8 Sletting av opplysningar
8.1 Forslaget i høyringsnotatet
I departementets høyringsnotat heiter det:
«Utleggstrekk må slettes automatisk når trekkperioden er utløpt. Dersom trekket endres ved at trekkperioden forkortes eller forlenges, vil dette få betydning for hvor lenge trekket skal stå registrert i Løsøreregisteret. Registrering av beslutning om «intet til utlegg» slettes når det er gått tre år siden beslutningen ble registrert, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-29. I begge disse tilfellene må sletting gjøres av Løsøreregisteret av eget tiltak. Alternativt kan det tenkes at sletting av beslutning om «intet til utlegg» bør gjøres før det er gått tre år, for eksempel etter ett år. Ofte vil ikke en slik opplysning ha spesiell verdi ut over en slik periode, og da er det ikke naturlig at den blir stående i registeret. Et annet alternativ er at opplysningen i utgangspunktet står registrert i tre år, men at skyldneren kan få opplysningen slettet der kravet er oppgjort. Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter på spørsmålet om hvor lenge «intet til utlegg» bør være registrert.»
8.2 Høyringsfråsegnene
Nærings- og handelsdepartementet uttaler:
«Når det gjelder registreringstiden for «intet til utlegg», tror vi at en registreringsperiode på ett år vil være tilstrekkelig. Dette spørsmålet må imidlertid ses i sammenheng med hvilke rutiner som etableres for de namsmyndigheter som jevnlig foretar maskinelle søk etter lønnsmidler og andre aktiva. Dersom informasjon om mislykkede innkrevingsforsøk fra disse myndigheter kommer inn i registeret, vil det antagelig være relativt få «intet til utlegg» som står uten fornyelse etter ett år. Dersom det sendes dokumentasjon til registeret om at krav som har resultert i «intet til utlegg» er innfridd, bør skyldneren etter vår mening ha rett til å få slettet registreringen.»
Sosial- og helsedepartementet meiner avgjerder om «inkje til utlegg» bør slettast etter 3 år.
Brønnøysundregistra uttaler:
«Hvis opplysinger om intet til utlegg skal stå registrert i tre år før de slettes automatisk bør det finnes særskilte slettingsregler ved f. eks. oppgjør. I motsatt fall vil opplysninger om intet til utlegg kunne stå lenger enn en utleggsforretning hvor det er tatt utleggspant og som senere slettes som oppgjort. Det er mulig at tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 gir tilstrekkelig regulering og at det ikke er behov for ytterligere bestemmelser om dette.»
Datatilsynet uttaler:
«Når det gjelder registreringer av opplysninger om «intet til utlegg», foreslås flere ulike slettealternativer. Departementet åpner for å vurdere en tre års slettefrist med mulighet for den registrerte til å få opplysningen slettet når kravet er oppgjort. Det er Datatilsynets oppfatning at det ved innføring av en slik ordning, kan bli svært tilfeldig hva som blir stående registrert i tre år og hva som blir slettet tidligere. Mange registrerte vil ha relativt liten kunnskap om hvordan systemet fungerer. De vil ikke ha kunnskap eller ressurser til å sørge for sletting av oppgjorte saker i Løsøreregisteret. Det er derfor vår oppfatning at opplysninger om «intet til utlegg» bør slettes ett år etter registrering. På dette tidspunktet vil ofte situasjonen for den registrerte ha forandret seg, slik at opplysningen ikke lenger gir et korrekt bilde av den registrerte. En uriktig/foreldet opplysning kan gi grunnlag for en urimelig negativ og avvisende holdning til den registrerte, noe som må unngås.»
Husbanken uttaler at sletting av opplysning om «inkje til utlegg» etter eitt år er for kort tid. Husbanken meiner eit alternativ kan vere to år, som er maksimalperioden for utleggstrekk.
Skattedirektoratet uttaler:
«Direktoratet er enig i departementets betraktning om at opplysninger om «intet til utlegg» ikke har noen spesiell verdi utover en periode. Direktoratet mener likevel at utleggsforretningen i utgangspunktet bør stå registrert i tre år, men at skyldner bør kunne få opplysningen slettet når kravet er oppgjort. Dette vil i så fall kunne være et insitament for debitor til å ordne opp i sin økonomiske situasjon.»
Statens lånekasse for utdanning uttaler:
«Registrering av beslutninger om intet til utlegg bør etter Lånekassens oppfatning være registrert i tre år, tilsvarende den alminnelige foreldelsesfrist. Hensynet til debitor tilsier likevel at det bør være adgang til å slette registreringen tidligere dersom kravet gjøres opp.»
Trygdeetatens innkrevjingssentral uttaler:
«Trygdeetatens innkrevingssentral mener at av de alternativer som foreslås i høringsnotatet, vil den beste løsningen være at denne opplysningen i utgangspunktet skal være registrert i tre år, men at skyldneren kan begjære den slettet dersom kravet dokumenteres oppgjort. Vår erfaring tilsier at det ofte er lite hensiktsmessig å begjære ny utleggsforretning allerede ett år etter at en forretning er avholdt med intet til utlegg som resultat. Det vil således være en fordel at en slik forretning er registrert i minst to år.»
Bergen byfogdembete uttaler:
«Hvor lenge en beslutning om «intet til utlegg» skal stå registrert, vil være en avveining av hensynet til skyldneren og kredittopplysningshensynet. Som insolvenspresumsjon vil en negativ utleggsforretning kun ha betydning i tre måneder. Tidligere tvangsforretninger kan imidlertid også brukes som ordinære insolvensbevis (...). Opplysninger om negative utleggsforretninger eldre enn tre måneder vil være nødvendig av kredittopplysningshensyn. Mye kan imidlertid skje med en persons økonomi i løpet av årene, og uten sammenligning for øvrig er det et tankekors om en person skal måtte «henge med» en registrert negativ utleggsforretning lenger enn en bot for en forbrytelse i en politiattest (to år, jfr. strafferegisterloven § 6 nr. 4). En slik registrering bør derfor etter vårt skjønn ikke bli stående lenger enn ett år.»
Oslo byfogdembete uttaler:
«Når en sak er avholdt med intet til utlegg, vil kreditor normalt vente i 3 år før han begjærer utlegg på nytt. Dermed vil kreditor sikre seg at renter ikke foreldes. Dersom registeret er ment å fungere som et effektivt kredittopplysningsregister er det relevant for den som ønsker å yte kreditt at det faktisk er sak på debitor fra før som ikke er oppgjort. Vi er derfor av den oppfatning at saker med «intet til utlegg» bør være registrert i 3 år før de slettes.»
Trondheim byfogdembete uttaler:
«Det må være en klar hovedregel at alle krav skal slettes straks de er betalt.
Vi mener det ikke er nødvendig å ha opplysninger om at det er registrert «intet til utlegg» så lenge som 3 år. Slike registreringer bør kunne slettes allerede etter ett år.»
Lensmannen i Asker uttaler:
«Vi mener at registrering av intet til utlegg bør slettes etter 1 år, og at saksøkte kan få det slettet når kravet er betalt. Slettingen må kreditor gjøre etter begjæring fra debitor.
Opplysninger om intet til utlegg har liten verdi utover ett år. Saksøktes økonomiske situasjon endrer seg ofte i løpet av kort tid, og registrering utover 1 år har liten hensikt og kan gi et galt bilde av saksøktes økonomiske situasjon.»
Underfogden i Fredrikstad uttaler at om eit krav er registrert med «inkje til utlegg», men kreditor får utlegg for same krav etter eit nytt forsøk eit halvt år seinare, må det kravet som er registrert med «inkje til utlegg», slettast.
Lillehammer politistasjon uttaler:
«Utleggstrekk må slettes automatisk når trekkperioden er utløpt. Endringer i trekk i perioden kan medføre en kortere trekkperiode, men dette vil da medføre automatisk sletting når den nye perioden er utløpt.
«Intet til utlegg» bør slettes når det er gått 1 år. Endringer i saksøktes økonomiske situasjon endrer seg så raskt at en informasjon om «intet til utlegg» kun har gyldighet i maksimalt 1 år. Oppfølgingsrutiner hos inkassobyråene synes også å være basert på 1 års intervaller.»
Lillehammer politistasjon meiner slettinga må skje automatisk i Lausøyreregisteret, og at dersom skyldnaren gjer opp kravet, bør han på eige tiltak kunne få opplysninga sletta.
Ulstein og Hareid lensmannsdistrikt uttaler:
«I løpet av 3 år kan situasjonen for saksøkte endre seg på mange områder. Den økonomiske situasjonen kan endre seg til det bedre, forretning/-er som lå til grunn for «intet til utlegg» kan ha blitt gjort opp, osv.
Jeg tror derfor at en ordning med at registreringen kan slettes før de tre årene er omme er en nødvendighet. Departementets forslag om at registreringen kan slettes når forretningen/ -ene er gjort opp bør være en mulighet til å få kortet ned tiden.
På den andre siden ser jeg også muligheten for at enkelte skyldnere ønsker at «intet til utlegg» blir stående lengst mulig. Dette i håp om å unngå pågang fra kreditorer. Det må derfor etter min oppfatning også åpnes for andre måter å få slettet registreringen på.»
Den Norske Advokatforening meiner opplysningar om «inkje til utlegg» bør slettast etter tre år.
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i Norge uttaler:
«Det vil ha stor informasjonsverdi for potensielle kredittgivere at opplysninger om utleggsforretninger, utleggstrekk og «intet til utlegg» står registrert i en lengre periode. Selv om en skyldner kan ha gjort opp fordringer i mellomtiden vil en registrering av tidligere avholdte utleggsforretninger gi kreditorene en foranledning til å foreta en grundigere undersøkelse av hvordan skyldnerens økonomiske situasjon har utviklet seg. Av hensyn til en bedre og mer fullstendig kredittvurdering og mulighetene for å redusere betalingsmislighold er det FNH og Sparebankforeningens oppfatning at slik informasjon, herunder utleggsforretninger som er avholdt med resultat «intet til utlegg», bør stå registrert i tre år. Under enhver omstendighet bør slike opplysninger ikke slettes tidligere enn kredittopplysninger i andre registre.»
NKK - Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring uttaler:
«Et alternativ er at opplysningene slettes når skyldneren har gjort opp kravet dersom dette inntrer før tre år etter at opplysningene er registrert. En slik ordning er etter vår oppfatning ikke heldig. Dette vil etablere et system hvor det er rent tilfeldig hvor lenge opplysningene er registrert. Det bør derfor være regler som er konstant og angir et spesielt tidsrom.
Et annet alternativ er at opplysningene er registrert konstant, men i et tidsrom som er lavere enn tre år. Vi er ikke enige i [at] opplysninger om intet til utlegg ikke har noen spesiell verdi utover et år. Både andre namsmyndigheter og kredittytere vil kunne har bruk for slike opplysninger utover et år.
Vi anbefaler på denne bakgrunn at bestemmelsen blir stående.»
NKK uttaler videre:
«Det er foreslått at lønnstrekk skal slettes etter at trekkperioden er utløpt/opphørt. Det betyr at lønnstrekk kan være registrert fra få måneder til fem år. Dersom dette er det eneste utfallet av innfordringen, vil det være tilfeldig om kredittselskaper eller lignende vil få opplysningene innen den tid det kan være relevant å benytte disse.
Vi kan ikke se at det er gitt eller foreslått regler om hvor lenge opplysninger om utleggspant skal stå i registeret. Dersom reglene i tinglysningsforskriften skal gjelde for alle utleggspant som registreres i Løsøreregisteret - også der det ikke er nødvendig for å oppnå rettsvern - så vil disse opplysningene være registrert i fem år. Vi har ikke funnet omhandlet i notatet om man tenker seg sletting av opplysningene ved betaling av kravet.
Til sammen synes reglene om registrering å virke lite samordnet. Dette kan bety at utfallet av tvangsfullbyrdelse blir tilfeldig tilgjengelig. Dette kan ikke være i tråd med de hensyn som ligger til grunn for ordningene.
Etter vårt skjønn bør derfor en eventuell samordning vurderes noe nærmere.»
Norges Lensmannslag meiner at registrering av «inkje til utlegg» bør stå i registeret i tre år, og at det bør gå fram om det er halde fleire slike utleggsforretningar. Lensmannslaget uttaler:
«Både av hensyn til de namsmennene som ønsker å bruke opplysningene og av hensyn til verdien av det i kredittopplysningssammenheng er det viktig at opplysningene gjenspeiler skyldnerens situasjon over noe tid.»
Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:
«På bakgrunn av at kreditorinformasjon etter vår oppfatning er det vesentlige ved registreringen, vil det imidlertid også begrunne at intet til utlegg bør registreres i mer enn et år. Det vil etter vår oppfatning klart være en relevant opplysning for kreditor om den aktuelle debitor 13 eller 18 måneder tidligere hadde et eller flere krav mot seg som resulterte i intet til utlegg. Det vil etter vår oppfatning da være naturlig å forholde seg til den alminnelige foreldelsesfrist.»
Posten Norge BA uttaler:
«Registrering av «intet til utlegg» bør imidlertid ikke bli stående lenger enn ett år da vedkommendes situasjon kan endre seg relativt raskt og medføre at registeret gir villedende opplysninger ved bruk av lengre registreringsperioder.»
8.3 Departementets vurderingar
Reglar om sletting av utleggspant som er registrert av omsyn til rettsvern finst i tinglysingslova og pantelova. Utleggspant skal generelt slettast frå Lausøyreregisteret når det er openbart at heftinga har falle bort, jf. tinglysingslova § 34 tredje ledd jf. §§ 31 og 32. Utleggspantet skal difor slettast frå registeret når kravet det er tatt utlegg for, er gjort opp. For utleggspant som ikkje er registrert i eit realregister, fastset pantelova § 5-13 første ledd som hovudregel at panteretten materielt sett fell bort som forelda etter tre år. Når utlegget har falle bort som forelda, kan det slettast frå Lausøyreregisteret i medhald av tinglysingslova § 34 tredje ledd jf. § 31 andre ledd. Etter pantelova § 5-14 har ein kreditor som er offentlig myndigheit, og som har utleggspant for sitt krav, plikt til å sørgje for sletting av pantet innan ein månad etter at kravet er opphøyrd. Etter pantelova § 5-13 andre ledd gjeld ikkje regelen i første ledd om bortfall etter tre år for utlegg som sikrar krav på skatt eller offentleg avgift. Utleggspant for slike krav vil bestå til kravet vert oppgjort eller fell bort av andre grunnar. For utleggspant i fast eigedom er regelen etter tinglysingslova § 30 at verknaden av tinglysinga fell bort etter fem år. Når verknaden av tinglysinga har falle bort, skal registerføraren av eige tiltak slette heftinga, jf. tingl. § 31 første ledd.
Departementet meiner at slettingsreglane for utlegg som får rettsvern på annan måte enn ved registrering i Lausøyreregisteret, men som likevel er registrert der av omsyn til kredittopplysning, bør vere dei same som for andre utleggspant. Utlegget må for det første slettast når kravet er oppgjort eller har falle bort av andre grunnar, og for det andre når utlegget har falle bort etter pantelova § 5-13 første ledd. Det er mogleg ein kan si at eit slikt resultat vil følgje av ordlyden i dei alminnelege reglane i tingl. § 34 tredje ledd jf. §§ 31 og 32 og pantelova § 5-13. Men det må vere meir naturleg å tolke føresegnene i tingl. §§ 31 og 32 slik at dei berre gjeld utleggspant som får rettsvern ved tinglysinga, sidan dette til no har vore det einaste aktuelle. Departementet meiner det bør presiserast i forskrift kva for reglar som skal gjelde om sletting frå registeret av utleggspant som ikkje får rettsvern ved tinglysinga der. Det er difor gjort framlegg om ein forskriftsheimel i utkastet til § 34 a første ledd andre punktum i tinglysingslova.
Når det gjeld utleggstrekk, foreslår departementet å føre vidare framlegget i høyringsnotatet om at utleggstrekket skal slettast frå Lausøyreregisteret når trekkperioden er gått ut, eller når utleggstrekket av andre grunnar har falle bort. Ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. vart det vedtatt ein heimel i tvangsl. § 7-21 for Kongen til ved forskrift å gje reglar om sletting av registreringar. Departementet meiner no at hovudprinsippet for sletting av utleggstrekk i staden bør gå fram av tinglysingslova, og viser til framlegget til ny § 34 a fjerde ledd i tinglysingslova.
Høyringsinstansane er delte i synet på kor lenge avgjerder om «inkje til utlegg» bør vere registrerte.
Departementet meiner at ei avgjerd om «inkje til utlegg» bør slettast frå registeret når kravet som var bakgrunnen for utleggsforretninga er gjort opp eller av andre grunner har falle bort. Utleggstrekk og utleggspant skal òg slettast når kravet er gjort opp. At skyldnaren har gjort opp kravet, eller at kravet av andre grunnar har falle bort, er ein indikasjon på betring i økonomien som tilseier at utleggsforretninga bør slettast.
Utkastet til ny § 7-29 i tvangsfullføringslova regulerer situasjonen der det er registrert ei utleggsforretning med resultat «inkje til utlegg». Dersom kravet er dekka eller falle bort eller dersom tvangsgrunnlaget er oppheva, falle bort eller kjent ugyldig, skal forretninga etter lovframlegget slettast frå Lausøyreregisteret.
Ved vurderinga av kor lenge ei avgjerd om «inkje til utlegg» skal stå registrert når kravet ikkje er gjort opp, må det leggjast vekt på omsynet til skyldnaren og omsynet til at registeret skal gje tilstrekkelig gode kredittopplysningar.
Til fordel for å slette avgjerda om «inkje til utlegg» etter eitt år taler det at skyldnarens økonomiske situasjon gjerne endrar seg i løpet av kort tid. Registrering for lenger tid enn eitt år kan dermed gje eit galt bilete av den økonomiske situasjonen. For skyldnaren vil det vere uheldig om ei avgjerd om «inkje til utlegg» står registrert lenge, dersom den økonomiske situasjonen har endra seg til det betre etter utleggsforretninga. Registreringa vil kunne føre til at skyldnaren ikkje får innvilga ny kreditt. På den andre sida vil skyldnaren på anna vis kunne dokumentere betringa i økonomien overfor ein potensiell kredittytar, i tilfeller kor økonomien er betra utan at kravet som var grunnlag for utleggsforretninga er gjort opp.
For skyldnarar som ikkje søkjer ny kreditt, kan det at forretninga står registrert lenge, vere ein fordel i den forstand at den kan skjerme mot pågang frå andre kreditorar.
For dei som søkjer kredittopplysning er det interessant å vite om det er ei sak på skyldnaren som ikkje er gjort opp. Dersom slettefristen vert satt til eitt år, kan det vere uoppgjorte saker som ikkje er registrerte. Tidligare utleggsforretningar kan gje fordringshavarane ei oppmoding til å foreta ei grundigare undersøking av korleis den økonomiske situasjonen til skyldnaren har utvikla seg. Det kan gje kredittytarar betre moglegheiter for å sikre seg mot betalingsmisleghald. Dette taler for å la forretningar om «inkje til utlegg» vere registrerte i tre år.
Ved å begjære ny utleggsforretning innan tre år sikrar fordringshavaren seg mot at rentene på kravet vert forelda. Ofte vil nok difor ein fordringshavar som ønskjer å «holde liv i» kravet begjære ny utleggsforretning kvart tredje år. Å begjære ny utleggsforretning før det er gått tre år kan vere aktuelt dersom fordringshavaren har fått kjennskap til at skyldnarens økonomi er betra.
For kredittopplysningsbyråa fastset kredittopplysningskonsesjonen reglar om sletting av opplysningar. Etter konsesjonsvilkåra punkt 2.6 skal det påses at det ikkje vert brukt opplysningar som kan danne grunnlag for ei ugrunna eller urimelig avvisande haldning til den registrerte. Konsesjonsvilkåra punkt 2.6.2 fastset at ei opplysning som ved utgangen av kalenderåret vil vere tre år gamal eller meir, berre kan brukast dersom det er openbart at forholdet er vesentlig for vurderinga av den registrerte. Bruk av opplysningar ut over treårsgrensa skal alltid bero på ei individuell vurdering av saka. Dersom ei fordring vert ordna eller gjort opp, skal registreringa slettast etter eitt år. I utkastet til ny kredittopplysningskonsesjon som for tida er til handsaming, er det foreslått at forhold som er gjort opp, skal slettast omgåande. For øvrig er det foreslått at opplysningar som hovudregel ikkje skal brukast i kredittopplysningsverksemd lenger enn fire år.
Etter departementets syn vil ein regel om at avgjerder om «inkje til utlegg» skal stå registrert i tre år, kombinert med ein regel om at registreringa skal slettast når kravet er oppgjort, gje best samsvar med dei øvrige reglane for kredittopplysningar. At registreringa skal slettast når kravet vert gjort opp, sikrar mot at registeret gjev eit galt inntrykk i saker kor det er klårt at skyldnarens økonomi er betra.
Departementet viser til utkastet til tvangsfullføringslova ny § 7-29 og til tinglysningslova ny § 34 a fjerde ledd andre punktum.