14 Midlertidig innførsel av anleggsmaskiner
Merverdiavgiften oppkreves både ved innenlands omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk er det generell merverdiavgiftsplikt ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder både for inn- og utlendinger, og også om importøren er registrert næringsdrivende med fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften i sitt innenlandske avgiftsoppgjør.
For varer som skal gjenutføres, gir tolloven kapittel 6 enkelte tollfritak, som etter merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd også leder til fritak for merverdiavgift ved innførselen. Dette gjelder bl.a. ved utlendingers midlertidige innførsel av visse typer utstyr for yrkesutøvelse på oppdrag her. For yrkesutstyr av større verdi, likevel ikke utstyr til anleggsarbeid mv., gis den utenlandske importøren fritak mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse (for tilfelle av at vilkårene om gjenutførsel m.v. ikke overholdes).
En innenlandsk, registrert næringsdrivende som midlertidig innfører anleggsmaskiner til bruk i Norge, omfattes ikke av fritakene i tolloven kapittel 6 og derigjennom i merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd. Den næringsdrivende blir dermed belastet med innførselsmerverdiavgift ved grensepassering. Den næringsdrivende kan deretter trekke fra innførselsmerverdiavgiften i sin alminnelige, normalt tomånedlige, omsetningsoppgave for merverdiavgift som sendes skattekontoret. I tiden mellom innførselen og oppgjør av omsetningsoppgaven medfører denne avgiftsordningen et midlertidig utlegg (likviditetsulempe) for den innenlandske næringsdrivende. Ofte vil verdien av varen være så høy at 25 pst. inngående merverdiavgift på innførselen av denne overstiger utgående avgift av den næringsdrivendes omsetning i den aktuelle avgiftstermin. Da skal skattekontoret utbetale den overskytende, inngående avgiften, men slik utbetaling vil kunne ta noen uker ekstra. Dette forlenger da likviditetsulempen.
Problemstillingen for denne gruppen næringsdrivende har vært tatt opp i ulike sammenhenger, bl.a. i drøftelsen av grensehindre. Likviditetsulempen er imidlertid ikke prinsipielt annerledes ved midlertidig enn ved varig innførsel. Også ved varig innførsel påløper avgiftsplikten med en gang, mens avlastningen i form av fradrag for inngående avgift i det innenlandske avgiftsoppgjøret får effekt på et senere tidspunkt.
Tollmyndighetene kan etter søknad innvilge rentefri tollkreditt for toll og avgifter til foretak som innfører varer. Det gis som hovedregel bare tollkreditt for et bestemt beløp, og kredittgrensen fastsettes ut fra kredittbehovet. Næringsdrivende med god kredittverdighet kan få innvilget en høy tollkredittgrense. Dette vil kunne dekke kredittbehovet som oppstår når den næringsdrivende skal midlertidig innføre anleggsmaskiner. Tollkreditt forfaller imidlertid til betaling den 18. i hver påfølgende måned, og dette vil oftest være før avgiftsoppgjøret for den aktuelle, innenlandske avgiftstermin finner sted. Tollkreditt begrenser dermed likviditetsulempen noe.
Ettersom avgiftsplikten i disse tilfellene er en tilsiktet følge av regelverket vil det heller ikke være adgang til å dispensere. Dispensasjon fra merverdiavgiftsplikt kan dessuten bare gis for enkelttilfeller. Dersom det skulle bli gitt dispensasjon for ett tilfelle, vil dette kunne medføre press om dispensasjon for andre likeartede tilfeller.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med utsatt avregning ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. Et slikt system vil innebære at merverdiavgift som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør. Dermed inntrer fradragsretten samtidig med avgiftsplikten, slik at de to poster går opp i opp. Systemet vil innebære at merverdiavgift ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel som foretas av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende.
En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgruppen konkluderte med å tilrå at det ikke bør legges om til et system med utsatt avregning ved import. Hovedbegrunnelsen for dette var at en slik ordning vil medføre et likviditetstap for staten og stor fare for svindel. Departementet støttet denne vurderingen, se omtale i St.prp. nr.1 (2007-2008) Skatte, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.2. Finanskomiteens flertall, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg også til dette, se Budsjettinnst. S nr. 1 (2007-2008) kap. 4.8.3.6.2.
Departementet anser at de motforestillinger mot innføring av en generell ordning med utsatt avregning som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte, -avgifts- og tollvedtak, er relevante også i dag. Departementet vurderer imidlertid hva som eventuelt kan avhjelpe problemstillingen for innenlandske næringsdrivende ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner. Departementet er innstilt på å prøve å finne en ordning som både kan ta hensyn til næringsdrivendes behov og skatte- og avgiftstekniske hensyn.
Et annet system for midlertidig innførsel av varer enn hva vi har i Norge i dag, følger av Istanbulkonvensjonen vedlegg E. Etter dette systemet oppkreves ikke avgift på innførselstidspunktet, men avgift betales isteden på utførselstidspunktet. Norge har per i dag ikke tiltrådt denne konvensjonen. En eventuell implementering av Istanbulkonvensjonen vedlegg E krever nøye vurderinger. Dette gjelder særlig med hensyn til hvilke krav til sikkerhet for avgiftskravet som må stilles ved innførselen. Systemet etter Istanbulkonvensjonen vedlegg E bygger på et helt annet oppkrevingssystem enn i Norge, hvor innfordringshensyn er hovedbegrunnelsen for at innbetaling skal skje ved grensepassering. Disse hensynene må grundig vurderes. Departementet vil komme tilbake til saken når dette arbeidet er avsluttet.