3 Høyring om justerte kriterium for og vurdering av knutepunktoppdrag
3.1 Innleiing
Forslag til presisering av kriterium for knutepunktstatus vart med brev dagsett 22. juni 2007 lagt fram for institusjonane som hadde knutepunktstatus ved høyringstidspunktet og deira offentlege tilskotspartar.
Institusjonane er: Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Festspillene i Elverum, Olavsfestdagene i Trondheim, Molde International Jazz Festival, Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Nordnorsk kunstnersenter/Lofoten Internasjonale Kunstfestival LIAF, Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene og Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Ei samla liste over dei i alt 30 høyringsinstansane følgjer som vedlegg til meldinga.
3.2 Forslag til presisering av kriterium for knutepunktoppdrag – høyringsutkast
I høyringsbrevet dagsett 22. juni 2007 er det foreslått følgjande kriterium for knutepunktoppdrag:
«Virksomheter som har status som knutepunktinstitusjoner skal ha en klar regional og lokal forankring og samtidig kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger.»
3.2.1 A. Mål- og resultatkriterier
Knutepunktinstitusjonene vil bli vurdert i henhold til de generelle målene for kulturområdet om:
Kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling
Utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart
Ressursutnyttelse.
I tillegg vil det for knutepunktinstitusjoner settes krav om å være:
kunstnerisk ledende innenfor sin sjanger
kompetansesenter for regionalt kulturliv samt små/mindre etablerte festivaler innen egen sjanger
og å ha:
regional og lokal tilknytning gjennom finansiering og annen medvirkning
internasjonalt rettet virksomhet og synlighet ut fra festivalens egenart
publikumsrettede tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre aktører.
Oppdraget skal være langsiktig, men basert på evaluering hvert femte år. God geografisk spredning av knutepunktoppdragene tillegges noe vekt.
3.2.2 B. Vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdrag
Eksisterende knutepunktinstitusjoner skal gis rimelig tid til å omstille seg. Første evaluering bør derfor først gjennomføres et par år etter at reviderte krav er fastsatt.
Den konkrete vurderingen av knutepunktoppdrag tenkes gjennomført i tre ledd:
Et første ledd der vurderingskriteriene er gjeldende mål- og resultatkriterier for knutepunktvirksomhetene og oppnådde resultater – for eksempel de siste tre årene iht. målene 1. Kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling og 3. Ressursutnyttelse, jf. pkt. A over.
Som et neste ledd i en slik kartlegging kan det legges inn en vurdering av om/hvordan den enkelte institusjon ivaretar noen av de funksjonene som ligger i knutepunktoppdraget i form av kompetansesenter, internasjonal profil, helårig drift mv., jf. pkt. A ovenfor.
Et tredje ledd kan være en analyse av oppnådde resultater iht. mål 2) Kunstnerisk kvalitet og egenart, herunder programmets bredde og kvalitet, evne til nyskapning, profil og særegenhet, jf. pkt. A over. I tillegg kan det være av interesse å få en vurdering av institusjonenes omdømme i media. Dette kan foretas ved en gjennomgang og analyse av institusjonenes programmer (de siste tre årene) og på bakgrunn av anmeldelser og annen omtale i media.
Del 1 og 2 gjennomføres på bakgrunn av institusjonenes årlige rapportering med tillegg av utfyllende opplysninger fra institusjonene. Kunstfaglig kompetanse er nødvendig for deler av vurderingen.
3.2.3 C. Prosess
Gjennomgangen skal foretas i åpenhet overfor de institusjonene som omfattes av opplegget. Den enkelte institusjon må bidra med opplysninger til gjennomgangen og må bli invitert til en dialog sammen med de regionale bidragsyterne om resultatene og departementets forslag til oppfølging.
Departementet vil ved starten av en gjennomgang gi klare signaler om mulige konsekvenser av gjennomgangen med hensyn til budsjettmessig status og finansieringsordning. Det vil imidlertid være klart urimelig på kort sikt å endre status og finansiering for festivaler/festspill som har god måloppnåelse med hensyn til de etablerte mål- og resultatkravene, men ikke oppfyller de nye kravene i knutepunktbegrepet ved første gangs evaluering. Som nevnt ovenfor bør derfor første evaluering gjennomføres et par år etter at de nye kravene er besluttet.
Institusjoner som har mangelfull måloppnåelse og/eller ikke har utviklet knutepunktfunksjoner bør få mulighet til omstilling innenfor en tilmålt tid på 2 år. Mangelfull omstilling bør medføre en forutsigbar nedtrapping av det statlige tilskuddet, f. eks. over to år. Festivalen vil etter dette kunne søke festivalstøtte.»
3.3 Samandrag av høyringsfråsegner
3.3.1 Innleiing
Departementet fekk inn 25 høyringsfråsegner frå ti festivalar og femten kommunar og fylkeskommunar.
Høyringsinstansane er generelt positive til ei klargjering av kriterium som institusjonane skal oppfylle for å ha knutepunktstatus, og meiner slike kriterium er nyttige. Det er vidare gjennomgåande tilslutning til at knutepunkta skal ha regional og lokal tilknyting i tillegg til internasjonalt retta verksemd som gjer dei synlege i utlandet.
Enkelte høyringsinstansar har foreslått å tildele nye knutepunktoppdrag til namngjevne festivalar. Slike forslag blir ikkje drøfta i denne meldinga.
Ein av høyringsinstansane har teke til orde for at knutepunkta blir definerte som nasjonale institusjonar. Meldinga legg ikkje opp til å endre finansieringsansvaret for knutepunkta.
Fylkeskommunane Nordland, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, saman med Førde kommune gav si tilslutning til høyringsutkastet slik det låg føre.
3.3.2 Mål- og resultatkriterium
Punkta 1-3 om Kunstnarleg aktivitet og publikumsutvikling, utvikling av kunstnarleg kvalitet og eigenart saman med ressursutnytting i punkt A i høyringsframlegget er ei forkorta framstilling av dei mål- og resultatkriterium som festivalar og festspel med knutepunktstatus rapporterer til departementet etter i dag. Desse kriteria er fastsette etter dialog med Norsk teater- og orkesterforening.
Det er ikkje kome fram vesentlege forslag til endring av punkta 1-3 i høyringskriteria.
Fylkeskommunane og kommunane gir i hovudsak si tilslutning til dei mål- og resultatkriteria det er gjort framlegg om.
Bergen kommune ser
«… flertallet av de foreslåtte presiseringer til «knutepunktoppdrag» som hensiktsmessige krav til større kulturinstitusjoner…»
Hordaland fylkeskommune er
«… samd i at ei innstramming av kriteria for knutepunktoppdrag vil kunne medverka til ei revitalisering, slik at knutepunktinstitusjonane i større grad vil kunna få den rolla nasjonalt og internasjonalt som dei var tiltenkte.»
Festpillene i Elverum peiker i si fråsegn på at
«De generelle mål for kulturområdet som ligger til grunn for vurderingen synes som både relevante og naturlige, og vi oppfatter at dagens rapportering er innrettet på å få sett virksomheten opp mot disse målene.»
Merknader frå institusjonane er i hovudsak knytte til omgrep som blir oppfatta som upresise.
Ultima Oslo Contemporary Music Festival meiner at
«…«Kunstnerisk aktivitet» i denne sammenheng kan forstås på flere måter: a) kvalitativt – holder virksomheten forventet nivå, b) kvantitativt – er virksomheten riktig dimensjonert og c) publikumsutvikling – når vi et stort nok publikum. For oss som arbeider med moderne kunst vil det alltid være kunstverket selv som står i sentrum…»
Molde International Jazz Festival ser kunstnarleg aktivitet
«…først og fremst som et mål for den kvantitative aktiviteten på festivalen (…) En kvantitiativ analyse er viktig, men mål og resultatkriterier må ikke låses slik at en ikke kan gjøre strukturelle endringer for festivalen.»
Vidare er dei opptekne av at
«festivalopplevelsen er sammensatt for publikum. (…) …Det er viktig å arbeide med alle disse dimensjonene i utviklingen av festivalen.»
Både Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Molde International Jazz Festival meiner at kriteriet «Utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart» er vanskeleg å definere og måle.
I høyringsframlegget er det i tillegg foreslått at knutepunktoppdraget skal medføre at institusjonane skal vere kunstnarleg leiande innanfor sin sjanger, fungere som kompetansesenter for regionalt kulturliv og små eller mindre etablerte festivalar innanfor eigen sjanger. I tillegg skal dei ha regional og lokal tilknyting gjennom finansiering og annan medverknad, ha internasjonalt retta verksemd og vere synlege ut frå festivalen sin eigenart og publikumsretta tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre aktørar.
Høyringsfråsegnene gir brei tilslutning til at knutepunkta skal vere kunstnarleg leiande innanfor sin sjanger. Nokre av fråsegnene peiker på at sjangeromgrepet er vidt og dermed til hinder for spesialisering. Andre instansar gir uttrykk for at kravet om å vere kunstnarleg leiande kan verke avgrensande for dei festspela som har som formål å formidle eit mangfald av uttrykk og sjangrar.
Nordnorsk kunstnersenter meiner:
«Det upresise grunner dels i mangelen på geografisk avgrensning, dels i kriteriene for hva som er kunstnerisk ledende. Til det første: er det snakk om å være ledende regionalt, nasjonalt elle internasjonalt? Det er vanskelig å tenke seg at en knutepunktinstitusjon kan spille en ledende rolle i konkurranse med store, internasjonale og nasjonale aktører. Kravet om å være kunstnerisk ledende kan tolkes som uttrykk for en oppfatning av kunsten som et hierarki, der noen står øverst. Etter vår mening er det viktigere å legge vekt på pkt. A 2. der kunstnerisk egenart vektlegges. Dette åpner for et mangfold av retninger og variasjon innen kunstfeltet. Egenart er også noe knutepunkt-institusjonene har en mulighet til å få, ut fra en regional forankring, i samspill med det regionale, det nasjonale og internasjonale.»
Festspillene i Nord-Norge meiner at :
«Så lenge det er snakk om sjangerspesifikke festivaler, er dette et tydelig og uproblematisk krav. For Festspillene i Nord-Norge blir punktet mer problematisk ettersom mangfold og bredde er våre fremste kjennetegn. Vi jobber innenfor alle typer musikk, scenekunst, billedkunst, litteratur og film. Det er ikke naturlig å skulle være kunstnerisk ledende innen hele, eller deler av dette feltet, så lenge det finnes sjangerspesifikke festivaler innen alle disse kunstuttrykkene i vår region.»
Ultima Oslo Contemporary Music Festival si vurdering er at
«…det er en hyggelig målsetning, men genrene behandles så ulikt at det blir som å sammenlikne helt ulike størrelser. Dersom det er politisk vilje til å oppruste ressursene rundt samtidsmusikken, og dersom det blir definert slik at Ultima er den organisasjon som skal settes i stand til å gjennomføre dette, så skal vi selvsagt ta på oss den oppgaven.»
Troms fylkeskommune meiner at
«Kunstnerisk kvalitet og egenart må være gjeldende der hvor en kan vise til bredde og kvalitet i programmet og evne til nyskaping, profil og særegenhet. Og at dette også må gjelde de som er sjangerovergripende.»
Oslo kommune meiner på si side at kravet om å vere kunstnarleg leiande vil
«…bidra til å styrke kontaktnett og omdømme innen den aktuelle sjanger i utlandet.»
Eit sentralt punkt i fråsegnene er kravet om at knutepunktfestivalar og festspel skal vere kompetansesenter for regionalt kulturliv og små eller mindre etablerte festivalar. I høyringsfråsegnene frå fleire institusjonar blir det mellom anna gjort greie for samarbeid med regionale arrangørar og produsentar om konsertar, turnéproduksjonar og tiltak for barn og unge. Slike samarbeidsformer skal etter høyringsfråsegnene ha utgangspunkt i verksemda sine eigne behov og er sett på som nyttige.
Molde International Jazz Festival meiner det er eit svært viktig og riktig krav, men
«…Det kan imidlertid være begrensninger som kan berøre konkurransen festivalene i mellom. (…) Vi har over lengre tid hatt et samarbeid med Midtnorsk jazzsenter og deres ensembler Trondheim Jazzorkester og Trondheim Voices om konserter på festivalen. Vi samarbeider tett med Teatret Vårt, Kunstnersentret Møre og Romsdal og Bjørnsonfestivalen og håper å kunne etablere oss i et felles nytt hus i løpet av 2010. Gjennom et årlig møte for norske jazzfestivaler deler vi kunnskap og kompetanse med øvrige jazzfestivaler og gjennom organisasjonen Norske Festivaler deler vi kunnskap på tvers av sjangergrensene. For de fleste jazzfestivalene har vi også en avtale om akkreditering av medarbeidere som gis anledning til å studere festivalen fra innsiden. I tillegg inviteres vi til festivaler for å orientere om vår virksomhet og vi svarer jevnlig på henvendelser om de fleste sider av vår virksomhet.»
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival uttaler:
«Men vi trur det er viktig å sjå på realiteten når det gjeld festivalar i høve til andre knutepunktinstitusjonar. Festivalane står i stor grad i ein konkurransesituasjon i høve til andre arrangørar både innanfor same region og innanfor same bransje, både når det gjeld publikum, mediemerksemd, sponsorar og til dels artistar. Dei opererer som oftast i skjeringspunktet mellom det offentlege og det privat bedriftsøkonomiske, både når det gjeld økonomi og i måten verksemda vert dreven på. Kompetanse ein har brukt lang tid og store ressursar på å utvikle gjennom mange år, er festivalens fortrinn og suksesskriterium i høve til andre arrangørar som opererer i same marknaden, og det er ikkje uproblematisk om ein vert pålagt å formidle denne kompetansen til andre. Det er difor trong for å gå opp nokre linjer for kva som er rimelege service- og støttefunksjonar som knutepunktfestivalen skal og bør yte, og kva som er forretningsfortrinn som ein ikkje kan vente skal kunne gjevast aktørar som kan oppfattast som konkurrerande. Det enklaste her er å overlate til festivalane å avgjere omfang og type når det gjeld slike tenester.»
Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene meiner at ei slik oppgåve
«…krever …en større personalressurs enn vi har» og understrekar at «Festivalene må ellers – store som små – utvikle sin egen profil, uten for stor innvirkning fra en festival.»
Festspillene i Nord-Norge meiner
«Kompetanseflyt er viktig, og det er rimelig å forvente at statlig støttede knutepunkt deler sin kunnskap med mindre aktører i regionen, eller innen sin sjanger». Samtidig tar dei til orde for «viktigheten av styrking av nettverksorganisasjonen «Norske Festivaler». Dette er et velegnet forum for faglig utvikling for festivalfeltet, og kompetanseutveksling festivalene i mellom.»
Festspillene i Bergen meinar at
«Som Norges største kulturarrangement ønsker Festspillene å være en naturlig foregangsfestival og kompetansesenter for andre festivaler. Når Festspillene lykkes i sin satsing på egne produksjoner, internasjonal markedsføring og pressearbeid, viser vi også vei for andre organisasjoner med tilsvarende ambisjoner. Festspillene samarbeider allerede tett med lokale og regionale institusjoner på flere nivå, men er likevel skeptisk til kravet om forpliktende samarbeid. Festspillene legger mye ressurser i å opparbeide rutiner og kompetanse som skal styrke vår genuine profil og vår posisjon som den ledende festivalen i Norden og Baltikum. Svært ofte er kompetanseutveksling mellom ulike organisasjoner og institusjoner gjensidig nyttig. Slikt samarbeid har Festspillene lange tradisjoner for, men det er viktig at et krav til samarbeid ikke svekker institusjonenes særpreg og integritet.»
Regionale tilskotspartar er gjennomgåande meir positive til ein slik funksjon enn institusjonane.
Hordaland fylkeskommune
«meiner at institusjonane og må målast på korleis dei inngår i nettverk og deler kompetanse, ikkje berre med andre knutepunktinstitusjonar, men og med andre kulturaktørar og styresmaktar.»
På den andre sida uttaler Bergen kommune :
«Fundamentalt sett er festivaler kunstnerstyrte produsenter av et tidsmessig avgrenset program, som er i konkurranse – særlig kunstnerisk – med andre festivaler. Bergen kommune ser ikke bort ifra at det er sider av knutepunktsfestivaler som kan egne seg til en kompetansesenterrolle, men mener at dette ikke omfatter kunstnerisk profil, eller annen kompetanse som bidrar til den enkelte festivalens særegenhet. Her er festivalene i konkurranse og må kunne velge sine samarbeidspartnere uavhengig av ett geografisk ansvar.»
Like eins uttaler Lillehammer kommune at
«…Det er noe uklart om det er tenkt at knutepunktinstitusjonene skal være et kompetansesenter på sitt fagfelt, eller om den skal kunne bidra generelt med alt fra logistikkspørsmål til hjelp med administrasjon. Ser man for seg et utvidet ansvar vil dette selvfølgelig være positivt for lokale aktører, men vil kunne utarme det faglige kjernearbeidet i knutepunktinstitusjonen. Det kan være naturlig at knutepunkt-festivalene tillegges nasjonale/regionale kompetansefunksjoner innen sjangre. Det kan for eksempel være aktuelt at vår knutepunktfestival kan være nasjonalt kompetansesenter for barn og unge el.l. På noen områder kan de være ressurs for andre, men ikke slik at andre festivaler «mister» noe av sin kunstneriske integritet.»
Høyringsinstansane er delte i si innstilling til kriteriet
«publikumsrettede» tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre aktører.»
Fleire festivalar og festspel er positive til slik verksemd. Nokre av dei seier at slik verksemd har som føresetnad eksterne midlar eller auka økonomiske rammer frå staten. Andre peiker på at slik verksemd ikkje må erstatte det lokale mangfaldet av klubbar og arrangørar, og vidare at det ligg i festivalane sin natur å vere tidsavgrensa.
Festspillene i Bergen skriv:
«Det ligger til en festivals natur å være en begivenhet som blir avviklet kun i en avgrenset periode i året. Festspillene mener det er viktig å dyrke den opprinnelige festspillideen, om å være et møtested der man sprenger og utvider rammene for det som ellers er mulig å få til i kulturlivet. Med dette menes muligheten for å foreta dypdykk i kunsten som ikke ellers lar seg gjøre. Dersom festivalene pålegges publikumsrettede aktiviteter gjennom hele året, vil denne egenskapen forvitre».
Vidare heiter det at
«…et krav fra departementet om å utvide virksomheten til å gjelde hele året, vil bidra til utvanning av festivalbegrepet og samtidig være en stor belastning på organisasjonen. Det vil svekke organisasjonens evner til å fokusere på sitt opprinnelige oppdrag – og minske muligheten for å skape internasjonalt gjennomslag.»
Også Olavsfestdagene i Trondheim er
«…skeptisk til denne formuleringen, da en festival bør prioritere sin kjerneperiode.»
Festspillene i Nord-Norge skriv:
«Festspillene i Nord-Norge er landets eneste festival med egen turneavdeling. I 2006 gjennomførte vi 99 konserter utenom festivalperioden, de fleste av dem utenfor Harstad. Dette gir oss legitimitet i hele landsdelen. Men vi stiller spørsmålstegn ved om et slikt krav er rimelig der hvor det allerede finnes mange tilbydere (konkurrenter), .»
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival :
«Desse aktivitetane har imidlertid vore gjennomført ved hjelp av eksterne midlar, hovudsakleg frå Norsk kulturråd. Etter bortfall av LOK-midlane i Norsk kulturråd og avgrensing av knutepunktinstitusjonane sin moglegheit til å søke Norsk kulturråd om støtte i det heile, står festivalen i ein ny situasjon når det gjeld ressursar til tiltak gjennom året. Pålegg frå KKD om slik heilårleg aktivitet som del av den ordinære drifta vil difor utløyse trong for ekstra ressursar gjennom det ordinære driftstilskotet dersom dette ikkje skal gå ut over produksjonen, aktiviteten og kvaliteten på sjølve festivalarrangementet. Men forutsatt at dei økonomiske rammene vert auka for å kunne drive slik aktivitet, ser festivalen det som positivt at dette vert ein del av den ordinære verksemda.»
Ultima Oslo Contemporary Music Festival uttaler:
«Dette er noe vi også ønsker oss ressurser til, og som vi tror vil kunne ha betydning for å bygge et mer stabilt forhold til ulike publikumsgrupper. Å bygge en merkevare av en festival i dag er vanskelig nok, i kamp med langt mer kommersielle krefter. Det vil kunne være av interesse for institusjonen og alle partnere å kunne gjøre noe langtidsrettet som kan komme publikum i regionen til gode gjennom andre deler av året. Det er selvsagt også andre momenter som kan diskuteres i en slik gjennomgang av institusjonene, ikke minst med utgangspunkt i hva slags prosess dette skal være. Her vil vi minne om problemstillingene som ble reist innledningsvis, og egentlig be om en differensiering i omfanget utfra hvilke ressurser institusjonen selv besitter, slik at en vurdering tar høyde for virksomhetens mulighet til å nå – eventuelt ikke nå – de ambisiøse mål som strekes opp for den.»
Dei regionale tilskotspartane som uttaler seg, har noko ulikt syn.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
«…slutter seg til de kriteriene som er foreslått av KKD og vil særlig understreke disse to punktene; knutepunktinstitusjonen som kompetansesenter for regionalt kulturliv – publikumsrettede tiltak gjennom året.»
Trondheim kommune legg særleg vekt på krava knytte til knutepunktfestivalane si rolle som kompetansesenter og publikumsretta tiltak gjennom året. Vidare ønskjer Trondheim kommune ei klårare presisering av «Kriterier knyttet til vurdering av frivillighetsapparatets betydning som regional festivalfaglig kompetanseressurs» og «Synliggjøring av synergieffekter knyttet til det festivalfaglige kultur- og næringspespektivet.»
Lillehammer kommune er positiv, men peiker på at
«Det er svært viktig at man ikke skaper en konkurransesituasjon der mindre klubber og aktører mister sin posisjon når knutepunktinstitusjonen inntar en større rolle gjennom året. Utvidede krav til knutepunktfestivalen skal ikke bli noen sovepute for kommunene og det øvrige lokale/regionale kulturliv. Vi antar at det gjennom kriteriene for knutepunktfestivaler også vil inneholde – egen plassering på statsbudsjettet – signaler om det skal oppnevnes styremedlemmer nasjonalt/regionalt/lokalt – og eventuell dialog om dette Vi antar at det for de knutepunktfestivaler som ikke har fått en vesentlig økning i statstilskudd da de ble knutepunkt, så vil de bli økonomisk styrket når kriteriene skal tre i kraft.»
Bergen kommune meiner:
«… det er uhensiktsmessig å kreve at festivaler både skal konkurrere internasjonalt, samtidig som de pålegges oppgaver på siden av deres hovedvirksomhet, oppgaver som deres konkurrenter i utlandet sjeldent har.»
3.3.3 Evaluering av knutepunktoppdrag
Forslaget til opplegg for evaluering får brei tilslutning. Men i høyringsfråsegnene blir det også peika på at evaluering er ressurskrevjande. Vidare blir det vist til at knutepunkta av ressursmessige omsyn har prioriterte innsatsområde av fagleg og administrativ karakter og derfor må bli vurderte ut frå den samla verksemda. Det blir understreka at det må bli gitt rimeleg tid til omstilling og at institusjonane er ulike og ikkje kan fylle alle kriteria på ein like god måte.
Fleire tar til motmæle mot opplegget for vurdering av omdømme gjennom medieomtale, jf. B, pkt. 3 over. Som grunngjeving blir det vist til at media nedprioriterer utkantfestivalar og at mediefokus ikkje er eit kvalitetskriterium i seg sjølv.
Nordnorsk kunstnersenter meiner at
«Når det her sies at «noen av funksjonene» skal evalueres er det etter vår mening for vagt formulert. Vi mener knutepunktinstitusjonene bør vurderes ut fra sin samlede virksomhet. Årsaken til dette er at vi har en økonomisk og ressursmessig situasjon der vi er nødt til å prioritere noen satsningsområder innen virksomhetsområdet. Det er viktig at evalueringen fanger opp dette, og gjerne også vurderer om satsningene er godt eller dårlig begrunnet.»
Molde International Jazz Festival peiker på at
«Det er viktig at det gis rimelig tid til eventuell omstilling og justering av kurs (…) Å benytte media som kilde for å vurdere festivalers omdømme kan være problematisk. Selv om vi fram til i dag har vært dyktige og heldige til å få mye og viktig medieomtale i riksdekkende, regionale og lokale medier, vet vi at medienes ressurssituasjon og prioriteringer kan føre til endringer og begrensninger i framtida. Dette gjelder særlig for festivaler som oppfattes å ligge i en «utkant».
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival meiner at
«… Til dømes er det slik at kompetansen og satsinga innan norsk medieverd når det gjeld den sjangeren Førdefestivalen representerer etter måten er låg, og det er vanskeleg å nå igjennom for å få oppslag og kvalifiserte kritikkar, medan ein samstundes greier å trekke til seg viktig utanlandsk presse. Når det gjeld til dømes publikumsutvikling vil denne bli påverka av generelle utviklingstrekk i samfunnet som kan slå heilt ulikt ut for dei ulike festivalane, like mykje som det vil vere resultat av festivalane sine eigne strategiar og arbeid på dette området. Det må vere ein føresetnad at moment som nemnt over vert tatt med i vurderinga under evalueringsarbeidet med festivalane.»
Kortfilmfestivalen i Grimstad meiner det er viktig at
«…en evaluering skjer på en måte som ikke skaper unødvendig mye administrasjon og at den informasjonen som innhentes kan benyttes på en konstruktiv måte både av institusjonene selv og av det offentlige i deres egne evalueringer og planlegging (.) Samtidig må det være selvsagt at det offentlige (kommune, fylke og stat) ikke skal styre institusjonene kunstnerisk, og at langsiktige kulturelle effekter gis stor betydning når publikumsutvikling, medieomtale og/eller kunstnerisk kvalitet vurderes.»
Regionale tilskotspartar understrekar sin eigen funksjon i evalueringsarbeidet og at det bør vere forpliktande dialog mellom statlege, regionale og lokale styresmakter i oppfølging av institusjonane.
Lillehammer kommune uttaler at
«Når det gjelder delen rundt evaluering ser vi ikke at kommunene er tiltenkt noen rolle. Når man på lokalt plan blir styrt av staten til å sette nivå på tilskuddet til knutepunktinstitusjonene så anser vi det som noe underlig at vi ikke skal ha noe å si i evalueringen av festivalene. I og med at knutepunktordningen innebærer et forpliktende samarbeid mellom de tre offentlige nivåene, må fylkeskommune og kommune trekkes med. Kommunene bør etter vår mening være en medspiller når man skal evaluere ordningen. Spesielt må det gjelde den lokale/regionale tilknytningen, samt den publikumsrettede aktivitet på festivalen og gjennom året. Det kan bli en faglig utfordring og ressurskrevende å gjennomføre en evaluering for alle nivåer og for festivalen. Det viktigste arbeidet festivalene gjør er å videreutvikle seg faglig og holde et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå på sitt arbeid.»
Molde kommune har tilsvarande merknad.
Oslo kommune meiner på si side at
«Dersom vesentlige punkter i de krav som stilles i tildelingsbrev ikke oppfylles, bør stat og region/lokale myndigheter kunne vurdere å trekke sin støtte før de fem årene er gått, uten den nedtrapping som foreslås dersom målene og forutsetningene ikke oppfylles. Dersom lover og regelverk følges, er Oslo kommune enig i at festivalen skal gjennomgås etter et visst antall år for at stat og lokal bidragsyter kan gi respons dersom det er behov for styrking av deler ved driften og festivalens tilbud og aktivitet. Oslo kommune støtter prinsippet om at festivalen skal få en mulighet for omstilling innen to år, og deretter en avvikling som knutepunktsinstitusjon over to år dersom omstillingen ikke lykkes. Oslo kommune vil understreke at det da ikke bare er det statlige tilskuddet som trappes ned, men automatisk også det lokale. Oslo kommune er enig i at festivalen deretter kan søke støtte om tilskudd på linje med andre institusjoner/kulturtiltak.»
Hordaland fylkeskommune meiner at
«Det er avgjerande at vurderingsprosessen skjer i forpliktande dialog mellom statlege, regionale og lokale styresmakter. Ein knutepunktinstitusjon er samsatsing mellom alle forvaltningsnivåa. Det er ikkje statlege styresmaktar åleine som skal dela ut knutepunktoppdrag eller fatta ensidig avgjerd om kva institusjonar som skal ha slik status.»
Aust-Agder fylkeskommune er på si side
«…betenkt over at det offentlige skal gå inn og vurdere kunstnerisk kvalitet, egenart, programprofil og lignende, slik det legges opp til i punkt B 3. ledd. Mediefokus kan også være et problematisk kriterium å vektlegge i for stor grad i kunstnerisk sammenheng.»
3.3.4 Prosess
I høyringsfråsegnene er det ingen vesentlege merknader til forslaget i høyringsutkastet om ein evalueringsprosess som er open andsynes institusjonane som kjem inn under opplegget, jf. kap. 3.2.3. C. Prosess .
Blant dei regionale tilskotspartane ber fleire om å bli tekne med i arbeidet med evalueringane på eit tidleg stadium for å få tilstrekkeleg innverknad på prosessane.