1 Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Uganda til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt
Kongeriket Norges Regjering og Republikken Ugandas Regjering, som ønsker å fremme og styrke de økonomiske forbindelser mellom de to land, og inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Personer som omfattes av overenskomsten
Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.
Artikkel 2
Skatter som omfattes av overenskomsten
1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.
2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn eller godtgjørelse betalt av foretak.
3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:
I Norge:
inntektsskatt til staten;
inntektsskatt til fylkeskommunen;
inntektsskatt til kommunen og
skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.;
(i det følgende kalt «norsk skatt»);
I Uganda: inntektsskatten (the Income Tax)
(i det følgende kalt «ugandisk skatt»)
4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.
Artikkel 3
Alminnelige definisjoner
1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:
«Norge» betyr Kongeriket Norge, men omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;
«Uganda» betyr Republikken Uganda;
«en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Uganda, slik det fremgår av sammenhengen.
«selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;
«kompetent myndighet» betyr:
i Norge; finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham;
i Uganda; finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;
«foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;
«internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;
«statsborgere» betyr:
alle fysiske personer som er borger av en kontraherende stat;
alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;
«person» omfatter en fysisk person, et selskap, et interessentskap og enhver annen sammenslutning av personer;
2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.
Artikkel 4
Skattemessig bopel
1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.
2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:
han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;
hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;
hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.
3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.
Artikkel 5
Fast driftssted
1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.
2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:
et sted hvor foretaket har sin ledelse;
en filial;
et kontor;
en fabrikk;
et verksted;
ethvert sted som brukes som utsalgssted eller til å motta eller tilby bestillinger;
et lagerhus i forhold til en person som yter lagringstjenester til andre;
et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes; og
en installasjon eller innretning som brukes til utvinning av naturforekomster.
3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder.
4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:
bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;
opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;
opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet; og
opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.
5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.
6. Et foretak i en kontraherende stat skal ikke anses for å ha et fast driftssted i den annen kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.
7. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.
Artikkel 6
Inntekt av fast eiendom
1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip, båter og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.
3. Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.
4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.
Artikkel 7
Fortjeneste ved forretningsvirksomhet
1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.
2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.
3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Slike fradrag skal imidlertid ikke innrømmes for eventuelle beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) betalt av det faste driftssted til foretakets hovedkontor eller til noen av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til det faste driftssted.
Likeledes skal det ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra refusjon for faktiske utgifter) som det faste driftssted avkrever foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorarer eller annen lignende betaling som ve derlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til foretakets hovedkontor eller til dets øvrige kontorer.
4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattepliktige fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.
5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.
6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.
7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.
Artikkel 8
Skipsfart og luftfart
1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Ved anvendelsen av denne artikkelen, skal fortjeneste som oppebæres ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart anses å omfatte:
inntekt fra utleie på bare-boat basis av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart; og
inntekt fra bruken av, vedlikeholdet av eller utleien av containere;
hvor inntekten står i sammenheng med den fortjeneste som bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på.
3. Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.
4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den ut strekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.
Artikkel 9
Foretak med fast tilknytning til hverandre
1. I tilfelle hvor
et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller
samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde: Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.
2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette - fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den staten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.
Artikkel 10
Dividender
1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:
10 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene; eller
15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.
Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.
3. Når dividendene er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, som også er den virkelige rettighetshaver til dividendene, skal dividendene bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte:
I Norge:
Norges Bank;
Petroleumsfondet;
Folketrygdfondet, og
et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.
I Uganda:
«the Central Bank of Uganda»;
«the National Social Security Fund», og
et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den ugandiske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.
4. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter (som ikke er gjeldsfordringer), med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.
5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.
6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
Artikkel 11
Renter
1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaveren til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.
3. Uansett bestemmelsen i punkt 2 skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat unntas fra beskatning i denne stat dersom rentene er oppebåret av regjeringen i kontraherende stat som også er den virkelige rettighetshaver til rentene. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte:
I Norge:
en lokal forvaltningsmyndighet;
Norges Bank;
Petroleumsfondet;
Folketrygdfondet;
Garantiinstituttet for Eksportkreditt og A/S Eksportfinans, men bare i den utstrekning lånet eller rentene er garantert eller sikres av den norske regjering eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter; og
et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.
I Uganda:
en lokal forvaltningsmyndighet;
«the Central Bank of Uganda»;
«the National Social Security Fund»; og
et offentligrettslig organ eller en institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av den ugandiske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.
4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.
5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.
6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av eller er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.
7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
Artikkel 12
Royalty
1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og som oppebæres av en person bosatt i den annen kontraherende stat som er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som den skriver seg fra, i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.
3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter (herunder kinematografiske filmer, filmer, bånd eller disker for radio- eller fjernsynsutsendelse), alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.
4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.
5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen er reelt knyttet til det faste driftssted eller det faste stedet, og royaltyen blir belastet det faste driftsstedet eller det faste stedet, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.
6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
Artikkel 13
Administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse
1. Administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse som skriver seg fra en kontraherende stat og som utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Slik administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor den skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til godtgjørelsen, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av administrasjons- og ledelsesgodtgjørelsens bruttobeløp.
3. Uttrykket «administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse» i denne artikkel betyr betaling av enhver art til enhver person, unntatt til en person ansatt hos den person som foretar utbetalingen, som vederlag for enhver tjeneste av administrativ eller bestyrende karakter, men bare i den utstrekning tjenestene utøves regelmessig eller i et tidsrom på mer enn seks måneder.
4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til administrasjons- og ledelsesgodtgjørelsen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat hvor godtgjørelsen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat og forpliktelsen til å svare administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse er reelt knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.
5. Administrasjon og ledelsesgodtgjørelse skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler godtgjørelsen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som plikten til å betale godtgjørelsen er knyttet til og godtgjørelsen blir belastet det faste driftssted eller det faster sted, da skal slik administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.
6. Når det beløp som betales i administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.
Artikkel 14
Formuesgevinst
1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.
3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
4. Gevinster som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i denne annen stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller finansielle instrumentene.
5. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av containere som omhandlet i artikkel 8, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.
6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.
Artikkel 15
Selvstendige personlige tjenester - (fritt yrke)
1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:
den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; eller
den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen stat med hensyn til utførelsen av hans virksomhet;
men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen stat.
2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege, økonom og revisor.
Artikkel 16
Uselvstendige personlige tjenester - (lønnsarbeid)
1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 17, 19 og 20 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.
2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:
mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og
godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og
godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.
3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. Godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.
4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.
Artikkel 17
Styregodtgjørelse
Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Artikkel 18
Artister og idrettsutøvere
1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7, 15 og 16, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.
2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 15 og 16, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.
3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.
Artikkel 19
Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag
1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.
3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.
Artikkel 20
Offentlig tjeneste
1.
Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
er statsborger av denne stat; eller
ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.
2. Bestemmelsene i artiklene 16, 17 og 18 skal få anvendelse på lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.
Artikkel 21
Studenter og forretningslærlinger
En student eller forretningslærling som oppholder seg i en kontraherende stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring og er, eller umiddelbart før sitt opphold i denne staten var, bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke skattlegges i den førstnevnte stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor den førstnevnte stat.
Artikkel 22
Annen inntekt
1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.
3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som tilfaller en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler, og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat.
Artikkel 23
Unngåelse av dobbeltbeskatning
1. Dobbelbeskatning skal unngås på følgende måte:
I Uganda: Når en person bosatt i Uganda oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Uganda innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den betalte norske skatt. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge.
I Norge: Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer)
Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Uganda, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Uganda. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Uganda.
Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Uganda.
Artikkel 24
Ikke-diskriminering
1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.
2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Skatt på fortjeneste fra filial som ilegges på inntekt som hjemføres fra et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal imidlertid ikke anses for å være i strid med denne bestemmelse. Den skatt som ilegges skal imidlertid ikke overstige 10 prosent av det beløp som overføres fra det faste driftssted til foretaket. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.
3. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty, administrasjons- og ledelsesgodtgjørelse og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.
5. I denne artikkel betyr uttrykket «beskatning» skatter som er omfattet av denne overenskomsten.
Artikkel 25
Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler
1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 24 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.
2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.
3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.
4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig å ha en muntlig utveksling av synspunkter for å nå frem til en avtale, kan utvekslingen skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.
Artikkel 26
Utveksling av opplysninger
1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater, særlig med henblikk på å forebygge bedrageri eller unngåelse av slike skatter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger skal gjelde for skatter av alle typer og beskrivelser og er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som er omfattet av denne overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.
2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).
Artikkel 27
Innkreving av skatter
1. De kontraherende stater påtar seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av en skattyters skyldige skatter i det omfang skattebeløpene er blitt endelig fastsatt i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat som fremsetter anmodningen om bistand.
2. Når en anmodning om bistand til innkreving av skatter fra en kontraherende stat er blitt godkjent til innkreving av den annen kontraherende stat, skal slike skatter innkreves av denne annen stat så langt dette er tillatt i henhold til dens interne lovgivning.
3. Krav som er gjenstand for anmodning om bistand skal ikke ha prioritet foran skyldige skatter til den kontraherende stat som yter bistand, og bestemmelsene i punkt 1 i artikkel 26 skal også få anvendelse på all informasjon som er oversendt den kompetente myndighet i en kontraherende stat etter denne artikkel.
4. Enhver anmodning om bistand til innkreving fra en kontraherende stat skal være ledsaget av slik attestasjon som er påkrevet i henhold til lovgivningen i denne stat, som viser at de skatter som skattyteren skylder er endelig fastsatt.
5. Når en kontraherende stats skattekrav ikke er blitt endelig fastsatt, fordi det er påklaget eller gjort til gjenstand for andre forføyninger, kan denne stat for å sikre sitt skattekrav anmode den annen kontraherende stat om på sine vegne å foreta slike midlertidige skritt for å sikre kravet, som det er hjemmel til i henhold til denne annen stats lovgivning. Hvis en slik anmodning blir godkjent av den annen stat, skal slike midlertidige skritt foretas av denne annen stat så langt dette er tillatt i henhold til dens interne lovgivning.
6. En anmodning i henhold til punktene 4 og 5 skal bare kunne fremsettes av en kontraherende stat i det omfang den skattyter som skylder skattene, ikke i denne stat har tilstrekkelig eiendom for innkreving av de skyldige skatter.
7. Den kontraherende stat, som har innkrevet skatt i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel, skal straks overføre det innkrevde beløp til den kontraherende stat på hvis vegne skatten er innkrevet med fradrag for, hvor det er hensiktsmessig, summen av de i punkt 8 underpunkt b) nevnte ekstraordinære omkostninger.
8. Det er enighet om at med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater, skal
alminnelige omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand, bæres av denne stat,
ekstraordinære omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand bæres av den annen stat og skal betales av denne annen stat uansett størrelsen av det beløp som er innkrevd på dets vegne av den førstnevnte stat.
Så snart en kontraherende stat forutser at ekstraordinære omkostninger kan påregnes, skal den underrette den annen kontraherende stat om dette med angivelse av det forventede beløp for slike omkostninger. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan komme overens om fremgangsmåten for gjennomføringen av dette punkt.
9. I denne artikkel betyr uttrykket «skatter» de skatter som er omfattet av artikkel 2 av denne overenskomsten, og omfatter enhver rente og straffetillegg som har sammenheng med skattene.
Artikkel 28
Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat
Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.
Artikkel 29
Ikrafttredelse
1. Hver av de kontraherende stater skal gjøre kjent for den annen stat når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse bekjentgjørelser.
2. Overenskomsten skal ha virkning:
med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på beløp betalt eller godskrevet på eller etter den første dag i januar som følger etter datoen for ikrafttredelsen av denne overenskomst; og
med hensyn til andre skatter, for inntektsår som begynner på eller etter den første dag i januar som følger etter datoen for ikrafttredelsen av denne overenskomst.
Artikkel 30
Opphør
1. Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan gjennom diplomatiske kanaler si opp overenskomsten ved å gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør ikke senere enn den 30. juni i ethvert kalenderår som begynner fem år etter det år overenskomsten trer i kraft.
2. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:
med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på beløp betalt eller godskrevet etter utløpet av det kalenderår varselet er gitt; og
med hensyn til andre skatter, for inntektsår som begynner etter utløpet av det kalenderår varselet er gitt.
Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i to eksemplarer i Kampala den syvende dag i september 1999 på det engelske språk.
For Kongeriket Norges Regjering:
Britt Hilde Kjølås
(sign.)
For Republikken Ugandas Regjering:
Gerald Ssendaula
(sign.)
Om samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Uganda, underskriven i Kampala den 7. september 1999