Ot.prp. nr. 57 (2004-2005)

Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova

Til innhaldsliste

1 ILO-rekommandasjon nr. 195 av 2004 om utvikling av menneskelige ressurser: utdanning, opplæring og livslang læring

DEN INTERNASJONALE ARBEIDSORGANISASJONENS GENERALKONFERANSE -

som er sammenkalt av Det internasjonale arbeidsbyråets styringsorgan til sin 92. sesjon i Geneve 1. juni 2004,

som erkjenner at utdanning, opplæring og livslang læring i vesentlig grad bidrar til å fremme interessene til den enkelte og foretakene, og til økonomien og samfunnet i sin helhet, særlig med tanke på den viktige utfordringen det er å realisere arbeid for alle, bekjempelse av fattigdom, sosial integrasjon og bærekraftig økonomisk vekst i den globale økonomien,

som oppfordrer regjeringer, arbeidsgivere og arbeidere til å fornye sitt engasjement for livslang læring: regjeringer ved å investere og skape forutsetninger for en styrket utdanning og opplæring på alle nivåer, foretak ved å gi sine ansatte opplæring, og den enkelte ved å gjøre bruk av de muligheter som finnes til utdanning, opplæring og livslang læring,

som erkjenner at utdanning, opplæring og livslang læring er grunnleggende og bør utgjøre en integrert del av, og være i samsvar med, de deler av den økonomiske politikken, skattepolitikken, sosialpolitikken og arbeidsmarkeds//-politikken, og programmer innenfor disse feltene, som er viktige for å skape en bærekraftig økonomisk vekst, arbeidsplasser og sosial utvikling,

som erkjenner at mange utviklingsland har behov for støtte til å utforme, finansiere og gjennomføre en egnet utdannings- og opplæringspolitikk som kan bidra til menneskelig utvikling, økonomisk vekst, sysselsettingsvekst og bekjempelse av fattigdom,

som erkjenner at utdanning, opplæring og livslang læring er faktorer som bidrar til personlig utvikling og gir tilgang til kultur og et aktivt medborgerskap,

som minner om at det er en av Den internasjonale arbeidsorganisasjonens primære målsettinger å skaffe arbeidere overalt et anstendig arbeid,

som merker seg de rettigheter og prinsipper som er nedlagt i de relevante ILO-dokumenter, og særlig:

  1. Konvensjon om utvikling av menneskelige ressurser (1975),

  2. Konvensjon og rekommandasjon om sysselsettingspolitikk (1964), Rekommandasjon om sysselsettingspolitikk (tilleggsbestemmelser) (1984) og Konvensjon og rekommandasjon om betalt utdanningspermisjon (1974),

  3. ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet,

  4. Trepartserklæringen om prinsipper vedrørende multinasjonale selskaper og sosialpolitikken,

  5. konklusjonene om opplæring og utvikling av menneskelige ressurser, vedtatt på Den internasjonale arbeidskonferansens 88. sesjon (2000),

som har besluttet å vedta visse forslag som gjelder utvikling og opplæring av menneskelige ressurser, som er det fjerde punktet på sesjonens dagsorden, og

som har besluttet at disse forslagene skal gis form av en rekommandasjon -

vedtar i dag, 17. juni 2004, følgende rekommandasjon, som skal kalles Rekommandasjon om utvikling av menneskelige ressurser (2004).

I. Formål, virkeområde og definisjoner

1. Medlemmene skal, på grunnlag av sosial dialog, formulere, anvende og revurdere en nasjonal politikk for utvikling av menneskelige ressurser, utdanning, opplæring og livslang læring som er i samsvar med den økonomiske politikken, skattepolitikken og sosialpolitikken.

2. Følgende definisjoner gjelder i denne rekommandasjonen:

  1. Uttrykket «livslang læring» omfatter all læringsvirksomhet som et menneske gjennomgår i løpet av sitt liv med det formål å skaffe seg kompetanse og kvalifikasjoner.

  2. Betegnelsen «kompetanse» omfatter kunnskap, ferdigheter og faglig innsikt som anvendes og mestres i en bestemt sammenheng.

  3. Betegnelsen «kvalifikasjoner» refererer til det formelle uttrykket for en arbeiders faglige eller profesjonelle ferdigheter, som er anerkjent på internasjonalt eller nasjonalt nivå, eller på sektornivå.

  4. Betegnelsen «sysselsettingsbarhet» refererer til kompetanse og kvalifikasjoner hos et menneske som øker dets kapasitet til å gjøre bruk av de utdannings- og opplæringsmuligheter det har til rådighet, for å skaffe seg og beholde et anstendig arbeid, videreutvikle seg innen foretaket eller gjennom å skifte jobb, og beherske skiftende teknologi og skiftende arbeidsmarkedsforhold.

3. Medlemmene skal fastsette en politikk for utvikling av menneskelige ressurser, utdanning, opplæring og livslang læring som:

  1. tilrettelegger for livslang læring og sysselsettingsbarhet som en del av et spekter av politiske tiltak som har som formål å skape anstendige jobber og fremme en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling,

  2. tar like mye hensyn til økonomiske og sosiale målsettinger, vektlegger en bærekraftig økonomisk utvikling innenfor en globalisert økonomi og et samfunn basert på kunnskap og ferdigheter, samt utvikling av kompetanse, utvikling av anstendige arbeidsplasser, bevaring av arbeidsplasser, sosial utvikling, sosial integrasjon og bekjempelse av fattigdom,

  3. vektlegger betydningen av nytenking, konkurransedyktighet, produktivitet, økonomisk vekst, utvikling av anstendige arbeidsplasser og folks sysselsettingsbarhet, ut i fra den betraktning at nytenking skaper nye sysselsettingsmuligheter, samtidig som den fordrer nye tilnærmingsmåter til utdanning og opplæring, for å tilfredsstille etterspørselen etter nye ferdigheter,

  4. tar for seg utfordringen med å omgjøre virksomhet i den uoffisielle økonomien til anstendig arbeid som er fullt ut integrert i det økonomiske liv; politikk og programmer bør utvikles med det siktemål å skape anstendige arbeidsplasser og muligheter for utdanning og opplæring, i tillegg til å godkjenne tidligere læring og tidligere ervervede ferdigheter, for å bistå arbeidstakere og arbeidsgivere med å bevege seg over i den offisielle økonomien,

  5. fremmer og opprettholder offentlige og private investeringer i den infrastruktur som er nødvendig for å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi innenfor utdanning og opplæring, også innenfor opplæring av lærere og opplæringspersonell, gjennom bruk av lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidsnettverk,

  6. reduserer ulikheter når det gjelder tilgang til utdanning og opplæring.

4. Medlemmene skal:

  1. erkjenne at utdanning og opplæring er en rettighet for alle, og, i samarbeid med partene i arbeidslivet, arbeide for å sikre alle tilgang til livslang læring,

  2. erkjenne at virkeliggjørelsen av livslang læring bør baseres på et klart engasjement: fra det offentliges side gjennom investeringer og ved å skape de nødvendige forutsetninger for økt utdanning og opplæring på alle nivåer, fra bedriftenes side gjennom opplæring av de ansatte, og fra de enkelte arbeidstakernes side ved at de utvikler sin kompetanse og sin faglige løpebane.

II. Utvikling og iverksetting av en utdannings-og opplæringspolitikk

5. Medlemmene skal:

  1. definere, sammen med partene i arbeidslivet, en nasjonal strategi for utdanning og opplæring, og etablere et veiledende rammeverk for opplæringspolitikken på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og på sektor- og foretaksnivå,

  2. utvikle en politikk på det sosiale området og andre områder, som støtter opp om opplæringspolitikken, og skape økonomiske forutsetninger og insentiver som stimulerer foretak til å investere i utdanning og opplæring og den enkelte arbeidstaker til å utvikle sin kompetanse og sin yrkeskarriere, og som motiverer alle og setter alle i stand til å delta i utdannings- og opplæringsprogrammer,

  3. tilrettelegge for utvikling av et utdannings- og opplæringssystem som er i samsvar med nasjonale forutsetninger og nasjonal praksis,

  4. påta seg hovedansvaret for å investere i kvalitetsutdanning og -opplæring før inntreden i arbeidslivet, i erkjennelse av at kvalifiserte lærere og opplæringsledere som arbeider under anstendige forhold, er av grunnleggende betydning,

  5. utvikle et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som tilrettelegger for livslang læring, hjelper foretak og arbeidsformidlingsbyråer til å sammenholde etterspørsel og tilbud når det gjelder kvalifikasjoner, gir den enkelte arbeidstaker veiledning med hensyn til valg av opplæring og yrkeskarriere, og gjør det lettere å få godkjent tidligere læring og tidligere ervervede ferdigheter, kompetanse og erfaring. Dette rammeverket skal være åpent for ny teknologi og skiftende trender i arbeidsmarkedet og anerkjenne regionale og lokale forskjeller, uten at det blir mindre oversiktlig på nasjonalt nivå,

  6. styrke den sosiale dialogen og kollektive forhandlinger om opplæring på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og på sektor- og foretaksnivå, som et grunnleggende prinsipp for utvikling av systemer og for programmenes relevans, kvalitet og kostnadseffektivitet,

  7. fremme like muligheter for kvinner og menn når det gjelder utdanning, opplæring og livslang læring,

  8. fremme tilgang til utdanning, opplæring og livslang læring for folk med nasjonalt identifiserte spesielle behov, som f.eks. ungdom, folk med lav utdanning, funksjonshemmede, innvandrere, eldre arbeidstakere, urbefolkningsgrupper, etniske minoritetsgrupper og sosialt utstøtte, samt for arbeidere i små og mellomstore foretak, i den uoffisielle økonomien og i landbrukssektoren, og folk som driver for seg selv,

  9. gi støtte til partene i arbeidslivet for å gjøre dem i stand til å delta i en sosial dialog om opplæring,

  10. støtte og bistå enkeltindivider gjennom utdanning, opplæring og livslang læring, og gjennom andre politikkområder og programmer, slik at de kan utvikle og ta i bruk kompetanse på å starte egen virksomhet, med det formål å skape anstendige arbeidsplasser for seg selv og andre.

6. (1) Medlemmene skal etablere, opprettholde og forbedre et koordinert utdannings- og opplæringssystem innenfor konseptet «livslang læring», under hensyntagen til det offentliges grunnleggende ansvar for utdanning og opplæring før inntreden på arbeidsmarkedet, samt for opplæring av arbeidsledige, og i erkjennelse av den rolle partene i arbeidslivet spiller med hensyn til videre opplæring, særlig arbeidsgivernes avgjørende rolle når det gjelder å gi folk mulighet til å skaffe seg arbeidserfaring.

(2) Utdanning og opplæring før inntreden på arbeidsmarkedet består av obligatorisk grunnutdanning, som omfatter grunnleggende kunnskaper, lese-, skrive- og regneferdigheter og hensiktsmessig bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

7. Medlemmene skal vurdere standarder i forhold til sammenlignbare land, regioner og sektorer når de tar beslutninger om investering i utdanning og opplæring.

III. Utdanning og opplæring før inntreden på arbeidsmarkedet

8. Medlemmene skal:

  1. erkjenne sitt ansvar for utdanning og opplæring før inntreden på arbeidsmarkedet og, i samarbeid med partene i arbeidslivet, skape bedre muligheter for alle til å øke sin sysselsettingsbarhet og fremme sosial integrasjon,

  2. utvikle tilnærmingsmåter for ikke-formell utdanning og opplæring, særlig for voksne som ikke fikk anledning til å skaffe seg utdanning og opplæring da de var unge,

  3. oppmuntre til bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi innenfor læring og opplæring, i den grad det er mulig,

  4. sikre tilgang til yrkes- og karriereveiledning og informasjon og veiledning om arbeidsmarkedet og jobbsøking, i tillegg til informasjon om rettigheter og forpliktelser for alle berørte i henhold til lover og andre bestemmelser som gjelder for arbeidslivet,

  5. sørge for at programmer for utdanning og opplæring før inntreden på arbeidsmarkedet er relevante, og at kvaliteten på programmene opprettholdes,

  6. sørge for utvikling og styrking av systemer for yrkesutdanning og yrkesopplæring, som gir de nødvendige muligheter for utvikling og godkjenning av kompetanse som er relevant for arbeidsmarkedet.

IV. Utvikling av kompetanse

9. Medlemmene skal:

  1. fremme, med deltakelse fra partene i arbeidslivet, en kontinuerlig identifisering av trender når det gjelder hvilken kompetanse enkeltmennesker, foretak og økonomien og samfunnet som helhet har behov for,

  2. anerkjenne rollene til partene i arbeidslivet, foretak og arbeidere når det gjelder opplæring,

  3. støtte initiativer som gjelder opplæring fra partene i arbeidslivet gjennom tosidig dialog, herunder kollektive forhandlinger,

  4. sørge for positive tiltak for å stimulere til investering og deltakelse i opplæring,

  5. anerkjenne læring på arbeidsplassen, herunder både formell og ikke-formell læring, samt arbeidserfaring,

  6. arbeide for økt læring og opplæring på arbeidsplassen gjennom:

    1. utnyttelse av høyeffektive arbeidsmetoder som gir økte ferdigheter,

    2. organisering av opplæring på og utenfor jobben med offentlige og private opplæringstilbydere, og med mer utstrakt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og

    3. bruk av nye former for læring, sammen med en hensiktsmessig sosialpolitikk og tiltak som gjør det lettere å delta i opplæring,

  7. anmode private og offentlige arbeidsgivere om å innføre en god praksis når det gjelder utvikling av menneskelige ressurser,

  8. utvikle strategier, tiltak og programmer som gir like muligheter, for å oppmuntre til og gjennomføre opplæring for kvinner, så vel som for spesielle grupper og økonomiske sektorer, og for folk med spesielle behov, med det formål å redusere ulikheter,

  9. fremme like muligheter og lik tilgang til karriereveiledning og faglig oppgradering for alle arbeidstakere, i tillegg til å gi støtte til omskolering av arbeidstakere som står i fare for å miste jobben,

  10. oppfordre multinasjonale selskaper til å gi opplæring til sine ansatte på alle nivåer, både i hjemlandet og i andre land der de har virksomhet, for å imøtekomme foretakenes behov og bidra til utvikling av landet,

  11. fremme utvikling av rettferdige opplæringsordninger og opplæringsmuligheter for alle ansatte i offentlig sektor, samtidig som de anerkjenner den rolle partene i arbeidslivet spiller i denne sektoren,

  12. fremme støtteordninger som gjør det mulig for den enkelte å kombinere arbeid, familie og livslang læring.

V. Opplæring med henblikk på et anstendig arbeid og sosial integrasjon

10. Medlemmene skal anerkjenne:

  1. det grunnleggende ansvar det offentlige har for opplæring av arbeidsledige, de som prøver å komme seg inn på arbeidsmarkedet og folk med spesielle behov, for å utvikle og øke deres sysselsettingsbarhet, slik at de kan skaffe seg et anstendig arbeid, i privat eller offentlig sektor, gjennom slike tiltak som insentiver og bistand,

  2. rollen til partene i arbeidslivet når det gjelder å støtte, gjennom en politikk for utvikling av menneskelige ressurser og andre tiltak, integreringen av arbeidsledige og folk med spesielle behov i arbeidslivet,

  3. rollen til lokale myndigheter og lokalsamfunn og andre interesserte parter i gjennomføringen av programmer for folk med spesielle behov.

VI. Rammeverk for anerkjennelse og godkjenning av faglige ferdigheter

11. (1) Det skal gjennomføres tiltak, i samråd med partene i arbeidslivet og ved hjelp av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, for å fremme utvikling, iverksetting og finansiering av en åpen mekanisme for vurdering, godkjenning og anerkjennelse av faglige ferdigheter, herunder tidligere læring og erfaring, uten hensyn til hvilket land ferdighetene ble ervervet i eller om de ble ervervet på formelt eller uformelt vis.

(2) En slik vurderingsmetode skal være objektiv, ikke-diskriminerende og knyttet til standarder.

(3) Det nasjonale rammeverket skal omfatte et troverdig godkjenningssystem som sikrer at ferdigheter kan overføres og anerkjennes på tvers av sektorer og næringer og mellom ulike foretak og utdanningsinstitusjoner.

12. Det skal lages spesielle bestemmelser for å sikre at gjestearbeideres ferdigheter og kvalifikasjoner blir anerkjent og godkjent.

VII. Opplæringstilbydere

13. Medlemmene skal, i samarbeid med partene i arbeidslivet, fremme et mangfold av opplæringstilbud for å dekke de ulike behovene til enkeltmennesker og foretak og sikre høye standarder og anerkjennelse og overførbarhet når det gjelder kompetanse og kvalifikasjoner, innenfor et nasjonalt rammeverk for kvalitetssikring.

14. Medlemmene skal:

  1. utvikle et rammeverk for godkjenning av kvalifikasjonene til opplæringstilbydere,

  2. klargjøre rollene til staten og partene i arbeidslivet i arbeidet med å skape et større og mer mangfoldig opplæringstilbud,

  3. innføre kvalitetssikring i det offentlige systemet og fremme utvikling av kvalitetssikring i det private opplæringsmarkedet, samt evaluere resultatet av utdanning og opplæring,

  4. utvikle kvalitetsnormer for opplæringspersonell og gi opplæringspersonellet muligheter til å tilfredsstille disse normene.

VIII. Karriereveiledning og opplæringsstøtte

15. Medlemmene skal:

  1. sikre og tilrettelegge for at den enkelte gjennom livet har tilgang til yrkes- og karriereveiledning, arbeidsformidlingstjenester og jobbsøkingsteknikker, samt opplæringsstøtte,

  2. fremme og tilrettelegge for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og god tradisjonell praksis med hensyn til karriereveiledning og støtte til opplæring,

  3. klargjøre, i samråd med partene i arbeidslivet, roller og forpliktelser for tilbydere av arbeidsformidlingstjenester og opplæring og andre relevante tjenestetilbydere med hensyn til yrkes- og karriereveiledning,

  4. gi informasjon og veiledning om etablering av egen virksomhet, fremme etablererkompetanse og skape bevissthet blant utdannings- og opplæringspersonell om den viktige rollen som bl.a. foretak spiller når det gjelder å skape vekst og anstendige jobber.

IX. Forskning på utvikling av menneskelige ressurser, utdanning, opplæring og livslang læring

16. Medlemmene skal evaluere hvilken virkning deres politikk for utdanning, opplæring og livslang læring har på utviklingen i arbeidet med å nå de større mål for menneskelig utvikling, som f.eks. utvikling av anstendige jobber og bekjempelse av fattigdom.

17. Medlemmene skal utvikle sin nasjonale kapasitet, og i tillegg tilrettelegge for og bistå i utviklingen av arbeidslivspartenes kapasitet, til å analysere trender i arbeidsmarkedene og i utvikling og opplæring av menneskelige ressurser.

18. Medlemmene skal:

  1. samle inn informasjon, inndelt etter kjønn, alder og andre spesifikke sosio-økonomiske kriterier, om utdanningsnivå, kvalifikasjoner og opplæringsvirksomhet, og om arbeid og inntekter, særlig i forbindelse med at de foretar regelmessige befolkningsundersøkelser, slik at det er mulig å fastslå trender og foreta komparative analyser, som kan være en rettesnor ved utformingen av politikken,

  2. opprette databaser og kvantitative og kvalitative indikatorer, inndelt etter kjønn, alder og andre kriterier, over det nasjonale opplæringssystemet, og samle inn data om opplæring i privat sektor, under hensyntagen til de følger innsamlingen av data kan ha for foretakene,

  3. samle inn informasjon om kompetanse og nye trender som vokser fram på arbeidsmarkedet fra flere kilder, herunder longitudinelle studier, og ikke begrenset til tradisjonelle yrkesinndelinger.

19. Medlemmene skal, i samråd med partene i arbeidslivet, og under hensyntagen til de følger innsamling av data kan ha for foretakene, støtte og legge til rette for forskning omkring utvikling og opplæring av menneskelige ressurser, som kan omfatte:

  1. lærings- og opplæringsmetoder, herunder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen,

  2. anerkjennelse av faglige ferdigheter og kvalifikasjonsrammeverk,

  3. politikk, strategier og rammeverk for utvikling og opplæring av menneskelige ressurser,

  4. investering i opplæring, og effektiviteten i og virkningen av opplæring,

  5. identifisering, måling og forutsigelse av trender med hensyn til tilbud av og etterspørsel etter kompetanse og kvalifikasjoner på arbeidsmarkedet,

  6. kartlegging og overvinning av hindringer som står i veien for folks tilgang til opplæring og utdanning,

  7. kartlegging og overvinning av kjønnsbaserte fordommer i vurdering av kompetanse,

  8. utarbeiding, publisering og spredning av rapporter og dokumentasjon om politikk, undersøkelser og tilgjengelige data.

20. Medlemmene skal bruke den informasjonen de får fra forskningen som rettesnor for planlegging, iverksetting og evaluering av programmer.

X. Internasjonalt og teknisk samarbeid

21. Internasjonalt og teknisk samarbeid innenfor utvikling av menneskelige ressurser, utdanning, opplæring og livslang læring skal:

  1. utvikle mekanismer som reduserer den negative virkningen som tap av fagfolk gjennom utvandring har for utviklingsland, herunder strategier for å styrke systemene for utvikling av menneskelige ressurser i disse landene, ut i fra den erkjennelse at det å skape gunstige forutsetninger for økonomisk vekst, investering, framvekst av anstendige jobber og menneskelig utvikling vil ha en positiv effekt når det gjelder å beholde faglært arbeidskraft,

  2. skape større muligheter for både kvinner og menn til å skaffe seg anstendig arbeid,

  3. fremme nasjonal kapasitetsbygging for å reformere og utvikle opplæringspolitikken og opplæringsprogrammer, herunder utvikling av kapasiteten for sosial dialog og etablering av partnerskap innenfor opplæring,

  4. fremme utvikling av entreprenørskap og anstendige arbeidsplasser, og utveksle erfaringer om hva som er beste praksis internasjonalt,

  5. styrke kapasiteten til partene i arbeidslivet når det gjelder å bidra til en dynamisk politikk for livslang læring, særlig i forhold til de nye dimensjonene regional økonomisk integrasjon, migrasjon og det framvoksende flerkulturelle samfunn,

  6. arbeide for at faglige ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner skal være overførbare og anerkjennes nasjonalt og internasjonalt,

  7. øke den tekniske og finansielle bistanden til utviklingsland og fremme, i internasjonale finansinstitusjoner og finansieringsselskaper, en samstemt politikk og samstemte programmer som setter utdanning, opplæring og livslang læring i sentrum for utviklingspolitikken,

  8. ta hensyn til de spesifikke problemer som forgjeldede utviklingsland står overfor, og utforske og anvende nye tilnærmingsmåter for å skaffe ekstra midler til utvikling av menneskelige ressurser,

  9. fremme samarbeid mellom regjeringer, partene i arbeidslivet, privat sektor og internasjonale organisasjoner om alle andre spørsmål og strategier som omfattes av dette dokument.

XI. Avsluttende bestemmelse

22. Denne rekommandasjonen reviderer og erstatter Rekommandasjon om utvikling av menneskelige ressurser fra 1975.

Til forsida