Prop. 148 S (2014–2015)

Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense – Korgen, inkl. Brattåsen – Lien i Vefsn og Grane kommunar (E6 Helgeland sør) i Nordland

Til innhaldsliste

5 Utbyggings- og finansieringsopplegg for E6 Helgeland sør

Finansieringsplanen for utbygging av E6 Helgeland sør omfattar statlege midlar og bompengar. Den statlege delen utgjer 86,9 pst. av kostnadene. Forslag til finansieringsplan er vist i tabell 5.1.

Tabell 5.1 Finansieringsplan for Helgeland sør

Mill. 2015-kr

2014–2017

2018–2023

Sum

Statlege midlar

860

2 590

3 450

– Store prosjekt

460

1 720

2 180

– Programområda

70

200

270

– Fornying

330

670

1 000

Bompengar

340

180

520

Sum

1 200

2 770

3 970

Forslaget er basert på føresett framdriftsplan for den samla utbygginga i Prop. 55 S (2013–2014). Framdrifta må tilpassast tilgjengelege økonomiske rammer og vil derfor bli nærare vurdert i samband med dei årlege budsjetta. Det er lagt til grunn at vegutviklingskontrakten blir lyst ut først, med sikte på anleggsstart hausten 2016. Tidspunktet for anleggsstart på strekninga Kapskarmo – Brattåsen – Lien må vurderast nærare.

Statlege midlar

I Prop. 55 S (2013–2014) blei det i tråd med Meld. St. 26 (2012–2013) lagt til grunn 1 870 mill. kr i statlege midlar til E6 Helgeland sør frå ramma til store prosjekt, rekna om til 2015-prisnivå. I tillegg blei det føresett om lag 270 mill. kr innafor ramma til programområda og om lag 970 mill. kr innafor ramma til fornying. Dette gav ei samla statleg ramme til E6 Helgeland sør på 3 110 mill. kr.

Kostnadsoverslaget er auka med om lag 370 mill. kr etter framlegginga av Prop. 55 S (2013–2014). Samferdselsdepartementet går inn for at auken blir dekt med statlege midlar og bompengar, der bompengebidraget blir auka med 30 mill. kr. Dette inneber ein auke i den statlege ramma til prosjektet på 340 mill. kr, fordelt med 310 mill. kr innafor ramma til store prosjekt og 30 mill. kr innafor ramma til fornying. Departementet legg etter dette til grunn 3 450 mill. 2015-kr i statlege midlar, fordelt med 860 mill. kr i perioden 2014–2017 og 2 590 mill. kr i perioden 2018–2023.

Bompengar og bompengeopplegg

Finansieringsopplegget byggjer på tovegs, parallell- og etterskottsinnkrevjing i tre automatiske bomstasjonssnitt mellom Nord-Trøndelag grense og Korgen, jf. figur 2.1. Innkrevjinga er planlagt starta opp i 2016.

I arbeidet med reguleringsplanane kom det fram at med den føresette plasseringa av bomstasjonen på ny E6 ved Fusta vil det vere mogleg å køyre utanom bomstasjonen via eksisterande E6. For å hindre trafikklekkasje og omkøyring, må bomstasjonsplasseringa endrast eller det må gjennomførast trafikkregulerande tiltak på eksisterande E6. Vefsn kommune vil ikkje akseptere flytting av bomstasjonen. Følgjeleg må det vurderast å etablere ein bomstasjon på eksisterande E6 eller stengje vegen for gjennomkøyring. Val av løysing vil bli teken i samråd med lokale styresmakter.

Det er lagt til grunn at tunge køyretøy (totalvekt over 3 500 kg) skal betale tredobbel takst. Tabell 5.2 viser forventa takstnivå i dei ulike bomstasjonssnitta basert på ein samla utbyggingskostnad for E6 Helgeland sør på 3 970 mill. kr. Samla takst er rekna til 85 kr for lette køyretøy og 255 kr for tunge køyretøy som køyrer heile strekninga. Som for E6 Helgeland nord, er det lagt til grunn 10 pst. rabatt ved bruk av brikke, både for lette og tunge køyretøy. Det er føresett at takstane blir regulerte i samsvar med prisutviklinga.

Tabell 5.2 Forventa takstnivå for lette og tunge køyretøy utan rabatt

2015-kr

Bomstasjonssnitt

Bompengetakstar

lette køyretøy

tunge køyretøy

Svenningvatn

30 kr

90 kr

Kommunegrense Grane/Vefsn

30 kr

90 kr

Fusta

25 kr

75 kr

Sum

85 kr

255 kr

Basert på føresetnadene i denne proposisjonen er brutto bompengeinntekter rekna til om lag 920 mill. kr, fordelt med 520 mill. kr til investeringar, 230 mill. kr til å dekkje finansieringskostnader og 170 mill. kr til å dekkje innkrevjingskostnader og kostnader ved drift av bompengeselskapet.

Ved utgangen av 2015 er det venta eit forbruk på prosjektet på om lag 120 mill. kr. Dette er inkl. forbruk tidlegare år som er stilt til disposisjon gjennom mellombels omdisponering av statlege midlar innafor Statens vegvesen sine fullmakter. Det er derfor føresett at bompengeselskapet stiller til disposisjon om lag 120 mill. kr i 2015.

Andre føresetnader for finansieringsplanen

Eventuelle kostnadsoverskridingar ut over prisstigning skal dekkjast i samsvar med gjeldande retningslinjer for bompengeprosjekt. Kostnadsauke opp til kostnadsramma skal følgjeleg dekkjast med statlege midlar og bompengar etter same prosentvise fordeling som innafor styringsramma. Eventuelle overskridingar ut over kostnadsramma er staten sitt ansvar og blir dekt med statlege midlar.

Eventuelle kostnadsreduksjonar på inntil 10 pst. skal fordelast mellom statlege midlar og bompengar etter same prosentvise fordeling som innafor styringsramma. Eventuelle kostnadsreduksjonar utover 10 pst. skal tilfalle staten.

Dersom økonomien i prosjektet blir dårlegare enn rekna med, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet auke realtakstane med inntil 20 pst. og forlengje innkrevjingstida med inntil 5 år.

Trafikkføresetnadene går fram av kapittel 4. Følgjande basisføresetnader er elles lagt til grunn for finansieringsanalysen:

  • Lånerente: 6,5 pst.

  • Årleg prisstigning: 2,5 pst.

  • Årlege innkrevjingskostnader: 11 mill. kr

  • Bruk av brikke: 80 pst.

Med desse føresetnadene er innkrevjingsperioden rekna til om lag 15 år.

Det er også rekna på eit alternativ med følgjande pessimistiske føresetnader:

  • Kostnadsauke opp til kostnadsramma

  • 10 pst. lågare ÅDT i samanlikningsåret 2016

  • Ingen årleg trafikkvekst

  • Lånerenta aukar til 8 pst. frå 2020

  • Takstauke på 20 pst. eitt år etter at utbygginga er fullført

Med desse føresetnadene er innkrevjingsperioden rekna til om lag 20 år, dvs. ein auke på om lag 5 år i høve til basisalternativet.

Vidare er det rekna på eit alternativ med følgjande optimistiske føresetnader:

  • Lånerente på 5 pst.

  • 5 pst. høgare ÅDT i samanlikningsåret 2016

Med desse føresetnadene er innkrevjingsperioden rekna til om lag 12 ½ år, dvs. ein reduksjon på om lag 2 ½ år i høve til basisalternativet.

Prosjektet E6 Helgeland sør omfattar mange delprosjekt. Prosjektet er derfor meir fleksibelt enn eit enkeltprosjekt ved at omfanget av utbygginga som inngår i vegutviklingskontrakten, kan tilpassast økonomiske rammer. I kontrakten som skal prøvast ut på E6 Helgeland, jf. nærare omtale i Prop. 55 S (2013–2014), er det lagt opp til at utbygginga kan styrast mot ein fastsett sluttsum ved å bruke opsjonsvilkår i kontrakten. Det er derfor høve til å endre omfanget på arbeida også etter at kontrakten er inngått. Utbygginga innafor vegutviklingskontrakten må også sjåast i samanheng med utbygginga på strekninga Kapskarmo – Brattåsen – Lien. På denne strekninga er fleksibiliteten liten og utbyggingskostnadene høge, sidan E6 her skal leggjast om i ny trase.

Omorganisering av bompengesektoren

Som omtalt i Meld. St. 25 (2014–2015) legg regjeringa opp til ei omorganisering av bompengesektoren frå dagens mange bompengeselskap til eit fåtal selskap. I tillegg vil regjeringa innføre ei rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det er lagt opp til at rentekompensasjonen skal komme bilistane til gode i form av lågare takstar, høgare rabattar og/eller kortare innkrevjingsperiode. Det er ein føresetnad for rentekompensasjonen at prosjektet blir lagt inn i eit av dei nye bompengeselskapa så snart desse er etablerte.

Bompengeopplegget i denne proposisjonen og Prop. 55 S (2013–2014) er basert på ein føresetnad om 6,5 pst. lånerente. Dette er i tråd med dei lokalpolitiske vedtaka. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det opna for at den reknetekniske renta i ein overgangsperiode kan setjast lågare, i intervallet mellom 6,5 pst. og renta på 10-års statsobligasjonslån. Det er ein føresetnad at det er lokal tilslutning til dette og at dei kommunale og fylkeskommunale garantiane blir oppretthaldne. Vidare er det ein føresetnad at lokale styresmakter forpliktar seg til å leggje prosjektet inn i eit av dei nye bompengeselskapa når desse er etablerte. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til at det kan fastsetjast takstar på bakgrunn av desse føresetnadene.

Når rentekompensasjonsordninga er på plass, vil det bli utarbeidd ein ny finansieringsplan der rentekompensasjon inngår.

Tabell 5.3 viser kalkulerte bompengetakstar, finansieringskostnader og innkrevjings- og driftskostnader ved 6,5 pst. lånerente samanlikna med ei lånerente på 3 pst.

Tabell 5.3 E6 Helgeland sør – takstnivå ved ulike renteføresetnader

2015-kr

Lånerente

6,5 pst.

3,0 pst.

Takst – lette kjøretøy

85 kr

73 kr

Finansieringskostnader

230 mill. kr

200 mill. kr

Innkrevjings- og driftskostnader

170 mill. kr

170 mill. kr

Dersom effekten av ei lånerente på 3 pst. i staden blir nytta til å redusere innkrevjingsperioden, er det rekna med at denne kan reduserast med om lag 3 år.