Prop. 123 S (2020–2021)

Investeringar i Forsvaret og andre saker

Til innhaldsliste

3 Nytt materiellprosjekt for godkjenning

3.1 Prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger

Stortinget vedtok gjennom handsaminga av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) kjøp av inntil 52 F-35 kampfly. Noreg har sidan 2015 fått årlege leveransar av fly. Stortinget vedtok gjennom handsaminga av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) å fullføre kjøp av 52 fly. Dei siste seks kampflya skal leverast i 2024. Avgjerda om innkjøp av F-35 blei fatta i eit levetidsperspektiv, som omfattar at systemet blir halde oppgradert gjennom levetida slik at den strategiske effekten som kampflya gjer kan haldast oppe. Noreg er gjennom partnarskapsavtalen (PSFD MOU) forplikta til å bidra i den kontinuerlige videreutviklinga av F-35 våpensystemet.

Kampflykjøpet som allereide er vedtatt skal levere F-35 med full operativ evne gjennom innkjøp av flya og block 4 oppgraderinger inkludert norskfinansiert Joint Strike Missile (JSM) integrasjon. Dette påfølgande prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger, omfattar oppgraderinger etter block 4 i perioden frå 2025 til og med 2030.

Formålet med prosjekt F-35 oppgraderinger er å halde oppe kampflykapasitet som bidrar til nasjonal tryggleik gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som held oppe operativ yting mot forventa trusselbilde i 2030.

Utvikling og innkjøp av materiell skal gjerast gjennom det fleirnasjonale partnarskapet, regulert gjennom partnarskapsavtalen. Ei sentral grunngiving for den felles partnartilnærminga er interoperabilitet og at flest mogleg operative behov kan dekkast til ein lågast mogleg kostnad. Ved å halde oppe ein felles konfigurasjon på våpensystemet F-35 saman med dei andre nasjonane i partnarskapet, leggast grunnlaget for felles og effektiv forvaltning av systemet.

Det er ennå ikkje bestemt kva kapabiliteter som skal utviklast. Kvart år skal det fleirnasjonale programkontoret legge fram ei prioritert tilråding på kva kapabiliteter som bør utviklast innanfor det felles utviklingsbudsjettet for styret i partnarskapet, som deretter kan vedta oppstart av dei tilrådde utviklingsforløpa.

Partnarskapsavtalen tar vare på at nasjonane sjølv kan avgjere i kva grad ein ønsker å implementere dei enkelte felles utvikla kapabilitetene. Prosjektet planlegg med at alle felleskapabiliteter blir implementert på den norske flyparken. Manglande konfigurasjonsoppdateringar kan gi meirkostnader når seinare oppgraderinger skal implementerast på flya og i sum medføra auka levetidskostnader.

Implementeringa på norske fly blir gjort basert på våre innmelde behov for operativ tilgjengelegheit og dei økonomiske rammene våre. Implementering vil gjennomførast ved basen på Ørlandet dersom det er teknisk mogleg. Implementeringer av større omfang vil gjennomførast ved produksjonsfasiliteten i Italia.

Avtalane om utvikling og implementeringsaktiviteter blir inngått av det fleirnasjonale programkontoret i USA, men Noreg har sikra seg formell innverknad på dette arbeidet gjennom styrerepresentasjon og norsk nøkkelpersonell ved programkontoret.

Det forholdet at kva kapabiliteter som skal utviklast ennå ikkje er vedtatt, gir generelt ei uvisse spesielt innanfor implementering. Denne uvissa blir kompensert med risikoreduserende styringstiltak både nasjonalt og i det fleirnasjonale programmet. Det går også føre seg betydeleg arbeid for å sikra at dei utviklingsavgjerdene som fattast blir tatte i eit levetidsperspektiv som inkluderer både investering og driftsutgifter.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i tråd med føringar frå Finansdepartementet. Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma. Kvalitetssikrer meiner dokumentasjonen for prosjektet er tilstrekkeleg for estimering, tidsplan, uvisseanalyse og styring av prosjektet. Kvalitetssikrer tilrår ein tydeliggjøring av prosjekteigarstyringa og klargjøring av roller og fullmakter for resten av dei mest sentrale aktørar i prosjektet. Forsvarsdepartementet vil følge opp dei uvissereduserande tiltaka som ekstern kvalitetssikrar har tilrådd. Utgiftene til prosjektet vil bli belasta kapittel 1760, post 01 og 45.

Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 6341 mill. 2021–kroner medrekna meirverdiavgift, gjennomføringskostnadar og ei avsetting for uvisse. Prosjektet si styringsramme blir sett til 5142 mill. 2021–kroner medrekna meirverdiavgift.