålet med tilskottet er å bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Tilskottet blir gitt til kommunane, som etter dyrehelsepersonellova skal sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell (veterinærar).

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om 134,933 mill. kroner i tilskott til veterinærdekning i kommunane.

Hovuddelen av den føreslåtte løyvinga på posten, 116,823 mill. kroner, er tilskott til klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Midlane blir fordelt til kommunane ut i frå fastsett vaktinndeling. Vaktinndelinga og satsar for godtgjersle blir fastsett av organisasjonen til kommunesektoren,KS, etter at dei har innhenta råd frå Den norske veterinærforening.

Framlegget til løyving omfattar også 13,003 mill. kroner som kommunane kan nytte til stimuleringstiltak for å sikre tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt. Midlane vil bli prioriterte til kommunar som har problem med å få stabil tilgang til veterinærtenester, og som legg planar for gode, lokale løysingar. Departementet legg til grunn at om lag ein firedel av kommunane i landet vil fylle kriteria for å kunne søkje midlar frå denne delen av løyvinga. Eit mindre beløp kan tilsvarande nyttast på Svalbard.

I framlegget er det også lagt inn 5,107 mill. kroner til administrative kostnader for kommunane.

Post 70 Tilskott til fjellstover

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å halde oppe tryggleiken i veglaust terreng for mellom anna reingjetarar. Departementet har i dag tre statseigde fjellstover og i tillegg kontrakt med fire private om fjellstovehald. Fjellstovene blir drivne på kontrakt med Landbruksdirektoratet. Fjellstovene har plikt til å halde ope heile året.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 775 000 kroner i 2015.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga til omstillingstiltak i Indre Finnmark er å finansiere ulike tilpassingar og tiltak for å leggje til rette for ei berekraftig reindrift i Finnmark.

Auka kunnskap om produksjon og tap vil vere viktig, både for å dempe konfliktar og for ei berekraftig forvaltning av reindriftsnæringa. Utgifter knytt til auka kunnskap om produksjon og tap i reindrifta, blir dekte over denne posten.

Utover dette har formålet med løyvinga vore å dekkje ei rekkje tiltak for å fylgje opp reindriftslova av 2007, samt enkelte utviklings- og utgreiingskostnader.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei samla løyving på 9,834 mill. kroner til omstillingstiltak i Indre Finnmark.

Utfordringa med å følgje opp godkjende bruksreglar er størst i dei distrikta i Finnmark der talet på rein ikkje er i samsvar med beiteressursane og der talet på utøvarar er for høgt til at målet om økonomisk berekraft blir nådd. Det krev ekstra innsats å følgje opp desse distrikta. Utover bruk av reglane etter reindriftslova, inneber oppfølginga mellom anna at ein skal leggje til rette for fellestiltak for betre infrastruktur og at ein framleis stimulerer aktivt til auka slakting og omsetnad av reinkjøtt. Kva for tiltak som blir sette i verk og finansierte over denne posten, vil vere avhengig av mellom anna situasjonen i det enkelte distriktet og den til ei kvar tid gjeldande marknadssituasjonen.

Utgifter til teljing av rein og digitalisering av kart i Finnmark blir også dekte over denne posten. Tilsvarande blir nettverks- og kompetansetiltak i samanheng med at fylkesmennene blei regional reindriftsmyndigheit frå 1.1.2014, og enkelte utviklings- og utgreiingskostnader dekte over posten.

Post 72 Erstatningar

Formål med løyvinga

Løyvinga skal dekkje erstatningar ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen, jf. føresetnadene i overskjønnet heimla av Frostating lagmannsrett 2.9.1999. Dei årlege erstatningane på posten blir i tråd med Trollheimenskjønnet oppjusterte kvart femte år.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei overslagsløyving på 302 000 kroner for 2015.

Post 73 Tilskott til erstatningar m.m.

Formål med løyvinga

Formålet med tilskottet er å gi produsentar erstatning for tap og dekning av visse utgifter i samband med pålagde tiltak mot sjukdommar, smittestoff og skadegjerarar hos dyr og planter, jf. § 22 i Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattryggleik mv. (matlova). Tilskottet skal også dekkje meirutgifter og tap i samband med tiltak som blir sette i verk som følgje av antibiotikaresistente bakteriar (LA-MRSA) i svinehaldet og for høgt innhald av radioaktivitet i storfe og småfe, samt visse andre kompensasjonar for å lette etterleving av krava i matlova og plikter i primærproduksjonen, jf. matlova § 31.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei overslagsløyving på 45,610 mill. kroner i 2015.

Post 74 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagd beitenekt

Formål med løyvinga

Løyvinga på posten blir nytta til å gi dyreeigarar økonomisk kompensasjon når Mattilsynet som følgje av fare for rovviltangrep, med heimel i dyrevelferdslova, har gjort vedtak om beiterestriksjonar for storfe og småfe.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på posten på 1 mill. kroner for 2015.

Post 80 Radioaktivitetstiltak

Formål med løyvinga

Staten sitt ansvar for å dekkje kostnader som følgje av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykka har som prinsipielt utgangspunkt det vedtaket som regjeringa fatta om økonomisk skadesløyse 31.7.1986. Regelverket for radioaktivitetstiltak i reindrifta blir fastsett etter dei same prosedyrane som forskriftene etter reindriftsavtalen.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 2,5 mill. kroner i 2015.

Post 01 Driftsinntekter, refusjonar m.m.

Posten gjeld driftsinntekter som Landbruksdirektoratet har knytt til m.a. sekretariatet for Omsetningsrådet, Styret for fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Utviklingsfondet for skogbruket, administrasjon av ulike fond, prisutjamningsordninga og kvoteordninga for mjølk og sal av tenester. Inntekter frå gebyr blir også førte på posten.

Post 01 Driftsutgifter

Hovudformålet med løyvinga har vore drift av Statens landbruksforvaltning (SLF). SLF har vore eit forvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiske verkemidla og eit støtte- og utgreiingsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Brukarretta og effektiv forvaltning av tilskottsordningar og juridiske verkemiddel, kontroll, rådgiving og dokumentasjon har stått sentralt. SLF har bidrege til eit heilskapleg vurderingsgrunnlag for landbruks- og matpolitikken og har gitt innspel til Landbruks- og matdepartementet om utvikling av verkemiddel. SLF har formidla forvaltningskompetanse til regional og lokal landbruksforvaltning.

SLF sin verksemdsidé har vore å gi faglege råd, setje i verk landbrukspolitikken og leggje forholda til rette for landbruket og matindustrien. Ny strategi for SLF blei vedteke i april 2013.

Rapportering 2013

SLF opplevde 2013 som eit gjennombrott for digital forvaltning. Over 80 pst. av brukarane leverte elektronisk søknad om produksjonstilskott. Det er ny rekord og inneber at kommunane fekk 30 000 færre papirsøknader å handtere.

Etter rullering og oppdatering av dei regionale miljøprogramma, blei det i 2013 innført regionale miljøtilskott basert på ein nasjonal tilskottsmeny. Samstundes blei ei ny elektronisk løysing for søknad og sakshandsaming av regionalt miljøtilskott teke i bruk. Med den nye løysinga (eStil) kan føretak søkje om regionalt miljøtilskott via Altinn. Delen elektroniske søknader var 63 pst. – 15 098 av 23 940.

Også for kjøp av mjølkekvote var det ein betydeleg auke i delen som nytta elektronisk innmeldingsskjema, 76 pst. av dei 2 653 søknadene blei levert elektronisk.

Den viktigaste kanalen for å kommunisere med brukarane er nettportalen til verksemda, www.landbruksdirektoratet.no, tidlegare www.slf.dep.no. I ei undersøking utført av Agri Analyse, seier 89 pst. av dei spurde bøndene under 60 år som nyttar internett, at dei kjenner heimesida til SLF, og 85 pst. av desse seier at den er svært nyttig eller ganske nyttig. I 2013 hadde nettsida 810 000 besøk. Det er ein vekst på heile 150 000 frå 2012.

Gjennom dei ulike ordningane på statsbudsjettet har SLF utgiftsført 14 529 mill. kroner. Det var 42 784 jordbruksføretak som søkte produksjonstilskott i 2013. Det er ein nedgang på 2,7 pst. frå 2012. Eit gjennomsnittleg føretak disponerte eit areal på 230 dekar dyrka jord.

SLF har vore sekretariat for styra i Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Forskingsmiddel over jordbruksavtalen. Styra har vore samordna for å sikre heilskapeleg og effektiv forvaltning av forskingsmidla. Styra har vore opptekne av å møte utfordringane som Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken trekkjer opp mellom anna for auka matproduksjon.

SLF utferda 19 742 tollnedsetjingar for industrielt bearbeidde jordbruksvarer i 2013. Det er 26 pst. fleire enn i 2012. For andre landbruksvarer blei det innvilga 5 835 individuelle tollnedsetjingar og godkjenningar til import innafor tollkvotar. Dette er om lag på det same nivået som i 2012. Det blei fordelt 71 tollkvotar. Av desse blei 69 omsett på auksjon, og 145 aktørar deltok i auksjonane. Totalt blei det selt tollkvotar for nesten 230 mill. kroner.

SLF følgjer opp at fylkesmennene utfører det regionale kontrollansvaret på ein god måte. SLF bad i fullmaktsbrevet til fylkesmennene for 2013 om at det årleg blir gjennomført forvaltningskontrollar i 20 pst. av kommunane. Kontrollane skal vere risikobaserte og følgje av ein årleg kontrollplan. Avvik som blir avdekka gjennom forvaltningskontrollane har gitt grunnlag for vidareutvikling av både tilskottsforvaltning og kontrollaktiviteten.

SLF har kontrollrutinar og system som bidreg til at dei økonomiske og juridiske verkemidla blir forvalta i tråd med føresetnader gitt av Stortinget. Det blei i 2013 gjennomført forvaltningskontrollar av to ordningar hos forskjellige fylkesmenn. Det blei også gjennomført kontrollar hos føretak med utgangspunkt i ti ulike ordningar. Nokre av desse kontrollane avdekte at det var gitt urette opplysningar ved rapportering eller søknader. Auka kontrollaktivitet hos kommunar og fylkesmenn har medført eit auka omfang av til dels kompliserte klagesaker. Sakshandsamingstida for slike saker er redusert i 2013.

Ny delingsregel i jordlova § 12 blei sett i verk 1.7.2013. Dette medførte omfattande rådgivings- og foredragsverksemd frå SLF si side, både i for- og etterkant av iverksetjingsdatoen. Det er i hovudsak kommunar og fylkesmenn som har bede om slike tenester. I tillegg har det vore mange spørsmål frå privatpersonar/grunneigarar.

Det blei i 2013 gjort vedtak om statleg naturskadeerstatning i 2 559 saker, mot vel 1 200 saker i eit gjennomsnittleg år, jf. kap. 1148. Styret i Naturskadefondet har gitt tilsegn om erstatning på til saman 247 mill. kroner, der 180 mill. kroner dekkjer flomskadar. Hedmark og Oppland blei også i 2013 hardt ramma av flom. SLF fekk omfattande informasjonsoppgåver overfor enkeltpersonar og styresmakter, og deltok i folkemøte og møte med kommunar og lensmenn i dei råka områda.

I samarbeid med Miljødirektoratet og Norsk institutt for skog og landskap, utarbeidde SLF i 2013 ein rapport som viser at det har positiv klimaeffekt å plante skog på nye område. Rapporten konkluderte mellom anna med at det utan vesentleg svekking av miljøverdiar, er mogleg å plante minst 50 000 dekar skog årleg dei neste 20 åra med klimagevinst. Det blei løyvd meir pengar til infrastruktur i skogbruket som skogsvegar og tømmerkaier. SLF har også fått på plass rutinar for å sikre at norsk tømmeromsetnad blir tilpassa den nye EU-forordninga for omsetnad av tømmer og treprodukt.

Nærare omtale av aktiviteten i SLF i 2013 finst i årsrapporten for 2013 på www.landbruksdirektoratet.no

Post 60 Tilskott til veterinærdekning

Formålet med tilskottet er å bidra til tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Tilskottet blir gitt til kommunane, som etter dyrehelsepersonellova skal sørgje for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell.

Rapportering 2013

Hovuddelen av midlane har blitt nytta til vaktgodtgjering for veterinærar som deltek i klinisk veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Midlane har blitt fordelte mellom kommunane ut i frå vaktinndeling. Ein mindre del av løyvinga har vore nytta til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt. Eit mindre beløp har tilsvarande vore nytta på Svalbard.

Post 70 Tilskott til beredskap i kornsektoren

Posten omfatta ei beredskapsordning for mjøl til bakeribransjen i områda frå Ofoten/Vestfjorden og nordover. Ordninga blei avvikla frå 1.1.14.

Rapportering 2013

Ordninga bygde på ei avtale mellom Norgesmøllene og SLF. I avtalen forplikta Norgesmøllene seg til, i tillegg til eige driftslager, å halde eit beredskapslager av kornbaserte råvarer tilsvarande sal til bakeria i området i ein periode på 20 dagar.

Post 72 Erstatningar

Løyvinga skal dekkje erstatningar ved ekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen, jf. føresetnadene i overskjønnet heimla av Frostating lagmannsrett 02.09.1999.

Rapportering 2013

Det blei i 2013 utbetalt fastsette årlege erstatningar til 45 personar.

Post 73 Tilskott til erstatningar m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesjukdommar

Formålet med tilskottet er å gi produsentar erstatning for tap og dekning av visse utgifter i samband med pålagde tiltak mot sjukdommar, smittestoff og skadegjerarar hos dyr og planter, jf. § 22 i Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattryggleik mv. (matlova). Tilskottet skal også dekkje meirutgifter og tap i samband med tiltak som blir sette i verk som følgje av for høgt innhald av radioaktivitet i storfe og småfe, samt visse andre kompensasjonar for å lette etterleving av krava i matlova og plikter i primærproduksjonen, jf. matlova § 31.

Rapportering 2013

Det blei i 2013 utbetalt i overkant av 9 mill. kroner etter utbrott av plantesjukdommen heksekost i eple, om lag 4 mill. kroner etter utbrott av tospovirus i veksthus og 1 mill. kroner etter utbrott av biesjukdommen open yngelråte.

Post 75 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagd beitenekt

Løyvinga på posten blir nytta til å gi dyreeigarar økonomisk kompensasjon når Mattilsynet som følgje av fare for rovviltangrep, med heimel i dyrevelferdslova, har gjort vedtak om beiterestriksjonar for storfe og småfe.

Rapportering 2013

I 2013 blei det utbetalt kompensasjon etter vedtak om restriksjonar i Nord-Trøndelag og i Sogn og Fjordane.

Post 01 Driftsinntekter m.m.

Posten gjeld driftsinntekter som SLF har hatt knytt til mellom anna sekretariatet for Omsetningsrådet, Styret for fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Utviklingsfondet for skogbruket, administrasjon av ulike fond, prisutjamningsordninga og kvoteordninga for mjølk og sal av tenester. Inntekter frå gebyr har også blitt førte på posten.

Post 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å:

• styrkje Fylkesmannen si rolle som kompetansesenter for kommunane

• bidra til desentralisering av ansvar og myndigheit til kommunane på landbruksområdet

Rapportering 2013

I 2013 blei det nytta 6,15 mill. kroner til kommuneretta arbeid og til arbeid innan miljø- og ressursforvaltning over kap. 1144, post 77.

Det er brukt midlar for å styrkje dialogen mellom Fylkesmannen og den politiske og administrative leiinga i kommunane innan landbruk, og til kompetansehevande tiltak for den kommunale landbruksforvaltninga.

Det blei tildelt 2,3 mill. kroner til utviklingsprogrammet for fjellregionen (Alvdal, Folldal, Tolga, Os, Tynset, Rendalen og Røros), disponert av Fylkesmannen i Hedmark. Løyvinga var den siste i det femårige programmet. Løyvinga er nytta til utviklingsarbeid innanfor småfenæringa i regionen, med vekt på rettleiing til småfebrukarar og til forskings- og utviklingstiltak for å fremje næringsutvikling.

Kommunane rapporterer på forvaltning av landbruksareal etter jordlova, plan- og bygningslova, konsesjonslova og odelslova gjennom KOSTRA. Det har i 2013 blitt nytta midlar til vidareutvikling og oppfølging av dette rapporteringssystemet. Det blei også løyvd midlar til heving av kompetanse i samfunnsplanlegging via Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (Samplan/SEVS).

Det blei i 2013 løyvd midlar til Fylkesmannen sitt arbeid innanfor rovviltforvaltning, og til å følgje opp EU sitt rammedirektiv for vatn i fylke med mykje arealavrenning. Midlar har også gått til prosjektsamarbeid på landbruksområdet mellom Noreg og Russland. Fylkesmannen i Finnmark har koordineringsansvaret for norsk-russiske landbruksprosjekt.

Samarbeidet med KS blei i 2013 vidareført gjennom prosjektet Landbruk som en aktiv del av lokal samfunnsutvikling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet starta i 2013 eit prosjekt for å styrkje den samla kompetansen i kommunane innanfor plan, miljø og landbruk. I den samanhengen er det også gitt støtte til eit pilotprosjekt i Sør-Trøndelag for å styrkje plan-, miljø- og landbrukskompetansen i kommunane i fylket.

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er ein stiftelse med hovudmål å fremje utvikling av økologisk landbruk. NORSØK har teke initiativ til etablering av Tingvoll Økopark. Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2013 å løyve 6 mill. kroner i tilskott for å dekkje delar av etableringskostnadane. Departementet har stilt krav om dokumentasjon av forbruk som føresetnad for utbetaling. NORSØK har ikkje rapportert om forbruk i 2013, og midlane blei overført til 2014.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer for 2015 framlegg om ei løyving på 4,002 mill. kroner, noko som inneber at posten er redusert frå saldert budsjett for 2014.

Det vil for 2015 bli sett av midlar til fylkesmannen si samhandling og dialog med kommunane på landbruksområdet. Støtta til fylkespilot for å styrkje plan-, miljø- og landbrukskompetansen i kommunane i Sør-Trøndelag blir vidareført.

Løyvinga til Sekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging (Samplan/SEVS) og midlar til oppfølging og drift av rapporteringssystemet KOSTRA vil bli vidareført.

Det vil også bli løyvd midlar til prosjektsamarbeidet på landbruksområdet mellom Noreg og Russland, som Fylkesmannen i Finnmark koordinerer.

Post 01 Driftsutgifter

Hovudformålet med løyvinga har vore drift av Statens reindriftsforvaltning. SRF har vore eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale reindriftspolitiske verkemidla, og eit støtte- og utgreiingsorgan for departementet. SRF hadde ei sentral rolle i gjennomføringa av reindriftspolitikken, og det var lagt opp til at forvaltninga i vesentleg grad også skulle ha ei rådgivande rolle. Tilrettelegging og aktivt arbeid for at måla i reindriftspolitikken blir nådde har også stått sentralt. SRF forvalta reindriftslova og verkemidla under reindriftsavtalen, og var også sekretariat og utøvande organ for Reindriftsstyret.

Rapportering 2013

I 2013 har hovudoppgåva for SRF vore å følgje opp distrikta sine godkjende bruksreglar. Ved utgangen av 2011 hadde alle sommar- og heilårsdistrikt fått godkjent bruksreglane sine. Dette gjeld både beitebruksreglane og talet på rein for den enkelte siidaen. For ein del førte klagehandsaming til at det endelege vedtaket låg føre i 2012. Ut frå godkjende bruksreglar skal talet på rein reduserast med om lag 40 000 rein. Nesten alle distrikt i Vest-Finnmark og enkelte distrikt i Aust-Finnmark skal redusere talet på rein. Det er 12 distrikt som skal redusere med 30-49 pst. Svært få av siidaane i desse distrikta blei samde om ein reduksjonsplan i samsvar med lova. Dette førte til at Reindriftsstyret hausten 2012 sende ut varsel om gjennomføring av forholdsmessig reduksjon av reintalet. Reindriftsstyret har følgt opp varselet og fatta vedtak om tidsfristar for reintalsreduksjon for ei rekkje distrikt/siidaer i Vest-Finnmark og Aust-Finnmark reinbeiteområde. Heile reduksjonen er forventa å vere gjennomført i løpet av 1-3 år, avhengig av kor mange dyr distriktet skal redusere med.

Totalt var det 85 siidaandelar som klaga på vedtak om fristar for ein forholdsmessig reduksjon. Reindriftstyret handsama hovuddelen av desse klagane under møtet sitt i november 2013. Reindriftstyret har oppretthalde eigne vedtak i 77 av sakene. Desse sakane blei oversende departementet i starten av desember 2013 for endeleg avgjerd. Tilnærma alle klagene var ferdighandsama av departementet i februar 2014.

For det første reduksjonsåret var det 65 pst. av siidaandelane i Vest-Finnmark som hadde følgd pålegget om 5 pst. av total reduksjon det første året. Når det gjeld oppfølginga for det andre reduksjonsåret, vil Landbruksdirektoratet først ha ein oversikt over status når meldinga om reindrift for driftsåret 2013/2014 er gått gjennom og godkjend av reindriftsstyresmaktene. I alle tilfelle viser foreløpige talet på slakt for sesongen 2013/2014 at uttaket av slaktedyr samla sett ikkje er tilstrekkeleg til å følgje opp dei gitte reduksjonskrava.

Styresmaktene er no inne i sluttfasen av dei prosessane som reindriftslova føreskriv for fastsetjing og reduksjon av talet på rein. I denne sluttfasen er det viktig at ein frå styresmaktene si side held fast ved det opplegget som er vald, slik at ein får gjennomført prosessen med reduksjon av talet på rein. Først når ein har gjennomført dei prosessane som lova føreskriv, har ein eit fullgodt grunnlag for å vurdere effekten av dei lovbaserte verkemidla. Dette inkluderer også bruk av dei sanksjonsmidla som ligg i lova.

Som ein del av forvaltninga sitt arbeid med å auke kunnskapsgrunnlaget om tapsårsaker og aktiv rettleiing om produksjonsoptimalisering, blei Norsk institutt for naturforsking (NINA) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) tildelt eit oppdrag om å utarbeide ein pilotmodell hausten 2013. Pilotmodellen skulle estimere effektane av å gjennomføre prosessen med reduksjon av talet på rein for reindriftsnæringa i Vest-Finnmark og i Karasjok, og estimere kva for ei tilpassing som over tid vil gi det beste økonomiske utbytet. Rapporten blei offentleggjort i januar 2014. Resultata frå rapporten viser at den samla årlege produksjonen og innteninga i Vest-Finnmark og Karasjok kan aukast vesentleg gjennom å redusere talet på rein til eit økologisk berekraftig nivå.

Slaktevolumet i 2013 gjekk noko opp samanlikna med slaktevolumet i 2012. I kalenderåret 2012 blei det slakta i underkant av 65 000 rein, mens det i 2013 blei slakta i underkant av 69 000 rein. Sett opp mot behovet for å redusere talet på rein, var det likevel forventa eit høgare uttak. I samanheng med dette vil det nokså låge slakteuttaket framleis slå negativt ut med omsyn til målet om ei berekraftig reindrift i heile Finnmark.

Det er gjennomført møte i fleire av dei områdevise beredskapsutvala. SRF har starta eit arbeid med ein gjennomgang av mandatet for dei områdevise beredskapsutvala, inkludert kva for oppgåver utvala skal ha.

Det er gjennomført ei oppdatering av reindrifta sine arealbrukskart for Nordland. Dette kartet er lagt ut på Noreg Digitalt. Arbeidet med digitalisering av karta i Troms og Finnmark starta opp i 2014.

SRF var sekretariat for Marknadsutvalet for reinsdyrkjøtt. Aktiviteten i dette utvalet har vore større enn først tenkt. Dette skuldast fleire forhold, mellom anna ein vanskeleg marknadssituasjon for reinsdyrkjøtt dei siste åra og manglande planmessig marknadsarbeid over fleire år.

Teljing av rein er eit verkemiddel for å føre kontroll med om tilskottsutbetalingane er rette. SRF har gjennomført offentlege teljingar i 2013. I dei tilfella der underrapportering er avdekka, er det sett i verk tiltak.

27.5.2013 vedtok Stortinget ei endring av reindriftslova som innebar ei avvikling av områdestyra og overføring av styra sine oppgåver til Fylkesmannen. Samstundes gav Stortinget si støtte til regjeringa sitt framlegg om ei administrativ overføring av områdekontora til Fylkesmannen. Endringane med ei avvikling av områdestyra og overføring av områdekontora til Fylkesmannen tredde i kraft frå 1.1.2014. Arbeidet med endringar i den offentlege forvaltninga av reindrifta har vore arbeidskrevjande og teke mykje tid og ressursar i 2013.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald

Formål med løyvinga

Løyvinga skal dekkje utgiftene til oppfølging av Noreg sitt ansvar for grensegjerda mot Sverige, Finland og Russland. Posten skal også dekkje utgiftene til effektuering av reinbeiteavtalar i Rørosregionen. I tillegg skal posten dekkje eventuelle erstatningskrav frå finske styringsmakter i samsvar med den gjeldande reingjerdekonvensjonen mellom Noreg og Finland.

Rapportering 2013

SRF har følgt opp vedlikehaldsansvaret sitt for gjerde mot Sverige og Finland også i 2013.

Post 70 Tilskott til fjellstover

Formålet med løyvinga er å halde oppe tryggleiken i veglaust terreng for mellom anna reingjetarar. Departementet har i dag tre statseigde fjellstover og i tillegg kontrakt med fire private aktørar om fjellstovehald. Fjellstovene blir drivne på kontrakt med SRF. Fjellstovene har plikt til å halde ope heile året.

Rapportering 2013

Det er gitt tilskott til alle fjellstovene.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Utfordringa med å nå målet om ei berekraftig reindrift har vore og er størst i Finnmark. Formålet med løyvinga til omstillingstiltak i Indre Finnmark er å finansiere ulike tilpassingar og tiltak for å leggje til rette for ei berekraftig reindrift i Finnmark.

Fram til og med 2013 har løyvinga mellom anna dekka utgiftene til forlenga omstillingsløn.

Reindrifta har store tap, og det er ein stor differanse mellom det som det blir søkt om og det som blir erstatta som tap av rein til rovdyr. Dette har ført til auka konflikt mellom næringa og styresmaktene om tapsårsaker. Auka kunnskap om produksjon og tap vil vere viktig, både for å dempe konfliktar og for ei berekraftig forvaltning av reindriftsnæringa. Utgifter for auka kunnskap om produksjon og tap i reindrifta blir dekka over denne posten.

Utover dette har formålet med løyvinga vore å dekkje ei rekkje tiltak for å følgje opp reindriftslova av 2007, samt enkelte utviklings- og utgreiingskostnader.

Rapportering 2013

Den siste utbetalinga til dei som var på ordninga med forlenga omstillingsløn blei effektuert i 2013.

Det er gjennomført offentlege teljingar av rein både i Aust-Finnmark reinbeiteområde og i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Der det er avdekka underrapportering er det sett i verk økonomiske tiltak.

Overvakningsprogrammet i Finnmark er finansiert over denne posten. Med grunnlag i oversende satellittbilete frå Northern Research Institute (NORUT) har forvaltninga sett i verk undersøkingar av lavbeita i delar av Aust-Finnmark hausten 2013.

Post 82 Radioaktivitetstiltak

Staten sitt ansvar for å dekkje kostnader som følgje av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykka har som prinsipielt utgangspunkt det vedtaket som regjeringa fatta om økonomisk skadesløyse 31.7.1986. Regelverket for radioaktivitetstiltak blir fastsett etter dei same prosedyrane som forskriftene etter reindriftsavtalen.

Rapportering 2013

Forbruket på post 82 varierer med behovet for radioaktivitetstiltak. I 2013 har det vore eit avgrensa behov for tiltak.

Post 22 Naturskade, administrasjon

Formål med løyvinga

Stortinget vedtok våren 2014 ny lov om erstatning for naturskadar (naturskadeerstatningslova). Lova vil erstatte gjeldande naturskadelov med unntak av reglane om sikring mot naturskadar og vil tre i kraft 1.1.2017. Landbruksdirektoratet vil vere ansvarleg myndigheit for statens naturskadeordning. Handsaminga av skadesakene vil skje etter ein rein forvaltningsmodell og lova opnar for at ein større del av skadane enn etter gjeldande lov kan dokumenterast av den skadelidde. Dette vil krevje utvikling av nytt sakshandsamingsverktøy og løyvinga skal brukast til dette.

Budsjettframlegg 2015

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 8 mill. kroner. Midlane skal gå til utvikling av nytt IKT-system for handsaming av naturskadesaker etter ny lov. Midlane vil bli tildelte Landbruksdirektoratet.

Post 71 Naturskade, erstatningar

Formål med løyvinga

Statens naturskadeordning gir erstatning for dei naturskadane det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning. Fram til naturskadeerstatningslova trer i kraft vil ordninga vere organisert etter dagens lov med eit styre og ei ankenemnd. Landbruksdirektoratet er sekretariat for styret og ankenemnda. Landbruksdirektoratet førebur sakene for styret og ankenemnda og gjer etterarbeidet som følgjer av vedtaka. Landbruksdirektoratet har også det administrative ansvaret for ordninga. Styret og Landbruksdirektoratet skal sørgje for at krav om erstatning for naturskadar blir handsama raskt og forsvarleg. Landbruksdirektoratet skal dessutan raskt kunne setje inn ein målretta og utvida innsats når naturkatastrofar oppstår.

Rapportering 2013

I 2013 blei det handsama 2 559 krav om erstatning med samla skadetakst på 246,6 mill. kroner. Totalt utgjorde utbetalingane 241,5 mill. kroner. I tillegg blei det utbetalt 11,3 mill. kroner til dekning av takseringskostnader og FoU-tiltak. Størstedelen av erstatningsvedtaka i 2013 skreiv seg frå naturskadehendingar i 2011. Dei mest omfattande av desse hendingane var flaumen i Oppland og Hedmark, flaumen i Sør-Trøndelag og stormane Berit og Dagmar som gjorde særleg stor skade langs kysten frå Vestlandet og nordover. I 2012 førte flaumen i Indre Troms og flaumen i Buskerud og Vestfold i samband med ekstremveret Frida til store skadar.

Budsjettframlegg 2015

Klimaframskrivingar viser at vi i Noreg må rekne med meir ekstremvèr dette hundreåret. Med ei slik utvikling kan det bli fleire og meir omfattande naturskadar i åra framover. Dei som blir råka av naturskade har på visse vilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir det dekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering av mellom anna skadar, og nødvendige utgifter til ekstrahjelp og utvikling av IKT-system for erstatningsordninga.

Erstatningen blir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen for utbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlege utbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarleg handsaming av krav om erstatning som er heimla i naturskadelova. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp ordninga på bakgrunn av mellom anna styringsdialog, rapportar og informasjon om økonomi.

Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kroner til forskingsprosjekt, informasjonstiltak og andre aktivitetar som bidreg til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulykker, eller å auke effekten av dei ressursane som blir nytta på naturskadeområdet.

Etter naturskadelova kan det bli sett som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar. Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet og gjennomføring av mindre sikringstiltak som er knytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltak kan ein også over denne posten gi tilskott på maksimalt 30 000 kroner per sak til den skadelidne til dekning av desse meirkostnadene. Løyvinga skal dekkje innfriing av både nye tilsegner og uteståande tilsegner frå tidlegare år.

Ut frå dette gjer departementet framlegg om ei løyving på 161,2 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 81,5 mill. kroner for 2015, jf. Tabell 2.7 og forslag til vedtak IV.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Formål med løyvinga

Bakgrunnen for opprettinga av Utviklingsfondet for skogbruket var ein avtale mellom Finansdepartementet og Skogbrukets Arbeidsgiverforening om kompensasjon for opphevinga av refusjon for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket.

Vedtektene for Utviklingsfondet for skogbruket blei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, med endringar sist av 16.12.2002. Fondet skal støtte opp om forsking, utvikling, informasjon og opplæring innanfor skogbruket. I styret for fondet er offentleg forvaltning og private organisasjonar innanfor skogsektoren representerte. Landbruksdirektoratet er frå 1.7.2014 sekretær for fondet.

Rapportering 2013

I 2013 blei det overført 3,379 mill. kroner til fondet. Fondet delte ut tilskott til ti prosjekt og tre reisestipend.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,595 mill. kroner for 2015. Midlane frå fondet vil i første rekkje bli retta mot brukarretta FoU-verksemd med klare problemstillingar og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring.

Post 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket

Formål med løyvinga

Regjeringa vil leggje til rette for å styrkje bidraget frå skogen til verdiskaping i heile landet og utvikle dei positive nærings-, energi- og klimabidraga frå skogen. Dette føreset at ein større del av det produktive skogarealet som kan drivast lønsamt, blir teke aktivt i bruk, med omsyn til mellom anna auka hogst, hausting av biobrensle og oppbygging av ny skog. Ein hensiktsmessig infrastruktur, frå skog til industri og vidare til marknadene, er avgjerande for at skogsektoren skal kunne drive konkurransedyktig næringsverksemd, og på denne måten vidarefører sektoren som ei viktig næring for distrikta og landet. Løyvinga skal bidra til modernisering og vidareutvikling av infrastruktur for transport, samt andre verdiskapingstiltak i skogbruket.

Rapportering 2013

Det blei i 2013 sett i gang eit arbeid for å utarbeide ein strategi for auka konkurranseevne i skogsektoren – Skog22. Den skal mellom anna ta for seg forsking og utvikling, jf. nærare omtale under kat. 15.30. Strategien skal bidra til å realisere potensialet for verdiskaping i skogsektoren og bidra til utvikling av ein meir bærekraftig økonomi.

Det er ei overordna målsetjing å flytte ein større del av godstransporten frå veg til bane og båt. Over ordninga blei det i 2013 løyvd totalt 25 mill. kroner i tilskott til fem tømmerkaiar. Desse er lokalisert til Mosjøen i Nordland, Skodje i Møre og Romsdal, Sogndal i Sogn og Fjordane, Lindås i Hordaland og Mandal i Vest-Agder.

Budsjettframlegg 2015

Frå posten vil det bli gitt tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket med vekt på tiltak som kan bidra til å redusere transportkostnadene i skogsektoren.

Behova for investeringar i infrastruktur er store over heile landet, men utfordringane er ulike i kyst- og innlandsfylka. Mykje av den skogen som i dag er hogstmoden eller eldre produksjonsskog, står langt frå veg eller i bratt og vanskeleg tilgjengeleg terreng. Dette gjeld særleg i mange av kystfylka. I innlandsfylka er rundt 75 pst. av skogsvegane meir enn 25 år gamle. Mange av desse vegane, med mellom anna bruer og snuplassar, treng sårt oppgradering for å tene dei transportbehova og dei krava som moderne transportutstyr stiller i dag. Kommunale hovudplanar for skogsvegar er eit godt verkty for å vidareutvikle skogsvegnettet. Tilskott til investeringar i nybygging og ombygging av skogsvegnettet er eit målretta og prioritert tiltak for ein aktiv skogforvaltning, auka hogst og meir kostnadseffektiv tømmertransport på større delar av det produktive skogarealet. Desse investeringane vil også bidra til betre klimatilpassing av skogbrukets vegnett, gjennom tiltak som reduserer faren for flom, erosjon og lausmasseskred i tilknyting til kraftige nedbørsepisodar.

Endringar i avsetnaden av virke og marknadene for tømmer og treprodukt dei siste åra har gjort tilgangen til kai og sjøtransport viktig, også i etablerte skogområde på Sør- og Austlandet. Ein tenleg kaistruktur langs kysten er avgjerande for å sikre både kostnadseffektive leveransar av trevirke til foredlingsindustri i Noreg og produktflyt til marknader nasjonalt og internasjonalt. Dette vil gi positive sysselsetjings- og verdiskapingseffektar. Satsinga på infrastrukturtiltak er i tråd med mellombelse tilrådingar frå Skog22 for å effektivisere transportarbeidet og styrkje konkurransekrafta i skognæringa.

Departementet vil styrkje satsinga på infrastruktur i skogbruket ytterlegare, og gjer framlegg om ei løyving på denne posten på 42,444 mill. kroner for 2015.

Post 72 Tilskott til auka bruk av tre

Formål med løyvinga

Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen held fram auka bruk av tre som eit viktig tiltak. Dette er grunna god tilgang på ressursar, verdien for lokal, regional og nasjonal næringsverksemd og at det er eitt av fleire tiltak som kan redusere den samla klimabelastninga. Målet om auka bruk av tre blir understøtta i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn.

For at tre i aukande grad skal brukast i byar og tettstadar, er det behov for auka produktutvikling og kompetansebygging som gjer det rasjonelt og sikkert å byggje trehus i fleire etasjar. Slik bruk av tre krev utvikling av nye industrielle løysingar. Utvikling av konkurransedyktige løysingar på dette området kan gi auka verdiskaping og energi- og klimagevinstar. Også innan samferdsel og næringsbygg er det eit stort potensial for å auke bruken av tre.

Endringar og strengare krav i forskrifter knytt til tekniske løysingar og energikrav, gjer at det er eit stort behov for utvikling og tilpassing av treløysingar til desse endringane.

Rapportering 2013

Det viktigaste området i 2013 var bedriftsretta og bransjeretta prosjekt for utvikling av nye produkt og nye løysingar for bruk av tre i byggmarknaden, og utgjorde over 70 pst. av prosjekta som fekk stønad. Nye, industrielle konsept som kan realisere auka bruk av tre innanfor samferdsel, forretningsbygg og urbant byggeri, har vore sentrale arbeidsområde. Potensialet for auka bruk av tre er vurdert å vere størst innanfor desse segmenta.

Løyvinga til programmet var på 27 mill. kroner i 2013. I tillegg blei det løyvd 15 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett og overført midlar frå tidlegare år, slik at det totale løyva beløpet i 2013 blei 46,1 mill. kroner, fordelt på meir enn 80 prosjekt.

Programmet har også i 2013 halde fram med å utvikle det regionale nettverket av drivarar. Saman med næringa og det regionale partnarskapet er det no etablert «drivarfunksjonar» som skal fremme auka bruk av tre regionalt. Programmet bidreg med nødvendig fagleg støtte og til å koordinere drivarane. Desse drivarane hjelper trebedrifter til å tenkje nytt og utvikle seg vidare. Samarbeidet mellom dei regionale drivarane er vidareutvikla i 2013.

Samarbeidet mellom Trebasert innovasjonsprogram i Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd (NFR) sitt program BIONÆR er ført vidare, mellom anna gjennom koordinering av søknader mellom dei to institusjonane. Dette har blitt ein effektiv og god arena for å samordne verksemda. Prosjekta blir i tillegg koordinerte med Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og skogbruket sitt verdiskapingsfond.

Løyvinga over denne posten blei også brukt til utviklingsprosjekt som kunne nyttast som førebilete for bruk av tre i kombinasjon med anna materiale. Eit døme på dette er studentbustader i massivtre som er konkurransedyktig med omsyn til pris, er vel dokumentert med omsyn til sikkerheit og effektivitet som byggsystem. Arkitektane har vore ein viktig samarbeidspartnar for å fremje tre som materiale, mellom anna gjennom utdanningsinstitusjonar som Arkitekthøgskulen i Oslo og nærings- og fagorganisasjonar som Norske Arkitekters Landsforbund og Arkitektbedriftene.

Budsjettframlegg 2015

Hovudmålsetjingane for programmet er auka bruk av tre og auka lønsemd i heile verdikjeda. For å nå måla er det behov for å finne og utvikle bedrifter som har retta seg mot marknader og bidrege til utvikling og innovasjon i bruk av tre. Ein føresetnad for god måloppnåing er at nye koplingar mellom produkt og marknad blir tekne i bruk. I strategiane som ligg til grunn for arbeidet, er det lagt vekt på å stimulere til kompetanseutvikling, stimulere til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og bidra til rasjonell logistikk og arbeide for auka kvinnemedverknad.

Trebasert innovasjonsprogram har sidan etableringa i 2006 bygd opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetjingar, og er eit element i departementet sin heilskaplege strategi for næringsutvikling knytt til landbruket. Synleggjering av miljøeigenskapane til trevirke er ein viktig del av innhaldet i programmet.

Landbruks- og matdepartementet ser det som viktig at programmet bidreg til å styrkje kompetansen når det gjeld bruk av tre i relevant høgare utdanning, og legg til rette for samhandling mellom utdanningsinstitusjonane og næringa.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 19,980 mill. kroner for 2015.

Post 73 Tilskott til skog-, klima- og energitiltak

Formål med løyvinga

Regjeringa vil styrkje dei klimapolitiske målsetjingane i forvaltninga av skog. Skogtiltaka i klimaforliket samsvarer godt med konklusjonane kring skog i klimapanelet sin siste hovudrapport. Skogen i Noreg har eit årleg opptak av CO₂ som svarar til meir enn halvparten av dei samla norske utsleppa av klimagassar. Med bakgrunn i klimaforliket legg regjeringa opp til å føre ein aktiv berekraftig skogpolitikk gjennom tiltak som skal bidra til å auke karbonlageret i skogen. Skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling vil ha direkte innverknad på framtidig opptak og lagring av karbon i norske skogar. Samstundes skal skogressursane bli nytta til å produsere meir fornybar energi og byggjemateriale av tre for å redusere utsleppa av klimagassar. Skogtiltak er blant dei mest kostnadseffektive klimatiltaka, og har samstundes ein positiv næringsmessig effekt.

Rapportering 2013

Det blei gitt ei ekstraløyving på 4 mill. kroner til Det norske Skogfrøverk for å styrkje skogplanteforedlinga for å betre tilpassing til endringar i klima og for å auke lageret av karbon i norske skogar. Av desse midlane gjekk om lag 1 mill. kroner til langsiktige foredlingsoppgåver i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap.

Regjeringa beslutta i 2013 å avvikle tilskottet til uttak av skogsvirke til energiformål. 2013 var såleis siste året for denne ordninga. I 2013 blei det utbetalt i underkant av 37 mill. kroner i tilskott frå skogsflisordninga. Av dette beløpet var 5 mill. kroner omfordelt frå Bioenergiprogrammet under Landbrukets utviklingsfond (LUF), jf. kap. 1150, for å sikre at alle som søkte innan fristen fekk tilskott ettersom ordninga skulle bli avvikla. Nesten 90 pst. av tilskottet gjekk i 2013 til uttak av virke frå kulturlandskap, vegkantrydding og lauvskoghogst, mens 6 pst. gikk til uttak av hogstavfall (GROT). Totalt blei det gitt tilskott til eit volum på 0,9 mill. lauskubikkmeter. Totalt over alle år er det produsert 3,1 mill. kubikkmeter skogsflis. Det har vore størst aktivitet i Hedmark og Oppland. Troms har også nytta ordninga godt. Her har det vore betydeleg utbygging av varmeanlegg som nyttar skogsflis som råstoff.

Det blei også løyvd 2 mill. kroner til skogkultur over denne posten, jf rapportering på kap 1150, post 50.

Budsjettframlegg 2015

Det norske Skogfrøverk skal sikre forsyninga av skogfrø i Noreg. Frøforsyning i tilstrekkeleg mengde og av god nok kvalitet er viktig for oppbygginga av ny skog. Skogfrøverket har førebudd arbeidet med nødvendig fornying av skogfrøplantasjar etablert på 1960/70-talet gjennom etablering av andre generasjon frøplantasjar basert på det beste materialet frå plantasjane. Forsking viser at bruk av slikt materiale kan auke karbonopptaket i skogen med meir enn 20 pst. Fornying av skogfrøplantasjar dei neste 10 åra er avgjerande for å halde oppe produksjonen av foredla frø som i dag. Det er også ønskjeleg at større delar av landet blir dekt med foredla frø gjennom etablering av nye frøplantasjar. Departementet vil difor vidareføre arbeidet med langsiktig skogplanteforedling.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på denne posten på 3,970 mill. kroner for 2015. Løyvinga må sjåast i samanheng med framlegget om løyving av forvaltningsmidlar til Det norske Skogfrøverk jf. kap. 1139, post 71.

Post 74 Tilskott til industriell bruk av trevirke

Formål med løyvinga

Det er behov for å sjå skog- og trenæringa som ein heilskap, og departementet ser nytta av å setje i verk tiltak retta mot treforedlingsindustrien for å leggje til rette for auka aktivitet i skogbruket i tråd med måla for skogpolitikken.

Gjennom avansert teknologi kan mykje av det som i dag blir produsert av olje, også lagast av fornybar biomasse, til dømes trevirke og landbruksprodukt. Departementet ser eit særleg stort potensial i alternativ bruk av trevirke med sikte på utvikling av nye produkt og produksjonsmetodar. Ved å leggje til rette for ny næringsverksemd basert på skogressursane, vil ein finne nye marknader for trevirke og auke verdien av tømmeret.

Budsjettframlegg 2015

Det blei i 2013 oppretta eit program i Innovasjon Noreg for industriell bioraffinering. Programmet har som mål at fleire norske bedrifter skal ta marknadsposisjonar innan prosessering av fornybare bioråvarer til ingrediensar, materialar og kjemikaliar.

Bioraffineringsprogrammet kan bidra til å lette kommersialiseringa og kan gi større økonomisk utbytte av dei investeringane som er gjort i forsking i seinare år. Programmet skal gi tilskott til å utvikle teknologi, demonstrasjonsanlegg, produkt, nettverk og marknadskunnskap og kunne tilby risikoavlastning.

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 2,665 mill. kroner for 2015.

Post 01 Driftskostnader

Formål med løyvinga

Posten var ny frå 2013. Formålet med løyvinga er å kunne ha finansiering av kostnader knytt til evalueringar og arbeidsgrupper sett ned av avtalepartane eller vedteke av Stortinget der kostnadene ikkje er direkte relatert til konkrete tilskottsordningar.

Rapportering 2013

Det blei sett av 2,5 mill. kroner til driftskostnader, utgreiingar og evalueringar i 2013. Midlane har blitt brukt til gjennomføring av:

• Evaluering av miljøplankrava

• Evaluering av ordninga med tilskott til innfrakt av slakt

• Evaluering av tilskott til økologisk landbruk

• Ekstern utgreiing av distriktspolitiske verkemiddel for ei arbeidsgruppe nedsett av partane i jordbruksoppgjeret 2012

Budsjettframlegg 2015

I Stortinget si handsaming av jordbruksoppgjeret var det fleirtal for at det skal gjennomførast fleire særskilde utgreiingar fram til jordbruksoppgjeret i 2015. Posten skal mellom anna finansiere følgjande utgreiingar:

• Ei heilskapleg utgreiing av miljøverkemidlane under miljøprogramma til jordbruksoppgjeret 2015 med sikte på målretting og forenkling for miljø, næring og forvaltning, redusere talet på støtteordningar og auke formålseffektiviteten ved verkemiddelbruken

• Evaluering av ordningane tilskott til avløysing ved sjukdom m.m. og tilskott til sjukepengar, med sikte på forenkling

• I Prop. 106 S (2013–2014) har departementet gjort greie for arbeidet med å utforme ein ny IKT-plattform for produksjonstilskott mellom anna som ein del av arbeidet med å forenkle forvaltninga av søknadsprosessane. Det blei der gjort framlegg om å setje av 5 mill. kroner frå jordbruksavtalen til dette prosjektet i 2014, og 10 mill. kroner i 2015 som blir løyvd over denne posten. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 12,5 mill. kroner i 2015.

Post 50 Fondsavsetningar

Formål med løyvinga

I tråd med vedtektene til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) kan fondsmidla nyttast til tiltak som tek sikte på å styrkje og å byggje ut næringsgrunnlaget på dei enkelte landbruksføretaka. Ordningane under LUF omfattar verkemiddel knytt til næringsutviklings- og miljøtiltak, irekna tilskottsordningar, program og utviklingsmidlar. Auka verdiskaping er eit av hovudmåla for landbruks- og matpolitikken, og fleire av verkemidla over LUF skal bidra til lønsam utnytting av dei samla ressursane på garden. For ordningane som forvaltast av Innovasjon Noreg er målsetjingane om fleire gode gründerar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø sentrale.

Frå 2013 blei ein større del av verkemidla forvalta regionalt, og det blei oppretta regionale bygdeutviklingsprogram for å synleggjere dei regionale prioriteringane i verkemiddelbruken. Regionale bygdeutviklingsprogram inneheld regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram.

Rapportering 2013

Departementet viser til Prop. 106 S for ei detaljert omtale av dei enkelte ordningane som er finansiert over Landbrukets Utviklingsfond. Ordningane det er gitt støtte til kan grovt sett delast inn i ni område:

• Bedriftsretta midlar til investering og utvikling (BU-midlar)

• Tilrettelegging for næringsutvikling

• Rekrutterings- og kompetansetiltak

• Forskingsmidlar

• Mat- og reiselivssatsing og støtte til Matmerk

• Skogbruk og bioenergi

• Helse- og utviklingstiltak for sau og geit

• Sametingets midlar til næringsutvikling og midlar til konfliktførebyggjande tiltak jordbruk/reindrift

• Verkemiddel innan miljø og økologisk jordbruk

Bedriftsretta midlar til investering og utvikling (BU-midlar)

Gode investeringsordningar er nødvendige for å få ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet. Investeringsordningane skal også bidra til utvikling av ny næringsverksemd på landbrukseigedomane, med mål om auka sysselsetjing.

Dei fylkesvise BU-midlane har eit todelt mål. Dei skal bidra både til utvikling av ny næringsverksemd på landbrukseigedomen, og til utvikling og modernisering av landbruket generelt. For 2013 blei fylka tildelt til saman 508 mill. kroner i bedriftsretta BU-midlar og 60 mill. kroner i BU-midlar til utgreiings- og tilretteleggingstiltak.

I 2013 gjekk om lag 80 pst. av investeringstilskotta og nærare 90 pst. av lånerammer for rentestøtte over bygdeutviklingsordninga (BU-ordninga) til investeringar innanfor det tradisjonelle landbruket. Hensikta med investeringane er som oftast å modernisere driftsapparatet, skape rasjonelle driftseiningar og å effektivisere produksjonen. Innovasjon Noreg viser til at BU-midlane førte til auka produksjon hos 84 pst. av dei som mottok støtte. For å stimulere til utvikling av bygdenæringane er det også behov for investeringsstøtte på dette området. Om lag 20 pst. av tilskottsmidlane gjekk til investering og utvikling innanfor bygdenæringar i 2013. Gjennomsnittleg beløp for tilskott var på om lag 316 400 kroner. Avslagsprosenten hos Innovasjon Noreg i 2013 for landet totalt var på 6 pst. Det blir gjort ei vesentleg siling av prosjekta på kommunenivå i forkant for å utnytte dei avgrensa rammene best mogleg.

Innanfor ramma av dei fylkesvise BU-midla kan det setjast av midlar til eit taps- og rentestøttefond. Avsetjinga i 2013 var på 5,9 mill. kroner. Rentestøtte er og ein del av BU-ordninga. Det blei i 2013 gitt rentestøtte til ei låneramme på i alt 1 175 mill. kroner (inkl. overføring av ramme frå tidlegare år).

Tilrettelegging for næringsutvikling

For å leggje til rette for næringsutvikling på regionalt nivå er ein del av BU-midlane avsett til fylkesvise utgreiings- og tilretteleggingstiltak. Midlane blir ofte brukte i ei tidleg fase for utvikling av landbruksbaserte næringar, før det er aktuelt med bedriftsretta midlar, og i samfinansiering med andre lokale og regionale aktørar. Tiltaka omfattar næringsutviklings- og mobiliseringsprosjekt, reiseliv og opplevingsproduksjon, rekrutteringstiltak, tiltak for auka matproduksjon, Inn på tunet, økologisk landbruk, skogbruk, bioenergi, FoU-verksemd, praktikantordninga m.m. Fylkesmannen delte ut totalt 69 mill. kroner i BU-midlar til 589 utgreiings- og tilretteleggingstiltak i 2013.

På nasjonalt nivå er det avsett tilretteleggjande BU-midlar til prosjektretta verksemd og tiltak av landsomfattande karakter. Ramma for dei sentrale BU-midlane i 2013 var på 17 mill. kroner. Av midlane blei 8 mill. kroner forvalta av Innovasjon Noreg, mens 9 mill. kroner blei disponert av Landbruks- og matdepartementet. Av midlane departementet disponerte blei det løyvd støtte til matpolitiske prosjekt, kompetanse-, rekrutterings- og likestillingsprosjekt, skogpolitiske prosjekt, prosjekt knytt til næringsutvikling og til omdømmetiltak. Midlane forvalta av Innovasjon Noreg blei nytta til bedriftsovergripande utviklingsprosjekt, og særskilt til produksjonar utan sterk felleskapsorganisering og felleskapsøkonomi, som t.d. frukt, bær, grøntområdet og Inn på tunet.

Som eit ledd i ein meir regionalt tilpassa landbruks- og matpolitikk har det vore avsett midlar til auka utnytting av naturgitte ressursar innanfor nokre geografiske område. I 2013 blei det sett av 3 mill. kroner over jordbruksavtalen for å styrkje arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Midlane blir forvalta som ei felles programsatsing mellom dei tre fylkesmannsembeta i Nord-Noreg, Sametinget, næringsorganisasjonane i landsdelen, samt Nordland fylkeskommune. I alt blei det tildelt i overkant av 6 mill. kroner til ni ulike prosjekt, med hovudvekt på auka verdiskaping knytt til mat frå arktisk landbruk, sorts- og produktutvikling, merkevarebygging og marknad.

Rekrutterings- og kompetansetiltak

I jordbruksoppgjeret 2010 blei det avsett 4,5 mill. kroner til prosjektet Velg Landbruk som blei avslutta våren 2014. Målet med prosjektet var å styrkje rekrutteringa til landbruksutdanning på alle nivå. Det er lagt vekt på omdømmebygging av landbruk som yrkesveg og landbruksutdanning som ei allsidig utdanning med mange moglegheiter, samt utvikling av rekrutteringsverktøy. På regionalt nivå er fylkeskommunane tildelt 20 mill. kroner i året til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. I 2013 er tilskottsmidla hovudsakleg nytta til tiltak med mål å auke rekrutteringa til næringa og til vidaregåande opplæring og vaksenopplæring innanfor landbruksfag. Ein vesentleg del av midlane er brukt til etter- og vidareutdanning for vaksne som er på veg inn i næringa (Voksenagronom). Dette er eit populært tilbod med god deltaking. Fylkeskommunane rapporterer om god gjennomføring av prosjekta og god oppslutnad om tiltaka det er gitt tilskott til. Dette tyder på at ordninga fungerer etter intensjonen.

På nasjonalt nivå forvaltar Matmerk Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL-midla). Midlane skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvarar innan primærlandbruket, eller tilleggsnæringar til primærlandbruket, og går til utvikling av kurstilbod med utgangspunkt i behova til næringa. Tilbod som blir gjort tilgjengeleg i heile eller aktuelle delar av landet, og som har potensial til å bli eit tilbod til ein stor del av produsentane innan den aktuelle produksjonen, blir prioriterte. I 2013 er det gitt støtte til mellom anna utvikling av kurstilbod i Kvalitetssystem i landbruket (KSL) som styringsverktøy for gardsdrifta, kvalifisering av vaksne søkjarar til agronomutdanning på vidaregåande nivå, fagskole innan produksjonsgartnarfag, driftsleiing og økonomi, samt nettbasert driftsrettleiar for gardsturismevertar.

Forsking

Forskingsmidlane over jordbruksavtalen blir forvalta av eit eige styre samansett av avtalepartane. Målet med midlane er å bidra til å dekkje opp av behovet til avtalepartane for forsking med hovudvekt på anvendt kunnskap. I 2013 blei det sett av 53 mill. kroner til forskingsmidlar over jordbruksavtalen. Tematiske prioriteringar var auka matproduksjon og verdiskaping basert på norske ressursar, råvarekvalitet, mattryggleik og helse, teknologi, biologi, forbrukar og samfunn og bærekraftig og klimatilpassa landbruk.

Mat- og reiselivssatsing og støtte til Stiftinga Matmerk

Stiftinga Matmerk har som mål å styrkje konkurranseevna til norsk matproduksjon og å styrkje omdømme til norske matprodukt hos norske forbrukarar. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synleggjering av norske konkurransefortrinn og norsk opphav overfor forbrukarar, matprodusentar og marknad. Matmerk administrerer og vidareutviklar Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordninga for Inn på tunet, merkeordningane Nyt Norge, Beskytta nemningar og Spesialitet, samt Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket, generisk marknadsføring av økologisk mat og enkelte andre prosjekt.

KSL skal vere eit styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde og dokumentere for forbrukarane, varekjedene og styresmaktene korleis produksjonen på norske gardsbruk går føre seg. I 2013 blei det gjennomført om lag 5 500 eksterne revisjonar. Det blir arbeidd med å integrere HMS-arbeidet betre i KSL-systemet. Totalt 271 Inn på tunet-tilbydarar var godkjende i 2013, og om lag 300 Inn på tunet-tilbydarar er under godkjenning. Arbeid knytt til merkeordningane Nyt Norge og Beskytta nemningar har vore konsentrert om å auke talet på produkt og kjennskapen til produkta hos forbrukarane.

Målet med Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv er å auke verdiskapinga for primærleddet, auke kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn og bidra til auka vektlegging av kvalitet. På matsida er innsatsen i første rekkje retta inn mot ordningane mobilisering og bedriftsutvikling, kompetansetiltak og omdømmetiltak. Budsjettramma for programmet var på 70 mill. kroner i 2013. Reiselivssatsinga over programmet består i stor grad av omdømmeaktivitetar og store temakampanjar.

Innovasjon Noregs Kundeeffektundersøking viser gjennomgåande gode resultat for brukarane av programmet. Programmet har svært høg addisjonalitet, dvs. at programmet blir sett på som utløysande for at prosjekta har blitt realisert. Eit stort fleirtal av dei spurde bedriftene oppgjer at tenesta som blir tilbydd har middels eller høg addisjonalitet. Effekten med omsyn til samarbeid er spesielt god. Effekten på innovasjon og omsetnadsauke ligg godt over snittet for Innovasjon Noregs programmer.

Det blei sett av totalt 19 mill. kroner til ulike omdømmetiltak over Utviklingsprogrammet i 2013. Midlane blir for ein stor del forvalta av Innovasjon Noreg. Landbruks- og matdepartementet forvalta 5,3 mill. kroner av omdømmemidlane i 2013. Midlane blir nytta til å synleggjere og profilere norske råvarer og matkultur nasjonalt og internasjonalt med sikte på å styrkje omdømmet til norsk mat og landbruk. I tillegg stimulerer midlane til ny næringsutvikling i skjeringspunktet mellom mat- og reiselivsområdet. Matstreif og deltaking på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er dei to viktigaste omdømmeprosjekta i programmet.

Dei to prosjekta Mat langs nasjonale turistveger og Frukt og bær rundt neste sving blei avslutta i 2013. Begge prosjekta har hatt som mål å stimulere til landbruksbasert næringsutvikling innan mat, reiseliv og opplevingar. Evalueringar av prosjekta viser at prosjekta har bidrege til auka samarbeid mellom bedrifter og ei sterkare kopling mellom mat og reiselivsområdet.

Skogbruk

Løyvinga til skogbruk over LUF var i 2013 på 204 mill. kroner. Gjennom ordninga for tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) blei det i 2013 avsett totalt 151 mill. kroner. Fordelinga går fram av Tabell 2.8.

Innanfor NMSK blei det løyvd 69 mill. kroner til vegbygging, taubane m.v. i 2013. Det blei bygd og ferdigstilt i overkant av 100 km med nye skogsbilvegar og ombygd rundt 330 km med eksisterande skogsbilvegar. I tillegg blei det bygd om lag 200 km med nye traktorvegar og om lag 60 km blei oppgradert. Om lag 90 pst. av skogsbilvegane og 30 pst. av traktorvegane blei bygde med tilskott. Totalt blei det investert 148 mill. kroner på skogsbilvegar og 28 mill. kroner på traktorvegar.

I 2013 blei det i Noreg sett ut om lag 26 mill. skogplantar, noko som svarar omtrent til nivået i 2012. Omfanget av ungskogpleie gjekk ned med 31 000 dekar (10 pst.), mens markbereiing auka med om lag 18 000 dekar (35 pst.) samanlikna med 2012.

Det blei løyvd 28 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar i 2013. I 2013 blei det avslutta taksering av om lag 1,9 mill. dekar. Det er rapportert om 20 mill. dekar. under arbeid. Fordi desse prosjekta går over fleire år svingar tala for både ferdigstilt areal og areal under arbeid frå år til år, og det same vil utbetalingane gjere.

Skogbruk i kyststroka har særskilde utfordringar knytt til m.a. låg skogsvegdekning, mykje vanskeleg terreng, eigedomsstruktur m.m. Kystskogbruket omfattar kystfylka frå Vest-Agder til Finnmark. Desse fylka har betydelege skogressursar. Det er blitt gitt midlar til kystskogbruket til m.a. utgreiingar om behov for og lokalisering av kaier, taubanedrift og skogsbilvegar.

Kunnskap er avgjerande for å skape ei konkurransedyktig og berekraftig trebasert verdikjede i Noreg. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er ein sentral aktør når det gjeld å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, retta mot rettleiingsapparat, og skogeigarar, skogsarbeidarar og entreprenørar over heile landet. Skogkursserien Aktivt skogbruk er eit døme på denne aktiviteten.

Bioenergiprogrammet

Satsinga på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet bidreg til meir miljøvennlege energiløysingar både i landbruket og i andre sektorar, samstundes som det gir moglegheit for auka verdiskaping for skogeigarar. Aktiviteten under Bioenergiprogrammet var noko lågare i 2013 enn i 2012, noko som først og fremst skuldast låge strømprisar. I 2013 blei det løyvd støtte i om lag 200 saker, til eit samla beløp på 50 mill. kroner. Dette er ca. 10 pst. færre saker enn 2012. Det blei gitt støtte til 13 varmesalsanlegg i 2013. Det er 7 færre enn i 2012. Prosjekta har utløyst ein energiproduksjon tilsvarande 27 GWh i 2013 mot 30 GWh i 2012.

Det er i 2012 og 2013 gjennomført effektundersøkingar både for varmesalsanlegg og gardsanlegg. Varmesalsanlegga viser positive driftsresultat. Undersøkinga viser også at varmeproduksjonen frå anlegga er høgare enn planlagt (13 pst.). Støttenivået ligg på 8 øre/kWh (til samanlikning er støttenivået under el-sertifikatordninga for tida 18 øre/kWh).

Helse- og utviklingstiltak sau og geit

Dei siste åra har det blitt gitt tilskott til dyresjukdomsprosjekta Friskere geiter og Friske føtter (vondarta fotråte hjå småfe). Målet med prosjekta har vore å få kontroll med sjukdomane og dermed sikre friske dyr, betre dyrevelferd og betre produkt. Friskere geiter starta i 2001 og skal etter planen avsluttast i 2018. Prosjektet har gitt eit løft for geitehaldet som har slitt med sjukdomar som er svært smittsame og smertefulle og som går utover både mjølkeproduksjon og dyrevelferd. Prosjektet har vore støtta over jordbruksavtalen i mange år, totalt i størrelsesorden 150 mill. kroner, inkl. kompensasjon for bortfall av produksjonstilskott. Etter 2014 vil all foredla geitemjølk frå TINE komme frå sanerte besetningar.

Sjukdomssaneringsprosjektet Friske føtter er gjennomført for å kjempe mot utbrott av vondarta fotråte. Fotråte har store konsekvensar for dyrevelferd og økonomi i småfehaldet. Dei samla kostnadene som har blitt dekte frå Omsetningsrådet og jordbruksavtalen ligg på høvesvis 26 mill. kroner og 17,6 mill. kroner. Prosjektet er eit samarbeid mellom husdyrnæringa, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Prosjekteigar reknar med at det vil vere mogleg å utrydde sjukdomen i Noreg ved effektiv handtering av eit mindre tal på tilfelle i nokre få år framover. 2013 var siste året prosjektet blei støtta over jordbruksavtalen.

Sametingets midlar til næringsformål og midlar til konfliktførebyggjande tiltak jordbruk/reindrift

4 mill. kroner av avsetninga over LUF blei overført til Sametingets midlar til næringsformål i 2013. Midlane skal stimulere til næringsutvikling i landbruket i samiske område og brukast til investerings- og utviklingstiltak av meir varig karakter. Totalt tildelte Sametinget 11,1 mill. kroner til investeringar og utviklingstiltak innan jordbruket i 2013.

Det blei også avsett 1,5 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2013. Midla nyttast hovudsakleg til gjerdebygging. Det blei i 2013 tildelt i overkant av 0,7 mill. kroner frå ordninga til 8 prosjekt i fylka Finnmark, Troms, Sør-Trøndelag og Hedmark.

Verkemidlar innan miljø og økologisk jordbruk

Miljøsatsinga i jordbruket skal bidra til å redusere miljøbelastninga frå jordbruket og bidra til å oppretthalde kulturlandskapet. Fleire av verkemidla bidreg også til betre agronomi og vil ha positiv påverknad på produksjonen.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal bidra til å ivareta natur- og kulturminneverdiane og til å redusere forureining frå jordbruket utover vanleg jordbruksdrift. Ordninga blir forvalta av kommunane, og var i 2013 på 120 mill. kroner. Om lag 72 pst. av midlane går til tiltak for å fremje kulturlandskap og kulturmiljø, og nær 25 pst. går til tiltak for å redusere forureining.

Effektivisering av utmarksbeiting blir styrkt gjennom investeringstilskott til planarbeid og infrastruktur med prioritet til organiserte beitelag.

Sidan 2008 er det årleg avsett 3 mill. kroner til ei eiga satsing i verdsarvområda Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Klima- og miljødepartementet bidreg med same sum midlar.

Utvalde kulturlandskap er ei felles satsing frå Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet for å følgje opp nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. 22 kulturlandskap i jordbruket med omfattande kulturhistoriske og biologiske verdiar er valt ut, og det blei i 2013 sett av til saman 14 mill. kroner til mellom anna skjøtselstiltak. Over jordbruksavtalen var det sett av 8 mill. kroner, mens Klima- og miljødepartementet har bidrege med 6 mill. kroner over sitt budsjettet.

I jordbruksoppgjeret 2012 blei det sett i gang eit 3-årig prosjekt, Energieffektivisering i veksthusnæringen som oppfølging av tilsvarande prosjekt frå 2009–2011. Det blei sett av 1 mill. kroner for 2013.

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå målsetjingane for landbrukspolitikken på klima- og miljøområdet gjennom utredningar og informasjonstiltak. God overføring av kunnskap frå forsking til praktisk jordbruk innan klima- og miljøområdet er eit kjerneområde. I 2013 var det avsett 18 mill. kroner til satsinga, 6 mill. kroner til fylkesvise tiltak og 12 mill. kroner til sentrale tiltak.

For 2013 blei det sett av 44 mill. kroner til utviklingstiltak for økologisk jordbruk. Midlane blei prioriterte til prosjekt retta mot salsleddet i verdikjeda. Til jordbruksoppgjeret 2013 blei det gjennomført ei evaluering av verkemidla som skal fremje auka produksjon og forbruk av økologisk mat. Evalueringa viste at produksjonstilskotta i all hovudsak er innretta på ei fornuftig måte, men at forvaltningseffektiviteten til utviklingsmidla kan bli betre.

Budsjettframlegg 2015

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Post 71 Tilskott til erstatningar m.m.

Formål med løyvinga

Formålet med løyvinga er å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaka av klimatiske forhold det ikkje er mogleg å sikre seg mot, og ved katastrofeprega tap av sau på beite.

Posten omfattar følgjande ordningar som følgje av klimatiske årsaker:

1. erstatning ved avlingssvikt i planteproduksjon

2. erstatning ved tap av bifolk, og svikt i honningproduksjon

3. tilskott til reparasjon av vinterskadd eng

I jordbruksoppgjeret 2014 blei det vedteke å avvikle ordninga med tilskott ved rognebærmøllskader i epleproduksjon og ordninga med erstatning for tap av sau på beite. Søknadsfristen for erstatning for tap av sau på beite er 31.12.2014, og det vil difor bli utbetalt midlar over ordninga også i 2015.

Erstatningsordningane som dekkjer kostnader i samband med statlege pålegg blir løyvde utanfor jordbruksavtalen, jf. kap. 1142, post 73.

Rapportering 2013

Dei samla utbetalingane over ordninga i 2013 var på 81,3 mill. kroner mot om lag 50 mill. kroner i eit normalår. Det skuldast store skader på avlingane i ei rekkje fylke, og særleg i Sogn og Fjordane og Oppland. Det var store overvintringskader på eng og bær samt skader som følgje av store mengder nedbør på våren. I slike år blir det stor saksmengd og krevjande sakshandsaming, og store delar av erstatningane for skader i 2013 blir først utbetalt til produsentane året etter skadeåret.

Budsjettframlegg 2015

Etter fleire år med store klimaårsaka skader på avlingane er løyvinga ved eit normalår prognosert om lag 50 mill. kroner. Skader som oppstår i avlingsåret 2014 vil påverke løyvinga i 2015 fordi mykje av utbetalingane først kjem året etter skaden. På det noverande tidspunkt har ikkje departementet grunnlag for å vurdere at skadeomfanget i 2014 vil avvike frå eit normalt år. Departementet gjer etter dette framlegg om ei løyving på 49,1 mill. kroner i 2015.

Post 73 Pristilskott, overslagsløyving

Budsjettframlegg 2015

For pristilskotta under jordbruksavtalen blir det fastsett satsar per eining. Løyvinga vil difor variere som følgje av endra volum under dei enkelte ordningane. For post 73 samla inneber ei volumjustering av prognosane i 2015 at forbruket på posten vil gå ned med 89,1 mill. kroner samanlikna med saldert budsjettet for 2014. Dei justerte satsane i jordbruksoppgjeret gir ein auke på 50,2 mill. kroner. Samla gir dette ei redusert løyving i 2015 på 38,9 mill. kroner samanlikna med budsjett 2014.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Ordningane under denne posten blir gjerne omtalt som produksjonstilskotta. Det er 2 søknadsomganger per år. Jordbruksoppgjeret i 2014 ligg til grunn for søknaden i august 2014 som blir betalt ut i februar 2015, og søknaden i januar 2015 som blir betalt ut i juni 2015. I jordbruksoppgjeret blei det varsla endringar i forskrifta om produksjonstilskott etter ei ordinær høyring hausten 2014. Det gjeld mellom anna justering av grunnvilkåra for å kunne få desse tilskotta og fjerning av dei særskilde reglane knytt til samdrifter i mjølkeproduksjon. I kombinasjon med at kravet til avgiftspliktig omsetnad blir fjerna, blei også botnfrådraget i produksjonstilskotta auka frå 3 000 kroner til 6 000 kroner per år. Isolert sett gir dette ei innsparing i løyvinga på 127 mill. kroner.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Post 85 Marknadsordninga for korn

Formål med løyvinga

Ordninga har som formål å sikre tilnærma like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr. I jordbruksavtalen blir det rekna ut målprisar for protein og feitt som gir om lag den same råvareprisen for energien i desse varene som for norsk korn. Råvarer som til dømes soya blir ikkje pålagt toll når dei blir importert til mat. Den delen av dette som blir brukt til produksjon av kraftfôr til husdyr blir da pålagt ei prisutjamning. Posten omfattar inntektene frå prisutjamningsbeløp på kraftfôrråvarer.

Rapportering 2013

Verdsmarknadsprisane på protein og feitt til kraftfôr var i heile året høgare enn norsk målpris. Det blei difor ikkje kravd inn prisutjamningsbeløp.

Budsjettframlegg 2015

Prisauke på norsk korn i jordbruksoppgjeret gir auka målpris på protein og høgare prisutjamningsbeløp. Prisutjamningsbeløpet er også påverka av prisane på verdsmarknaden. Prisane på verdmarknaden for feitt, og proteinråvare til kraftfôr har i fleire år vore så høg at det no ikkje blir innkravd prisutjamningsbeløp. Prognoser for prisutviklinga på verdmarknaden er usikker, og departementet har lagt til grunn ein reduksjon i løyvinga på 30 mill. kroner samanlikna med budsjett for 2014.

Departementet gjer framlegg om ei løyving i 2015 på 30,0 mill. kroner.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Reindriftas Utviklingsfond (RUF) skal gjennom bruk av økonomiske verkemiddel bidra til å utvikle reindriftsnæringa i samsvar med dei reindriftspolitiske måla. Frå fondet blei det gjort følgjande avsetjingar:

• 1,45 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak,

• 8,2 mill. kroner over RUF til Reinprogrammet

• 2,0 mill. kroner til vidareføring av fagbrevordninga,

• 5,0 mill. kroner til ulike marknadsføringstiltak,

• 5,3 mill. kroner til pramming av rein,

• 0,1 mill. kroner Lærings- og omsorgsbaserte tenester

• 1,0 mill. kroner til SANKS prosjektet Reindriftens hverdag

Avsetjingane over midlane til RUF utgjer totalt 33,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 0,6 mill. kroner samanlikna med Reindriftsavtalen 2013/2014.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Dei store utfordringane reindriftsnæringa står overfor krev ei aktiv deltaking frå næringa sjølv. Organisasjonstilskottet til Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er sett til 6,1 mill. kroner, av dette 200 000 kroner til HMS-tiltak i reindrifta.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Tilskotta skal bidra til å fremje berekraft, kvalitet og produktivitet i reindrifta, heve inntekta og verke utjamnande mellom einingar i næringa. Regjeringa gjer framlegg om ei samla løyving under posten på 69,1 mill. kroner for 2015, jf. omtalen nedanfor.

Post 79 Velferdsordningar

Det er sett av 1,0 mill. kroner til ordninga med tidlegpensjon. Satsen for einbrukarpensjon er 100 000 kroner per år, og tobrukarpensjon er sett til 160 000 kroner. Posten omfattar ordninga med medlemsavgift til folketrygda og sjukepengeordninga. Det gjeldande regelverket og dei gjeldande satsane blir førde vidare.

Det er sett av 1,0 mill. kroner til ordninga med særskilt tilskott for leigd hjelp ved svangerskap/fødsel. Tilskottet skal bidra til å styrkje stillinga til kvinner i reindrifta. Det gjeldande regelverket og dei gjeldande satsane blir førde vidare.

Det er sett av 0,6 mill. kroner til sjukepengeordninga. Den kollektive innbetalinga over reindriftsavtalen til sjukepengeordninga dekkjer tilleggspremien for ei auke av sjukepengane frå 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sjukdom utover 16 dagar. Fødselspengar blir også gitt med 100 pst. av inntektsgrunnlaget. Løyvinga er rekna ut med utgangspunkt i samla næringsinntekt for dei utøvarane i reindrifta som går inn under ordninga. Midlane blir overførte sentralt til folketrygda.

Regjeringa gjer framlegg om ei løyving på 2,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskott til Statskog SFs myndigheitsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver

Formål med løyvinga

Posten omfattar tilskott til Statskog SF sitt arbeid med dei oppgåvene som er omtalte i avtale mellom Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet om delegerte myndighetsoppgåver og sektorpolitiske oppgåver.

Statskog SF skal syte for at dei rettane bruksrettshavarar og andre har på eigedommane, blir sikra i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningsliner. Føretaket skal arbeide for ei areal- og ressursdisponering som er tenleg for samfunnet, for dei distrikta der eigedommane ligg og for staten som eigar. Innanfor skogbruket følgjer oppgåvene av lov om skogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene er særleg knytte til virkesutvising i statsallmenningar til dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeid med salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.

Vidare utfører Statskog SF offentlegrettslege oppgåver der føretaket handlar som offentleg styresmakt, handsamar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningane. Statskog SF sine utgifter til tilskottsforvaltninga for post 75 Oppsyn i statsallmenningar blir også dekte av denne posten.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene, har Statskog SF ei rekkje oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningsliner frå departementet. Statskog SF skal vere til stades på eigedommane og ha oppsyn og kontakt med brukarar av areala. Statskog SF har eit eige feltapparat for naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn i Nordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjon og rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilrettelegging bidra til å sikre naturverdiar og bevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattar eit geografisk areal på knapt 40 mill. dekar. Fjelltenesta sel tenester til fleire oppdragsgivarar, mellom anna miljøvernstyresmaktene. Statskog SF har inngått ein samarbeidsavtale med Statens naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenesta skal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO.

Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest skal kunne drive eit aktivt friluftsliv på føretaket sine areal. Som ledd i dette arbeidet held føretaket opne husvære i fjellet, merkar stiar og løyper og byggjer og driv vedlikehald av bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltaka har ofte innslag av kulturminnevern. Statskog SF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks- og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonane i dette arbeidet.

Rapportering 2013

På post 70 er det i 2013 rekneskapsført 13,1 mill. kroner, som er i samsvar med løyvinga. Rekneskapen viser at det er nytta 1,8 mill. kroner på skogbruksverksemd i statsallmenningane i 2013. Dette er på same nivået som året før. Om lag 26 000 m³ tømmer og ved er utvist til bruksrettshavarane eller seld til inntekt for allmenningsfonda. Totalt utgjer avverka kvantum i 2013 om lag 47 pst. av balansekvantum. Det blei brukt 0,4 mill. kroner til offentlegrettslege oppgåver der føretaket har handla som offentleg styresmakt.

Vidare viser rekneskapen at det i 2013 blei brukt 4,7 mill. kroner til oppsyn, og dette er på same nivå som året før. Oppsynet rettar seg mot førebyggjande verksemd, ordinært oppsyn, vedlikehald og skjøtsel av areala. I 2013 har mykje av oppsynet retta seg mot fjerning av søppel, riving av ulovlege bygg og opprydding.

Til arbeidet med friluftsliv blei det i 2013 brukt om lag 5 mill. kroner, ein auke på om lag 0,6 mill. kroner i forhold til 2012. Prioriterte tiltak i 2013 omfattar tilsyn og vedlikehald av etablerte anlegg som bruer, turvegar, rasteplassar og opne buer, i tillegg til informasjonsarbeid. Tiltaka er utførte i samsvar med føretaket sin eigen Handlingsplan for friluftslivet 2013–2015.

Grunneigarfondet

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Inntektene går inn på eit eige fond, Grunneigarfondet. Hovuddelen av inntektene er frå festekontraktar i statsallmenningane, i tillegg kjem inntekter frå fallretter, eiendomsutvikling og andre grunndisponeringstiltak. Bruken av Grunneigarfondet er regulert i § 12 i fjellova. Inntektene skal nyttes til dekning av utgifter til administrasjon av statsallmenningane og til stønad til ein fellesorganisasjon for fjellstyra (Noregs Fjellstyresamband). Fondet skal også nyttast til tiltak i statsallmenningane, med sikte på verdiskaping og lønsame arbeidsplassar. Slike tiltak skal gjennomførast i samråd med Noregs Fjellstyresamband.

Behaldninga i Grunneigarfondet var per 31.12.2013 på 4 mill. kroner. Dette er ein nedgang på om lag 1,3 mill. kroner samanlikna med 2012. Inntektene var på 18,6 mill. kroner, og kostnadene på 20 mill. kroner. Resultatet for 2013 var eit underskott på 1,3 mill. kroner. Underskottet er grunna arbeidet med Statskog i matrikkelen. Økonomien i Grunneigarfondet er viktig for omfanget av og kvaliteten på Statskog SF sin administrasjon og forvaltning og føretaket si moglegheit for å bruke midlar til tiltak. Tilskottet til Noregs Fjellstyresamband var i 2013 på 2,4 mill. kroner. Tilskottet blir fastsett for to år av gangen, og er i 2015 fastsett til 2,6 mill. kroner.

Statskog SF og Noregs Fjellstyresamband utarbeidde i 2011 ein rapport om økonomien i statsallmenningane. Rapporten presenterte tiltak for å styrkje økonomien i Grunneigarfondet. Departementet har teke rapporten til orientering, og føreset at partane følgjer opp dei tiltaka som ikkje krev ekstern finansiering eller endring av lovverket.

Allmenningsfonda var per 31.12.2013 på 84,3 mill. kroner. Fonda skal saman med avsett skogfond på opp mot 1 mill. kroner nyttast til investeringar i skogbruket i den enkelte allmenningen.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 13,926 mill. kroner.

Statskog SF sine oppgåver knytte til skogbruk i statsallmenningar omfattar planlegging og gjennomføring av arbeidet med utvising av virke til dei med bruksrett, skogbruksplanar, miljøregistreringar i skog, landskapsplanar med vidare.

Statskog SF skal i 2015 prioritere å utvide sitt verktøy for planlegging for skogbruket til også å omfatte statsallmenningar med fond. Dette vil gi eit betre grunnlag for planlegging av verksemda og sikring av miljøverdiar.

Det vil i 2015 vere behov for å føre tilsyn med Statskog SF sine areal for å ivareta staten sine rettar som grunneigar. Fjelltenesta ivaretek dette på statsgrunn i Nordland og Troms gjennom oppsyn, nærvær og brukarkontakt.

Statskog SF skal i 2015 halde fram arbeidet med å leggje til rette for allmenta si bruk av og tilgang til areala. Innsatsen skal i hovudsak rettast mot kvalitetssikring og vedlikehald av eksisterande anlegg og tilbod som fremjar sikkerheit og vern av kulturminne, og informasjon om tilboda. Det er behov for vedlikehald av opne husvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegare nytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelement som bør haldast i stand så langt som mogleg. Statskog SF er no i ferd med å selje ein del av desse husværa, men det vil framleis vere utfordringar knytt til vedlikehald av damanlegg, husvære o.a. som treng opprusting. Statskog SF vil vere ein viktig aktør i markeringa av Friluftslivets år 2015. Departementet ber Statskog SF om å samarbeide med andre aktørar for å bidra til auka merksemd om friluftsliv og allmentas omfattande moglegheiter for friluftsliv i statsallmenningane og på anna statsgrunn.

Statskog må også i 2015 prioritere arbeid med forvaltningsplanar for Statens kulturhistoriske eigedommar (SKE).

Post 75 Tilskott til oppsyn i statsallmenningar

Formål med løyvinga

Posten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningar i statsallmenningane i samsvar med § 36 i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen. Oppsynsmenn blir lønte av fjellkassa. Når tilsetjinga av oppsynsmenn er skjedd i samsvar med oppsynsordninga som departementet har godkjent, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønsutgiftene frå denne posten. Ordninga skal leggje til rette for å ivareta samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit spesielt ansvar. Fjellstyret gir ein instruks for oppsynstenesta, som blir godkjend av Statskog SF. Forvaltninga av tilskottsordninga er delegert til Statskog SF.

Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjer om lag 27 mill. dekar, tilsvarande 11 pst. av alt utmarksareal i Noreg. Dette er viktige område for befolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling. Fjelloppsynet har til oppgåve å bidra til berekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skal førebyggje miljøkriminalitet og bidra til at offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføre oppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m. Som eit ledd i dette arbeidet, driv fjelloppsynet informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking og kontroll. Oppsynsmenn kan bli gitt politifullmakt etter politilova § 20.

Rapportering 2013

I 2013 blei det gitt 9,6 mill. kroner i tilskott til fjellstyra for oppsynsordningar i statsallmenningane. Statskog SF har fordelt midlane på grunnlag av fjellstyra sine budsjett, rekneskap og rapportering og etter ein nøkkel som tilgodeser små fjellstyre. Noko under halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeid knytt til oppsyn og skjøtsel, mens dei resterande midlane er brukte til sakshandsaming og anna innearbeid som gir rett til tilskott. Samanlikna med 2012 er det kun ein liten auke i innearbeidet og ein tilsvarande nedgang i utearbeidet, noko som truleg skuldast aukande krav til sakshandsaming og medverknad i offentleg planlegging, verneplanar med meir. For 2013 er det rapportert om 7 375 kontrollar. Det er knytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringa ikkje har vore heilt lik frå år til år. Det er rapportert om 107 ulovlege forhold. Dette er ei dobling av ulovlege forhold samanlikna med 2012, men er framleis lågt samanlikna med situasjonen tidleg på 2000-talet.

Budsjettframlegg 2015

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,149 mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 60 årsverk. Løyvinga på posten gir grunnlag for eit synleg oppsyn i statsallmenningane og rom for vidare tilrettelegging for friluftslivet.

Oppsyn i statsallmenning skjer både gjennom fjelloppsynet og det offentlegrettslege oppsynet SNO driv. Fjelloppsynet si lokale forankring og kunnskap er eit viktig bidrag i det samla oppsynet. Det er nødvendig med eit godt samarbeid mellom fjelloppsynet og SNO.

Post 90 Avdrag på lån

Budsjettframlegg 2015

Departementet legg til grunn at auka eigenkapital frå inntektene frå arronderingssalet som starta hausten 2011, blir nytta til avdrag på det statlege lånet Statskog SF fekk i samband med oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Føretaket står fritt til å betale avdrag utover årleg minimumsavdrag på 10 mill. kroner. Med utgangspunkt i prognosane for salet i 2015 er forventa avdrag sett til 10 mill. kroner.

Post 71 Totalisatoravgift

Under posten blir det ført inntekter frå avgift på totalisatorspel.

I 2013 var den samla omsetnaden på totalisatorspel 3 775 mill. kroner. Dette var noko lågare enn året før. For 2015 er det budsjettert ut frå ei samla omsetnad på om lag 3 400 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving under posten på 125 mill. kroner. Det er i framlegget lagt til grunn ein uendra avgiftssats på 3,7 pst. av omsetnaden.

For å hindre uønskt reklame er det fastsett reglar for å avgrense marknadsføringa av lovlege spel. Lotteri- og stiftingstilsynet har fått oppgåva å kontrollere alt spel i Noreg. Dette inneber også ansvaret for kontroll med at totalisatorspelet er i samsvar med det spelereglementet som er godkjent av Landbruks- og matdepartementet.

Post 85 Utbytte

Landbruks- og matdepartementet med underliggjande verksemder forvaltar den statlege eigarskapen i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO), Graminor AS, Intrumenttjenesten AS, ITAS Eierdrift AS, Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2015 blir det budsjettert med eit utbetalt utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa.

Det er eit mål for den statlege eigarskapen at selskapa oppnår langsiktig avkastning på den investerte kapitalen. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapen er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. St. nr. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalte under pkt. 8.3.1.

Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre formål enn avkastning og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har difor ikkje vore sett nærare på avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå for Graminor AS, som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet.

I Meld. St. nr. 27 (2013–2014) går det fram at staten ikkje bør vere ein langsiktig eigar av VESO. I tråd med dette, ber departementet om fullmakt til å selje aksjane sine i VESO heilt eller delvis i 2015, jf. framlegg til vedtak VI.

Graminor AS

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetnad av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og tilskott, jf. omtale under kap. 1150, post 77.

Staten eig 34 pst. av aksjane i selskapet. Av dette forvaltar departementet 28,2 pst., mens Bioforsk forvaltar 5 pst. og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 0,8 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene i planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2013 ein omsetnad på 56 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 1,6 mill. kroner. Det blei ikkje utbetalt utbytte for 2013.

Graminor AS har utarbeidd ein strategi for verksemda, og den er lagt til grunn for budsjettet for 2015. I strategien blir verksemda skissert som ei forretningsmessig verksemd basert på planteforedling, representasjon og prebasisproduksjon, samt planteforedling på vegne av staten. I strategien til verksemda er det lagt til grunn ein langsiktig utbyttepolitikk basert på stabilitet og på at ein stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet. Det blir difor ikkje budsjettert med utbetalt utbytte i 2015.

Instrumenttjenesten AS

Instrumenttjenesten AS blei etablert i 1991 for å levere datatenester til seks forskingsinstitusjonar som også var eigarar. Kundeforholdet til eigarane blei i 2010 overført til ITAS Eierdrift AS.

Instrumenttjenesten AS leverer tenester, system og utstyr til forskingsinstitusjonar, næringsliv og forvaltning for bruk innanfor miljøovervaking, meteorologi, hydrologi og geoteknikk. Statens formål med eigarskapen er å leggje til rette for effektiv forsking og utvikling i sektoren. Staten eig heile selskapet. Verksemder under Landbruks- og matdepartementet forvaltar 60 pst. av aksjane, mens verksemder under Kunnskapsdepartementet forvaltar dei resterande 40 pst.

Instrumenttjenesten AS hadde i 2013 ein omsetnad på 21,1 mill. kroner og eit resultat etter skatt på minus 0,8 mill. kroner. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2015.

ITAS Eierdrift AS

ITAS Eierdrift AS blei etablert i 2009 og driftar sentrale datasystem og system og utstyr for klimamålingar for eigarane. Slike tenester blei før 2010 utført av Instrumenttjenesten AS.

Staten eig heile selskapet. Verksemder under Landbruks- og matdepartementet forvaltar 76 pst. av aksjane, mens verksemder under Kunnskapsdepartementet forvaltar dei resterande 24 pst.

ITAS Eierdrift AS hadde i 2013 ein omsetnad på 9,4 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 0,2 mill. kroner. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2015.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei skilt ut frå Mattilsynet i 2004. Selskapet er kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar, og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar. Selskapet rettar verksemda si mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester, mellom anna til Mattilsynet, og rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er av hovudoppgåvene til selskapet. Staten eig 51 pst. av selskapet. I tillegg eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Unikorn AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2013 ein omsetnad på 12,4 mill. kroner og eit overskott etter skatt på 1,0 mill kroner. Det blei utbetalt 750 000 kroner i utbytte, og det resterande overskottet blei lagt til annan eigenkapital.

Det er ikkje eit mål for staten som medeigar i selskapet at det skal utbetalast størst mogleg utbytte. Selskapet er på fleire område einerådande, og det er ikkje ønskjeleg at høge prisar på tenestene reduserer talet på analysar. Forventa framtidig reduksjon i oppdragsmengda gjer også at overskott i hovudsak bør leggjast til eigenkapitalen. Det blir ikkje budsjettert med utbetalt utbytte i 2015.

Staur gård AS

Staur gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur i Stange. Eigedommen er eigd av staten. Staur gård AS har, i samarbeid med andre aktørar, eit ansvar for forskings- og forsøksverksemd i jordbruket. Av dei viktigaste funksjonane på garden er teststasjonen for storfe, seminstasjonen for sau og korn- og planteforsøk i regi av Graminor AS. Selskapet driv også gjestegarden på Staur, som særleg er retta mot lokale og nasjonale samfunnsinstitusjonar. Eigedommen Staur gård AS driv er spesiell og eigenarta, og fleire bygningar, hagen og parkanlegget er freda av Riksantikvaren. Selskapet har til oppgåve å drive eigedommen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse omsyna. Det har dei siste åra blitt gjort vesentlege utbetringar ved eigedommen.

Staur gard AS hadde i 2013 ein omsetnad på om lag 8,9 mill. kroner, ein auke på 6 pst. frå 2012, og eit overskott på om lag 0,2 mill. kroner. Det blei ikkje teke ut utbytte. Auken i omsetnaden i 2012 var i hovudsak knytt til verksemda på gjestegarden, der omsetnaden auka med 12 pst. Departementet ventar at selskapet presenterer positive tal i same storleik også for 2014.

Det blir ikkje budsjettert med utbetalt utbytte i 2015.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS

Departementet ber i framlegg til vedtak VI om fullmakt til å selje aksjane sine i VESO i 2015. Bakgrunnen er at målet med staten sin eigarskap i VESO i dag ikkje er anna enn forretningsmessig og at det ikkje er andre særlege grunner til at staten bør vere en langsiktig eigar av verksemda. Departementet vil gjennomføre forretningsmessige vurderingar, mellom anna av selskaps- og markedsspesifikke forhold, som grunnlag for eventuell utnytting av fullmakta.

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske miljø og liknande miljø. Selskapet er i dag den leiande grossisten og distributøren av veterinære legemiddel i den norske marknaden, og driv eit av dei leiande kliniske smittelaboratoria for fisk.

I tillegg eig selskapet Akvaforsk Genetics Center AS, som er eit av dei leiande selskapa i utforming av avlsprogram innanfor akvakultur. Selskapet sin forretningsidé er å tilby produkt og tenester som bidreg til ei god dyre- og fiskehelse og gjennom det bidra til auka effektivitet og berekraft i akvakultur- og husdyrproduksjon.

Selskapet arbeidar i ein konkurranseutsett og sterkt skiftande marknad som mellom anna svingar i takt med utviklinga av fiskesjukdommar og fiskeparasittar.

Selskapet sin omsetnad av legemiddel til alle typar dyr har auka betydeleg dei siste åra. Samla omsetnad i 2013 var 540,6 mill. kroner, ein reduksjon på 9 pst. frå 2012, mens resultatet etter skatt sank med vel 17 pst. til 25,5 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 7,5 mill. kroner. Av dette blei 2,550 mill. utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.

Departementet budsjetterer med eit utbetalt utbytte på 5 mill. kroner for 2015.

Post 80 Renter

I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010–2011). I 2013 blei det betalt 8,704 mill. kroner i renter på lånet. Saldo på lånet var på 175 mill. kroner 31.12.2013.

Post 85 Utbytte

Utbyttet til staten for 2013 blei fastsett til 70,1 mill. kroner, av dette var 56,6 mill. kroner ekstraordinært utbytte, jf. Prop. 93 S (2013–2014).

Budsjettframlegg 2015

Forslaget til ny utbyttepolitikk for Statskog SF inneber at utbyttet frå føretaket for 2014 blir sett til 40 pst. av årsresultatet etter skatt. Det blir budsjettert med eit ordinært utbytte for 2014 på 40 mill. kroner. Endeleg forslag til ordinært utbytte vil bli fastsett når årsresultatet for 2014 føreligg, og vil bli lagt fram i den ordinære budsjettprosessen. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2015. Rentene på lånet vil vere på om lag 5,588 mill. kroner i 2015. Avdrag på lånet er omtala under kap. 4162.