Del 3
Omtale av særlege tema

4 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ansvar for likestillings- og ikkje-diskrimineringsarbeid i og utanfor arbeidslivet. BLD har forvaltingsansvar for ei rekkje ikkje-diskrimineringslover. Dette gjeld

• lov om likestilling mellom kjønna (likestillingslova)

• lov om forbod mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringslova)

• lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova)

• lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova) kapittel 13, som gir forbod mot diskriminering i arbeidsforhold på grunn av alder, politisk syn, seksuell orientering, deltidsarbeid, førebels tilsetjing og medlemskap i arbeidstakarorganisasjonar

BLD arbeider aktivt, målretta og planfast for likestilling, både innanfor sine sektorar og gjennom pådrivaransvaret departementet har på feltet. Departementet fyller ansvaret sitt som pådrivar overfor andre departement, statlege verksemder, kommunal og privat sektor på ulike vis. Det er oppretta eit statssekretærutval for personar med nedsett funksjonsevne og koordineringsgrupper på administrativt nivå knytte til dei ulike diskrimineringsgrunnlaga. Målet er å sjå til at likestillingsperspektivet kjem inn i politikkutforminga.

Systematisk samarbeid med andre departement er viktig for å oppnå god samanheng og gjennomføring av likestillingspolitikken. BLD har koordineringsansvaret for fire sektorovergripande handlingsplanar som skal fremme likestilling og hindre diskriminering.

Departementet finansierer fleire kompetanse- og ressurssenter som arbeider med rettleiing og informasjon. Deltasenteret arbeider med universell utforming og tilgjenge for personar med funksjonsnedsetjingar. LHBT-senteret er eit nytt nasjonalt senter som arbeider med spørsmål knytte til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Etableringa av senteret viser at styresmaktene ser kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersonars liv og levekår som eit statleg ansvar. Begge desse sentera er forankra i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Reform er ei politisk uavhengig stifting med økonomisk støtte frå departementet. Reform er eit ressurssenter for menn som arbeider for at menn skal inkluderast i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. KILDEN er eit tenesteytande organ for norsk kjønnsforsking med ansvar for å formidle norsk kjønnsforsking i inn- og utland.

Departementet gir òg støtte til tre regionale senter for likestilling som har til oppgåve å spreie kunnskap og informasjon om likestillingsarbeid både til kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og private verksemder.

Fagdialogen mellom departementet og Likestillings- og diskrimineringsombodet er eit viktig element i arbeidet med likestilling og likebehandling.

Likestillingsutvalet, som hadde i mandat å greie ut norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse, leverte utgreiinga si til BLD i september 2012. Ei delutgreiing om likestillingsapparatet låg føre seinhaustes 2011.

Regjeringa vil utarbeide ei stortingsmelding om likestilling mellom kjønna i eit livsløps-, etnisitets- og klasseperspektiv. Meldinga skal etter planen leggjast fram våren 2013. Ho vil først og fremst følgje opp dei to utgreiingane frå Likestillingsutvalet.

Departementet ser det som viktig at likestillingspolitikken og tiltaka som følgjer av den, i størst mogleg grad blir gjennomførte innanfor ordinære system og ordinære tiltak. Denne mainstreamingspolitikken følgjer også av internasjonale konvensjonar som Noreg har slutta seg til. BLD følgjer den internasjonale utviklinga nøye og er også ansvarleg for å rapportere om situasjonen i Noreg i ulike internasjonale forum. God informasjon om tilhøva for likestilling på dei ulike grunnlaga sikrar ein gjennom å hente inn statistikk og bestille forskings- og utgreiingsoppdrag.

Regjeringa har varsla ratifisering av FNs konvensjon om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD). Departementet arbeider med oppfølginga av NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Departementet arbeider òg med eit framlegg om endringar i likestillingslova, diskrimineringslova og diskriminerings- og tilgjengelova og med ei ny lov om forbod mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

4.1 Barne- og ungdomstiltak

Departementet bidreg til likeverd og likeverdige høve for jenter og gutar, mellom anna gjennom ulike tilskotsordningar og gjennom dialog og kontakt med ungdomsmiljø. Til dømes er likeverd og likeverdige høve for jenter og gutar eit kriterium i tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, som rettar seg mot 23 bykommunar. Her blir det kvart år gitt støtte til fleire prosjekt som bidreg til å sikre dette. Temaet blir òg teke opp på konferansar. BLD arrangerer konferansar retta både mot barne- og ungdomsmiljøet og mot kommunesektoren. Kjønnsperspektivet er òg teke hand om i arbeid retta mot mobbing og trakassering blant barn og unge. Både jenter og gutar har rett til deltaking og innverknad i kvardagslivet og samfunnsutviklinga. Når det gjeld forsking, utvikling av statistikk og anna innhenting av kunnskap om barn og unge, legg departementet vekt på å få informasjon om både jenter og gutar.

4.2 Barnevernet

Barnevernstenesta gir vern og omsorg til dei mest utsette barna og familiane deira, både barn som opplever omsorgssvikt, og barn som har alvorlege åtferdsproblem. Eit hovudmål for tenesta er å gi god og tilpassa hjelp, uavhengig av kjønn, landbakgrunn og opphaldsstatus, funksjonsevne og seksuell orientering, og utan omsyn til kvar i landet barna bur. Tal frå barnevernsstatistikken til Statistisk sentralbyrå for 2011 viser at det framleis var fleire gutar enn jenter som tok imot tiltak av barnevernet. I 2011 var det rundt 55 prosent gutar og 45 prosent jenter som fekk eit eller anna barnevernstiltak. Kjønnsfordelinga var om lag den same dersom ein ser på talet for barn som var nye i barnevernet, eller barn som tok imot barnevernstiltak per 31. desember 2011.

Det var relativt små kjønnsskilnader både når det gjaldt talet på plasseringar i fosterheim og barnevernsinstitusjonar og bruken av fleire typar hjelpetiltak. Det var ein tendens til at gutar oftare hadde hjelpetiltak som bustad med oppfølging, utdanning/arbeid og støttekontakt enn jenter. Dei tok òg oftare imot behandlingstilbod som MST (multisystemisk terapi) og PMTO (foreldreopplæring). Berre beredskapsheim og familieplasseringar i ordinær fosterheim var tiltak som blei brukte litt oftare for jenter enn gutar i 2011.

BLD og Bufdir vil framleis i utviklinga av barnevernstiltaka ta omsyn til tilrettelegging for begge kjønna der det er behov for det. For barnevernsinstitusjonane gjeld dette eksempelvis i arbeidet med internkontroll, kvalitetsarbeid og utviklinga av behandlingsmetodar.

Det er knytt særlege utfordringar til tilrettelegging for begge kjønna i omsorgstilboda for einslege mindreårige asylsøkjarar, jf. delmål 6.1: Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern. Det kjem mange fleire einslege mindreårige gutar enn jenter til landet. Om lag 87 prosent var gutar i 2011.1 Det må takast omsyn til dei kulturelle forskjellane mellom jenter og gutar som desse barna er vande med.

4.3 Likestilling i innvandrarbefolkninga

Dei aller fleste innvandrarane i Noreg og dei norskfødde barna deira tek aktivt del i arbeidsliv og utdanning, er økonomisk sjølvstendige, snakkar norsk og deltek og bidreg på ulike arenaer i samfunnet. I nokre innvandrargrupper er det store skilnader på menn og kvinners deltaking i arbeidslivet. Menn har oftare røynsle frå yrkeslivet i opphavslandet, og kvinner står i større grad utanfor arbeidslivet i Noreg enn menn. Ei særleg utfordring er låg sysselsetjing i nokre grupper av kvinner med innvandrarbakgrunn. Mange kvinner som ikkje tek del i arbeidslivet, er heimeverande og blir økonomisk underhaldne av ein mann som er i arbeid. Dei er derfor ikkje i kontakt med NAV eller i gang med noka form for kvalifisering, og ein må jobbe særskilt for å finne dei og motivere dei til å ta del i kvalifisering til arbeid. Regjeringa vil føre vidare og utvikle tiltak for å få fleire personar med innvandrarbakgrunn inn i arbeidslivet og unngå at personar med innvandrarbakgrunn fell ut av arbeidsmarknaden. Regjeringa vil særleg leggje vekt på at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn får arbeid.

Regjeringa vil framleis rette stor merksemd mot introduksjonsordninga. Det er om lag like mange menn og kvinner som deltek i programmet. Samstundes ser ein at kjønn og landbakgrunn har mykje å seie for resultata i introduksjonsprogrammet. Resultata er nærmare omtalte under delmål 2.3: Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram. Norskkunnskapar og deltaking i arbeidslivet er ein nøkkel til inkludering. Målet for opplæringa i norsk og samfunnskunnskap er at vaksne innvandrarar så snart som mogleg skal lære norsk, slik at dei kan ta del i yrkes- og samfunnslivet. Blant dei som fekk rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2007, var det ingen nemneverdig skilnad mellom menn og kvinner når det gjaldt kven som fullførte opplæringa. Resultata er nærmare omtalte under delmål 2.2: God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar.

Ny sjanse prøver ut kvalifiseringsprogram, etter den same modellen som introduksjonsprogrammet, for innvandrarar som over fleire år har mangla tilknyting til arbeidslivet. Innvandrarkvinner som er heime med barn, og som ikkje får sosialhjelp, har vore og er ei av målgruppene. Resultata er omtalte under delmål 2.5: Høgare sysselsetjing blant innvandrarar.

4.4 Forbrukarinformasjon og -kunnskap

Informasjon er eit av dei mest sentrale verkemidla i forbrukarpolitikken. God og tilstrekkeleg informasjon om vare- og tenestetilbodet og kunnskapar om gjeldande rettar og plikter er ein føresetnad for velfungerande marknader som er til gunst for forbrukarane.

Det er eit viktig mål for forbrukarpolitikken å medverke til å heve den generelle forbrukarkompetansen. I den grad det blir avdekt tydelege forskjellar i kompetansen mellom kvinner og menn, bør informasjonsverksemda leggjast til rette for å bøte på dette. Samstundes må det takast omsyn til at kvinner og menn kan ha ulike behov og interesser. Det er også viktig å motverke at reklame spelar på kjønnsroller eller medverkar til urealistiske kroppsideal for unge menn og kvinner.

BLD legg særleg vekt på å styrkje undervisinga i relevante forbrukaremne, slik at begge kjønna skal få betre grunnleggjande føresetnader for å meistre praktiske forhold i kvardagslivet knytte til forbruk, anten dei gjeld berekraft, reklame, digitale medium, personleg økonomi eller generelle forbrukarrettar og -plikter. Tiltak blir retta både mot elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen og mot lærarstudentar. Kjønnsroller og forbruk er også eit relevant tema. Foreldrepraten (foreldrepraten.no) er eit diskusjonsopplegg for foreldre der det mellom anna er lagt inn oppgåver som problematiserer at foreldre ser ut til å ha ulike vurderingar av forbruket til gutar og jenter.

Ei undersøking av økonomikunnskapane til kvinner og menn som OECD gjennomførte i 2012, synte at norske menn har klart betre kunnskapar om ulike spørsmål knytte til privatøkonomi, medrekna renteutrekning, enn norske kvinner. Kvinnene skåra likevel betre enn mennene på spørsmål knytte til økonomisk åtferd.

I samarbeid med SIFO og Høgskolen i Buskerud gjennomførte BLD i 2011 ein studie av forbrukarkompetansen til elevane ved starten på det første året i den vidaregåande skolen. Studien indikerer kor godt elevane – både gutar og jenter – er rusta til å møte utfordringane som forbrukarar. Studien byggjer vidare på fleire undersøkingar frå 1990-åra om både generell forbrukarkompetanse og digital kompetanse. Ein konklusjon er at kunnskapane om bruk av IKT-verktøy har auka dei siste ti åra. Gutane har framleis meir kunnskap enn jentene, men forspranget er blitt mindre. I spørsmål om personleg økonomi og forbrukarrettar er det ingen klare skilnader mellom gutane og jentene.

I 2011 blei det gjennomført ei undersøking av kva forhold nordmenn har til å byte bank, forsikringsselskap, straum- og mobiloperatør. Undersøkinga indikerer at portalane som dekkjer dette, ikkje er allment kjende. Bortsett frå at klart fleire menn enn kvinner hadde kjennskap til telepriser.no, var kjennskapen til portalane nokså likt fordelt mellom kjønna. Det var heller ikkje store forskjellar mellom delen menn og kvinner som faktisk hadde bytt leverandør. Resultata indikerer at det ligg ei større utfordring i å gjere portalane kjende for fleire, enn i at dei spelar ei ulik rolle for menn og kvinner.

BLD og andre departement som forvaltar merkeordningar, undersøkte i 2011 omfanget, bruken og nytten av merkeordningane som er retta mot forbrukarane. Eit funn var at kvinner i større grad enn menn har ei meining om kva ulike merke relaterte til mat tyder, medan menn i større grad enn kvinner har ei oppfatning av energiklasse-merket. Jamt over såg det ut til at kvinner har betre kunnskapar om merkeordningane enn menn.

BLD vil arbeide vidare med informasjonstiltak som kan medverke til å styrkje effekten av ulike merkeordningar som verkemiddel for forbrukarrettleiing. I samband med dette vil ein vurdere ulike nettbaserte informasjonsløysingar og samarbeid med varehandelen for å betre informasjonen på utsalsstader. Departementet vil også sjå nærmare på korleis innhaldet i ulike portalløysingar kan utviklast i takt med endringar i marknaden, slik at informasjonen blir til nytte for flest mogleg. I dette arbeidet bør det takast omsyn til at kvinner og menn i nokon grad har ulike interesser og behov.

Det finst lite forsking i Noreg på samanhengar mellom kjønn, forbruk og integrering. BLD støttar eit forskingsprosjekt ved SIFO der det mellom anna blir vurdert om kjønnsroller i innvandrarfamiliar påverkar forbruksmønster og integrering av barn. Prosjektet skal avsluttast i 2012.

4.5 Betalingsproblem/gjeld

Tal frå analyseselskapet Experian viser at det per 1. januar 2012 var registrert 214 299 dårlege betalarar i Noreg, forstått som personar med minst éin betalingsmerknad. Totalsummen for desse merknadene var på 33,5 milliardar kroner.

Materialet viser at det i dei seinare åra har vore ein sterk auke i talet på dårlege betalarar. Frå 2009 til 2012 auka talet på dårelege betalarar med om lag 35 000 personar. Menn er generelt dårlegare betalarar enn kvinner.

Regjeringa ønskjer å motverke at folk skal få betalingsproblem som seinare kan utvikle seg til alvorlege gjeldsproblem. Sidan betalingsproblema i dei seinare åra òg har auka blant unge vaksne, vil BLD sjå nærmare på kva årsakene til betalingsproblema blant dei unge kan vere, og vurdere om det er nødvendig med tiltak retta spesielt mot denne gruppa. På oppdrag frå BLD vil SIFO i 2012 gjennomføre ei kvantitativ undersøking for eventuelt å stadfeste funn frå ei kvalitativ undersøking i 2011 om årsakene til betalingsproblema blant unge vaksne. I undersøkinga frå 2011 gav mange unge mellom anna uttrykk for at dei kjende seg som offer for marknadsføring av kreditt og ikkje hadde lært noko om farane ved lån til forbruk og kredittkort.

Innrettinga av eventuelle tiltak vil avhenge av kva årsakene til betalingsproblema viser seg å vere. I samband med utforminga av tiltak må det takast omsyn til om kjønn er ein relevant faktor.

4.6 Status i departementet og tilknytte verksemder for 2011

Likestillingslova § 1a, diskrimineringslova § 3a og diskriminerings- og tilgjengelova § 3 pålegg statlege verksemder ei aktivitetsplikt. Statlege verksemder skal arbeide aktivt, målretta og planfast for å fremme likestilling og hindre diskriminering når det gjeld kjønn, funksjonsnedsetjingar og etnisitet, religion mv.

4.7 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

BLD som arbeidsgivar har følgjande mål for perioden 2010–2013:

• Delen søkjarar frå underrepresenterte grupper skal aukast.

• Personar med innvandrarbakgrunn skal vere representerte i alle avdelingar.

• Personar med nedsett funksjonsevne skal vere representerte i alle avdelingar.

• Delen menn skal aukast til 40 prosent.

• Lokale og arbeidsverktøy skal vere universelt utforma.

• Medarbeidarar i senioralder skal ha minst like gode høve til jobbutvikling og kompetansepåfyll som andre medarbeidarar.

BLD som forvaltingsutøvar har desse måla for perioden 2010–2013:

• eit styrkt likestillingsperspektiv i Prop. 1 S for BLD

• eit integrert likestillingsperspektiv på ulike grunnlag i dialog med tilknytte verksemder

• eit samordna pådrivararbeid for integrering av eit likestillingsperspektiv på ulike grunnlag

• eit ikkje-diskrimineringsperspektiv ved kjøp av varer og tenester

Departementet har i fleire år hatt som mål å rekruttere fleire menn, særleg til avdelingar og stillingstypar der kvinnedelen er høg. Departementet har òg passa på å kalle inn kvalifiserte mannlege søkjarar til intervju. Det har vore ein auke i delen menn i BLD, frå 25 prosent i 2003 til 30 prosent i 2011. Likevel har det vore ein nedgang delen mannlege søkjarar frå 2009 til 2011 med 3,5 prosentpoeng.

Når det gjeld rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne, er regelen i BLD at minimum éin søkjar skal kallast inn til intervju om han eller ho er kvalifisert. Det same prinsippet gjeld for personar med innvandrarbakgrunn. BLD er frå 2012 med i prøveprosjektet moderat kvotering av innvandrarar. Generelt ser det ut til at tiltaka til no ikkje har hatt stor effekt med sikte på å få fleire tilsette av desse underrepresenterte gruppene. BLD har derfor sett i gang med meir målretta profilering overfor dei gruppene som er underrepresenterte, mellom anna med stillingsannonsar på nettstader for både unge funksjonshemma og innvandrarungdom og med deltaking på aktuelle messer og konferansar. BLD har statistikk over kjønn, etnisitet og nedsett funksjonsevne for søkjarar dersom søkjarane oppgir dette i søknadene sine.

BLD deltek i trainee-ordninga for personar med nedsett funksjonsevne og har lagt opp til utvida bruk av støtteordningar som praksisplassar og lønnstilskot gjennom NAV i den nye IA-avtala.

Den nærmaste leiaren skal ta opp med nytilsette om det er nødvendig med særleg tilrettelegging. BLD har hatt seminar for leiarar og andre aktuelle medarbeidarar i mangfaldsleiing og vil på sikt vurdere ei ordning med språkleg mentor for nytilsette med innvandrarbakgrunn.

BLD har i arbeidsmiljøundersøkinga i 2011 hatt med spørsmål som ser på likestilling og diskriminering. Personalpolitikken til BLD er utforma med omsyn til ulike fasar i livet og nedfelt i personalpolitiske mål og satsingsområde i BLD 2012–2015. Eitt satsingsområde framover er å styrkje kompetansen i individuelt tilpassa leiing.

Tabellen om tilstandsrapporten (kjønn, lønn, stilling) for BLD viser at det er skilnad i lønn mellom kvinner og menn totalt i BLD. Menn tener meir enn kvinner samla sett. Forklaringa er først og fremst at det er få menn i dei lågast lønte stillingskategoriane. Men innanfor kvar stillingskategori er det små skilnader. I den grad ein kan snakke om skilnad på lønn, går det svakt i favør av kvinnene i dei største stillingsgruppene: rådgivarar, seniorrådgivarar og avdelingsdirektørar.

Overtidsstatistikken for 2011 viser at det er kvinnene som arbeidar mest overtid: 79 prosent av overtidstimane er det kvinner som står for, medan dei utgjer 70 prosent av dei tilsette.

BLD har laga ei felles rettleiing til utgreiingsinstruksen på dei ulike diskrimineringsgrunnlaga og eit eige rundskriv om tolkinga av § 9 Plikten til generell tilrettelegging (universell utforming). Rundskrivet er sendt til kommunane.

BLD som innkjøpar stiller krav om universell utforming ved leige av hotell, lokale, møterom, festlokale og utarbeiding av publikasjonar. BLD arbeider for at interne nettstader skal vere universelt utforma, og er ein pådrivar for at regjeringa.no skal bli betre i så måte.

BLD skal gå gjennom tilskotsordningane med sikte på å vurdere likestillingsperspektivet på ulike grunnlag.

4.8 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Likestillingsperspektivet i Bufetat er integrert som ein viktig del i fleire prosessar internt i verksemda, mellom anna i rekrutteringsarbeidet. Kvinnedelen er 66 prosent og mannsdelen 34 prosent. Bufetat har ikkje sett i verk konkrete tiltak når det gjeld rekruttering av menn eller kvinner, og oppmodar alle om å søkje stillingar, uavhengig av kjønn.

Det er størst kvinnedel i alle stillingskategoriane i Bufetat bortsett frå i miljøarbeidarstillingar, der det er 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Det vil seie at Bufetat har flest kvinnelege leiarar på alle nivå i verksemda.

Bufetat har ei jamn lønnsfordeling mellom kvinner og menn innanfor dei ulike stillingskategoriane. På bakgrunn av at kjønnsfordelinga er jamn på både lønns- og leiarnivå, har ikkje Bufetat sett i verk tiltak på desse områda.

Bufetat følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar slik at ein oppmodar alle uansett etnisk bakgrunn, kjønn og funksjonsevne om å søkje ledige stillingar. I tillegg blir kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn inviterte til intervju, og det blir nytta moderat kvotering ved tilsetjing.

Deltasenteret har tidlegare gjennomført ei kartlegging av universell utforming i lokala til Bufdir i Oslo og Tønsberg. Det blei samstundes føreslått tiltak for drift, vedlikehald og utvikling i lokala. Fleire av tiltaka er allereie sette i verk. Etaten vurderer å gjennomføre ei kartlegging av den universelle utforminga i alle lokala som Bufetat rår over. Dette er eit arbeid ein bør sjå i lys av den pålagde oppgåva etaten har i å lage årlege handlingsplanar for universell utforming.

Strategi for auka etnisk mangfald i Bufetat frå 2009 til 2012 definerer ulike mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Hovudmålet var at Bufetat skulle ha minst fem prosent tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn innan 1. januar 2012. Strategien skal evaluerast i 2012.

Den treårige strategien nemner fleire tiltak, mellom anna ei trainee-ordning for ikkje-vestlege innvandrarar med sosialfagleg bakgrunn, der åtte traineear deltok, og ei støtteordning for utdanning for tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn som til dømes gjer det mogleg å ta treårig høgskoleutdanning som kvalifiserer for fagstillingar i barnevernet.

4.9 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

I tabell 4.5 ser ein at det er fleire kvinner enn menn tilsette i verksemda i 2011. Det er ikkje vesentlege skilnader i lønn mellom kvinner og menn når ein ser på dei ulike stillingskategoriane.

Eit av måla for personalpolitikken til IMDi er å fremme mangfald, særleg når det gjeld etnisitet, men også når det gjeld kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og alder.

IMDi forlenga i april 2011 samarbeidsavtala med NAV om inkluderande arbeidsliv og laga mål- og aktivitetsplan for perioden ut 2013. IMDi har vedteke eigne delmål og tiltak på dei tre områda i IA-avtala.

Internt i IMDi er det mellom anna avtalefesta kjønnsnøytrale mål og kriterium for deltaking i alle stillingsgrupper, utval, prosjekt og anna arbeidsorganisering. Dette gjeld òg for kompetanseheving, rekrutteringsprosessar, lønnsfastsetjing, permisjonsavgjerder og utviklings- og opprykkshøve.

Personar med innvandrarbakgrunn blir oppmoda om å søkje ledige stillingar, og IMDi arbeider systematisk med rekruttering og oppfølging av nytilsette. IMDi tilbyr yrkestilpassa arbeidstrening til 4–8 personar med ikkje-vestleg bakgrunn. IMDi har hatt 4 personar på arbeidstrening i 2011. IMDi legg til rette for ein IA-plass i lokala sine i Tollbugata i 2012. Målet er at 25 prosent av dei tilsette i IMDi, inklusive personar i permisjon og tilsette i Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene, skal ha innvandrarbakgrunn. Av 209 tilsette per 31. desember 2011 hadde 62 innvandrarbakgrunn, tilsvarande 30 prosent. 25 prosent (8 av 32) av leiarane og 32 prosent (8 av 25) av dei nytilsette i IMDi har innvandrarbakgrunn.

Til utlyste stillingar der rekrutteringsprosessen blei avslutta innan 31. desember 2011, fekk IMDi inn 1 528 søknader. Av desse var 583 (38 prosent) frå søkjarar med innvandrarbakgrunn.

IMDi gir utvida tenestefri med lønn til tilsette over 62 år med 14 dagar, som er maksimumsgrensa etter hovudtariffavtala. Livsfaseperspektivet er innarbeidd i personalpolitikk og anna regelverk.

4.10 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Tabell 4.7 viser at det av 106 tilsette i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker var 25 prosent menn og 75 prosent kvinner per 31. desember 2011. Hovudårsaka til denne ulike kjønnsfordelinga er at det er stor overvekt av kvinner i dei merkantile stillingsgruppene. Det er større kjønnsbalanse i stillingsgruppa for fylkesnemndsleiarar, men også her ser ein at det er ei overvekt av kvinner.

Alle fylkesnemndsleiarane har same lønna uansett kjønn, medan det er noko variasjon i lønn for konsulentar og førstekonsulentar.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar slik at ein oppmodar alle uansett etnisk bakgrunn, kjønn og funksjonsevne om å søkje ledige stillingar. I tillegg blir kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn inviterte til intervju.

Det er eit mål at alle lokale skal vere tilgjengelege for alle.

4.11 Forbrukarombodet

Forbrukarombodet arbeider for ei jamn kjønnsfordeling på alle nivå i verksemda. I 2011 har fordelinga vore lik mellom kvinner og menn.

Det har ikkje vore utført overtidsarbeid i 2011. Forbrukarombodet har arbeidd for ei jamn kjønnsfordeling innanfor vidareutvikling og kompetanseheving. Ved utgangen av 2011 har Forbrukarombodet éin tilsett i 50 prosent, to i 60 prosent og éin i 80 prosent stilling. Kjønnsfordelinga mellom desse fire er lik mellom kvinner og menn.

Forbrukarombodet har i utlysningstekst for annonsering etter nye juristar oppmoda kandidatar med innvandrarbakgrunn om å søkje. Forbrukarombodet har motteke søknader frå personar med innvandrarbakgrunn til stillingane.

Forbrukarombodet har éin tilsett med innvandrarbakgrunn, noko som representerer om lag tre prosent av talet på tilsette. Det er same nivå som året før.

Til grunn for avtala om inkluderande arbeidsliv (IA) ligg ein politikk for helse, miljø og tryggleik (HMS). Forbrukarombodet inngjekk i 2011 ei ny IA-avtale som varer ut 2013, og oppdaterte samstundes HMS politikken.

Eit mål i IA-avtala er å rekruttere personar med redusert funksjonsevne. I utlysingsteksten for ledige stillingar frå Forbrukarombodet blir personar med behov for spesiell tilrettelegging oppmoda om å søkje. Desse søkjarane vil bli vurderte ut frå utdanning, erfaring, kvalifikasjonar og andre kriterium på lik linje med andre søkjarar. Det har ikkje meldt seg kvalifiserte søkjarar med redusert funksjonsevne til ledige stillingar i Forbrukarombodet i 2011.

Forbrukarombodet har i 2011 vedteke ein handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge. Lokala til Forbrukarombodet er gjort tilgjengelege for personar med nedsett funksjonsevne i samband med denne planen og regelverket. Innan utgangen av 2012 vil Forbrukarombodet flytte til nye lokale, og krav til universell utforming av dei nye lokala har vore viktig.

Seniorpolitikk er utarbeidd og skal sikre at Forbrukarombodet tek vare på arbeidstakarar som er seksti år og eldre, og dekkjer dei behova denne gruppa måtte ha. I Forbrukarombodet blir det gjennomført årlege seniorsamtaler for arbeidstakarar over seksti år. Alle får tilbod om pensjonsførebuande kurs. Det vil også bli skildra eit livsfaseperspektiv som tek omsyn til ulike ønskje og behov avhengig av alder. Dette vil inngå i systematisk arbeid for å nå eit mål om forlenging av yrkesaktivitet etter fylte femti år.

4.12 Barneombodet

Barneombodet har eit personalpolitisk mål om å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn blir oppmoda om å søkje ledige stillingar. Barneombodet har fleire kvinnelege enn mannlege tilsette, 37,5 prosent menn mot 62,5 prosent kvinner. Ved rekruttering/tilsetjing har det vore lagt vekt på å få til ei jamnare kjønnsfordeling ved kontoret. To av dei tilsette i Barneombodet har innvandrarbakgrunn. Barneombodet har òg annonsert ei ledig stilling i ei samisk avis. Personar frå underrepresenterte grupper blir inviterte til intervju dersom dei er kvalifiserte for stillinga.

Barneombodet er etablert som ei IA-bedrift og har sett kor viktige enkelte av tiltaka i avtala er når det gjeld å få til ei systematisk og kontinuerleg oppfølging av dei av personalet som i periodar har redusert arbeidsevne. Sjukefråværet viser ein sterk og positiv nedgang.

Ved årsskiftet 2011–2012 flytta Barneombodet inn i nye kontorlokale. Det er her teke nødvendige omsyn til tilgjengelova, og dei nye lokala oppfyller alle lovkrava til universell utforming.

4.13 Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO)

Den overordna personalpolitikken til LDO har som mål å bidra til å realisere målet til ombodet om å vere ein synleg og tillitvekkjande samfunnsaktør. Politikken omfattar desse delområda: rekruttering, lokal lønnspolitikk, kompetanseutvikling, livsfasepolitikk og arbeidsmiljø. Felles for alle punkta er mål om mangfald, eit inkluderande arbeidsliv og tilgjenge. LDO skal leggje til rette for at tilsette i alle livsfasar får ein god arbeidssituasjon og utvikling gjennom heile yrkeskarrieren.

LDOs stab skal spegle mangfaldet i befolkninga gjennom

• jamn kjønnsfordeling i verksemda

• at minst 40 prosent av leiarane skal vere av kvart kjønn

• at minst 15 prosent skal ha innvandrarbakgrunn

• at minst 10 prosent skal ha nedsett funksjonsevne

LDO oppfyller dei to siste punkta. LDO bruker mangfaldserklæring i stillingsannonsar og nyttar målretta rekrutteringskanalar for å oppnå målet dei har sett. Dersom det er kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne, skal minimum éin av kvar bli invitert til intervju.

LDO har mål om likelønn mellom kjønna i verksemda. I LDO har kvinner marginalt høgare lønn enn menn i alle stillingskategoriar, med unnatak av seniorrådgivarar. Alle stillingar i LDO skal kunne kombinerast med familieliv og omsorgsoppgåver. Det er lite bruk av overtid i LDO.

Både menn og kvinner har fråvære knytt til barns sjukdom. LDO oppmodar mannlege tilsette om å ta større omsorgsansvar for barn og om å ta ut foreldrepermisjon ut over den fastsette kvoten for fedrar. To kvinner og éin mann hadde foreldrepermisjon i 2011.

Tilsette i seniorsiktet skal få høve til karriere- og kompetanseutvikling på lik linje med yngre medarbeidarar. LDO praktiserer årleg seniorsamtale etter fylte 55 år for tilsette som ønskjer det. I samtala kan ein ta opp eventuelle ønske om endring knytt til kompetansebehov, hospitering, tilrettelegging mv. Alle seniorar kan få pensjonsførebuande kurs for å få kunnskap om og oversikt over pensjonsrettane. Ei kvinne har delteke på eit slikt kurs i 2011. Ved årsskiftet var det åtte medarbeidarar (det vil seie 12 prosent) i aldersgruppa 56 år og eldre.

Medarbeidarar som treng tilrettelegging, har fått det, anten det gjeld teknisk utstyr eller sjølve kontoret, eventuelt også etter bistand frå NAV. Tilsette kan også få tilrettelagt arbeidstilhøva gjennom ordninga med heimekontor. Som del av arbeidet med ein tilretteleggingsplan er det etablert ei eiga tilretteleggingsordning med samtaler når ein byrjar i LDO, og undervegs i tilsetjingsforholdet for å avdekkje individuelle behov.

Ein rutine for varsling av kritikkverdige tilhøve i LDO inngår som del av HMS-planen (vern mot trakassering). Sjå årsrapporten til Likestillings- og diskrimineringsombodet for meir utfyllande omtale av aktivitets- og rapporteringspliktene.

4.14 Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet

Ved utlysing av stillingar oppmodar sekretariatet særskilt personar med innvandrarbakgrunn og/eller nedsett funksjonsevne om å søkje. Per 1. januar 2012 var det éin tilsett i sekretariatet med innvandrarbakgrunn. Ingen tilsette hadde nedsett funksjonsevne.

For at ein betre skal nå ut til grupper med innvandrarbakgrunn, er mykje av informasjonen på nettstadene til Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet på engelsk.

Arbeidsplassane er godt fysisk utstyrte/tilrettelagde for personar med nedsett funksjonsevne.

Inngangspartiet til lokala sekretariatet held til i, blei tilrettelagt for rullestolbrukarar i 2009.

Sekretariatet har ikkje laga særskilde planar for å rekruttere personar med nedsett funksjonsevne eller innvandrarbakgrunn.

Dei tilsette i sekretariatet er i aldersgruppa 24–57 år. Det er derfor ikkje aktuelt med særskilde seniorpolitiske tiltak.

I dei 4 første månadene av 2011 hadde sekretariatet 9 tilsette, fordelt på 6 kvinner og 3 menn. Alle hadde 100 prosent stilling, bortsett frå éin kvinneleg rådgivar, som hadde 80 prosent stilling. Frå mai og ut året hadde sekretariatet 8 tilsette, fordelt på 6 kvinner og 2 menn. Alle hadde 100 prosent stilling, bortsett frå éin kvinneleg rådgivar, som hadde 80 prosent stilling fram til 25. september, og 90 prosent stilling frå 26. september. Det er ikkje laga spesielle retningslinjer, planar eller liknande for likestillingsarbeidet.

Ein prøver å leggje arbeidsplassen til rette for småbarnsforeldre, mellom anna med tilbod om permisjon og ved at møte blir haldne i arbeidstida. Overtid blei ikkje brukt i 2011.

4.15 Andre kommentarar til omtala

Som nettobudsjetterte verksemder er Forbrukarrådet og SIFO ansvarlege for å rapportere i eigne årsrapportar.

5 Forsking og utvikling

God kunnskap og systematisk kunnskapsinnhenting gir eit sikrare og nødvendig grunnlag for politiske og faglege avgjerder. Langsiktige løyvingar til programforsking i Noregs forskingsråd, samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikkutvikling og analysar, prosjektoppdrag til fagmiljø i institutt-, universitets- og høgskolesektoren og støtte til kunnskaps- og kompetansesentera sikrar eit slikt grunnlag. I tillegg til å skaffe ny kunnskap kan dei same miljøa utføre oppdrag for departementet, som å utarbeide kunnskapsstatusar, gjere utgreiingar, gjennomføre kartleggingar og handsame statistikk. På fleire av ansvarsområda til departementet nyttar ein forsøk, utviklingsarbeid og brukarundersøkingar for å forbetre og reformere metodar og tenester. Forskingsbaserte evalueringar blir nytta for å undersøkje om tenester og ordningar treng fornying og forenkling.

Noregs forskingsråd fekk i 2012 fleire løyvingar over budsjettet til BLD. Frå 2010 tok departementa i bruk ein felles målstruktur for løyvingane sine til Forskingsrådet. Løyvingane frå BLD er knytte til delmål 1.5: Styrkt forsking i tråd med kunnskapsbehovet til sektorane og forvaltinga. Heile målstrukturen er omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) frå Kunnskapsdepartementet.

BLD har i ei årrekkje teke del i finansieringa av velferdsforskinga til Noregs forskingsråd. Frå 2009 blei velferdsforskinga ført vidare i det nye programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (2009–2018) (VAM). Det er no 39 prosjekt i VAM, og dei famnar eit breitt felt, mange disiplinar og samfunnsområde. Området inkludering og ekskludering er sentralt i forskingsprosjekt, så som forsking på diskriminering i arbeidslivet, kjønnsdiskriminering, kva bustaden og nabolaget har å seie for integrering, kva integrering har å seie for om ein lykkast med returmigrasjon, haldningar og innvandring. Barn, familie og oppvekst er òg gjennomgåande tema for forskinga. Det gjeld utanforskap blant barn, problem med åtferd, tidleg intervensjon og sosial mobilitet, helse og helseåtferd, fråfall blant unge i utdanning og arbeidsliv, omsorg for barn og arbeidsdeling i og utanfor heimen, feminisert migrasjon og kjønnslikestilling, fertilitetsval og familiepolitikk, tillit og barnevernets system. VAM er eit handlingsretta program, og målet er at forskinga skal gi kunnskap som kan brukast i utforminga av politikk og forvaltinga av offentlege ordningar. BLD vil støtte programmet VAM med 18,5 mill. kroner i 2013.

BLD gir i 2012 midlar saman med andre departement til ein pilot for praksisretta forsking og utvikling for helse- og velferdstenestene. Satsinga rettar seg mot helse- og velferdstenestene og dei høgskolane og universiteta som har utdanningar for slike tenester. Eit mål er å auke kvaliteten i tenestene ved å få betre samanheng mellom forsking, utdanning, praksis og brukarane av dei ulike tenestene.

Departementet legg stor vekt på å underbyggje politikk og tiltak som gjeld innvandrarar og barna deira, med god forskingsbasert kunnskap, pålitelege data, påliteleg statistikk, evaluering av verkemidla på området og utvikling av metodar for det praktiske arbeidet. Sentrale spørsmål for forsking og utvikling er kva konsekvensar innvandring har for samfunnet, og kva moglegheiter og vanskar eit samfunn med aukande kulturelt, religiøst og etnisk mangfald møter. Det er særs viktig å dokumentere og forstå innvandrarar sin veg inn i samfunnet. Det blir jamleg produsert statistikk om inn- og utvandring, innvandringsgrunnar, overgang til statsborgarskap, innvandrarar i Noreg, sysselsetjing og arbeidsløyse blant innvandrarane, nye innvandrarar og deltaking i introduksjonsprogram, innvandrarar si deltaking i val, haldningar til innvandring og innvandrarar, sekundærflytting og deltaking i arbeid blant flyktningar og deltaking i arbeid og utdanning blant unge med innvandrarbakgrunn. Samarbeidet med SSB om utvikling og vedlikehald av statistikk og analysar om migrasjon, integrering og levekår blant innvandrarar blir ført vidare i 2013.

Departementet vil arbeide for å få fram fleire analysar som samanliknar integreringa av innvandrarar i Noreg med situasjonen i andre land, og støttar eit utviklingsprosjekt som skal finne fram til sentrale indikatorar for å måle integreringa av innvandrarar mellom land innanfor ramma av arbeidet til migrasjonsgruppa i OECD. Departementet vil i 2013 halde fram med å bidra til rapporteringa til OECDs publikasjon International Migration Outlook. Departementet bidreg òg til eit nordisk prosjekt som samanliknar integreringa av innvandrargrupper frå same opphavsland i dei skandinaviske landa over tid med vekt på deltaking i utdanning og i arbeidsmarknaden. Prosjektet kjem med resultat i 2013.

BLD ser det som viktig å støtte forsking som kan bidra til å sikre betre kunnskap om barn og ungdoms oppvekst- og levekår. Det blir gitt midlar til forskingsprogrammet VAM, til ulike forskingsmiljø til oppdrag og undersøkingar. Eit av forskingsprosjekta evaluerer metodar og resultat i Losprosjektet, som blir gjennomført i utvalde kommunar. Målgruppa for prosjektet er ungdom mellom 14 og 23 år som står i fare for å falle utanfor skole og arbeid. Sluttrapport frå prosjektet skal liggje føre i 2014.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom i 2007 med ein publikasjon i serien Statistiske analyser, om ungdoms levekår. Det er no behov for ein ny, oppdatert versjon. Prosjektet skal gi ein analyse av levekår blant ungdom og vaksne i aldersgruppa 16–30 år, med særleg vekt på marginalisert og ekskludert ungdom og utstøytande prosessar på ulike levekårsområde. Rapporten vil bli publisert våren 2013.

Departementet legg stor vekt på å utvikle eit barnevern bygt på kunnskap. Satsinga på målretta FoU-arbeid med praksisrelatert forsking, utvikling av tiltak bygde på kunnskap, kunnskapsspreiing og implementering, er grunnsteinen i eit kunnskapsbasert barnevern. Kunnskap frå forsking skal nyttast for å sikre gode og individtilpassa tenester til barn, unge og familiane deira. I dei siste åra er det satsa på bruk av tiltak som gjennom forsking kan dokumentere positive effektar for enkelte målgrupper innanfor barnevernet. Dette gjeld spesielt behandlingsmetodar i nærmiljøet for barn og unge med alvorlege åtferdsproblem. Ein langsiktig forskings- og utviklingsstrategi på barnevernsfeltet for perioden 2009–2012 ligg til grunn for satsinga. Det vil bli utvikla ein ny FoU-strategi med oppstart frå 2013. Målet med ein slik strategi er å utvikle og styrkje forskingsmiljø gjennom systematisk satsing på å hente inn, bruke og setje i verk forsking for å utvikle tenestene vidare. Forskinga skal medverke til at barnevernstiltaka fungerer etter målsetjingane og gir barna eit betre liv.

God dokumentasjon om stillinga til forbrukarane er ein føresetnad for ein aktiv forbrukarpolitikk. Det meste av investeringane til BLD i FoU på forbrukarområdet skjer gjennom ei basisløyving til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO). SIFO har i tillegg eigne prosjektinntekter. SIFO skal følgje med på åtferda til forbrukarane og utviklinga i ulike forbrukarmarknader og skal formidle kunnskap av relevans for den forbrukarpolitiske debatten. SIFO har ei sentral rolle for å få fram, forvalte og formidle slik kunnskap. SIFO har i 2012 vedteke ein ny strategiplan. Viktige tema i 2013 vil vere hushaldsøkonomi og gjeld, tilhøvet mellom forbruk og miljø, makttilhøve i verdikjeda, forbrukarpåverknad og forbrukarkultur. Innan temaet forbrukarkultur skal det leggjast mest vekt på mat, tekstil og informasjonsteknologi.

6 Internasjonalt arbeid

6.1 Innleiing

Departementet har utarbeidd nye strategiar for arbeidet mot Europarådet og EU/EØS. Desse strategiane er meinte som kunnskapsdokument for medarbeidarane i departementet og relevante underliggjande etatar. Strategiane skal òg vere ein hjelp i prioriteringa av arbeidet mot desse to organisasjonane. BLD skal kunne sjå aktivitetane i desse to organisasjonane i samanheng.

BLD har utarbeidd desse måla for det internasjonale arbeidet:

1. BLD skal ta hand om nasjonale interesser i all si deltaking i internasjonale aktivitetar.

2. BLD skal vere ein kompetent og pårekneleg aktør og samarbeidspartnar i internasjonal verksemd.

3. BLD skal delta i aktuelle internasjonale forum basert på relevans for sektorpolitikken og ressursmessig kapasitet.

4. BLD skal følgje opp internasjonale forpliktingar/avtaler og ta initiativ til anna relevant internasjonalt samarbeid utifrå kva som kan tene den nasjonale politikkutviklinga.

6.2 Samarbeid i ulike institusjonar

6.2.1 Nordisk ministerråd og anna nordisk samarbeid

Noreg har hatt formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. Den nordiske velferdsmodellen har vore hovudtemaet i formannskapet. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har delteke i to ministerråd, Ministerrådet for likestilling og Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk.

Under det norske formannskapet i 2012 var det fireårige samarbeidsprogrammet Likestilling skaper eit berekraftig samfunn for perioden 2011–2014 inne i sitt andre år. Det norske formannskapet har lagt vekt på dei to tverrgåande hovudprioriteringane integrering av eit kjønns- og likestillingsperspektiv og aktiv deltaking av menn/gutar. Gjennom formannskapsåret er det sett i gang viktige aktivitetar, mellom anna ein nordisk konferanse om menn, likestilling og livskvalitet i Oslo og ein likestillingskonferanse som tematiserer utfordringar knytte til samiske menn og likestilling.

BLD deltok på FNs konferanse om berekraftig utvikling i Rio de Janeiro, Rio + 20. Som eit ledd i Nordisk ministerråds satsing på arbeidet for ei berekraftig utvikling finansierte ministerrådet eit seminar om likestilling og berekraftig utvikling, Gender Equality is Sustainability. Det norske formannskapet leidde opplegget for seminaret i samarbeid med Sverige, Danmark og Finland. Målet var å understreke at likestilling mellom kvinner og menn og sosial inkludering er ein viktig føresetnad for eit berekraftig samfunn. Dette blei mellom anna klargjort med eksempel frå den nordiske velferdsmodellen. Sosial og økonomisk diskriminering er framleis ei hindring for å fremme økonomisk vekst og utvikling i store delar av verda. Det var stor semje om at likestilling er ein føresetnad for utvikling, og på seminaret blei det diskutert strategiar for korleis landa best kan sikre at både kvinner og menn blir integrerte i arbeidet for berekraftig utvikling. BLD følgjer opp som fagdepartement med sluttdokumentet + 20 Rio på områda likestilling og ikkje-diskriminering, barn og ungdom og forbrukarspørsmål.

BLD har i formannskapsåret reist ein diskusjon i Nordisk ministerråd om ein meir systematisk og samla nordisk politikk for mangfald, slik at ein kan sjå dei ulike diskrimineringsgrunnlaga i samanheng.

Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK) blei avvikla som ein sjølvstendig nordisk institusjon frå og med 1. januar 2012. Funksjonane, mellom anna innsamling, samanstilling og formidling av nasjonal forsking, politikk og praksis på likestillingsområdet har blitt vidareført innanfor ei anna organisatorisk ramme.

Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MRS) har eitt årleg ministermøte. Embetsmannskomiteen på helse- og sosialområdet (EK-S) har tre til fire møte per år. EK-S førebur saker og følgjer opp vedtak i MR-S. BLD er, saman med Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, medlem i EK-S. Utsette barn og unge og barnevern er del av komiteens ansvarsfelt. MR-S har under det norske formannskapet i 2012 fokusert særleg på tiltak innanfor helse, arbeid og foreldre-/barnområdet.

MR-S arbeider i 2012 med å utarbeide ein ny strategi på sosial- og helseområdet. Strategien skal fokusere på fire mål som tek sikte på å styrkje ei berekraftig velferd og helse i Norden. Ein legg opp til at strategien blir endeleg vedteken i 2013.

Nordisk ministerråds strategi for barn og unge i Norden frå 2010 utgjer grunnlaget for den samla aktiviteten Ministerrådet driv overfor barn og unge. Ansvaret dei ulike sektorane har for å sikre eit barne- og ungdomsperspektiv, er understreka i strategien. Med bakgrunn i strategien utarbeider Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK) ein handlingsplan. I NORDBUKs handlingsplan for perioden 2010–2013 er det mellom anna lagt vekt på å styrkje arbeidet på tvers av sektorane og inkludere globaliseringsperspektivet i arbeidet. I 2012 har NORDBUK arbeidd særleg med problemstillingar knytte til barn og unge og velferdsstaten, blant anna med ungdom utanfor arbeid og utdanning, ungdom og likestilling og ungdom og demokrati. NORDBUK rapporterer til dei nordiske samarbeidsministrane om arbeidet i dei ulike sektorane.

NORDBUK arbeider i hovudsaka med å leggje til rette for eigenorganisering og nordisk samarbeid mellom unge, stimulere til nye metodar for at unge skal kunne delta og ha innverknad i demokratiske prosessar, kulturelt mangfald, menneskerettar, internasjonalt samarbeid og koordinering av barne- og ungdomsforsking. NORDBUK har ei støtteordning til ungdomsarbeid retta mot organisasjonar og ungdomsmiljø. Målet med denne ordninga er å styrkje barn og unges deltaking i aktivitetar som dreier seg om kulturelle, politiske og sosiale spørsmål i Norden. BLD representerer Noreg i komiteen.

På forbrukarområdet er samarbeidet på uformelt plan gjennom Embetsmannsgruppa for nordisk samarbeid på forbrukarområdet (NordKons). Samarbeidet i NordKons er konsentrert om informasjons- og erfaringsutveksling.

Dei nordiske forbrukarministrane fastsette i 2010 eit samarbeidsprogram for det uformelle samarbeidet på forbrukarområdet for perioden 2010–2013. Av programmet går det mellom anna fram at landa vil samarbeide om å sikre eit godt forbrukarvern og ha dialog om forbrukarpolitiske forslag som blir drøfta i EU.

Departementet deltek òg i eit nordisk-estisk samarbeid om forbrukarundervising. Det er utvikla eit måldokument for oppfølging av OECDs rekommandasjon på forbrukarundervising (TemaNord 2010: 567). Strategien blir følgd opp mellom anna med konferansar for lærarar og utdanningsbyråkratar i Norden og Estland.

Frå 1968 har det vore eit nordisk samarbeid om felles statsborgarreglar for nordiske borgarar. Det er gjort avtale om gjennomføring av visse avgjerder om statsborgarrett for nordiske borgarar frå eit anna nordisk land. Avtala er revidert og underteikna, men er enno ikkje sett i kraft. Kvart år er det nordiske embetsmannsmøte om statsborgarskap der BLD deltek.

Nordisk samrådsgruppe på høgt nivå for flyktningspørsmål (NSHF) er eit forum der landa uformelt drøftar problemstillingar på asyl-, flyktning- og migrasjonsområdet. Samarbeidet går i hovudsaka på spørsmål knytte til utlendingsregelverket, men har også oppe tema på integreringsområdet. NSHF har to møte i året, eit embetsmøte om våren og eit kombinert ministermøte/embetsmøte om hausten. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som koordinerer Noregs deltaking i NSHF, men BLD og IMDi deltek når spørsmål knytte til integrering er på dagsordenen.

Det eksisterer også eit uformelt nordisk samarbeid på lågare nivå om integreringspolitikk. Frå norsk side er det Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) som skjøttar dette samarbeidet.

Det ble i 2012 arrangert ein større internasjonal konferanse om universell utforming i Noreg med NMR som ein av fleire samarbeidspartnarar. Ei oppfølging av denne konferansen vil bli arrangert i Sverige i 2014.

Det er nedsett ei nordisk arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ein strategi for universell utforming i NMR. Forslaget vil bli behandla i NMRs avgjerdsorgan i 2012. Det er Deltasenteret som leier arbeidsgruppa, med fagleg og administrativ bistand frå NHV i Göteborg.

6.2.2 Barentsregionen/nordområdepolitikken

Noreg har formannskapet i Barentsrådet frå 15. oktober 2011 fram til hausten 2013. Hovudpunkta i programmet for formannskapet vil vere

• berekraftig næringsutvikling i ein Barentsregion rik på ressursar

• ei miljø- og klimavennleg utvikling basert på kunnskap

• barentsinnbyggjaren, ein regional identitet – den menneskelege dimensjonen

Barentsrådets arbeidsgruppe på det ungdomspolitiske området har mellom anna etablert eit kontor for informasjon og rettleiing (Barents Youth Coordination Office – BYCO) i Murmansk. Kontoret er finansiert i fellesskap av Russland, Finland, Sverige og Noreg. Hovudoppgåvene til kontoret er å formidle kontakt mellom organisasjonar og ungdomsgrupper i regionen, informere om høva til å finansiere felles prosjekt, aktivitetar og utvekslingar mellom landa og vere til hjelp ved gjennomføringa av prosjekt og aktivitetar, spesielt med omsyn til visumsøknader. Kontoret er årleg involvert i om lag tretti prosjekt og tiltak. Ei god utvikling i Barentsregionen avheng av at barn og unge blir verande i regionen. Ei viktig oppgåve for departementet vil vere å arbeide for å bidra til dette.

Kontoret har medverka til at EUs ungdomsprogram kan nyttast til samarbeidsprosjekt i Barentsregionen, og har god kontakt med informasjonskontora til Nordisk ministerråd. Kontoret spelar ei vesentleg rolle i folk-til-folk-samarbeidet blant barn og unge i regionen. Det har mykje å seie for norske styresmakter og aktørar innan den frivillige sektoren når det gjeld kontakt med dei russiske regionane og forståing av russisk kultur og sosiale forhold. Ei viktig oppgåve for departementet i formannskapet for arbeidsgruppa vil vere å setje i verk ei samanslåing med regionrådets arbeidsgruppe på ungdomsområdet. Departementets tildeling til finansiering av fleirnasjonale tiltak og prosjekt på barne- og ungdomsområdet, som blir forvalta av Barentssekretariatet, har vist seg å vere eit vellykka tiltak for å fremme mellomfolkeleg samarbeid. Ordninga blir ført vidare i 2013.

Departementet er med i Barentsrådets arbeidsgruppe for helse og sosiale saker og Barents Helseprogram, som vurderer prosjektsøknader på helse-, sosial- og barneområdet i Nordvest-Russland. Programmet for utsette barn og unge (Children and Youth at Risk in the Barents region – CYAR) er eit delprogram under Barents Helseprogram som blei vedteke i 2008 av Barentsrådets arbeidsgruppe for helse og sosiale saker. Dei fire hovudaktivitetane i CYAR-prosjektet er:

• utvikling av ei situasjonsoversikt over utsette barn og unge i Barentsregionen

• utveksling av ekspertkunnskap ved hjelp av årlege ekspertkonferansar

• kompetansedeling på utvalde metodar og program med dokumentert effekt, ved hjelp av opplæringskurs og seminar for fagfolk som arbeider med målgruppene

• informasjon og nettverksbygging ved etablering av ein funksjonell og regelmessig oppdatert nettstad

Noreg har formannskapet for dette programmet i 2012, og Bufetat region nord vil ta seg av dette på vegne av departementet. Bufetat region nord rapporterer til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og departementet om oppfølginga av dette programmet. Delprogrammet CYAR blir avslutta i 2012. Departementet vil saman med andre aktuelle departement føre vidare Barentssamarbeidet om utsette barn og unge frå 2013 i eit nytt CYAR II-program.

6.2.3 Austersjøsamarbeidet

På det generelle barne- og ungdomspolitiske området har arbeidsgruppa vedteke å leggje ned informasjonssekretariatet i Kiel. Arbeidsgruppa for ungdomspolitisk samarbeid vil truleg også bli lagt ned frå januar 2013.

Medlemslanda i Austersjørådet skal halde fram med samarbeid og aktivitetar knytte til utsette barn og unge. Noreg deltek i Expert group for cooperation on children at risk (EGCC), som òg har ein eigen nettstad, childcentre.info. Det er utarbeidd ein plan for prioriteringar i arbeidet for perioden 2011–2013. Formålet med samarbeidet er å dele kunnskap om politikk og tiltak og setje i verk målretta tiltak innanfor tre prioriterte område: vern mot all seksuell utnytting av barn, vern av barn mot alle former for seksuelle overgrep og vald og dessutan rettar for barn og unge i institusjon. Noreg har mellom anna finansiert og utvikla eit opplegg for tilsyn med institusjonar for barn og unge. Dette vil bli ført vidare som kursopplegg i enkelte av medlemslanda. Barn som er utsette for overgrep generelt og menneskehandel spesielt, inngår som viktige tema i EGCCs arbeid.

6.2.4 Europarådet

I samarbeidet i Europarådet har Noreg dels rettslege forpliktingar som følgje av Europarådets konvensjonar, deriblant landrapporteringar, dels politiske forpliktingar gjennom deltaking i Europarådets arbeid generelt og resolusjons- og konvensjonsarbeid spesielt. Mellom anna koordinerer BLD Noregs kontakt mot Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI).

Etter vedtak i Europarådets ministerkomité i 2011 er komitéstrukturane endra, og talet på komitear er kraftig redusert. Reformarbeidet tok sikte på å betre effektiviteten, få større kontroll med utgiftsveksten og strømlinjeforme organisasjonen i samsvar med prioriterte aktivitetar. No blir det lagt større vekt på direkte og understøttande aktivitetar som er knytte til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som Noreg har ratifisert.

Dei ulike komiteane og aktivitetane er fordelte og lagde inn i tre ulike søyler:

1. Human Rights

2. Rule of Law

3. Democracy

Det er no 15 styringskomitear og 6 underkomitear/ekspertkomitear.

Europarådet er ein viktig menneskerettsorganisasjon. Temaa og aktivitetane til mange av organisasjonen rører ved sentrale politikkområde i BLD, mellom anna barne- og ungdomspolitikk, familiepolitikk, likestillings- og diskrimineringspolitikk, lhbt-politikk, integreringspolitikk, valdsproblematikk, sosial tilhøyrsle, personar med nedsett funksjonsevne og statsborgarskap. Departementet har i 2012 vedteke ein ny strategiplan for arbeid med europarådssaker og deltaking i komitear. Ein må sjå planen i samanheng med ein tilsvarande plan for EU/EØS-arbeidet for å få meir heilskap i departementets Europa-arbeid.

BLD deltek i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i den europeiske styringskomiteen for sosial tilhøyrsle (Social Cohesion – CDCS). BLD har leidd arbeidet i komiteen dei to siste åra. Sentrale tema i komiteen har mellom anna vore kampen mot fattigdom, sosial ulikskap, sosial mobilitet og diskrimineringsspørsmål. Det er utvikla instrument i form av rekommandasjonar og guidelines. Vidare er det implementert prosjekt på fleire av desse områda. Komiteen er vidareført og har fått utvida sitt mandat frå 2012. I tillegg til sosialpolitiske saker og familie- og barnepolitikk skal komiteen mellom anna handsame delar av helsepolitikken og leggje større vekt på migrasjons-, integrerings- og diskrimineringsspørsmål og rettane til personar med nedsett funksjonsevne. For å følgje opp den europeiske handlingsplanen for å sikre rettane til personar med nedsett funksjonsevne er det oppretta ein underkomité under CDCS med representantar frå alle medlemslanda. Bufdir representerer Noreg. Ministerkomiteen vil i 2012 opprette ein ny adhockomité under CDCS som skal ta føre seg integreringsspørsmål med vekt på språkopplæring som integreringsfaktor. BLD vil melde interesse for å delta i ein slik komité. Frå 2012 er det vedteke å etablere ein ekspertkomité for å utarbeide ei anbefaling om språkopplæring for vaksne innvandrarar.

BLD deltek i den nye Kommisjonen for kjønnslikestilling, Gender Equality Commission (GEC), som blei oppretta i januar 2012. Kommisjonen erstattar den tidlegare styringskomiteen for kjønnslikestilling. Kommisjonen skal sjå til at kjønnsperspektivet er med i alle aktivitetar i Europarådet, og vere eit rådgivande organ for andre komitear i Europarådet innanfor kjønnslikestilling. Samtidig skal kommisjonen hjelpe medlemsstatane i Europarådet med råd og kunnskapsmateriale. Det er også lagt inn i mandatet at kommisjonen skal samarbeide med EU og FN, andre internasjonale aktørar og sivilt samfunn innan kjønnslikestillingsfeltet. Komiteen skal mellom anna arbeide med spørsmål knytte til menneskehandel, vald mot kvinner og vald i nære relasjonar og kvinners rettar generelt.

Komitéstrukturen på ungdomsområdet vil bli oppretthalden, og prinsippet om samstyre mellom dei nasjonale departementa og barne- og ungdomsorganisasjonane (co-management) blir ståande. Departementet deltek i styringskomiteen for ungdomspolitikk. Eit viktig instrument for utviklinga av Europarådets ungdomspolitikk er dei to ungdomssentera i Strasbourg og Budapest og dessutan Det europeiske ungdomsfondet, som støttar prosjekt drivne av og for ungdom i regi av deira organisasjonar. I dei siste åra er det utvikla eit samarbeid mellom Europarådet og Europakommisjonen om enkelte spørsmål innanfor ungdomspolitikken. Det er særleg lagt vekt på å utvikle betre kunnskap om ungdom og samarbeid om leiarutdanning. Eit anna viktig tiltak er etableringa av European Knowledge Centre, som er under oppbygging med data frå ei rekkje europeiske land. Departementet prioriterer å bidra med levering av data til dette senteret og har etablert eit samarbeid med Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om dette.

Samarbeidet om statsborgarskap i Europarådet er ein del av justissamarbeidet under The European Committee on Legal Co-operation (CDCJ). Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvaret, og BLD deltek etter behov. Europarådskonvensjonen av 6. november 1997 om statsborgarskap, som Noreg har underteikna, blei ratifisert 4. juni 2009 og blei sett i kraft 1. oktober 2009. Konvensjonen samlar, supplerer og utdjupar dei internasjonale konvensjonane om statsborgarskap og har mellom anna som mål å fastsetje visse internasjonale prinsipp og standardar på området.

6.2.5 EU/EØS

BLD har på eigne fagområde ansvar for implementering av EØS-relevant regelverk, EØS-finansieringsordningane og saker gjennom ESAs overvaking av EØS-avtala. BLD bidreg også i programsamarbeid og politikk- og regelverksutvikling i EU.

Regelverk

På forbrukarområdet er det ei stadig meir omfattande harmonisering av regelverket. Det meste av norsk forbrukarlovgiving er påverka av EØS-regelverket og vil bli ytterlegare påverka framover. Nytt direktiv om forbrukarrettar blei vedteke i 2011. Målet er å gjennomføre direktivet i norsk rett i 2013.

Forslag til eit revidert direktiv om pakkereiser vil bli lagt fram tidleg i 2013. I 2011 la EU-kommisjonen fram forslag til regelverk som gjeld forbrukartvistar: om alternativ tvisteløysing og nettbasert tvisteløysing for forbrukartvistar. Det er venta at EU-kommisjonen vil leggje fram initiativ som gjeld kollektive tvistemål i 2012. I 2011 la EU-kommisjonen fram forslag til forordning om ei felles europeisk salslov, som det skal vere opp til partane sjølve om dei skal nytte. I tillegg er det varsla ei gjennomgåing av ulike problemstillingar knytte til direktivet om urimeleg handelspraksis og direktivet om samanliknande og villeiande reklame, og ein vil sjå nærmare på problemet med såkalla kataloghaiar/fakturasvindel. Alle desse initiativa vil krevje stor innsats frå departementet for å medverke og påverke i prosessane med mål om å sikre eit best mogleg resultat sett frå norsk side.

Programsamarbeid

BLD deltek i desse EU-programma:

• Aktiv ungdom

• Sikrare Internett

• Programmet for forbrukarpolitikk

• PROGRESS

• DAPHNE III

EUs ungdomsprogram, Aktiv ungdom, er ein viktig reiskap for at barn og ungdom skal kunne ta del i internasjonalt samarbeid og påverke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Programmet verkar for perioden 2007–2013 og er dermed i sitt siste år. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 30 år og dei som jobbar med ungdom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal, som nasjonalt kontor for dette EU-programmet, halde ved lag det høge nivået på informasjonsarbeidet og opplæringa av brukarar av programmet også i 2013. Ungdom med særskilde behov er den viktigaste målgruppa. Dei største delprogramma gjeld utveksling av ungdomsgrupper og deltaking i volontørtenesta.

Noreg deltek i rammeprogrammet for forbrukarpolitikk i perioden 2007–2013. Under programmet deltek Noreg mellom anna i samarbeid om handheving av forbrukarregelverk over landegrensene (CPC) og ECC-net, eit nettverk av nasjonale kontor som hjelper forbrukarar ved kjøp over landegrensene, særleg med informasjon og tvisteløysing.

PROGRESS(2007–2013) er ei samanslåing og vidareføring av dei fire EU-programma om sosial ekskludering, ikkje-diskriminering, sysselsetjing og kjønnslikestilling. PROGRESS skal gi finansiell støtte til aktivitetar som kan bidra til gjennomføringa av EUs mål innan dei sysselsetjings- og sosialpolitiske områda. Arbeidsdepartementet har koordineringsansvaret for programmet og samarbeider med BLD om aktivitetar som gjeld BLD sitt fagområde.

Noreg deltek i Europakommisjonens program for utveksling av erfaringar om kjønnslikestilling for 2011–2012. BLD koordinerer Noregs deltaking i dette programmet, som er finansiert under PROGRESS.

BLD er partnar for sosialdepartementet i Estland i eit program som skal medverke til å minske lønnsgapet mellom menn og kvinner og skape ein betre balanse mellom arbeid og familieliv.

DAPHNE III (2007–2013) har som mål å førebyggje og nedkjempe alle former for vald mot barn, ungdom og kvinner, inkludert seksuell utnytting og menneskehandel, innanfor både det offentlege og det private. BLD koordinerer Noregs deltaking i DAPHNE III.

EU-kommisjonen har vedteke forslag til nye program for perioden 2014–2020. Fleire av desse er viktige for fagområda til BLD, og arbeidet fram mot deltaking i dei nye programma vil starte i 2012 og fortsetje i 2013. Program det vil vere aktuelt å delta i, er:

Erasmus for All, som samlar alle noverande program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Forbrukarprogrammet, som i store trekk er ei vidareføring av dagens program, og Rettighetsprogram, eit nytt program om rettar og EU-borgarskap og ei vidareføring av DAPHNE III og dei delane av PROGRESS som gjeld ikkje-diskriminering og likestilling (mellom anna kjønnslikestilling).

Finansieringsordningar EØS

EØS og Noregs finansielle ordningar er etablerte for å gjennomføre EFTA/EØS-landas bidrag til sosial og økonomisk likestilling i Europa. Ordninga omfattar 15 medlemsland i EU. Ordninga har to delar, éin der Noreg, Island og Liechtenstein deltek, og éin der berre Noreg er med. Ordninga gjeld for fem år om gongen. Perioden vi no er inne i, gjeld frå 2009 til 2014.

Ordninga byggjer på bilaterale avtaler mellom EFTA/EØS-landa og Noreg på den eine sida og mottakarlanda på den andre sida. Det er fastsett 12 innsatsområde og 32 programområde. Dette er programområda som er aktuelle for BLD: fond for ikkje-statlege organisasjonar, utsette barn og unge, kjønnslikestilling, kapasitetsbygging og samarbeid mellom offentlege institusjonar og kjønnsbasert vald.

Politikkutvikling

BLD bidreg også til politikk- og regelverksutvikling innan EU, mellom anna gjennom deltaking i EUs rådgivande komité for likestilling og tilhøyrande adhocgrupper i tilknyting til komiteen, og i desse gruppene på EU- og EFTA-nivå:

• EUs høgnivågruppe for ikkje-diskriminering

• EUs høgnivågruppe for personar med nedsett funksjonsevne

• EFTAs arbeidsgruppe for likestilling og ikkje-diskriminering

• EFTAs arbeidsgruppe for forbrukarsaker

Noreg arbeider aktivt med å få plass som observatør i EUs høgnivågruppe for likestilling mellom kvinner og menn.

Utviklinga av EUs integreringspolitikk er i dag basert på ikkje-rettslege tiltak og ikkje-bindande harmonisering av politikken til medlemslanda. Med Lisboa-traktaten er det likevel introdusert ein heimel som opnar for at fellesskapsorgana kan etablere tiltak og insentiv på feltet. Politikk som blir utvikla i EU, påverkar Noreg, og det er viktig å samarbeide med EU også på integreringsområdet.

Drøftingar rundt integreringspolitikk baserer seg på eit felles rammeverk for integrering som medlemslanda slutta seg til i 2005. Rammeverket set opp ei rekkje grunnprinsipp som er retningsgivande for politikkutviklinga i medlemslanda. Utviklinga av politikken på feltet skjer i stor grad via erfarings- og informasjonsutveksling og via samarbeid om metodar for utvikling av integreringspolitikk. I 2011 utvikla kommisjonen rammeverket for integrering med ein ny agenda for integrering. Den nye agendaen legg vekt på utvikling av modular for integrering, som medlemslanda kan ta i bruk i sitt nasjonale integreringsarbeid, og utvikling av felles indikatorar for å kunne måle resultat av landas integreringspolitikk. Noreg har, som einaste ikkje-medlemsland, observatørstatus i EU-landas nettverk for integrering, National Contact Points on Integration (NCP). Nettverket har møte ca. fire gonger i året og er ein arena for informasjonsutveksling mellom landa. Noreg har gitt innspel til arbeidet med å utvikle modular for integrering. Noreg deltek også aktivt i arbeidet med å utvikle indikatorar, mellom anna gjennom deltaking i ekspertseminar og innspel på NCP-møta.

Noreg har delteke på alle EU sine ministerkonferansar om integrering. Den siste, og fjerde, ministerkonferansen om integrering var i april 2010 i Zaragoza, Spania.

Consumer Policy Network er eit kontakt- og diskusjonsorgan på høgt nivå mellom Kommisjonen og embetsverket for forbrukarpolitikk i EØS-landa. Kommisjonen bruker nettverket mellom anna til å diskutere/sondere forslag til nye initiativ og til å drøfte aktivitetar som er i gang. Det at Noreg deltek i denne gruppa, opnar for informasjon og medverknad til politikkutforminga på fagområdet. Noreg deltek også i ekspertgruppa knytt til Kommisjonens arbeid med ulike forbrukar- og marknadsundersøkingar, inkludert Consumer Markets Scoreboard (resultattavla for forbrukarmarknader). Deltaking i dei ulike gruppene og aktivitetane under forbrukarprogrammet er viktig for å sikre tilgang til informasjon og medverknad på politikkområdet.

Det er etablert eit nytt rammeverk for ungdomspolitikken til EU for åra 2010–2018. Vedtaket inneber at EU legg vekt på ein sterkare tverrsektoriell struktur i arbeidet sitt, som byggjer på å skape fleire høve for ungdom, skape betre tilgang og deltaking og fremme solidaritet. Rammeverket tek for seg områda utdanning og opplæring, arbeid, kreativitet og entreprenørskap, deltaking, helse og idrett, frivillig arbeid, sosial inkludering og ungdommen og verda. Det er lagt vekt på at ungdomspolitikken i EU og medlemslanda skal vere kunnskapsbasert. Gjennomføringa av framlegget skal byggje på den opne samordningsmetoden. Noreg vil, innanfor ramma av EØS-avtala, bidra til oppfølging av meldinga til Europakommisjonen.

I EU-strategien Europa 2020 er det fremma forslag om ulike flaggskip som skal bidra til gjennomføringa av strategien. To av dei, Youth on the move og An agenda for new skills and jobs, er særleg viktige for det ungdomspolitiske området. Det er lagt opp til at ungdomsprogrammet og rammeverket for framtidig ungdomspolitikk skal bidra til gjennomføring av dei måla som er sette i strategien Europa 2020.

Anna

EFTAs overvakingsorgan (ESA) har hausten 2012 opna sak mot Noreg for EFTA-domstolen. Saka gjeld rett til barnetrygd i tilfelle der foreldre ikkje bur saman. Dette er ei sak BLD vil følgje opp.

BLD har som i tidlegare år hatt tett kontakt med Noregs EU-delegasjon i Brussel, og spesielt med

• konkurranseråden, som er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, men som også arbeider ein del med forbrukarsaker

• utdanningsråden, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet, men som også arbeider ein del med barne- og ungdomspolitikk

• migrasjonsråden, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet, men som også arbeider ein del på BLDs integrasjonspolitiske område

• likestillings- og ikkje-diskrimineringsråden, som er finansiert av BLD og berre arbeider med BLDs politikkområde

I 2012 har BLD også delteke i gjensidig erfaringsutveksling («best practice»-seminar) i regi av EU-kommisjonen omkring temaet Women on Boards, med Danmark og Storbritannia som partnarar. Noreg var vertskap for seminaret, som blei halde i Oslo. Noreg var òg vertskap for eit seminar i Oslo om Public policies on combating discrimination and fostering diversity in education.

6.2.6 FN

Noreg er rettsleg forplikta til å implementere rettane som er nedfelte i FN-konvensjonane som staten har slutta seg til, og til å rapportere på implementeringa kvart fjerde år. BLD har det nasjonale koordineringsansvaret for implementeringa av Noregs forpliktingar som følgjer av

• FN-konvensjonen om barnets rettar

• FN-konvensjonen mot alle former for diskriminering av kvinner

• FN-konvensjonen mot alle former for rasediskriminering

• FN-konvensjonen om rettar for personar med nedsett funksjonsevne (som er føreslått ratifisert i 2013)

Noreg jobbar systematisk med å følgje opp konvensjonane.

BLD har ansvar for å fremme og koordinere arbeidet med ei betre overvaking av gjennomføringa av FNs konvensjon om barnerettane. På bakgrunn av Noregs fjerde rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen har Noreg i 2010 motteke avsluttande merknader frå FNs barnekomité. BLD har sett i gang eit systematisk arbeid for å gå gjennom merknadene og tilrådingane. Det er etablert eit samarbeid både med relevante departement og frivillige organisasjonar om oppfølginga. Barnekomiteen har bede om at Noreg leverer sin femte rapport om oppfølging av barnekonvensjonen i 2016.

På bakgrunn av Noregs åttande rapport til FN om oppfølginga av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og eksaminasjon i 2012 har Noreg motteke avsluttande merknader frå FNs kvinnediskrimineringskomité. Det er etablert eit samarbeid både med relevante departement og frivillige organisasjonar om oppfølginga, og dette arbeidet vil halde fram i 2013. Kvinnediskrimineringskomiteen har bede om ein midtvegsrapport i 2014 og om at Noreg leverer sin niande rapport om oppfølging av kvinnediskrimineringskonvensjonen i 2016.

I 2011 blei Noreg eksaminert av FNs rasediskrimineringskomité på bakgrunn av sin 19./20. rapport til komiteen. I 2012 la BLD fram ein statusrapport om arbeidet med å følgje opp anbefalingane som det fekk frå FNs rasediskrimineringskomité i mars 2011. Noregs neste rapport til rasediskrimineringskomiteen skal leverast i 2013.

Noreg fekk i 2010 avsluttande merknader frå FNs barnekomité og la i 2011 fram ein statusrapport om oppfølginga av dei. Noregs femte rapport om oppfølginga av barnekonvensjonen skal leverast til FN i 2016.

I tillegg har BLD fagansvar for å bidra til implementering av og rapportering på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar, som blir koordinert av Justis- og beredskapsdepartementet, og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, som blir koordinert av Utanriksdepartementet. I tillegg bidreg BLD til Universal Periodic Review (UPR)-prosessen under FNs menneskerettsråd.

BLD deltek også i dei årlege møta i tredje komité i generalforsamlinga i FN, som dekkjer menneskerettsspørsmål knytte til likestilling og diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, barn mv. BLD har også oppfølgingsansvar for sentrale resolusjonar som er vedtekne i tredje komité eller i FNs tryggingsråd.

BLD deltek på dei årlege møta i FNs kvinnekommisjon, som er den politiske møteplassen for fagstatsrådar, sivilt samfunn og FN-organa. Avhengig av temaa for møta deltek departementet i FNs komité for økonomiske og sosiale spørsmål under FNs generalforsamling på dei årlege høgnivåmøta. Vidare deltek BLD i FNs sosialkommisjon, som arbeider med politikken for personar med nedsett funksjonsevne, når temaa på dagsordenen tilseier det.

I 2012 deltok Noreg på FNs konferanse om berekraftig utvikling, Rio + 20, i Rio de Janeiro. Utanriksdepartementet koordinerte Noregs innspel til konferansen med bidrag frå Miljødepartementet, BLD, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Som fagdepartement for likestilling mellom kvinner og menn bidreg BLD til styremøta i UN Women. Noregs innspel til desse møta blir koordinerte av Utanriksdepartementet i den perioden Noreg har plass i styret, frå 2011 til 2014.

BLD deltok på eit side-arrangement om vald mot barn i skolen i tilknyting til FNs menneskerettsråd sin sesjon i Genève i mars 2012. Arrangementet, som var i regi av Noreg og FN, baserte seg på eit høgnivåmøte om same temaet i Oslo i 2011 der BLD koordinerte førebuing og gjennomføring i samarbeid med FN og Europarådet. Det er utarbeidd ein rapport frå høgnivåmøtet. FN har på dette grunnlaget utvikla strategiar og tiltak til bruk internasjonalt.

FNs høgkommissariat for flyktningar (UNHCR)

Working Group on Resettlement (WGR) blei oppretta i 1995 av ti gjenbusetjingsland som da hadde årlege kvotar med overføringsflyktningar: USA, Canada, Australia, New Zealand, Finland, Sverige, Noreg, Danmark, Sveits og Nederland. Arbeidsgruppa for gjenbusetjing har normalt møte i Genève to til tre gonger i året. Frå 1995 har det også vore eit årleg møte mellom UNHCR og frivillige organisasjonar som er involverte i dette arbeidet, Annual Tripartite Consultations on Resettlement (ATCR). I starten var møta i WGR og ATCR åtskilde, men no går dei faglege diskusjonane hovudsakleg føre seg i eit samla forum. Formannskapet går på omgang. Australia tok over formannskapet i juli 2011. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet deltek i WGR og ATCR, i tillegg deltek BLD på møte når integreringsspørsmål står på dagsordenen. Justis- og politidepartementet er hovudkontakt mot UNHCR når det gjeld gjenbusetjing av flyktningar.

6.2.7 Andre internasjonale forum

OECD

BLD deltek i sentrale forskingsprosjekt innanfor OECD, mellom anna International Futures Programme: The Future of the Family to 2030.

Departementet deltek i OECDs komité for forbrukarsaker. Evaluering og revisjon av retningslinjene frå 1999 om elektronisk handel starta i 2010 og skal sluttførast i 2015. Temaa for dette arbeidet i 2012 og 2013 er forbrukarvern ved betaling via mobiltelefon og Internett, forbrukarvern ved kjøp av digitale produkt og ved deltaking i sosiale nettverk på Internett. Komiteen har utvikla ei verktøykasse for utvikling av forbrukarpolitikk som er brukt på området kommunikasjonstenester. Bruk av undersøkingar og data om forbrukarklager i politikkutvikling er òg eit sentralt tema. Miljø, forbrukarundervising og forbrukarundersøkingar er døme på andre tema komiteen arbeider med.

Forsking og analysar som relevante internasjonale organisasjonar og forum gjennomfører, er nyttige for Noreg. Det er av særleg interesse å kunne samanlikne situasjonen for innvandrarar og barna deira i Noreg med situasjonen for tilsvarande grupper i land med ein tilnærma lik innvandringspolitikk, eit liknande datagrunnlag og innvandrarar frå dei same opphavslanda.

Working party on migration er ein underkomité til Komiteen for arbeid og sosiale spørsmål. Hovudoppgåvene til komiteen er å analysere utviklinga av migrasjonsstraumar, å analysere utviklinga av OECD-landas politikk for internasjonal migrasjon og integrering av innvandrarar og å bidra til å utvikle samanliknbar internasjonal statistikk.

OECD har dei siste åra sett migrasjon høgt på dagsordenen og prøver i auka grad å kople arbeidet på migrasjonsfeltet nært saman med andre relevante fagområde, særleg utdanning, arbeidsmarknad, økonomi og utvikling. Gjennom arbeidet opp mot OECD får Noreg kunnskap om politikken i andre land og resultata av politikken og dessutan innspel på norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Ein meirverdi ved deltaking i migrasjonskomiteen er at også land utanfor Europa er medlemmer av OECD. Departementet vil i 2013 halde fram med å delta i OECDs migrasjonsgruppe og bidra til rapporteringa til OECDs publikasjon International Migration Outlook.

Global Forum on Migration and Development (GFMD)

GFMD er ein internasjonal, frivillig og open konsultasjonsprosess om politikk og praksis når det gjeld migrasjon og utvikling. Forumet blei lansert i Brussel i juli i 2007 og er ei oppfølging av dialogen i generalforsamlinga i FN om migrasjon og utvikling i New York i september 2006. Forumet er uformelt og ikkje-bindande. Det har hatt fem møte der det har samla meir enn 150 regjeringar og internasjonale og frivillige organisasjonar. Tilknytinga til FN er sikra ved FNs spesialrepresentant for internasjonal migrasjon og utvikling, og ved at konklusjonane frå diskusjonane blir formidla til FNs generalsekretær. Det skal vere ein dialog på høgt nivå om migrasjon og utvikling under FNs generalforsamling i 2013. Fram til da vil det bli halde årlege møte. Utanriksdepartementet er knutepunkt i Noreg for arbeidet mot GFMD.

Metropolis

Metropolis er eit internasjonalt nettverk og forum mellom forskarar og brukarar omkring migrasjon, integrasjon av innvandrarar og etniske relasjonar. Forumet sitt mål er å vere ein møteplass for forskarar og brukarar og å oppmuntre til politikkrelevant forsking og forskingsformidling om migrasjon, integrasjon av innvandrarar og etniske relasjonar.

Vel 20 land er med i forumet, som har eit styre der Noreg deltek. Forumet arbeider gjennom ein årleg konferanse der mellom 700 og 1 000 personar tek del. Konferansane går på omgang mellom deltakarane. Den neste internasjonale Metropolis-konferansen blir arrangert i Tampere, Finland 9.–13. september 2013.

Transatlantic Council on Migration

Noreg har frå 2008 teke del i Transatlantic Council on Migration, eit uformelt forum for diskusjonar om migrasjon mellom forskarar og politikarar frå Europa og Nord-Amerika. Rådet er drifta av Migration Policy Institute i Washington og arrangerer møte og seminar med ulike tema i tillegg til at det utarbeider ei rekkje notat og rapportar om ulike tema. Deltaking i rådet skjer i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Andre departement blir inviterte med ut frå temaa for møta.

Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC)

IGC er eit uformelt forum for gjensidig informasjonsutveksling om migrasjon og integrering mellom styresmaktene i for tida 17 land. FNs høgkommissariat for flyktningar (UNHCR), International Organization for Migration (IOM) og EU-kommisjonen deltek også. I IGC utvekslar ein informasjon og byggjer opp kompetanse om asyl- og flyktningpolitikk og om statsborgarskap og andre spørsmål som gjeld integrering, mellom anna kvalifisering av og språkopplæring for innvandrarar. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har koordineringsansvaret for deltaking i forumet.

7 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

7.1 Forbrukarområdet

7.1.1 Miljøutfordringar

Både forbruksvolum og forbruksmønster i samfunnet har innverknad på miljøet, medrekna klimaet. Miljø-, ressurs- og klimabelastinga frå forbruket i Noreg er høgare enn det som svarer til eit berekraftig nivå i global målestokk.

Omgrepet berekraftig forbruk tek opp i seg omsynet til både natur, ressursgrunnlag, helse, etikk og rettvis fordeling. Miljøutfordringa knytt til forbruk handlar om å tilpasse forbruksmønsteret og det samla ressursforbruket i samfunnet til det naturen kan tole.

Det er òg viktig å skape ei felles forståing av kva eit berekraftig forbruk inneber i praksis. Eit endra forbruksmønster og eit redusert samla ressursforbruk vil krevje endringar i både haldningar, åtferd og livsstil, så vel som i teknologi og økonomisk politikk. Det er eit problem at miljøgevinstane ved teknologiforbetringar blir meir enn oppetne av veksten i det totale forbruket.

Regjeringas strategi for ei berekraftig utvikling framhevar behovet for å endre produksjons- og forbruksmønstera. I forbrukarpolitikken er det eit mål å medverke til eit meir berekraftig forbruksmønster gjennom kunnskapsformidling og haldningspåverknad.

For at forbrukarane skal kunne ta etiske og miljøtilpassa kjøpsval må det finnast lett tilgjengeleg, påliteleg og tilstrekkeleg informasjon om etikk- og miljøaspekta ved produkta. Det er vidare viktig med større innsyn i og kunnskap om produksjonshistoria til produkta gjennom openheit i heile verdikjeda. Styresmaktene må også leggje rammer for og gi insentiv til næringsdrivande i ei meir berekraftig retning.

7.1.2 Mål

Det viktigaste verkemiddelet under ansvarsområdet til BLD når det gjeld berekraftig forbruk, er informasjon til forbrukarane. Informasjon om miljømessige, etiske og sosiale aspekt knytte til varer og tenester, gjer det mogleg for forbrukarane å velje produkt som gir minst mogleg belasting på miljøet. Medvitne, aktive og godt organiserte forbrukarar kan gjennom sin etterspurnad påverke næringsdrivande til i større grad å leggje omsyn til berekraft til grunn for investeringar og produksjon.

BLD følgjer ein todelt strategi som går ut på

• å leggje til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljømessige og etiske aspekt ved forbruket

• å styrkje kunnskapen og engasjementet til forbrukarane på spørsmål knytte til berekraftig forbruk i vid forståing

Informasjon om miljømessige og etiske aspekt ved varer og tenester kan formidlast gjennom til dømes nettbasert informasjon, produkttestar, marknadsføring frå næringslivet, undervising om forbrukstema i skolen og positiv miljømerking. I miljømerkinga blir den relevante informasjonen samanfatta i eit symbol (Svana eller EUs miljømerke) som gir eit enkelt signal til forbrukaren. Det er eit særleg mål å vidareutvikle og styrkje dei eksisterande offisielle miljømerka, slik at dei kan få enda større gjennomslag i marknaden.

7.1.3 Rapport 2011

Arbeidet med miljømerkeordningane Svana og EUs miljømerke (tidlegare kalla Blomen) blei vidareført i 2011. BLD løyvde i tillegg særskilde midlar til profilering av dei offisielle miljømerka. 93 prosent av forbrukarane kjenner no igjen Svanemerket. Dette er ein liten nedgang frå åra før, men talet er framleis svært høgt.

Departementet gav i 2011 økonomisk støtte til Grønn Hverdag for å vidareutvikle nettstaden gronnhverdag.no. Nettstaden inneheld mellom anna informasjon om etiske problemstillingar i globale leverandørkjeder og ei oversikt over kvar ein får kjøpt etiske og miljøvennlege forbruksvarer.

BLD gav i 2011 støtte til to miljøretta bransjeinitiativ, eitt for elektronikkbransjen og eitt for tekstilbransjen. Elektronikkbransjens sitt initiativ har som mål å auke innsamlinga av småelektronikk frå hushald. Tekstilbransjen sitt initiativ vil setje søkjelyset på korleis produsentane kan tilverke miljøvenlege produkt. Begge initiativa har lykkast i å skape oppslutning om temaa blant relevante aktørar.

I undervisinga i forbrukaremne i skolen er det viktig å fremme kunnskap om korleis forbruk innverkar på miljø og klima, og korleis forbrukarane og hushalda kan opptre miljøbevisst. BLD gav i 2011 til dømes støtte til eit breitt, internasjonalt nettverk for undervisarar og forskarar (PERL), som mellom anna utviklar undervisingsmateriell og utvekslar kompetanse om berekraftig forbruk og livsstil.

7.1.4 Tiltak

Departementet vil arbeide for å skape større medvit om miljø- og klimakonsekvensar av forbruksval og av det samla private forbruket. Departementet vil óg medverke til å konkretisere kva eit berekraftig forbruk vil seie i praksis.

BLD vil støtte opp om arbeidet med å vidareutvikle frivillig positiv miljømerking (Svana og EUs miljømerke) som verktøy for eit meir berekraftig forbruksmønster. Målet er at talet på miljømerkte produkt på den norske marknaden aukar, og at forbrukarar i større grad spør etter slike produkt.

Det er viktig at næringsdrivande ikkje nyttar miljø- og etikkargumentasjon på ukorrekt eller villeiande måte i marknadsføringa si. Forbrukarombodet, som forvaltar marknadsføringslova, arbeider for at forbrukarane skal få riktig og relevant informasjon også om etiske og miljømessige forhold ved varer og tenester.

7.2 Barn og unge

7.2.1 Miljøutfordringar

Tilrettelegging og sikring av areal og miljø for leik og aktivitet for barn og unge i byar og på tettstader er viktig. Særleg når utbygging skjer som fortetting av allereie etablerte bustadområde, må kommunane ved planlegging og utbygging ta nødvendige omsyn for å sikre barn og unge eit godt oppvekstmiljø, jf. krav i plan- og bygningslova. Utvikling av arenaer og metodar for deltaking og innverknad mellom anna gjennom barne- og ungdomsråd og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er ei viktig oppgåve for alle kommunar og fylkeskommunar for at barn og unge skal kunne delta i utforminga av oppvekstmiljøet.

7.2.2 Rapport og resultat

BLD har gjennom tilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar stimulert til aktivitet i organisasjonar som har kultur- og miljøengasjement som aktivitet. BLD har òg delteke i Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR). Eit fleirtal av kommunane og fylkeskommunane driv eit systematisk arbeid for deltaking og innverknad frå barn og ungdom. Mange barn og unge tek del gjennom tilrettelagde prosessar i kommunar og fylke og har høve til å medverke med synspunkt på utviklinga av oppvekstmiljøet.

7.2.3 Mål for arbeidet

BLD vil gjennom arbeidet med å fremme barn og unges rettar, deltaking og innverknad bidra til at det blir lagt stor vekt på det fysiske oppvekstmiljøet for barn og unge i regional og kommunal planlegging.

Viktige mål for BLD er:

• at alle kommunane og fylkeskommunane utviklar gode og varierte oppvekstmiljø

• at kommunane gjer ei samla vurdering av oppvekstmiljøet for barn og unge for å innarbeide mål og tiltak i planarbeidet sitt

• at alle barn og unge har høve til å delta for å kunne påverke utviklinga av nærmiljøet

7.2.4 Tiltak

BLD vil medverke til at det blir lagt vekt på barn og unges oppvekstmiljø i regional og kommunal planlegging. Departementet vil føre vidare arbeidet med å fremme barn og unges rettar, deltaking og innverknad, mellom anna gjennom FN-konvensjonen om barnerettane, gjennom støtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar og gjennom å stimulere til idé- og erfaringsutveksling mellom kommunar. Kommunen som blir kåra til Årets barne- og ungdomskommune, skal vere særskilt god på å gi barn og ungdom reell innverknad på oppvekstmiljøet.

8 Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga

8.1 Forord

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har eit overordna ansvar for å samordne regjeringas integreringspolitikk. Alle departementa har eit sjølvstendig ansvar for å sikre innvandrarar like moglegheiter, rettar og plikter på sitt sektorområde. Skole og arbeidsmarknad er eksempel på viktige arenaer for integrering som ligg under andre departement enn BLD. Eit godt kunnskapsgrunnlag er ein føresetnad for at BLD skal kunne handsame samordningsrolla på ein god måte, men òg for at sektordepartementa skal kunne handsame sitt sektoransvar.

Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga2 er eit viktig verktøy for regjeringa når det gjeld å samordne integreringspolitikken. Måla blei introduserte i statsbudsjettet for 2006. Det blir rapportert på måla og indikatorane kvart år i statsbudsjettet, både i fagproposisjonen frå det ansvarlege departementet og samla hos BLD. Regjeringa rapporterer årleg på 17 mål som omfattar ansvarsområda til åtte departement. Formålet med ordninga er å måle effektar av integreringspolitikken over tid på dei ulike samfunnsområda og å tydeleggjere for det enkelte sektororganet kva ansvar det har overfor innvandrarbefolkninga. Kvart mål har éin eller fleire indikatorar. Desse skal gi informasjon om utviklinga mot målet. Dei ansvarlege departementa rapporterer, i tråd med prinsippet om sektoransvar, årleg på måloppnåinga i sine eigne budsjettproposisjonar. Dette er det åttande året på rad at det blir rapportert på måla.

Rapporteringa på Mål for inkludering gjer oss eit bilete av utviklinga på integreringsfeltet. Samtidig er det viktig å vere merksam på at rapporteringa ikkje gir eit fullstendig bilete av tilstanden, og at det kan vere fleire årsaker til at situasjonen endrar seg i positiv eller negativ retning. Innvandrarar er ei mangearta gruppe. Det er folk som kjem frå EØS-land for å ta arbeid, andre kjem grunna krig og forfølging i heimlandet, og nokon kjem for å sameinast med familie som bur i Noreg. Dei er gamle og unge, nokon har budd i Noreg i kort tid, andre i mange år. Dette er alle sentrale faktorar som forklarer endringar i måloppnåing.

På mange av indikatorane som ein rapporterer på i Mål for inkludering, har det berre vore ei lita utvikling i de sju åra ordninga har eksistert. Det kan derfor vere grunn til å sjå på om dei er godt eigna til å syne resultata av regjeringas integreringspolitikk. BLD har starta arbeidet med å sjå på korleis ordninga kan bli betre.

Rapporteringa frå dei ansvarlege departementa syner mellom anna desse hovudtrekka (sjå den vidare rapporteringa for fleire detaljar):

• I perioden fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 auka sysselsetjingsraten blant innvandrarar frå 61,6 til 62,8 prosent. Sysselsetjinga har auka med 32 000 innvandrarar frå 2010 til 2011.

• Nedgangen i delen med låg inntekt for personar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa har halde fram i siste treårsperiode (2008–2010). Nedgangen i delen innvandrarar med låg inntekt dei seinare åra har skjedd samtidig som delen i befolkninga som heilskap har vore relativt stabil.

• Delen barn med innvandrarbakgrunn i hushald med låg inntekt har gått ned i siste treårsperiode (2008–2010). Ettersom innvandrarbefolkninga aukar, auka likevel talet på barn med innvandrarbakgrunn i husstandar med låg inntekt noko.

• Delen av tilsette i det statlege tariffområdet som har innvandrarbakgrunn, har samla sett auka frå 2010 til 2011. Privat sektor har teke imot mange arbeidsinnvandrarar og hadde i 2011 ein mykje høgare innvandrardel enn det statlege tariffområdet.

• Frå 2010 til 2011 auka talet på barn med minoritetsspråkleg bakgrunn i barnehage med 3 301. Ved utgangen av 2011 hadde om lag 73 prosent av alle minoritetsspråklege barn i aldersgruppa frå eitt til fem år barnehageplass. På same tidspunkt hadde om lag 90 prosent av alle barna i aldersgruppa barnehageplass.

• Resultata frå dei nasjonale prøvene viser at innvandrarar har den største delen elevar med dei svakaste prestasjonane, deretter følgjer norskfødde med innvandrarforeldre. Totalt sett har avstanden mellom elevgruppa som heilskap og elevar med innvandrarbakgrunn blitt større i lesing.

• Det har vore ei positiv utvikling i delen norskfødde med innvandrarforeldre som fullfører vidaregåande opplæring, og delen er no om lag lik med befolkninga totalt.

• Det har vore ein betydeleg framgang frå 2006 til 2011 i den delen som kjem til landet som 13- og 16-åringar, og som fullfører og består vidaregåande opplæring når dei er 20–30 år.

• Delen som har gått opp til og bestått avsluttande prøve i norsk, har gått ned i siste periode. Resultata for personar med innreiseår 2006 ligg nærmare resultata for innreiseåra 2001 og 2002.

• Det har vore ein auke i delen barnevernstilsette med innvandrarbakgrunn dei siste åra, frå 4,7 prosent i 2007 til 6,2 prosent i 2011.

• Innvandrarar hadde generelt lågare dødsratar enn den resterande delen av befolkninga i begge tidsperiodane 1990–1999 og 2000–2009, med unnatak av menn og kvinner frå Pakistan og kvinner frå Afrika i første periode.

• Det har vore ei jamn stigning i tilsette i politi- og påtalemakta med innvandrarbakgrunn dei siste åra, frå 2 prosent i 2005 til 3,6 prosent i 2011.

8.2 Samla oversikt over måla og ansvarleg departement

8.2.1 Arbeid og velferd (Arbeidsdepartementet)

• Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre får i aukande grad tilknyting til arbeidsmarknaden, kontrollert for forholda i arbeidsmarknaden.

• Delen innvandrarar med vedvarande låginntekt skal minke ned mot nivået for befolkninga generelt.

8.2.2 Staten som arbeidsgivar (Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

• Delen personar med innvandrarbakgrunn blant tilsette i staten skal auke.

8.2.3 Utdanning og oppvekst (Kunnskapsdepartementet)

• Talet på barn med innvandrarbakgrunn som går i barnehage aukar.

• Medverke til å få fleire førskolelærarar med innvandrarbakgrunn.

• Barn og unge med innvandrarbakgrunn skal meistre norsk språk så tidleg som mogleg i skolegangen for å sikre eit godt læringsutbyte.

• Delen norskfødde med innvandrarforeldre som fullfører vidaregåande opplæring skal tilsvare delen for befolkninga totalt.

• Delen innvandrarar som kom til landet i ungdomsskole- eller vidaregåande alder, og som fullfører vidaregåande opplæring, skal auke.

• Delen tilsette i grunnskolen og vidaregåande opplæring med innvandrarbakgrunn skal auke.

8.2.4 Språk og barnevern (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

• Vaksne innvandrarar skal lære tilstrekkeleg norsk til å fungere i samfunnet i løpet av dei første fem åra dei bur i landet.

• Medverke til å auke delen tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernstenesta.

8.2.5 Helse og omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet)

• Helseforskjellane mellom etniske grupper skal reduserast.

8.2.6 Politi, kriminalomsorg og rettsvesen (Justis- og beredskapsdepartementet)

• Ein skal sikte mot ein auke i delen tilsette med innvandrarbakgrunn i politi- og påtalemakta og i kriminalomsorga.

• Ein skal arbeide for å auke delen lekdommarar med innvandrarbakgrunn.

8.2.7 Bustad og val (Kommunal- og regionaldepartementet)

• Innvandrarar skal sikrast trygge butilhøve og unngå utstøyting i bustadmarknadene.

• Delen personar med innvandrarbakgrunn og stemmerett som deltek ved kommunestyreval, fylkestingsval og stortingsval skal tilsvarevaloppslutninga samla.

8.2.8 Kultur og media (Kulturdepartementet)

• Auka deltaking og auka del aktive utøvarar med innvandrarbakgrunn innan kultur- og mediesektoren.

8.3 Arbeid og velferd

8.3.1 Mål

Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre får i aukande grad tilknyting til arbeidsmarknaden, kontrollert for forholda i arbeidsmarknaden.

Indikatorar

• Delen sysselsette innvandrarar

• Delen tiltaksdeltakarar som er innvandrarar, samanlikna med delen innvandrarar blant registrerte ledige

• Delen arbeidsledige norskfødde med innvandrarforeldre, samanlikna med innvandrarar og befolkninga totalt

• Delen sysselsette norskfødde med innvandrarforeldre, samanlikna med innvandrarar og befolkninga totalt

• Delen sysselsette innvandrarar med heiltidsstilling

• Delen sysselsette innvandrarar med deltidsstilling

Regjeringa har som mål å få fleire personar med innvandrarbakgrunn i arbeid. Fram til våren 2009 var situasjonen på arbeidsmarknaden prega av ein nedgangskonjunktur både i Noreg og internasjonalt, og arbeidsløysa steig raskt ein periode. Sidan sommaren 2009 har det vore vekst i norsk økonomi, og talet på sysselsette har auka. Etter sommaren 2008 har likevel delen av befolkninga 15–74 år som er sysselsett, blitt redusert frå 72,4 til 69,5 prosent (per mai 2012). Noko av nedgangen i sysselsetjingsraten må ein sjå i samanheng med at det er blitt ein større del eldre blant personar i arbeidsdyktig alder. Noreg er eit av OECD-landa med høgast sysselsetjingsrate. Det er viktig å utnytte veksten i sysselsetjinga til å redusere arbeidsløysa blant innvandrarar, jf. resultatområde 2, delmål 1 i Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet.

Status

I perioden fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 auka sysselsetjingsraten blant innvandrarar frå 61,6 til 62,8 prosent. Sysselsetjinga har auka med 32 000 innvandrarar frå 2010 til 2011. Det er personar med bakgrunn frå EU-land i Aust-Europa som har opplevt den største auken i talet på sysselsette frå fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011. Blant sysselsette innvandrarar jobba 71,4 prosent heiltid per fjerde kvartal 2011, medan 28,6 prosent jobba deltid. I befolkninga i alt var 72,4 prosent registrerte med heiltidsarbeid, medan 27,6 prosent arbeidde deltid. Indikatorane er nærmare omtalte under resultatområde 2 i Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet.

Nedgangen i arbeidsløysa blant innvandrarar har i store trekk følgt utviklinga i samla arbeidsløyse. Frå fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 gjekk arbeidsløysa for innvandrarar ned frå 7,1 til 6,1 prosent. Arbeidsløysa i denne gruppa blir påverka av konjunkturar i noko sterkare grad enn for alle arbeidstakarar, da innvandrarar i større omfang arbeider i konjunkturutsette bransjar. Arbeidsløyseprosenten for innvandrarar er vel tre gonger så høg som for befolkninga i alt. Personar frå EU-land i Aust-Europa har hatt den største nedgangen i arbeidsløyse det siste året.

Ved utgangen av mai 2012 utgjorde innvandrarane 43,1 prosent av dei ordinære tiltaksdeltakarane (kjelde: SSB). Til samanlikning utgjorde dei 33,3 prosent av alle registrerte arbeidsledige. Arbeidsløysa blant norskfødde med innvandrarforeldre har hatt ein noko mindre nedgang enn arbeidsløysa for innvandrarar generelt når ein ser på tala per fjerde kvartal 2011. Norskfødde med innvandrarforeldre har framleis lågare arbeidsløyse enn innvandrarar, men høgare arbeidsløyse enn befolkninga i alt. Delen sysselsette norskfødde med innvandrarforeldre er lågare enn for innvandrarar og har lege stabilt frå 2010 til 2011. At sysselsetjingsraten for denne gruppa er lågare enn for innvandrarar, må ein sjå i samanheng med at mange norskfødde med innvandrarforeldre er unge og går på skole.

8.3.2 Mål

Delen innvandrarar med vedvarande låg inntekt skal minke ned mot nivået for befolkninga generelt.

Indikatorar

• Delen innvandrarar med vedvarande låg inntekt samanlikna med befolkninga sett under eitt

• Delen barn under 18 år med innvandrarbakgrunn som lever i husstandar med vedvarande låg inntekt, samanlikna med alle barn

Innvandrarar, og særleg innvandrarar med landbakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa, er overrepresenterte i fleire typiske låginntektsgrupper, slik som unge, einslege, einslege forsørgjarar, par med små barn og familiar med tre eller fleire barn. Dette må ein sjå i lys av at delen i inntektsgivande arbeid blant innvandrarar frå Asia, Afrika og Latin-Amerika er vesentleg lågare enn for befolkninga elles. Det er òg store skilnader i låg inntekt etter innvandringsland, migrasjonsårsak og butid.

Status

Sidan første periode med måling av vedvarande låginntekt3 (1997–1999), auka delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med vedvarande låginntekt fram til treårsperioden 2003–2005. For perioden 2004–2006 var det ein nedgang i delen med låginntekt i desse gruppene, særleg for personar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa. Nedgangen har halde ved, òg i siste treårsperiode (2008–2010). Målt ut frå 50 prosent av medianinntekta (OECD-skala), var 16 prosent av alle innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre registrerte med vedvarande låginntekt i treårsperioden 2008–2010, medan delen for personar med landbakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa var 18 prosent. Tilsvarande del målt ved 60 prosent av medianinntekta (EU-skala), var høvesvis 25 og 29 prosent. Delen med vedvarande låginntekt i befolkninga som heilskap i perioden 2008–2010 var 3,3 prosent (OECD-skala) og 7,9 prosent (EU-skala). Nedgangen i delen innvandrarar med låginntekt dei seinare åra har skjedd samtidig som delen i befolkninga som heilskap har vore relativt stabil. Da personar med innvandrarbakgrunn utgjer ein større del av befolkninga, aukar likevel talet på innvandrarar med låg inntekt.

Delen innvandrarar med låginntekt fell med aukande butid. For innvandrarar med ei butid i Noreg på tre år hadde 40 prosent låginntekt i perioden 2008–2010. Delen med låginntekt fall til 26 prosent for dei med butid på mellom fire og ni år og til 19 prosent for alle som hadde budd i landet i 10 år eller meir. Blant innvandrarar med landbakgrunn frå mellom anna Tyrkia, Pakistan, Afghanistan, Irak og Somalia har ein høg del låg inntekt sjølv etter ti års butid i landet.

Kjelde: SSB

Kjelde:  SSB

Barn med innvandrarbakgrunn er overrepresenterte i låginntektsgruppa. Dette har samanheng med ein kombinasjon av svak tilknyting til arbeidsmarknaden hos foreldra og barnerike familiar. Om lag fire av ti barn i hushald med låginntekt har innvandrarbakgrunn. Delen barn med innvandrarbakgrunn i hushald med låginntekt har gått ned i siste treårsperiode (2008–2010). I treårsperioden 2008–2010 levde 25 prosent av barn under 18 år med innvandrarbakgrunn i husstandar med vedvarande låginntekt målt ved OECD-skala. Dette motsvarer om lag 24 000 barn, omtrent same tal som i føregåande treårsperiode. Målt ved EU-skala levde 34 prosent av barn med innvandrarbakgrunn i husstandar med låginntekt. Dette motsvarer om lag 32 800 barn. Ettersom innvandrarbefolkninga aukar, auka likevel talet på barn med innvandrarbakgrunn i husstandar med låginntekt noko. Delen barn i familiar med bakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa i husstandar med låginntekt er enda noko høgare. Tilsvarande tal for barn i alle husstandar var til samanlikning høvesvis 4,9 og 7,7 prosent med vedvarande låginntekt i same periode.

Kjelde: SSB

Kjelde: SSB

Ein noko høgare del menn enn kvinner blant innvandrarbefolkninga har vedvarande låginntekt. Dette gjeld for begge målemetodane for låginntekt. I befolkninga under eitt har ein noko høgare del kvinner med låginntekt når grensa for låginntekt blir sett til 60 prosent av medianinntekta (EU-skala), medan det er ein marginalt høgare del av mennene som har låginntekt, målt ut frå 50 prosent av medianinntekta (OECD-skala).

Låg inntekt heng i stor grad saman med manglande eller lita tilknyting til arbeidsmarknaden. Delen personar som høyrer til ein husstand utan inntektsgivande arbeid, er høgare i innvandrarbefolkninga, og spesielt blant innvandrarar frå Asia, Afrika og Latin-Amerika, enn i befolkninga som heilskap. Sjå rapportering på målet om tilknyting til arbeidsmarknaden.

Regjeringa la hausten 2011 fram Meld. St. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen. Meldinga presenterer regjeringas politikk for å redusere økonomiske og sosiale skilnader og førebyggje fattigdom. Regjeringa har sett i verk målretta tiltak mot fattigdom. Sentrale innsatsområde i handlingsplanen mot fattigdom er tiltak for at det skal vere mogleg for alle å kome i arbeid, tiltak for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og tiltak for å betre levekåra for dei mest vanskelegstilte. Innvandrarar og barn i innvandrarhusstandar er viktige målgrupper. Sjå omtale av innsatsen mot fattigdom i Prop. 1 S (2012–2013) for Arbeidsdepartementet.

8.4 Staten som arbeidsgivar

8.4.1 Mål

Delen personar med innvandrarbakgrunn blant dei tilsette i staten skal auke.

Indikatorar

• Delen personar med bakgrunn frå Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS tilsette i statsadministrasjonen

• Delen personar med innvandrarbakgrunn tilsette i statleg heileigde verksemder

Staten som arbeidsgivar har eit særleg ansvar for å gå føre som eit godt døme ved å auke delen av dei tilsette i staten som har innvandrarbakgrunn. Regjeringa ønskjer å leggje til rette for større mangfald i forvaltinga. Det er også viktig for staten sin legitimitet at forvaltinga så langt som mogleg speglar mangfaldet i befolkninga. Elles viser ein til Prop. 1 S (2012–2013), kap. 1500 for Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Status

Statsadministrasjonen, eller det statlege tariffområdet, omfattar departementa og dei underliggjande etatane. Delen tilsette i det statlege tariffområdet som har innvandrarbakgrunn, har samla sett auka frå 2010 til 2011, og var per 1. oktober 2011 på 8,2 prosent. Dette omfattar både landgruppe 1 og 2.4 Auken er om lag som tidlegare år, men noko lågare. Delen tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2 har auka frå 3,8 til 4,0 på same tid. På Kunnskapsdepartementets område var per 1. oktober 2011 delen av tilsette som har innvandrarbakgrunn frå landgruppe 2, 7 prosent, medan det berre var 0,9 prosent på Forsvarsdepartementets område som hadde slik bakgrunn. I universitets- og høgskolesektoren er det mange forskarar og stipendiatar med bakgrunn frå landgruppe 2. På Justisdepartementets område var det 2,9 prosent som hadde innvandrarbakgrunn frå landgruppe 2. Skilnadene mellom departementsområda er mellom anna knytte til ulikskapar mellom departementsområda når det gjeld kvalifikasjonskrava i verksemdene og tilgangen på søkjarar med naudsynte kvalifikasjonar, og variasjonar når det gjeld utdannings- og yrkesval. Men det er også klare skilnader mellom verksemdene når det gjeld prioritering av mangfaldsrekruttering i personalarbeidet.

Det er viktig at verksemdene arbeider godt for å ta i bruk den kompetansen som finst blant innvandrarar, og at verksemdene har ei brei tilnærming når dei rekrutterer. Mange verksemder er komne langt med å ta mangfaldsrekruttering fullt inn i det strategiske personalarbeidet, men det er store variasjonar mellom verksemdene her.

I arbeidslivet som heilskap har delen med innvandrarbakgrunn auka mykje gjennom 2000-åra. Privat sektor har teke imot mange arbeidsinnvandrarar og hadde med nær 13 prosent i 2011 ein mykje høgare innvandrardel enn det statlege tariffområdet, der innvandrardelen som nemnt var på noko over 8 prosent. I privat sektor er det mange fleire jobbar som ikkje krev noka fagopplæring. I statleg sektor trengst høgare utdanning til om lag to tredelar av stillingane. Den store tilstrøyminga av arbeidsinnvandrarar til mellom anna byggje- og anleggsverksemd gjer at innvandrardelen i arbeidslivet som heilskap i 2000-åra har auka meir enn innvandrardelen i det statlege tariffområdet.

Av dei 32 394 tilsette i dei heileigde statlege føretaka hadde 2 962 innvandrarbakgrunn i 4. kvartal 2011. Dette er ein auke frå 9 prosent i 4. kvartal 2010 til 9,1 prosent i 4. kvartal 2011. Som det går fram av tabellen under, har delen tilsette med innvandrarbakgrunn i dei heileigde verksemdene auka med 3,4 prosentpoeng sidan 2004.

8.5 Utdanning og oppvekst

8.5.1 Mål

Talet på barn med innvandrarbakgrunn som går i barnehagar, aukar.

Indikator

• Delen minoritetsspråklege barn i barnehage samanlikna med delen barn i barnehage samla

Minoritetsspråklege barn kan ha særskilde språklege utfordringar fordi dei lærer seg både morsmålet sitt og norsk. Språkleg forståing opnar for sosiale fellesskap, og barnehagen er derfor ein viktig integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklege barn i førskolealder. Målretta språkstimuleringstiltak i førskolealder kan bidra til ein betre skolestart for barn som ikkje har norsk som morsmål, og vil på lengre sikt kunne auke barnas deltaking på alle samfunnsarenaer. Sjå Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet, Del II, 4 programkategori 07.30 Mål: Alle barn skal få delta aktivt i eit inkluderande fellesskap og Del III, 7 Ressursar i barnehagesektoren.

Status

I 2011 var det 30 508 barn med minoritetsspråkleg bakgrunn i barnehage. Dette er ein auke på 3 301 minoritetsspråklege barn sidan 2010.

Ved utgangen av 2011 hadde om lag 72 prosent av alle minoritetsspråklege barn i aldersgruppa frå eitt til fem år barnehageplass. På same tidspunkt hadde om lag 90 prosent av alle barn i aldersgruppa barnehageplass.

Det har vore ein auke i talet på minoritetsspråklege barn i barnehage dei seinare åra. Frå 2008 til 2009 auka delen av minoritetsspråklege barn i barnehage med 4 prosentpoeng, frå 67 til 71 prosent. Den tilsvarande delen var 54 prosent for 2005. Sidan 2009 har veksten flata noko ut. For femåringar var delen minoritetsspråklege barn med plass i barnehage 96 prosent og for fireåringar 95 prosent i 2011, noko som er ein auke frå året før. Talet for deltaking i barnehage for alle barn i desse aldersgruppene er 97 prosent. Delen minoritetsspråklege barn i alderen frå eitt til to år i barnehage er framleis låg (37 og 59 prosent, mot høvesvis 71 og 88 prosent av alle eitt- og toåringane), men delen er aukande samanlikna med i 2010, med ein vekst på 3 prosentpoeng i kvar aldersgruppe.

8.5.2 Mål

Barn og unge med innvandrarbakgrunn skal meistre norsk språk så tidleg som mogleg i skolegangen for å sikre eit godt læringsutbyte.

Indikatorar

• Delen barn og unge med innvandrarbakgrunn som får særskild norskopplæring

• Resultat frå nasjonale prøver i lesing og rekning på 5. og 8. trinn for barn med innvandrarbakgrunn, samanlikna med elevgruppa som heilskap

Status

Av i alt 614 413 elevar i grunnskolen i skoleåret 2011–2012 fekk 43 991 elevar særskild norskopplæring. Det motsvarte 7,2 prosent av elevane, jf. tabellen under. Den delen av elevane som får særskild norskopplæring, har auka jamt sidan 2005–2006, men har ikkje endra seg det siste året. Auken er ei naturleg følgje av auken i innvandring i denne perioden. Spesielt er det innvandring frå andre europeiske land som har auka. Delen som får særskild norskopplæring, er minkande med stigande klassesteg, frå 9 prosent av elevane på 1. steget til 5 prosent av elevane på 10. steget. Dette indikerer at mange av elevane går over til den ordinære læreplanen i norsk ein eller annan gong i grunnskolen, da talet på elevar med innvandrarbakgrunn er jamt fordelt på dei ulike stega.

Som tabellen under viser, fekk om lag 60 prosent av elevane med innvandrarbakgrunn i grunnskolen særskild norskopplæring i skoleåret 2011–2012. Denne delen har minka sidan 2008–2009. Nedgangen i den delen av elevar med innvandrarbakgrunn som får særskild norskopplæring, kan vere relatert til ei endring i elevsamansetjinga. Det har dei siste åra vore relativt sett størst auke av innvandrarar i aldersgruppa 6–15 år frå Aust-Europa. Andre årsaker kan også spele inn. Fleire foreldre sender barna sine i barnehage enn tidlegare.5 Fleire skolar har òg teke i bruk den nye læreplanen i grunnleggjande norsk med kartleggingsverktøy i den særskilde norskopplæringa. Læreplanen i grunnleggjande norsk er ein valfri overgangsplan som berre skal nyttast til elevane er i stand til å følgje opplæringa etter den ordinære læreplanen i norsk. Eit viktig mål med denne planen er at elevane skal utvikle norskspråkleg dugleik så raskt som mogleg. I 2011–2012 har 40 prosent av elevane særskild norskopplæring etter den nye læreplanen. Dei andre får opplæring etter tilpassing i den ordinære læreplanen i norsk (Rambøll 2011).

Nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk blir gjennomførte for alle elevane på 5. og 8. steget (og på 9. steget i lesing og rekning frå 2010). Elevane skal fordelast på tre og fem nivå for høvesvis 5. og 8. steget. Nivåa set ein etter korleis elevane fordeler seg på nasjonalt nivå. Det skjer med andre ord ei standardisering der ein fast del av elevane skal liggje innanfor gitte delar. Meistringsnivå 1 motsvarer eit lågt meistringsnivå, ca. 25 prosent av elevane på 5. steget skal liggje på dette nivået. For 8. steget skal ca. 30 prosent av elevane liggje på meistringsnivå 1 og 2.

Resultata frå prøvene viser at innvandrarar har den største delen elevar med dei svakaste prestasjonane, deretter følgjer norskfødde med innvandrarforeldre. Elevgruppa som heilskap har den største delen elevar på høgaste meistringsnivå og langt færre enn dei med innvandrarbakgrunn på lågaste meistringsnivå. Ulikskapen mellom elevar med innvandrarbakgrunn og elevgruppa som heilskap er større på 8. steget enn han er på 5. steget, og større i lesing enn i rekning. Totalt sett har avstanden mellom elevgruppa som heilskap og elevar med innvandrarbakgrunn blitt større i lesing på begge stega, da ein større del elevar med innvandrarbakgrunn ligg på dei lågaste meistringsnivåa i 2011 samanlikna med 2010. Avstanden aukar mest for 5. steget, medan det for 8. steget berre er avstanden mellom elevgruppa som heilskap og norskfødde med innvandrarforeldre som aukar noko. I rekning aukar avstanden svakt for begge stega.

Det er vel dokumentert at språket og den sosiale bakgrunnen til elevane har mykje å seie for ulikskap i læringsutbytte mellom majoritets- og minoritetselevar (sjå for eksempel Opheim mfl. 2010). Ein del av prestasjonsforskjellane mellom elevar med innvandrarbakgrunn (innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre) og elevar med norsk bakgrunn reflekterer at elevar med innvandrarbakgrunn i gjennomsnitt har foreldre med lågare utdanning og inntekt enn gjennomsnittet av elevar med norsk bakgrunn.

Kjelde:  SSB

Figurane over viser at ein større del av innvandrarelevane presterer på det lågaste nivået i lesing i 2011 samanlikna med 2010, medan endringa for elevgruppa som heilskap ikkje er tilsvarande. I rekning endrar ikkje delen av elevgruppa som heilskap på lågaste nivå seg, medan delen innvandrarar på lågaste nivå aukar med eitt prosentpoeng.

Kjelde: SSB

Figurane over viser at for lesing er det ein svakt høgare del av norskfødde med innvandrarforeldre som presterer på nivå 1 og 2 i 2011 enn i 2010, medan delen av elevgruppa som heilskap og delen innvandrarar på dessa nivåa går ned. For rekning er det ein svak auke i den delen av norskfødde med innvandrarforeldre som presterer på nivå 1 og 2, medan elevgruppa som heilskap og delen innvandrarar på dessa nivåa går svakt ned.

Ein kan ikkje ut ifrå indikatorane seie at målet er nådd. Resultata i lesing tyder på at det står att eit stykke arbeid før ein har nådd målet.

8.5.3 Mål

Delen norskfødde med innvandrarforeldre som fullfører vidaregåande opplæring skal tilsvare delen for befolkninga totalt.

Indikatorar

• Delen norskfødde med innvandrarforeldre med direkte overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring, samanlikna med årskullet som heilskap.

• Delen norskfødde med innvandrarforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år etter avslutta grunnskole, samanlikna med årskullet som heilskap

Regjeringa har som mål at flest mogleg fullfører vidaregåande opplæring, da dette minkar sannsynet for fattigdom og marginalisering seinare i livet.

Status

Det har vore ei positiv utvikling, og delen norskfødde med innvandrarbakgrunn som fullfører vidaregåande opplæring, er om lag lik med befolkninga totalt

Tabellen under viser at for dei siste to åra går norskfødde med innvandrarforeldre i større grad direkte over i vidaregåande opplæring enn elevgruppa som heilskap. Ein del vaksne innvandrarar deltek i grunnskoleopplæringa og blir talde med i populasjonen som har avslutta grunnskole dersom dei har fått sluttvurdering i eit fag på 10. steget, sjølv om dei ikkje er ferdige med opplæringa. Dersom ein avgrensar statistikken til dei som fyller 16 år i skoleåret 2010–2011, blir tala for innvandrarar endra for direkte overgang til vidaregåande frå 78 til 86 prosent.

Tabellen nedanfor viser at forskjellen mellom norskfødde med innvandrarforeldre og befolkninga totalt i kor mange som består vidaregåande i løpet av fem år, er redusert med to prosentpoeng frå i fjor.

8.5.4 Mål

Delen innvandrarar som kom til landet i ungdomsskole- eller vidaregåande alder, og som fullfører vidaregåande opplæring, skal auke.

Indikator

• Delen innvandrarar som kom til landet som 13- og 16-åringar og fullfører og består vidaregåande opplæring innan dei fyller 30 år

Status

Dei fleste elevane i grunnskolen som har innvandra, har kome hit etter skolestart. På grunn av manglande innsamling av informasjon om kva for skolegang dei har frå før, er det vanskeleg å seie i kor stor grad dei har mista grunnskoleopplæring. Ungdommar som kjem til Noreg etter å ha fylt 16 år, har rett til grunnskoleopplæring for vaksne.

Det har totalt sett vore ein betydeleg framgang frå 2006 til 2011 i den delen som kjem til landet som 13- og 16-åringar, og som fullfører og består vidaregåande opplæring når dei er 20–30 år. Nokon eintydig trend i utviklinga dei siste tre åra er det derimot vanskeleg å finne. Indikatoren viser framleis at ein stor del av denne elevgruppa bruker lengre enn normert tid på å fullføre og bestå vidaregåande opplæring, og at alderen når dei kjem til landet, og kjønn har mykje å seie for om dei fullfører og består vidaregåande opplæring.

Den delen av dei som kom til Noreg da dei var 13 år og fullfører og består vidaregåande opplæring, og som er mellom 20 og 30 år i 2010 (1 837 personar), har sidan 2008 lege på rundt 50 prosent (sjå tabellen over), men det siste året har denne delen auka med 3 prosentpoeng. Ein stor del av desse elevane fullfører vidaregåande opplæring på meir enn normert tid. Medan 50 prosent av dei som er 20–21 år i 2011, har fullført og bestått vidaregåande opplæring, har 70 prosent av dei som er 29–30 år, fullført og bestått. Av dei som kom til landet som 13-åringar, er det fleire jenter enn gutar som har bestått vidaregåande opplæring (høvesvis 61 og 44 prosent). I 2010 var delane jenter og gutar høvesvis 60 og 41 prosent (kjelde: SSB).

Av dei som kom til Noreg da dei var 16 år, og som er mellom 20 og 30 i 2011 (2 444 personar), har i alt 38 prosent fullført og bestått vidaregåande opplæring (tabellen over). Dette er ein svak oppgang frå i fjor. Berre 27 prosent av dei som var 20–21 år i 2011, har fullført og bestått vidaregåande opplæring, medan 40 prosent av dei som var 29–30 år, har bestått vidaregåande opplæring. Også blant dei som kom til Noreg som 16-åringar, er det stor forskjell mellom gutar og jenter. I gjennomsnitt har 46 prosent av jentene og 32 prosent av gutane fullført og bestått innan dei er 30 år. For 2010 var dei tilsvarande tala for jenter og gutar 44 og 31 prosent (kjelde: SSB).

8.5.5 Mål

Delen tilsette i grunnskolen og vidaregåande opplæring med innvandrarbakgrunn skal auke.

Indikatorar

• Delen med innvandrarbakgrunn som går på utdanningar som fører til lærarkompetanse

• Delen med innvandrarbakgrunn tilsett innan undervising

Den viktigaste ressursen i grunnopplæringa er menneska som jobbar der. Kompetente tilsette er den viktigaste føresetnaden for god kvalitet og sosial utjamning i heile utdanningssystemet. Det er behov for fleire lærarar med innvandrarbakgrunn i skolen, slik at dei kan verke som positive rollemodellar for elevane. Samtidig kan desse lærarane bidra med viktig kultur- og språkkompetanse. Vidare er det viktig å heve kompetansen til fleire med innvandrarbakgrunn som allereie arbeider i skolen.

Status

I tråd med målsetjinga tyder indikatorane på at delen tilsette med innvandrarbakgrunn i grunnskolar og vidaregåande skolar har auka, men at auken er svak.

Tabellen over viser at 6,2 prosent av dei som gjekk på utdanningar som førte til lærarkompetanse i 2011 (allmennlærarutdanning, førskolelærarutdanning, fagskolelærarutdanning, master lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning), hadde innvandrarbakgrunn. Studentar med innvandrarbakgrunn frå Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unneteke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS (landgruppe 2), utgjer 4,1 prosent av alle som går på utdanningar som fører til lærarkompetanse.

Tabellen under viser at 4,6 prosent av undervisingspersonalet i kommunale grunnskolar hadde innvandrarbakgrunn i 2011, slik som året før. I fylkeskommunal vidaregåande opplæring har delen tilsette med innvandrarbakgrunn auka jamt dei siste seks åra, og ligg no på 5,2 prosent. Blant dei tilsette med innvandrarbakgrunn er det ei hovudvekt av innvandrarar frå andre europeiske land både for grunnskole og vidaregåande opplæring, høvesvis 2,8 og 3,6 prosent av alle tilsette.

8.6 Språk og barnevern

8.6.1 Mål

Vaksne innvandrarar skal lære tilstrekkeleg norsk til å fungere i samfunnet innan dei fem første åra dei bur i landet.

Indikator

• Delen vaksne innvandrarar med fem års butid i Noreg som har gått opp til og stått til avsluttande prøve i norsk

Status

Ved utgangen av 2011 hadde 19 347 vaksne innvandrarar fem års butid i Noreg. Talet inkluderer ikkje personar som hadde norsk statsborgarskap da dei kom til landet.6

29,3 prosent av vaksne innvandrarar med fem års butid hadde gått opp til avsluttande skriftleg prøve i norsk og 22,8 prosent hadde gått opp til avsluttande munnleg prøve ved utgangen av 2011. 16,5 prosent av vaksne innvandrarar med fem års butid hadde bestått skriftleg prøve, og 20,4 prosent hadde bestått munnleg prøve ved utgangen av 2011.

Tabellen nedanfor viser utviklinga for vaksne innvandrarar med fem års butid i Noreg som har gått opp til anten Norskprøve 2 eller Norskprøve 3.

Figuren viser at dei som kom til Noreg i 2006, og som framleis budde i landet ved utgangen av 2011, i langt mindre grad enn dei som kom i 2003–2005, har gått opp til og bestått avsluttande prøve i norsk. Resultata for personar med innreiseår 2006 ligg nærmare resultata for innreiseåra 2001 og 2002. Resultatnedgangen frå innreiseåra 2003–2005 til 2006 heng truleg saman med aukande arbeidsinnvandring frå Sentral- og Aust-Europa etter utvidinga av EU i 2004 og 2007. Statistikk frå SSB viser at frå og med 2006 er arbeid registrert som innvandringsgrunn for fleirtalet av dei som kom til landet. Arbeidsinnvandrarar frå EØS/EFTA-land har verken rett eller plikt til norskopplæring, medan arbeidsinnvandrarar frå land utanfor EØS/EFTA-området har plikt, men ikkje rett til gratis opplæring. Det er få av dei med plikt som vel å delta i opplæring. Undersøkingar syner at arbeidsinnvandrarar i liten grad kan norsk.7

Det er ei utfordring at eit klart fleirtal av dei som kom til landet i 2006, ikkje kan dokumentere kunnskapar i norsk fem år etter. Mangelfulle norskkunnskapar kan ha negativ innverknad på den enkeltes deltaking i arbeid og utdanning og i samfunnet elles. Departementet har signalisert at målet er at fleire skal gå opp til og bestå avsluttande prøve. I 2013 blir det derfor innført obligatoriske avsluttande prøver i norsk og samfunnskunnskap for alle som er omfatta av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Sjå Prop. 1 S (2012–2013) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Programkategori 11.05, delmål 2.2.

8.6.2 Mål

Medverke til å auke delen tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernstenesta.

8.6.3 Indikatorar

• Delen studentar med innvandrarbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog

• Delen kvinner og menn med innvandrarbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog og tilsette med innvandrarbakgrunn som arbeider i barnevernstenesta

• Delen kvinner og menn med innvandrarbakgrunn som arbeider i barnevernstenesta

Barnevernstenesta skal nå ut til alle familiar, barn og unge og gi formålstenleg hjelp tilpassa behovet til den enkelte. Hjelpa skal vere basert på oppdatert kunnskap. Å auke delen tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernstenesta er eit ledd i arbeidet med å auke den fleirkulturelle kompetansen i barnevernet. Mangfald blant dei tilsette kan føre til betre forståing av barn, unge og familiar med minoritetsbakgrunn som barnevernet er i kontakt med. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har fått tilbakemeldingar om at skepsisen til barnevernet kan vere sterkare i minoritetsmiljøa enn elles i befolkninga. Dette er uheldig, da også desse gruppene har behov for hjelp og støtte frå barnvernet. Å auke delen tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernstenesta kan medverke til å gi arbeidet større legitimitet.

Status

Delen studentar med innvandrarbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog har dei siste åra vore relativt jamn (4,8 prosent i 2007, 5,2 prosent i 2008 og 5 prosent i 2011).

Det har vore ein auke i delen barnevernstilsette med innvandrarbakgrunn dei siste åra (frå 4,7 prosent i 2007 til 6,2 prosent i 2011).

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennomfører no eit treårig pilotprosjekt for å auke delen menn og studentar med minoritetsbakgrunn til barnevernspedagogutdanninga ved HiOA. Prosjektet starta i 2011 og vil bli avslutta ved utgangen av 2013.

Per 1. oktober 2011 hadde 118 av dei 2 332 studentane på barnevernspedagogutdanningane (sosionomutdanninga er ikkje inkludert her) innvandrarbakgrunn. Studentane med innvandrarbakgrunn utgjer dermed 5 prosent av alle studentane på faget.

Av studentane under utdanning for å bli barnevernspedagog med innvandrarbakgrunn var 75,4 prosent kvinner og 24,6 prosent menn.

Ved utgangen av 2011 var det til saman 15 113 tilsette i barnevernstenesta. Av desse hadde 938 (6,2 prosent) innvandrarbakgrunn, og om lag halvparten (430) av dei var menn.

Av dei tilsette med innvandrarbakgrunn har 3,6 prosent bakgrunn frå Europa utanom EU/EFTA, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utanom Australia og New Zealand (landgruppe 2) og 2,6 prosent bakgrunn frå EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand (landgruppe 1).

8.7 Helse og omsorg

8.7.1 Mål

Helseforskjellane mellom etniske grupper skal reduserast.

Indikator

• Dødsraten for kvinner og menn med innvandrarbakgrunn i aldersgruppa 25– 64 år, samanlikna med dødsraten i befolkninga generelt

Denne rapporteringa er forskjellig på tre punkt i forhold til tidlegare rapportar på same tema. For det første omfattar indikatoren no også norskfødde med innvandrarforeldre. For det andre blir ikkje, som tidlegare, ein bestemt kohort følgd over ein tidsperiode, men alle personar og dødsfall i alderen 25–64 år over ein gitt tidsperiode er tekne med. Dette fører til at gruppa i gjennomsnitt er yngre enn i tidlegare rapportar, og det kan derfor gi noko forskjellig resultat frå tidlegare tal. Med denne metoden er ikkje utflytting eit like stort problem som tidlegare. Den tredje forskjellen er at det no rapporterast for to tiårige tidsperiodar: 1990–1999 og 2000–2009.

Datamaterialet er basert på det sentrale folkeregisteret (DSF) og inkluderer heile befolkninga i Noreg i perioden 1990–2009. Inndelinga i innvandrargrupper er gjort i tråd med standardgrupperinga til Statistisk sentralbyrå.

Eit problem i analysar av dødsratar etter fødeland er at ein større del av innvandrarane samanlikna med etnisk norske flyttar ut av Noreg i perioden ein undersøkjer. Dersom det er forskjell i vanhelse for dei som utvandrar, og dei som blir buande i Noreg, vil dette påverke resultata. Innvandrarbefolkninga er generelt yngre enn den resterande befolkninga med ein særleg stor del mellom 25 og 50 år. Mange av dei gruppene som har innvandra dei siste åra, er dermed framleis unge, og få har rokke å bli såpass gamle at dei dør. Pakistan og Vietnam er valde ut som eigne grupper da dei har vore to store grupper heilt sidan 1970- og 1980-åra og personar herifrå derfor har rokke å bli gamle og har store nok dødsratetal. Alle desse atterhalda gjer at tala må tolkast med varsemd.

Status

Innvandrarar hadde generelt lågare dødsratar enn den resterande delen av befolkninga i begge tidsperiodane 1990–1999 og 2000–2009, med unnatak av menn og kvinner frå Pakistan og kvinner frå Afrika i første periode. Menn frå Pakistan var den gruppa med den høgaste dødsraten i 1990-åra, men denne raten fall ned på nivået til norske menn i 2000-åra.

Innvandrarar frå Vietnam og Rest-Asia (Rest-Asia = Asia unnateke Vietnam og Pakistan) hadde den lågaste dødsraten både i 1990-åra og i 2000-åra, både for menn og for kvinner.

I begge periodane skilde pakistanske kvinner seg ut blant kvinnene med høg dødsrate; dei hadde om lag 17 prosent høgare dødsrate enn norske kvinner i siste periode og 67 prosent høgare dødsrate enn vietnamesiske kvinner.

Alle innvandrargrupper og resten av befolkninga hadde lågare dødsrate i 2000-åra enn i 1990-åra. For dei fleste var det ein signifikant nedgang, men for innvandrarar frå Vietnam, som allereie hadde eit lågt nivå i 1990-åra, var nedgangen ikkje statistisk signifikant. Også menn frå Afrika hadde ein ikkje-signifikant nedgang.

Det kan vere fleire årsaker til at ikkje-innvandrarar er blant dei med høgast dødsrate dødelegheiti analysane. Éi mogleg årsak er at det er ein såkalla healthy worker effect, som går ut på at det er dei friskaste og sterkaste innvandrarane som kjem til Noreg. Denne teorien blir styrkt ved at innvandrargruppene har lågare dødsrate dødelegheit enn det som gjeld landa dei utvandrar frå.

Ei anna forklaring kan vere relatert til skeivskapar i datamaterialet. Ein stor del av dei som er fødde utanfor Noreg, forlèt landet ein gong i oppfølgingsperioden. Dersom desse utflyttarane er sjukare enn dei som er igjen, vil dei som er igjen, ha ein lågare dødsrate enn dei totalt sett ville hatt dersom alle hadde vore til stades. Det ligg ikkje føre informasjon om helsestatusen til dei som utvandrar.

8.8 Politi, kriminalomsorg og rettsvesen

8.8.1 Mål

Ein skal sikte mot ein auke i delen tilsette med innvandrarbakgrunn i politi- og påtalemakta og i kriminalomsorga.

Indikatorar

• Delen tilsette med innvandrarbakgrunn innanfor politi- og påtalemakta.

• Delen tilsette med innvandrarbakgrunn innanfor retts- og fengselsvesenet.

Status

I 2011 hadde 3,6 prosent av dei tilsette i politi- og påtalemakta innvandrarbakgrunn, mot 3,4 prosent i 2010. Dette utgjorde 588 personar i 2011. Av desse var 259 menn og 329 kvinner. 220 av dei hadde bakgrunn frå Asia, 70 frå Afrika, medan 157 hadde bakgrunn frå Aust-Europa. Som det går fram av tabellen under, har det vore ei jamn stigning i talet på tilsette med innvandrarbakgrunn sidan 2005.

I 2011 hadde 3,3 prosent av dei tilsette i retts- og fengselsvesenet innvandrarbakgrunn, mot 2,9 prosent i 2010. Dette utgjorde 237 personar. Av desse var 118 menn og 119 kvinner. 75 av dei hadde bakgrunn frå Asia, 27 frå Afrika, medan 53 hadde bakgrunn frå Aust-Europa. Det har vore ei jamn stigning sidan 2006, da 1,9 prosent av dei tilsette i retts- og fengselsvesenet hadde innvandrarbakgrunn.

Rekruttering til politiyrket skjer gjennom Politihøgskolen (PHS). PHS har drive aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid retta mot søkjarar med minoritetsbakgrunn gjennom fleire år. Tabellen under syner tal for søkjarar til bachelorutdanninga og studentar med minoritetsbakgrunn som er tekne opp til utdanninga. I 2012 var det 94 søkjarar som har opplyst at dei har minoritetsbakgrunn, og av desse er det teke opp 29 studentar, 16 menn og 13 kvinner. Det er ein oppgang i delen av det totale opptaket frå 3,5 prosent i 2011 til 4,0 prosent i 2012.

I 2011 blei det teke opp 209 aspirantar til Fengselsskolen. I dette opptaket var det 17 aspirantar med fleirspråkleg bakgrunn utover engelsk. Desse utgjorde 8,1 prosent av dei rekrutterte aspirantane. I det ordinære opptaket for 2012 blei det teke opp 158 aspirantar. Av desse var det åtte aspirantar med fleirspråkleg bakgrunn utover engelsk, noko som utgjorde 5,2 prosent av dei rekrutterte. Det var ein nedgang på 2,9 prosentpoeng frå opptaket for 2011.

Kriminalomsorgas utdanningssenter (KRUS) gjennomførte i 2011 eit informasjons- og rekrutteringsarbeid for å få ei større og breiare søkjarmasse til Fengselsskolen, med sikte på å få fleire studentar med annan etnisk og kulturell bakgrunn. Dette arbeidet gjekk føre seg anten i eigen regi eller i samarbeid med lokale fengselseiningar. KRUS deltok på dei fleste større utdanningsmessene i dei store byane i landet.

8.8.2 Mål

Ein skal arbeide for å auke delen lekdommarar med innvandrarbakgrunn.

Indikator

• Delen lekdommarar med innvandrarbakgrunn

Status

Det er lovfesta at lekdommarutvala skal ha ei allsidig samansetjing, slik at utvala på best mogleg vis representerer alle delar av befolkninga, sjå Prop. 1 S (2011–2012) for Justis- og beredskapsdepartementet, programkategori 06.20 Rettsvesen. I lekdommarutvala som gjeld for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013, har 3,7 prosent av lekdommarane innvandrarbakgrunn. Av desse har 1,8 prosent bakgrunn frå land utanfor Europa og Nord-Amerika. Dette er ein auke frå perioden 2004–2008, da dei tilsvarande prosenttala var høvesvis 2,8 og 1.

8.9 Bustad og val

8.9.1 Mål

Innvandrarar skal sikrast trygge butilhøve og unngå utstøyting i bustadmarknadene.

Indikatorar

• Delen innvandrarar som får statleg bustøtte

• Delen bustadlause med fødeland utanfor Europa og Nord-Amerika

Regjeringa har som mål at alle skal bu trygt og godt, noko som er ein viktig føresetnad for inkludering og deltaking i samfunnet. Gode og trygge buforhold legg til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, samtidig som det gir vaksne eit viktig fundament for å delta aktivti samfunnslivet elles. Derfor er regjeringa oppteken av at innvandrarar blir sikra trygge butilhøve og ikkje blir utstøytte i bustadmarknadene.

Status

Innvandrarar er ikkje ei spesifikk målgruppe i bustøtta. Bustøtta er ei ordning som gir rett til støtte for husstandar med låge inntekter og høge buutgifter. Frå 1. juli 2009 blei eit nytt regelverk for ordninga sett i kraft. Som følgje av dei nye reglane har talet på mottakarar auka med 23 prosent frå 126 100 i 2008 til 155 500 i 2011.

Delen innvandrarar som får statleg bustøtte, har auka frå 18 til 25 prosent i perioden 2006 til 2011. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjer ein svært liten del av bustøttemottakarane.

Resultata tyder på at i dei lågaste inntektsgruppene har innvandrarar større problem med å dekkje jamlege buutgifter enn befolkninga generelt.

Kartlegginga omfattar berre dei som er i kontakt med hjelpeapparatet. Det vil derfor alltid vere ein del mørketal i kartleggingar av bustadlause.

Kartlegginga av bustadlause8 i 2008 syner at fire av fem bustadlause er fødde i Noreg, 7 prosent i Afrika og 5 prosent i Asia/Oseania. Vidare syner kartlegginga at det er store forskjellar mellom kommunar og kommunegrupper. I Oslo er 18 prosent av dei bustadlause frå Afrika, medan 8 prosent er fødde i Asia/Oseania. Tala frå 2008 varierer lite frå tidlegare kartleggingar. Det er planlagt ei ny kartlegging hausten 2012.

Ein viser elles til Prop. 1 S (2012–2013) for Kommunal- og regionaldepartementet, hovudmål 2.

8.9.2 Mål

Delen personar med innvandrarbakgrunn og stemmerett som deltek ved kommunestyreval, fylkestingsval og stortingsval skal tilsvare valoppslutninga samla.

Indikatorar

• Delen innvandrarar som stemte ved siste lokalval, samanlikna med valoppslutninga totalt

• Delen innvandrarar som stemte ved siste stortingsval, samanlikna med valoppslutninga totalt

Regjeringa har som mål at flest mogleg deltek ved politiske val. Dette gjeld alle med stemmerett, med og utan innvandrarbakgrunn. For at eit representativt demokrati skal fungere slik det er tenkt, er det viktig at ikkje valoppslutninga blir for låg. Samstundes som borgarane ved å stemme aukar innverknaden sin over sin eigen kvardag, medverkar deltaking ved val til å gjere borgarane ansvarlege og medvitne.

Status

Valdeltakinga varierer sterkt mellom dei ulike innvandrargruppene. Ei undersøking frå SSB syner at 43 prosent av innvandrarane med norsk statsborgarskap, det vil seie innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre, nytta stemmeretten ved valet i 2011. Blant utanlandske statsborgarar med stemmerett deltok berre 32 prosent. Den generelle valdeltakinga var på 64,2 prosent ved kommunestyrevalet og 59,9 prosent ved fylkestingsvalet.

Det er lågast deltaking blant dei med stemmerett som kjem frå ikkje-EU/EØS-land i Europa, medan valdeltakinga er høgast blant dei med bakgrunn frå Nord-Amerika og EU-/EØS-land.

Samanlikna med lokalvala i 2003 og 2007, var det totalt sett ein moderat auke i deltakinga ved valet i 2011. Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med afrikansk bakgrunn har høgare valdeltaking enn dei med bakgrunn frå Europa sett under eitt, medan innvandrarar frå Balkan har særleg låg deltaking. Innvandrarar frå Sri Lanka har den høgaste deltakinga utanfor Europa, følgde av innvandrar frå Pakistan og Somalia. Blant utanlandske statsborgarar har dei frå Nederland og Somalia høgast deltaking. Samanlikna med valet i 2007 er det dei med bakgrunn frå Marokko og Somalia som har størst auke i valdeltakinga, medan nedgangen er størst blant dei med bakgrunn frå Russland.

Generelt er valdeltakinga høgast blant kvinner og blant dei med lengst butid i Noreg. Dei med ei butid på over 30 år, hadde ei deltaking på 58 prosent ved valet i 2011. Ved valet i 2007 auka deltakinga gradvis med auka butid. Ved det siste valet hadde dei som har budd i landet i inntil 10 år, høgare deltaking enn dei som har budd her mellom 10 og 19 år.

Som i 2007 hadde kvinner noko høgare valdeltaking enn menn i lokalvalet i 2011. 6 prosentpoeng fleire kvinner enn menn deltek blant dei med bakgrunn frå EU-/EØS-land og frå Sør-Amerika. Dette biletet er ikkje likt overalt. Blant dei med bakgrunn frå Oseania er det for eksempel 14 prosentpoeng fleire menn enn kvinner som deltek. Når det gjeld enkeltland, er det størst forskjell blant dei med bakgrunn frå Thailand. Her deltek 31 prosentpoeng fleire kvinner enn menn. Blant dei med bakgrunn frå Russland deltek 16 prosentpoeng fleire kvinner enn menn, medan menn med bakgrunn frå Irak og Bosnia- Hercegovina har høvesvis 10 og 8 prosentpoeng høgare deltaking enn kvinner frå same område.

8.10 Kultur og media

8.10.1 Mål

Auka deltaking og auka del aktive utøvarar med innvandrarbakgrunn innan kultur- og mediesektoren.

Indikatorar

• Delen arbeidstakarar med innvandrarbakgrunn innan kultur- og mediesektoren

• Delen statleg oppnemnde styremedlemmer med innvandrarbakgrunn i teater- og orkesterinstitusjonar

• Delen norske skjønnlitterære boktitlar forfatta av personar med innvandrarbakgrunn innkjøpt av Norsk kulturråd

Regjeringa vil synleggjere det fleirkulturelle perspektivet på alle felt i kulturlivet og medverke til å skape betre møteplassar mellom majoritets- og minoritetskulturar.

Det er eit mål i kulturpolitikken å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevingar og å syte for at høvet til å ytre seg gjennom kunst og kultur ikkje skal vere avhengig av geografi og sosiale skiljeliner. Det er viktig at dei etablerte kulturorganisasjonane blir reelt fleirkulturelle, både i kunstuttrykk og repertoarval, og at kunstnarar med innvandrarbakgrunn får plass.

Regjeringa la i 2011 fram Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Målet er ein inkluderande kultursektor der alle har like moglegheiter til å delta, uavhengig av sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne.

Regjeringa vil stimulere til mangfald og kvalitet i norske medium. Dette er nødvendig for at media skal kunne tilby truverdig informasjon som dekkjer behova til alle grupper i samfunnet vårt. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at media varetek behova til minoritetane.

Status

Arbeidstakarar med innvandrarbakgrunn utgjer 7,5 prosent av alle arbeidstakarar innan kultur- og mediesektoren. 4,2 prosent er kvinner og 3,3 prosent menn. Resultata syner ein liten auke frå 2010, da arbeidstakarar med innvandrarbakgrunn innan kultur- og mediesektoren utgjorde 7,3 prosent.

Av dei 171 statleg oppnemnde styremedlemmene i teaterinstitusjonane og symfoniorkestera har 28 styremedlemmer innvandrarbakgrunn. Dette utgjer 16,4 prosent. Rapporteringa femner om scenekunstinstitusjonar (teater, opera, ballett) og orkesterselskap med fast årleg tilskot frå Kulturdepartementet.

I 2011 omfatta innkjøpsordninga for norsk skjønnlitteratur for vaksne 232 titlar. Seks av titlane var skrivne av innvandrarar. Innkjøpsordninga for norsk skjønnlitteratur for barn og unge omfatta 137 titlar totalt, 9 skrivne av innvandrarar (kjelde: Norsk Kulturråd).

9 Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder

I tilknyting til budsjettproposisjonen for 2013 er det sett opp tre standardtabellar med følgjande nøkkeltal for Likestillings- og diskrimineringsombodet, Forbrukarrådet og SIFO:

Tabell 1. Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise brutto utgifter og inntekter for verksemda basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter dei prinsippa som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2. Inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemdene har fleire inntektskjelder, og formålet med tabell 2 er å gi ei oversikt over dei ulike kjeldene.

Tabell 3. Verksemdas kontantbehaldningar per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellen er å vise dei totale overføringane til neste budsjettår og samansetjinga av overføringane.

9.1 Likestillings- og diskrimineringsombodet

9.2 Forbrukarrådet

9.3 Statens institutt for forbruksforsking