Del 4
Særskilde tema

11 Sektorovergripande klima- og miljøpolitikk

Mangfaldige skogar

I skogbruket står mellom anna arbeidet med skogbruksplanlegging, miljøregistrering i skog (MiS-prosjektet) og Landsskogtakseringa, samt FoU knytt til skogbruk og biologisk mangfald, sentralt. Årleg blir det produsert om lag 3 mill. kubikkmeter ny daud ved i dei norske skogane. Samarbeid med miljøstyresmaktene om frivillig vern og vidareutvikling av miljøstandardar i skogbruket er to viktige tilnærmingar til å ta vare på naturmangfaldet i skogen. Norsk skogbruk er ISO 14001-sertifisert etter dei krava som blei nedfelte i Levande Skog-standarden i 2006.

I 2013 blei det avslutta og godkjent skogbruksplanar med miljøregistreringar (MiS) på om lag 2,3 mill. dekar. Det økonomisk drivverdige skogarealet er på i underkant av 70 mill. dekar. I overkant av 80 pst. av dette arealet er kartlagt med MiS-registreringar. Det er no starta opp nye skogbruksplanprosjekt i område der det er miljøregistreringar frå førre runde. Før eksisterande data blir førte vidare i nye planar blir dei kvalitetssikra og reviderte. Det blir då vurdert om det er behov for ny kartlegging.

For å lette tilgangen til skogbruks- og miljødata, har departementet teke initiativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Den første rapporten kom våren 2014. Rapporten dokumenterer skogen sitt store ressurspotensial, viktigheita i klimasamanheng og resultata av miljøomsyn som har blitt innførte dei seinaste tiåra.

Verdifulle kulturminne og kulturlandskap

Gjengroing og nedbygging av kulturlandskapet er eit trugsmål mot naturmangfaldet, særleg i artsrike naturtypar som slåttemyr, slåttemark og beitelandskap. Landbruket sitt kulturlandskap og verdifulle naturverdiar skal sikrast gjennom eit aktivt landbruk, og det skal leggjast til rette for at verkemidla i naturmangfaldlova kan verke saman med verkemidla i landbruks- og matpolitikken. Systema som er bygde opp med nasjonale og regionale miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og obligatorisk miljøplan, bidreg til dette. I tillegg kjem verkemiddel knytte til Utvalde kulturlandskap i jordbruket, dei norske verdsarvområda, kulturminne, bevaring av landbruket sine genetiske ressursar mv.

Klima- og miljøprogrammet blei innført i 2013, og er ei samanslåing av det tidlegare klimaprogrammet og ordninga informasjons- og utviklingstiltak, miljø. Klima- og miljøprogrammet omfattar klimagassutslepp, klimatilpassing og vassmiljø, samt kulturlandskap og naturmangfald, under dette genetiske ressursar.

Beiting i utmark er viktig for å vareta kulturlandskap og for mange plante-, sopp- og dyrearter. Ein større andel av tilskotta er dei seinaste åra blitt retta inn mot beiting. Dei ulike dyreslaga har ulik innverknad på naturmangfaldet, og det er difor behov for at både storfe, geit og sau er på beite. Det var registrert om lag 2,2 mill. beitedyr i utmark i 2013. Det blei registrert ein nedgang i antall sau og geit og ein auke i antall storfe på beite i utmark sammenlikna med 2012. Prinsippet om differensiert forvaltning i rovdyrforliket frå 2011 vil påverke utmarksbeite for sau i prioriterte rovdyrområde.

Jordbruket sitt kulturlandskap inneheld eit stort mangfald av kulturminne og kulturmiljø, frå gravhaugar og rydningsrøyser til bygningar, vegfar og steingjerde. Landbruket er ein viktig kulturberar gjennom vidareføring av kunnskap om tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell handverkskompetanse, mattradisjonar og andre kulturhistoriske verdiar. Delar av jordbruksdrifta, som til dømes pløying, grøfting og nydyrking, kan vere eit trugsmål mot kulturminne. Dette gjeld spesielt automatisk freda kulturminne, både dei som ligg over og under bakkenivå. Landbruksbygningar representerer store ressursar, men også vesentlege utfordringar knytte både til sikring og ein auke i bruken, det å finne gode løysingar ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikehald.

Eit godt samarbeid mellom kulturminnesektoren og landbrukssektoren er avgjerande for å bevare kulturminne i jordbruket. Ivaretaking av kulturminne er ei prioritering for SMIL- og RMP-midlane, og det finst eigne midlar til Utvalde kulturlandskap i jordbruket som bidreg til bevaring og bruk av kulturminne.

Genetiske ressursar

Genetiske ressursar er ein vesentleg del av det biologiske grunnlaget for matsikkerheita i verda. Landbruks- og matdepartementet bidreg til bevaring og berekraftig bruk av dei genetiske ressursane i landbruket gjennom internasjonalt og nordisk samarbeid, kontakt med næringsaktørar og tiltak for å stimulere næring, bønder og frivillige aktørar til å ta i bruk dette mangfaldet. For å sikre tilgang av funksjonelle husdyr til klimasoner og produksjonsformer som ein har i dag, og som ein kan få i framtida, er det viktig å ta vare på stor variasjon innanfor og mellom husdyrrasar. Norsk Genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr har vurdert dei gamle husdyrrasane i Noreg. Landbruks- og matdepartementet har også ansvaret for Svalbard Globale Frøhvelv. Der var det ved utgangen av 2013 lagra om lag 800 000 frøprøver.

Jordvern

Det er no om lag 10 år sidan Bondevik II-regjeringa lanserte det såkalla halveringsmålet. Det ser ut til at merksemd på jordvern gjennom mange år har gitt resultatar.

Det har vore eit mål å avgrense omdisponeringa av dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) til under 6 000 dekar per år. For 2013 viser KOSTRA-tala frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at det blei omdisponert 5 620 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Nydyrkingspotensialet er stort, men først og fremst i mindre produktive område. Talet på dekar godkjent nydyrka mark har hatt ein jamn auke gjennom fleire år. Etter eit par år med nedgang i areal godkjent nydyrka mark på landsbasis, auka godkjent nydyrka mark til 14 557 dekar i 2013. I alt blei 644 søknader handsame i 2013. Sidan 2007 er det nydyrka 15 163 dekar per år i snitt.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er jordbruksareal. Nye tal viser ein tilbakegang i totalt jordbruksareal dei siste åra. Det registrerte totalarealet var på det høgaste i 1998. I perioden 1999–2012 er det registrert ein reduksjon i totalt jordbruksareal på om lag 4 pst. Denne nedgangen kjem i stor grad både av at areal har gått ut av drift i den aktuelle perioden, og av at eit nytt kartgrunnlag gir eit meir oppdatert og meir nøyaktig areal enn tidlegare. Sidan nydyrkinga er større enn den varige omdisponeringa, bidreg det til ein auke i totalarealet.

Aktivt friluftslliv

Landbruksareala utgjer ein stor del av arealet i landet og har store verdiar knytt til natur og kulturarv. Skogen, utmarksareala, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel, friluftsliv og grønt reiseliv. Grønt reiseliv er landbruket sitt bidrag til oppfølginga av reiselivsstrategien til regjeringa, Destinasjon Norge. Landbruks- og matdepartementet har fleire reiselivsrelaterte satsingar.

Giftfritt miljø

Tidlegare utsleppsproblem frå gjødselslager og siloar er i stor grad løyst, og fosforbruken i landbruket er langt betre tilpassa plantenes opptak no enn tidlegare. Avrenning av næringsstoff frå jordbruksareala er framleis ei utfordring for vasskvaliteten i utsette vassdrag og kystområde. Mildare vintrar med kortare frostperiodar har bidrege til å auke utfordringa knytt til avrenning.

I tråd med målet i vassforskrifta om god økologisk tilstand, arbeider landbruksforvaltninga på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med å følgje opp sektoransvaret, mellom anna ved å setje i verk nødvendige tiltak i landbruket. Det blir også gjort ein innsats for å kvalitetssikre kunnskapen med omsyn til effektar og kostnader av tiltak innanfor landbrukssektoren. Det er behov for å utforme eit felles system for korleis effektar av tiltaka skal dokumenterast og overvakast i vassdrag som er påverka av jordbruket. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å komme med forslag til eit slikt system. Rapporten førelegg, og den tek for seg korleis dette blir gjort i nokre andre land.

Plantevern

Kjemiske plantevernmiddel kan ha uønskte effektar på helse og miljø. Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2010–2014) vidarefører målsetjingane om redusert bruk og risiko ved plantevernmiddel, og vektlegg mellom anna auka kunnskap om rett bruk av plantevernmiddel, alternativ til kjemiske tiltak mot skadegjerarar, ei vidareføring av eit godt godkjenningssystem for plantevernmiddel, samt eit differensiert avgiftssystem som stimulerer til val av preparat med låg risiko for helse og miljø.

Økologisk mat

Det er eit mål at 15 pst. av matforbruket skal vere økologisk i 2020. Satsinga på dette området skjer med utgangspunkt i Landbruks- og matdepartementet sin handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! Rettleiing og kompetanseutvikling i heile verdikjeda er viktig for å styrkje økologisk produksjon. Areal i økologisk drift utgjer 4,8 pst. av det totale jordbruksarealet i Noreg (medrekna karensareal er delen 5,3 pst.). Omsetnaden av økologiske matvarer i norsk daglegvarehandel var rekordstor i 2013. Samla for alle produktgrupper auka omsetnaden av økologiske produkt i daglegvarehandelen med 16 pst. frå 2012–2013. Totalt blei det omsett for om lag 1,35 mrd. kroner i 2013, svarande til 1,1 pst. av totalmarknaden.

Stabilt klima

I 2009 la regjeringa fram St. meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Meldinga synleggjer korleis landbruks- og matsektoren må tilpasse seg klimaendringar og bidra til å redusere klimagassutslepp. Regjeringa sine ambisjonar frå St. meld. nr. 39 (2008–2008) blir følgt opp vidare av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Meldinga blei vedteke av eit breitt fleirtal på Stortinget, med enkelte tillegg gjennom klimaforliket. Regjeringa vil føre ein offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, jf. samarbeidsavtalen (Sundvollenerklæringa).

Klimagassutsleppa frå jordbruket er først og fremst metan og lystgass frå husdyrhald, gjødsling og jordarbeiding. Utsleppa frå norsk jordbruk utgjorde om lag 8,5 pst. av dei samla nasjonale klimagassutsleppa i 2013 (4,5 mill. tonn CO₂-ekvivalentar av totalt 52,8 mill.er tonn). Det utgjer ein auke på 0,3 pst. sidan 2012. Sidan 1990 er utsleppa frå jordbruket reduserte med om lag 9 pst. Landbruket gir også positive klimabidrag, ved karbonlagring i skog og jord, mellom anna biokol, som leverandør av bioenergi, og gjennom å produsere trevirke til erstatning for mindre miljøvennlege materiale.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel bidreg til å redusere klimagassutsleppa, reduserer behovet for handelsgjødsel og betrar vassmiljøet. Nasjonalt pilotprosjekt for meir miljøvennleg handtering av husdyrgjødsel har vore i gang sidan 2008. Ordninga omfattar 170 000 dekar i ei rekkje utvalde område, og har hatt positive resultat. Endra jordarbeiding er eit sentralt tiltak innanfor Regionale miljøprogram som både reduserer klimagassutsleppa og betrar vassmiljøet. Delen av jordbruksarealet med åker i stubb har gått noko ned det siste året. Auka merksemd mot soppsmitte i åkeren og meir målretta tiltak kan vere faktorar som forklarer denne utviklinga.

I dag er det nokre få gardsbaserte biogassanlegg i drift i Noreg. Dette tilsvarar bruk av om lag 1 pst. av gjødsla. Gjennom utviklingsprogrammet for klimatiltak, Forskingsrådets program Bionær og Renergi og Innovasjon Noregs bioenergiprogram, blir det arbeidd aktivt med å utvikle løysingar for å auke biogassproduksjonen og dermed redusere klimagassutsleppa frå norsk jordbruk.

Meir nedbør som følgje av klimaendringar vil kunne vere til skade for avlingar og føre til auka erosjon. Med eit varmare og våtare klima vil dessutan nye sjukdommar og skadegjerarar etablere seg i Noreg. Desse vil kunne gjere stor skade i plantedyrking og påverke skog, kulturlandskap og naturmangfald. Eit aukande problem med sjukdom og skadegjerarar kan føre til auka bruk av plantevernmiddel som gir negative effekter på helse og miljø. Generelt ligg Noreg i den regionen av Europa der klimaendringane vil kunne medføre dei største positive moglegheitene for landbruket. Tilpassing av landbruket til klimaendringane er avgjerande for å førebyggje og avgrense skadane frå både ekstremvêr og gradvise endringar, samtidig som moglege produksjonsgevinstar av eit endra klima skal kunne takast ut. Ein føresetnad for dette er at det blir teke i bruk planter og sortar som kan utnytte auka veksttid. Høgare temperatur og lengre veksttid kan også gi grunnlag for nye og meir varmekrevjande produksjonar, som til dømes meir haustsådd korn og matkornproduksjon i område der kort veksttid hindrar dette i dag. Lengda på dagen vil likevel avgrense moglegheitene for planteproduksjon utan bruk av kunstig lys, sjølv om ein temperaturauke opnar for ein lengre vekstsesong. Betydninga av denne avgrensinga er størst i Nord-Noreg. I område der redusert sommarnedbør ikkje gjer underskott på markvatn, vil ein lengre vekstsesong i kombinasjon med auka CO₂-innhald i lufta gi grunnlag for auka tilvekst av skog.

Skog og klima

Avverkinga i norske skogar har dei siste åra vore på rundt 40 pst. av tilveksten på om lag 15 mill. kubikkmeter, og svarar til eit netto CO₂-opptak på mellom 27 og 36 mill. tonn CO₂-ekvivalentar årleg. Bioenergi frå skogbruket er eit viktig bidrag til regjeringa sitt mål om inntil 14 TWh fornybar energi innan 2020. Auka avverking vil mellom anna krevje meir hogst av lauvtre og furu i område med lågare økonomisk avkastingsevne. Mykje av skogen som kan avverkast i dei næraste 40-50 åra ligg i område med manglande vegdekning og vanskelege driftsforhold. Eit lønsamt skogbruk og satsing på bioenergi er avhengig av god infrastruktur tilpassa moderne driftsutstyr.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar

Landbruks- og matdepartementet har i samsvar med handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlege anskaffingar innført eit miljøleiingssystem i departementet med sikte på å få ei EMAS-registrering. EMAS står for Eco Management and Audit Scheme og er EU sin frivillige fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon. Ordninga starta i 1993 og er eit tilbod til føretak og statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar som ønskjer å programfeste mål for å ivareta miljøet i produksjon og tenesteyting. Gjennom EØS-avtalen kan også norske verksemder delta. Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa leiar eit arbeid med å få til ei felles registrering/sertifisering for alle departementa. Hovudutfordringane for departementet er knytte til anskaffingar av varer og tenester, transport og forbruk av energi og papir. Til hjelp i dette arbeidet er det utarbeidd ei miljøhandbok og ein mål- og handlingsplan. Tiltaka i handlingsplanen skal vere implementerte i løpet av 2014, og ei felles EMAS-registrering skal vere utført hausten 2014.

12 Likestilling

Næringslivet er avhengig av nyskaping og at mangfaldet av ressursar blir utnytta. Det er eit uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha dei same moglegheitene til å drive næringsverksemd innanfor landbruk og i tilknytta næringar.

Kvinner har i fleire år blitt prioriterte ved tildeling av midlar til bygdeutvikling. Landbruks- og matdepartementet har bede Innovasjon Noreg arbeide vidare for å auke delen kvinner i styrer og leiing for verksemder som mottek støtte, og synleggjere statistikk knytt til utviklinga innanfor aktuelle program og tenester.

Det har vore ei positiv utvikling i delen etablerartilskott og midlar til bygdeutvikling som går til kvinner dei seinare åra. I 2013 mottok kvinner 49 pst. av dei fylkesvise bygdeutviklingsmidlane mot 52 pst. i 2012. Delen av tal innvilga søknader til kvinner sank frå 53 pst. i 2012 til 52 pst. i 2013. I 2013 var del av midlane til kvinner over utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 32 pst. og del av tal innvilga søknader var 48 pst. I 2012 var tala for det tidlegare verdiskapingsprogrammet for mat 34 pst. og 63 pst. Del av midlane til kvinner som fekk støtte over trebasert innovasjonsprogram var 35 pst og del av tal innvilga utgjorde 28 pst. i 2013, mot 16 pst. og 20 pst. i 2012.

I 2013 gjekk 79 pst. av etablerarstipenda frå BU-midlane til kvinner. Det totale tilsegnsbeløpet utgjorde 13,4 mill. kroner (2012: 15,5 mill.) der 11,2 mill. kroner gjekk til kvinnelege etablerarar (83 pst). Tilsvarande tal for 2012 var 79 pst. for talet på tiltak og 84 pst. for beløp.

Departementet har støtta Norges Bonde- og småbrukarlag sitt prosjekt Kvinner, demokrati og deltaking (2012–2014) over sentrale bygdeutviklingsmidlar. Målet med prosjektet er å auke delen kvinner i landbruket gjennom auka medvit om kvinnelege bønder blant menn og kvinner inne i næringa, faglaga og forvaltninga og kva slags verkemiddel som gir effekt på rekruttering og likestilling. Det skal stimulerast til nettverksbygging og profilering av kvinnelege førebilete.

Som eit resultat av det nasjonale pilotprosjektet Likestilling og mangfald i Steinkjerlandbruket 2011-13 er det laga ein nettbasert rettleiar som skal hjelpe rådgivingsapparat og landbruksforvaltninga til å auke involvering, engasjement og deltaking frå kvinner.

Kvinner eig i dag 25 pst. av alle landbrukseigendommar, og driv og eig ofte dei mindre gardsbruka. Landbruksteljinga frå 2010 viser at menn eig 80,4 pst. av jordbruksverksemdene, mens 13,5 pst. er eigd av kvinner. Andre eigarformer er upersonlege og utgjer 6 pst. av jordbruksverksemdene. For skogareal er tendensen om lag den same. Menn eig 61,2 pst. av det produktive arealet, mens 17,8 pst. er eigd av kvinner og 21,1 pst. er upersonlege eigarar.

Som ein del av satsinga på å rekruttere ungdom inn i næringa, blei det sett av 4,5 mill. kroner til eit treårig nasjonalt prosjekt Velg landbruk i jordbruksavtalen 2010. Prosjektet blir avslutta i 2014. Prosjektet skal arbeide for å styrkje rekruttering til landbruksutdanning på alle nivå. Prosjektansvar og -sekretariat er lagt til Noregs Bondelag.

Fylkeskommunane er tildelt 20 mill. kroner til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Ordninga skal tilpassast regionale utfordringar på området innan både tradisjonelt landbruk og bygdenæringar. I 2013 er tilskottsmidlane i hovudsak brukte til kompetansehevande kurs og tiltak av kortare varigheit. Det er også tildelt midlar til tiltak med formål om å auke rekrutteringa til næringa og til vidaregåande opplæring og vaksenopplæring innanfor landbruksfag. Det har vore fylkesovergripande samarbeid om fleire prosjekt.

Arbeidet med likestilling i reindrifta krev innsats frå fleire aktørar. Dette gjeld både frå det offentlege ved utforming av verkemiddel, frå næringa sjølv og frå næringsorganisasjonane. I 2012 var det til saman 65 kvinnelege innehavarar av siidaandelar. Dette utgjer 12 pst. av totalen på 538 siidaandelar. Kvinnene som står oppførte med rein i melding om reindrift eig 25 pst. av det totale reintalet. Avtalepartane ser det som viktig at ein nyttar ulike verkemiddel for å oppnå auka likestilling i reindrifta. Sjølv om eit slikt arbeid må bli sett i eit meir langsiktig perspektiv, er det viktig at det blir arbeidd kontinuerleg med målretta tiltak.

Norske reindriftsamars landsforbund (NRL) og staten ved Landbruks- og matdepartementet er samde om at det over reindriftsavtalen ikkje lenger skal øyremerkast midlar til kvinneretta tiltak. Begge partar er samde om at dette ikkje er ei avvikling av dei kvinneretta tiltaka, og hindrar dermed ikkje reindriftskvinnene å søkje Reindrifta sitt utviklingsfond (RUF) om prosjektmidlar, eller at NRL som organisasjon søkjer om midlar til utviklingsprosjekt. NRL har utarbeidd ein strategi for likestilling i reindrifta med konkrete oppfølgjingspunkt. Framover vil det vere sentralt at NRL arbeider aktivt og målretta med strategien, og at NRL føretek ei prioritering av dei ulike tiltaka. Serleg blir det vist til kor viktig det er at NRL legg til rette for auka kvinnedel i eigen organisasjon. Dette gjeld både NRL sitt styre og i lokallaga.

Retningslinene for kvinnemidlar over RUF går ut ved utgangen av 2014. Det skal utarbeidast nye retningsliner for kvinneretta tiltak over RUF; eit arbeid som NRL skal bli involvert i.

Likestilling og mangfald i Landbruks- og matdepartementet

Likestillingslova, diskrimineringslova, diskriminerings- og tilgjengelegheitslova og arbeidsmiljølova inneheld krav til offentlege myndigheiter og verksemder om å gjere greie for likestilling i verksemda.

Rapporteringa skjer i tråd med rettleiaren til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for likestillingsutgreiinga til verksemdene etter aktivitets- og rapporteringsplikta.

For omtale av dei underliggjande verksemdene, sjå dei respektive årsrapportane. Det er ikkje avdekka barrierar mot likestilling i verksemdene, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, annan etnisitet eller religion.

Landbruks- og matdepartementet har ei relativt jamn kjønnsfordeling mellom dei tilsette. Kvinnene utgjer om lag 61 pst. av arbeidsstokken. Kvinnene utgjer eit fleirtal av dei tilsette i sakshandsamargruppa, mens det er like mange kvinnelege og mannlege leiarar. Departementet har over lang tid hatt stor merksemd på kjønnsmessig balanse i dei ulike leiargruppene og i dei ulike stillingskategoriane.

Det er ikkje avdekka barrierar mot likestilling i departementet, anten det gjeld kjønn, nedsett funksjonsevne, annan etnisitet eller religion.

Rekruttering

I stillingsannonsane til Landbruks- og matdepartementet blir departementet sitt ønskje om mangfald reflektert. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn og søkjarar som synleggjer at dei har nedsett funksjonsevne blir kalla inn til intervju.

Løns- og arbeidsforhold

I tillegg til å ha merksemd på god kjønnsbalanse innanfor stillingsgruppene, har departementet merksemd på lønsskilnader innanfor dei enkelte gruppene. Kvinner sin del av menn si løn i gruppa seniorrådgivar og spesialrådgivar har auka, og i mellomleiargruppa ligg kvinner over menn lønsmessig.

Kvinner sin del av menn si løn i toppleiinga har gått opp frå 2012 til 2013. Dette skuldast dels at ein for 2013 også har rekna inn det individuelle tillegget.

Departementet har reglar og praksis som sikrar at ein ikkje får utilsikta skilnadshandsaming ved fordeling av arbeidsoppgåver, avansement og løn. Fleksible arbeidstidsordningar og ulike ordningar for arbeid heimanfrå skal leggje til rette for fleksibilitet i ulike livsfasar for tilsette av begge kjønn ved behov.

Utvikling

Landbruks- og matdepartementet har ein open rekrutterings- og avansementpolitikk prega av formell orden, medverknad frå dei tilsette og likehandsaming. I 2011 fastla departementet eit nytt verdigrunnlag. Mellom anna med utgangspunkt i dette blei det i 2013 utarbeidd ein ny kompetansestrategi for departementet. I 2013 blei det gitt 4 kompetansestipend, av desse gjekk til 2 kvinner. Totalt fekk kvinner 73 pst. av det totale stønadsbeløpet.

Avtale om Inkluderande arbeidsliv

Det er inngått ny sentral IA-avtale. Departementet tek sikte på å ha på plass ny lokal IA-avtale i løpet av 2014.

Oversikter over kjønnsbalanse og lønsfordeling

Tabellane under er baserte på tal frå Statens sentrale tenestemannsregister per 1.10.2013 og frå sjukefråværsstatistikk for 4. kvartal 2013.

13 Oppmodingsvedtak

Utreiing av behovet for ei ordning med kornlager

Vedtak nr. 34, 26. november 2013:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning med kornlager.»

Opppmodingsvedtaket blei vedteke av Stortinget som del av budsjettavtalen mellom regjeringa, Kristeleg Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014), Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014). Oppmodinga blei oversendt Landbruks- og matdepartementet for oppfølging.

På bakgrunn av oppmodingsvedtaket bad Landbruks- og matdepartementet i brev av 5.3.14 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) om å utgreie behovet for ei ordning med kornlager.

Landbruks- og matdepartementet mottok 11.6.14 rapporten Notat 2014-12 Marked før regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning frå NILF. Hovudkonklusjonen i rapporten er:

«Norge har i dag høy sikkerhet på forsyning av matkorn. Norsk forsyningssikkerhet er basert på velfungerende verdensmarkeder for korn. Det må imidlertid regnes med økende prisrisiko i globale markeder, og det kan tenkes at markedene i korte perioder kan ha nedsatt funksjonsevne. De norske verdikjedene for matkorn, mel og bakervarer kan håndtere slik risiko. Statlig regulert lagring av matkorn kan vanskelig styrke den norske forsyningssikkerheten merkbart, men kan i stedet svekke markedsaktørenes motiv for egen risikohåndtering. Om tilpasningsevnen i det norske markedet skal bedres, er det grunn til å vurdere tiltak som styrker den nasjonale tilpasningsevne til varierende internasjonale markedsforhold.»

Dei tre viktigaste føresetnadene for matvaresikkerheiten i Noreg er kontinuerleg produksjon av mat, ivaretaking av produksjonsgrunnlaget og eit velfungerande handelssystem.

Forsyningsberedskapen innanfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på veg kan bli oppretthalde også i kriser. Ei fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noko tid blir ikkje sett som realistisk etter dei gjeldande planføresetnadene. Noreg har vore og vil framleis vere avhengig av å importere viktige matvarer, innsatsfaktorar, maskiner og utstyr. Noreg er også i den heldige situasjon at vi har ein stor sjømatsektor, der særleg bidraga frå fiskeria er uavhengig av tilgang eller pris på importert korn. Saman med matproduksjon frå landbruket sikrar dette eit solid fundament for nasjonal matsikkerheit.

Regjeringa meiner det ikkje er noko teikn på at det blir vanskeleg for Noreg framover å få naudsynte forsyningar av korn utanfrå. Sjansane for at det skjer alvorlege hendingar samtidig i alle dei store korneksporterande landa blir vurderte som små. Det er i tillegg eit relativt lite kvantum matkorn Noreg treng.

Ulike vêrforhold gjer at kornproduksjonen varierer frå år til år, både totalt og for matkornandelen spesielt. I gode avlingsår er Noreg så godt som sjølvforsynt med matkorn. Prognosane for matkornavlingane i år tilseier ein tilgang betydeleg over gjennomsnittet for dei siste fem åra.

Dei globale kornmarknadene synest i følgje rapporten frå NILF robuste med stor evne til å handtere uro på etterspørsel- og tilbodssida. Den kortvarige, men uvanlege prisauken i februar-mars 2008, gir i følgje rapporten ingen grunn til å stille spørsmål ved funksjonsevna til marknadene.

Nokre forhold, mellom anna auka kornetterspørsel, avgrensa potensial for nydyrking av areal og forverra vekstforhold grunna klimaendringar, kan likevel føre til både auka prisnivå og større prisrisiko i framtida. Sjølv om dei internasjonale kornmarknadene synest robuste, er det grunn for Landbruks- og matdepartementet å ha merksemd på desse forholda og evna marknaden har til sjølv å handtere pris- og forsyningsrisiko.

Det er grunn til å tru at meir ustabile marknader i seg sjølv vil bidra til auka kommersielle lager. Regjeringa er samd i vurderinga i rapporten frå NILF at det er lite målretta at staten skal avlaste private aktørar for risiko anten ved sjølv å drive lagring, påleggje aktørane visse minimumslager eller ved å subsidiere lagerhald. Regjeringa kan heller ikkje sjå at det skal vere eit mål for staten, ved hjelp av reguleringstiltak, å sikre at den norske befolkninga er upåverka av situasjonar med betydeleg prisauke på korn internasjonalt.

Regjeringa foreslår ikkje innføring av ei ordning med beredskapslagring av matkorn i Noreg. Utviklinga nasjonalt og internasjonalt etter 2003, då dei tidlegare lagra blei avvikla, og vurdering av situasjonen framover, tilseier ikkje at det er grunnlag for å endre planføresetnadene som beredskapspolitikken byggjer på, og som legg til grunn at Noreg ikkje vil vere avsperra frå internasjonale marknader over tid.

14 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege verksemder, 2013

Statskog SF

Staur gård AS

15 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)

Frå og med statsbudsjettet for 2010 har departementet presentert standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan med særskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder) som departementet har ansvaret for i budsjettproposisjonen. Dette gjeld følgjande verksemder:

• Veterinærinstituttet

• Bioforsk

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

• Norsk institutt for skog og landskap

Hensikta med nøkkeltala er i første rekke å forbetre kontroll og innsyn frå Stortinget og regjeringa ved å presentere same type informasjon som blir gitt for dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinære oppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen. Framstillinga er basert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår, og rekneskapstala for dei tre siste åra. Nærare omtale av status for den enkelte verksemd går fram av kap. 1137 post 51.

Kort beskriving av tabellmaterialet

Tabell 1 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise bruttoutgiftene og -inntektene til verksemda basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter same prinsipp som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemder har fleire inntektskjelder og formålet med tabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.

Tabell 3 under kvart enkelt organ gir ei oversikt over kontantbehaldning til verksemda per 31.12 med spesifikasjon av dei formål kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellane er å vise dei samla overføringane til neste budsjettår og samansetninga av overføringane.

Det kan vere gjort omklassifiseringar mellom rekneskapsliner samanlikna med det som er presentert i fagproposisjonar tidlegare år, fordi nokon av forvaltningsorgana med særskilt fullmakt i løpet av 2011 har gått over til å føre rekneskapa etter dei statlege rekneskapsstandardane (SRS).

Veterinærinstituttet

Bioforsk

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Norsk institutt for skog og landskap