2 Generelt om avtalen
Noreg er tilslutta Den internasjonale kaffiavtalen av 2001. Avtalen er den sjette i rekka. Det har vore internasjonale kaffiavtalar i kraft samanhengande sidan 1963, og Noreg har vore tilslutta alle. Den internasjonale kaffiavtalen 2001 skulle opphøyrt 30. september 2007, men er ved Det internasjonale kaffirådets resolusjon 443 av 23. september 2009 forlenga til 30. september 2010.
28. september 2007 vart medlemsstatane i Den internasjonale kaffiorganisasjonen samde om ein ny avtale. Denne vil tre i kraft når tilstrekkeleg mange medlemer har ratifisert avtalen. Den nye avtalen vil gjelde i ti år, med høve for Den internasjonale kaffiorganisasjonen til å forlengje den med ytterlegare åtte år.
Etter artikkel 40 var avtalen opphavleg open for underteikning i London til og med 31. august 2008 og for ratifikasjon innan 30. september 2008. Fristen for underteikning og ratifikasjon er ved Det internasjonale kaffirådets resolusjonar nr. 441 og 442 av 23. september 2009 forlenga til 25. september 2010. Vedtak om å underteikne vart gitt ved kgl. resolusjon av 21. mai 2010, og Noreg underteikna avtalen 2. juni d.å.
Kaffi er ei av dei sentrale råvarene som inngjekk i Det integrerte råvareprogrammet i Dei sameinte nasjonane sin konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), og som no blir handsama i Fellesfondet for råvarer (CFC), som Noreg stør aktivt. Kaffiproduksjon føregår i eit femtitals land med Brasil, Vietnam og Colombia som dei tre største produsentane i verda. Utviklingsland står for over 90 prosent av verdseksporten. Importen av kaffi til Noreg er betydeleg – kaffiforbruket pr. person har i mange år lege kring 10 kg, noko som er mellom dei aller høgaste i verda.
Opphavleg inneheldt dei internasjonale kaffiavtalane marknadsinngripande verkemiddel, men desse opphøyrte frå og med 1994. Sidan då har avtalen vore å sjå som ein administrativ avtale. Den internasjonale kaffiavtalen 2007 skil seg frå avtalen av 2001 ved at omsynet til småskalaprodusentar, kampen mot fattigdom inkludert Tusenårsmåla, og det faglege samarbeidet har vorte sterkare. Det mellomstatlege samarbeidet gjennom Den internasjonale kaffiorganisasjonen blir endå meir konsensus-orientert med mindre vekt på formell røysterett, og samarbeidet med privat sektor ytterlegare styrkt.