Ot.prp. nr. 108 (2004-2005)

Om lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.)

Til innhaldsliste

6 Om informasjonen i Konkursregisteret skal bli gjort tilgjengeleg for kven som helst

6.1 Gjeldande rett

Forskrift 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret (konkursregisterforskrifta) § 10 første ledd reknar opp kva for opplysningar i Konkursregisteret alle kan få tilgang til.

I konkursregisterforskrifta § 10 andre ledd går det fram at ein må opplyse om «sikker identifikasjon» om ein vil ha informasjon frå registeret. I praksis inneber dette at ein må kunne opplyse om organisasjonsnummeret til det føretaket ein vil ha opplysningar om, eller personnummeret dersom det gjeld opplysningar om buet til ein skyldnar som har gått personleg konkurs.

Etter konkursregisterforskrifta § 10 tredje ledd første punktum kan dei opplysningane som ikkje er nemnde i første ledd, berre gis ut til domstolane, politi- og påtalemyndigheita, bustyrarar i konkursbu, Kredittilsynet, skatte- og avgiftsmyndigheitene og den opplysningane gjeld.

6.2 Framlegget i høyringsnotatet

Konkursrådet foreslo i høyringsnotatet at all informasjon i Konkursregisteret skal vere tilgjengeleg for kven som helst utan avgrensing.

På side 24 i notatet heiter det:

«Forslagene ovenfor under pkt. 2.3 om økte søkemuligheter og publisering via Internett innebærer at dagens skille i regelverket mellom kunngjøring, meddelelse og innsyn oppheves. Forslaget til endringer i konkursregisterforskriften vil langt på vei innebære at de fleste opplysninger om konkurs skal behandles som om de var omfattet av gjeldende regelverks kunngjøringsbegrep. Hovedideen er at de fleste meddelelser og kommunikasjon med kreditorer og offentlige myndigheter i størst mulig grad skal skje gjennom Konkursregisteret. Det er ønskelig at den informasjon som allmennheten og kreditorene har behov for skal være tilgjengelig på Internett.»

Konkursrådet foreslo difor at kravet om å gi sikker identifikasjon skulle bli oppheva. Rådet foreslo vidare at opplysningane om eigarane skulle tas ut av Konkursregisteret, og at registeret ikkje skulle vise dagleg leiar og styreleiar sine leiaransvar eller styreverv i andre føretak.

6.3 Høyringsfråsegnene

Arbeidstilsynet støttar ikkje framlegget om at eigarane ikkje skal bli omtala i buinnberetninga, og uttaler:

«Etter dekningsloven § 9-3 er eiere som har 20 % eller mer unntatt fra fortrinnsrett for eventuelle lønnskrav. Også i andre sammenhenger i dekningsloven er eiere undergitt spesiell regulering. Eiere bør derfor fortsatt angis i innberetningene fordi det gir kreditorer mulighet til å vurdere eiernes rolle i ulike sammenhenger. Som et minimum bør eiere med 20 % eller større eierandel omtales.»

Datatilsynet uttaler om forslaget om å oppheve vilkåret om «sikker identifikasjon»:

«Datatilsynet vil i den sammenheng påpeke at en slik fri tilgang, er klart i strid med grunnkravene i personopplysningsloven § 11. Videre kan en slik utvidet tilgang til opplysningene i registeret fremstå som uforenlig i forhold til det opprinnelige formålet. Det avhjelper ikke personverntrusselen i nevneverdig grad at det foreslås en viss innskrenkning av informasjon som gjøres tilgjengelig for enhver, sammenholdt med hva som er gjeldende rett. Slik tilsynet oppfatter det, vil mengden av opplysninger som er tilgjengelig for enhver, samlet sett fremstå som utvidet, da dagens skille mellom kunngjøring, meddelelse og innsyn oppheves.

Datatilsynet kan ikke se at bakgrunnen for opphevelsen av § 10 annet ledd er tilstrekkelig begrunnet i forslaget, utover at en slik opphevelse vil innebære økte søkermuligheter og slik gjøre Konkursregisteret mer brukervennlig. Økte søkermulighet er ensbetydende med økt personverntrussel. Datatilsynet finner ikke at disse argumentene er tungtveiende nok til å forsvare og fjerne et personvernfremmende vilkår som kravet om «sikker identifisering» er. Datatilsynet er av den oppfatning at det må finnes en form for autorisasjon som sikrer at innsyn bare gis til dem som antas å ha et legitimt behov. Datatilsynet anbefaler at gjeldende § 10 annet ledd opprettholdes.»

Den norske Revisorforening er heller ikkje samd i framlegget til Konkursrådet.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening støttar framlegget om at opplysningar om avslutta konkursar skal vere tilgjengelege på internett, og meiner mellom anna at jamvel informasjon om stiftarar og eigarar bør vere tilgjengeleg.

6.4 Departementets vurderingar

Departementet går ikkje inn for å vidareføre dette framlegget frå Konkursrådet. Hovudgrunnen til dette er omsynet til personvernet og dei skyldnadene som følgjer av personopplysningslova med forskrifter.

Den elektroniske kunngjeringspublikasjonen over kunngjeringar etter konkurslova vil bli administrert av Konkursregisteret, men den vil etter departementets forslag ikkje vere ein del av Konkursregisteret. Sidan publikasjonen ikkje er ein del av Konkursregisteret, vil kravet om sikker identifikasjon etter konkursregisterforskrifta § 10 andre ledd ikkje gjelde ved søk i kunngjeringspublikasjonen.

Til forsida