2 Nye prosjekt for godkjenning (kapittel 1710)
2.1 Bardufoss – helikopterbase
Stortinget har gjennom handsaminga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), vedteke at 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen skal organiserast under ei felles leiing på Bardufoss. 139 Luftving på Bardufoss vert hovudbase for helikopterstrukturen til Forsvaret.
Prosjektet omfattar nye hangarar, kontor og plassar for oppstilling av helikopter i tilknyting til eksisterande helikopterbase på Bardufoss. Kontor og rom for operative funksjonar vil verte etablerte i eit nytt administrasjonsbygg. Det skal byggast ein ny hangar med plass for å vedlikehalde, lagre og klårgjere NH90. Utanfor bygget vil det verte etablert landingsplass, taksebane og plassar for oppstilling av helikopter. I tillegg vil eksisterande Hangar 5 verte tilpassa for klårgjering av NH90. Vidare vil det verte gjennomført mindre tiltak i Hangar 4 for vidareføring som verkstad for Bell 412 og lager for bakkeutstyr til helikopterdrifta på Bardufoss.
Prosjektet for etablering av helikopterbasen på Bardufoss er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 512 mill. kroner.
Byggeprosjektet for helikopterbasen har eit grensesnitt mot fleire andre investeringsprosjekt på Bardufoss. Mellom anna er det naudsynt med eit prosjekt for utomhus infrastruktur og tilkopling til infrastruktursystemet i Rusta leir og eit materiellprosjekt for anskaffing av møblar, IKT-utstyr og lager- og verkstadmateriell.
Desse prosjekta vil bli gjennomførde innanfor Forsvarsdepartementet si fullmakt til å godkjenne prosjekt på kapittel 1710 post 47 og kapittel 1760 post 45. Totalt er etableringa av helikopterbasen på Bardufoss, inkludert fylgjebehova, berekna å koste om lag 600 mill. kroner.
2.2 Bardufoss – fornying og auke av kapasiteten til infrastrukturen i Rusta leir
Forsvaret legg gjennom den heilskaplege gjennomføringsplanen for Bardufoss opp til ei samling av verksemda til Forsvaret i Rusta leir. Eksisterande infrastruktur i leiren vart hovudsakleg etablert på 1950- og 1960-talet, og har no i stor grad passert sin tekniske levealder. Vidare krev Forsvaret sitt ynskje om å sentralisere verksemda i Rusta leir eit auka behov for infrastruktur i leiren.
Prosjektet omfattar ei total fornying og auke av kapasiteten på vatn, avlaup, overvatn, lågspent, høgspent og tele/data i bakken. For å få ein rasjonell og kostnadseffektiv løysing, vert dei ulike faga lagt i felles grøfter under den planlagde vegstrukturen i leiren. Prosjektet for ny infrastruktur i Rusta leir har eit grensesnitt til prosjektet for å etablere hovudbase for Forsvaret sine helikopter på Bardufoss, jf. Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Infrastruktur til hovudbase for helikopter på Bardufoss vil verta prosjektert som eit eige prosjekt.
Prosjektet for fornying og auke av kapasiteten til infrastrukturen i Rusta leir er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 172 mill. kroner.
2.3 Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement
Stortinget har gjennom handsaming av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), lagt til grunn at Bardufoss flystasjon skal utviklast som hovudbase for Forsvaret sine helikopter. Det skulle etablerast eit detasjement i Sør-Noreg for å støtte Kystvakta og fregattvåpenet.
Stortinget vart i Prop. 1 S (2010–2011) informert om at Haakonsvern er vald som beste alternativ for å plassere eit detasjement. Nødvendig infrastruktur for etableringa var den gong berekna til å koste om lag 280 mill. kroner. Detasjementet på Haakonsvern vil operere seks NH90 med ei total bemanning på om lag 60 personar.
Prosjektet omfattar hangarar, kontor og plassar for oppstilling av helikopter på Store Bogøy på Haakonsvern. Kontor og rom for operative funksjonar vil verte etablerte i eit eksisterande kontorbygg. Det skal byggast eit nytt bygg med plass for vedlikehald, garasjering og klargjering av NH90. I bakkant av hangaren skal det etablerast verkstader, lager for utstyr og omkledingsrom. Utanfor bygget skal det etablerast landingsplass, taksebane og plassar for oppstilling av helikopter.
Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement ved Haakonsvern er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 275 mill. kroner.
Under prosjekteringa har det kome fram behov for endringar for å dekkje dei funksjonelle behova. Prosjektet har og grensesnitt mot fleire andre investeringsprosjekt på Haakonsvern. Mellom anna er det planlagt gjennomført eit prosjekt for infrastruktur og ny veg opp til detasjementet på Store Bogøy og for tilpassing av eit kontorbygg til erstatning av det nemnde kontorbygget som detasjementet vil ta i bruk. I tillegg trengst det bustadar, og det vil verte skaffa innreiing og verkstadutrusting til detasjementet sine lokalar. Desse prosjekta vil bli gjennomførde innanfor Forsvarsdepartementet si fullmakt til å godkjenne prosjekt på kapittel 1710 post 47 og kapittel 1760 post 45. Totalt er detasjementet på Haakonsvern, inkludert fylgjebehova, i dag berekna til å koste om lag 435 mill. kroner.
2.4 Haakonsvern – administrasjonsbygg og fleirbrukshallar til Marinejegerkommandoen
Stortinget har gjennom handsaminga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), lagt til grunn at Marinejegerkommandoen skal vere lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon med ei eining for styrkeproduksjon, trening og øving ved Ramsund orlogsstasjon.
Prosjektet omfattar bygging av eit nytt administrasjonsbygg og to fleirbrukshallar i området rundt den gamle MTB-hamna på Haakonsvern. Prosjektet inkluderer kostnader for riving av den gamle MTB-hangaren på Haakonsvern og miljøsanering av tomta.
Prosjektet for nybygga til Marinejegerkommandoen er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 296 mill. kroner.
2.5 Haakonsvern – nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarets logistikkorganisasjon støttar opp under verksemda til Sjøforsvaret. For å ivareta behova til dei operative kapasitetane i Sjøforsvaret, nyttar Forsvarets logistikkorganisasjon mellom anna det gamle depotbygget på Haakonsvern som administrasjonsbygg/kontorbygg i si daglege verksemd. Det gamle depotbygget er bygd i 1962 og har store fornyingsbehov for å oppfylle forskriftskrav innanfor områda helse, miljø og tryggleik. Teknisk tilstand på bygget inneber at tiltak må gjennomførast innan tre til fem år.
For å ivareta behova til Forsvarets logistikkorganisasjon på Haakonsvern er det difor naudsynt å erstatte fasilitetane i det gamle depotbygget med nye kontor- og lagerfasilitetar. Prosjektet omfattar eit nytt bygg med kontorarbeidsplassar, kartlager og arkiv i nærleiken av logistikksenteret på Haakonsvern.
Nybygget vert bygd som eit "nullenergibygg" for å skaffe røynsle med tanke på å nå regjeringa si målsetjing i Meld. St. 21 (2011-2012) – Norsk klimapolitikk – om nesten nullenerginivå på nybygg frå 2020.
Prosjektet for nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon på Haakonsvern er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 112 mill. kroner.
2.6 Rena – nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell
For å ivareta spesialstyrken sine krav til dei operative kapasitetane til innsetjing frå lufta, er det naudsynt å byggje nye fasilitetar på Rena. Prosjektet omfattar bygging av eit tradisjonelt industribygg som vert plassert nær Rena flyplass. I det nye bygget vil det vere plass for å rigge last som kan bli droppa frå fly, og det vil vere rom for å oppbevare, pakke og tørke droppmateriell og fallskjermar.
Prosjektet for nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell på Rena er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 108 mill. kroner.
2.7 Bodø hovudflystasjon - utbetring av hovudrullebana
Hovudrullebana ved Bodø hovudflystasjon har alvorlege skadar og manglar. Utbetring av hovudrullebana er difor naudsynt for å oppretthalde tryggleiken for personell og materiell, og for å hindre ytterlegare verdiforringing og risiko for driftsavbrot. Forsvarsbygg har tilråde ei løysning med å leggje epoxybelegg med friksjonsdekke på eksisterande overflate, noko Forsvaret har støtta. Avinor har òg slutta seg til forslaget.
Ved handsaminga av Innst. 388 S (2011-2012), jf. Prop. 73 S (2011-2012) vedtok Stortinget at det skal opprettast éin hovudbase for kampfly på Ørland flystasjon og at Bodø hovudflystasjon skal leggjast ned. Den militære flyaktiviteten i Bodø vil gradvis avviklast som ei følgje av nedlegginga. Den sivile verksemda ved Bodø lufthamn vil verte vidareført.
I samsvar med samarbeidsavtala mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flytryggingsverksemd, vil drifts- og investeringskostnaden som følgjer av prosjektet bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor over tid, basert på militære og sivile flybevegelsar.
Prosjektet er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 162 mill. kroner.