2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30/EF av 22. juni 1998 om felles regler for det indre marked for naturgass

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 57 nr. 2, artikkel 66 og artikkel 100 A,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B 3

og

ut fra følgende betraktninger:

1. I henhold til traktatens artikkel 7 A skal det indre marked utgjøre et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret. Det må treffes tiltak for å fortsette gjennomføringen av det indre marked.

2. I henhold til traktatens artikkel 7 C må det tas hensyn til at visse staters økonomi står på forskjellig utviklingstrinn, men at unntak skal være av midlertidig karakter og medføre færrest mulig forstyrrelser på det felles marked.

3. Innføringen av et konkurransepreget marked for naturgass er en viktig faktor for gjennomføringen av det indre energimarked.

4. Rådsdirektiv 91/296/EØF av 31. mai 1991 om transitt av naturgass gjennom overføringsnett 4

   og rådsdirektiv 90/377/EØF av 29. juni 1990 om innføring av en framgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 5

   , utgjør et første trinn i gjennomføringen av det indre marked for naturgass.

5. Det er nå nødvendig å treffe ytterligere tiltak for å innføre det indre marked for naturgass.

6. Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke en full anvendelse av traktaten, særlig bestemmelsene om fritt varebytte i det indre marked samt konkurransereglene, og fratar ikke Kommisjonen myndighet som den er tildelt ved traktaten.

7. Det indre marked for naturgass må gjennomføres gradvis, slik at industrien kan tilpasse seg den nye situasjonen på en fleksibel og ordnet måte, og slik at det tas hensyn til de ulike markedsstrukturene i medlemsstatene.

8. Innføringen av det indre marked i naturgassektoren bør fremme sammenkoplingen av og samdriftsevnen for systemene, for eksempel gjennom forenlige gasskvaliteter.

9. Det må vedtas et visst antall felles bestemmelser for naturgassektorens organisering og virkemåte. I henhold til nærhetsprinsippet skal disse bestemmelsene være bare alminnelige prinsipper som utgjør en ramme, mens det overlates til medlemsstatene å vedta gjennomføringsregler, slik at hver enkelt medlemsstat kan beholde eller velge den ordningen som er best tilpasset en bestemt situasjon, særlig med hensyn til tillatelser og overvåking av forsyningskontrakter.

10. Eksterne forsyninger av naturgass er av særlig betydning for innkjøp av naturgass i de medlemsstater som er svært importavhengige.

11. Som hovedregel bør foretak i naturgassektoren kunne utøve sin virksomhet uten å bli forskjellsbehandlet.

12. For enkelte medlemsstater kan det være nødvendig å pålegge forpliktelser til å yte offentlige tjenester for å ivareta forsyningssikkerheten og vernet av forbrukere og miljø, som den frie konkurranse etter deres oppfatning ikke nødvendigvis kan sikre alene.

13. Langsiktig planlegging kan være et av midlene til å oppfylle slike forpliktelser til å yte offentlige tjenester, idet det tas hensyn til at tredjemenn eventuelt vil søke om adgang til systemet. Medlemsstatene kan overvåke «take-or-pay»-kontrakter som inngås, for å følge forsyningssituasjonen.

14. I traktatens artikkel 90 nr. 1 pålegges medlemsstatene å overholde konkurransereglene med hensyn til offentlige foretak og foretak som medlemsstatene gir særretter eller eneretter.

15. I henhold til traktatens artikkel 90 nr. 2 er foretak som er blitt pålagt å utføre tjenester av allmenn økonomisk interesse, underlagt nevnte regler på særlige vilkår. Gjennomføringen av dette direktiv vil få innvirkning på virksomheten til disse foretakene. Som fastsatt i artikkel 3 nr. 3 er medlemsstatene særlig fritatt for å anvende artikkel 4 på sin infrastruktur for distribusjon, for ikke juridisk eller faktisk å hindre oppfyllelsen av forpliktelsene gassforetakene er pålagt av allmenn økonomisk interesse.

16. Medlemsstatene må derfor, når de pålegger foretak i naturgassektoren forpliktelser til å yte offentlige tjenester, overholde relevante regler i traktaten som fortolket av De europeiske fellesskaps domstol.

17. Det bør innføres grunnleggende kriterier og framgangsmåter for tillatelsene som medlemsstatene kan gi for bygging eller drift av de aktuelle anleggene innenfor rammen av sine nasjonale systemer. Disse bestemmelsene bør ikke berøre gjeldende bestemmelser i den nasjonale lovgivning om krav om tillatelse til bygging eller drift av de aktuelle anleggene. Dette kravet bør imidlertid ikke føre til at konkurransen mellom foretakene på dette området begrenses.

18. Europaparlaments- og rådsvedtak 1254/96/EF av 5. juni 1996 om fastsetjing av eit sett retningslinjer for transeuropeiske nett i energisektoren 6

    bidrar til å utvikle integrerte infrastrukturer i naturgassektoren.

19. De tekniske reglene for drift av systemene og de direkte linjene skal være oversiktlige og sikre samdriftsevnen mellom systemene.

20. Det bør vedtas grunnleggende regler for overføringsforetak, lagringsforetak og foretak for flytende naturgass samt distribusjonsforetak og forsyningsforetak.

21. Det må fastsettes at vedkommende myndigheter skal ha tilgang til foretakenes internregnskaper, samtidig som fortroligheten ivaretas.

22. Regnskapene for alle integrerte naturgassforetak bør være svært oversiktlige. Det bør føres atskilte regnskaper for ulike typer virksomhet når dette er nødvendig for å unngå forskjellsbehandling, kryssubsidiering eller annen konkurransevridning, samtidig som det i relevante tilfeller tas hensyn til at overføring i regnskapssammenheng omfatter regassifisering. Det er ikke grunn til å kreve atskilte regnskaper for juridiske enheter som børser eller terminmarkeder som ut over slik forretningsvirksomhet ikke ivaretar noen av et naturgassforetaks funksjoner. Et integrert regnskap for utvinning av hydrokarboner og tilknyttet virksomhet kan være blant dokumentene som kreves i henhold til dette direktiv, for regnskapsføringen for virksomhet som ikke omfatter gass. De relevante opplysninger nevnt i artikkel 23 nr. 3 skal eventuelt omfatte regnskapsopplysninger om oppstrømsgassrørledninger.

23. I samsvar med dette direktiv bør adgangen til systemet være åpen og føre til en tilstrekkelig og eventuelt sammenlignbar grad av åpning av markedene i ulike medlemsstater. Åpningen av markedene bør imidlertid ikke skape unødvendig ubalanse i foretakenes konkurransemessige stilling i de ulike medlemsstatene.

24. På grunn av mangfoldet i strukturene og systemenes særtrekk i medlemsstatene, bør det fastsettes ulike framgangsmåter for adgang til systemene, som skal forvaltes i samsvar med objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende kriterier.

25. For å skape et konkurransepreget marked i naturgassektoren, bør det sørges for adgang til oppstrømsgassrørledningsnettet. For slik adgang til oppstrømsgassrørledningsnettet bør det fastsettes en særskilt behandling som særlig skal ta hensyn til de økonomiske, tekniske og driftsmessige særtrekkene som gjelder for slike nett. Bestemmelsene i dette direktiv berører på ingen måte nasjonale skattemessige bestemmelser.

26. Det bør fastsettes bestemmelser om tillatelse for og opprettelse og bruk av direkte linjer.

27. Det bør fastsettes beskyttelsesklausuler og framgangsmåter for tvisteløsning.

28. Ethvert misbruk av en dominerende stilling og enhver aggressiv atferd bør unngås.

29. Fordi enkelte medlemsstater vil kunne få særlige vanskeligheter med å tilpasse sine systemer, bør det fastsettes midlertidige unntak.

30. Det er en realitet på markedet at det er inngått langsiktige «take-or-pay»-kontrakter for å sikre medlemsstatenes gassforsyning. Det bør særlig fastsettes unntak fra visse bestemmelser i dette direktiv for naturgassforetak som har eller vil få store økonomiske vanskeligheter som følge av forpliktelsene de er pålagt i henhold til «take-or-pay»-kontrakter. Slike unntak bør ikke innvirke på formålet for dette direktiv, som er å liberalisere det indre marked for naturgass. Enhver «take-or-pay»-kontrakt som inngås eller fornyes etter at dette direktiv har trådt i kraft, bør inngås med forsiktighet slik at de ikke er til hinder for en vesentlig åpning av markedet. Slike unntak bør derfor være begrenset i tid og omfang, og innrømmes på oversiktlige vilkår under Kommisjonens tilsyn.

31. Det er nødvendig med særbestemmelser for markeder og investeringer i andre områder som ennå ikke er fullt utviklet. Unntak til fordel for slike markeder og områder bør være begrenset i tid og omfang. For å oppnå oversiktlighet og ensartethet, bør Kommisjonen spille en sentral rolle når slike unntak innrømmes.

32. Dette direktiv utgjør et nytt trinn i liberaliseringen. Etter iverksettingen vil det imidlertid gjenstå hindringer for handelen med naturgass mellom medlemsstatene. I lys av de erfaringer som er gjort, bør det framlegges forslag til bedring av virkemåten til det indre marked for naturgass -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

I dette direktiv fastsettes felles regler for overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Det fastsettes nærmere regler for naturgassektorens organisering og virkemåte, herunder flytende naturgass (LNG), markedsadgang og drift av systemene samt kriterier og framgangsmåter som skal anvendes ved tildeling av tillatelser til å overføre, distribuere, forsyne og lagre naturgass.

Artikkel 2

I dette direktiv menes med:

1. «naturgassforetak»: enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst én av følgende funksjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder LNG, og som har ansvar for de forretningsmessige og tekniske oppgaver og/eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkunder,

2. «oppstrømsgassrørledningsnett»: enhver gassrørledning eller ethvert gassrørledningsnett som drives og/eller opprettes innenfor rammen av et olje- eller gassproduksjonsprosjekt, eller som brukes for å overføre naturgass fra ett eller flere produksjonsanlegg av denne typen, til et behandlingsanlegg, en behandlingsterminal eller en endelig ilandføringsterminal,

3. «overføring»: transport av naturgass gjennom et annet høytrykksgassrørledningsnett enn oppstrømsgassrørledningsnettet, med sikte på levering til kunder,

4. «overføringsforetak»: enhver fysisk eller juridisk person som utfører overføringen,

5. «distribusjon»: overføring av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder,

6. «distribusjonsforetak»: enhver fysisk eller juridisk person som utfører distribusjonen,

7. «forsyning»: levering og/eller salg av naturgass til kunder, herunder LNG,

8. «forsyningsforetak»: enhver fysisk eller juridisk person som utfører forsyningen,

9. «lagringsanlegg»: et anlegg som brukes til lagring av naturgass, og som eies og/eller drives av et naturgassforetak, unntatt den del som brukes til produksjonsvirksomhet,

10. «lagringsforetak»: enhver fysisk eller juridisk person som foretar lagringen,

11. «LNG-anlegg»: en terminal som brukes til omdanning av naturgass til væske eller lossing, lagring eller regassifisering av LNG,

12. «system»: ethvert overførings- og/eller distribusjonsnett og/eller ethvert LNG-anlegg som eies og/eller drives av et naturgassforetak, herunder dettes anlegg som yter tilknyttede tjenester og tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendige for å gi adgang til overføring og distribusjon,

13. «samkjøringsnett»: et visst antall systemer som er koplet sammen,

14. «direkte linje»: en gassrørledning for overføring av naturgass, som supplerer samkjøringsnettet,

15. «integrert naturgassforetak»: et vertikalt eller horisontalt integrert foretak,

16. «vertikalt integrert foretak»: et naturgassforetak som utfører minst to av følgende operasjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning eller lagring av naturgass,

17. «horisontalt integrert foretak»: et foretak som utfører minst én av følgende operasjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning eller lagring av naturgass, og i tillegg en virksomhet som ikke omfatter gass,

18. «tilknyttet foretak»: et tilknyttet foretak i henhold til artikkel 41 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper 7

    , og/eller et tilknyttet foretak i henhold til artikkel 33 nr. 1 i nevnte direktiv og/eller et foretak som tilhører de samme aksjonærer,

19. «systembruker»: enhver fysisk eller juridisk person som forsyner eller forsynes fra et system,

20. «kunder»: grossister eller sluttkunder samt naturgassforetak som kjøper naturgass,

21. «sluttkunde»: en forbruker som kjøper naturgass til eget bruk,

22. «grossist»: dersom medlemsstatene anerkjenner deres eksistens, enhver fysisk eller juridisk person som kjøper eller selger naturgass, og som ikke ivaretar overførings- eller distribusjonsfunksjoner innenfor eller utenfor systemet der vedkommende er etablert,

23. «langsiktig planlegging»: planlegging på lang sikt av naturgassforetakenes forsynings- og overføringskapasitet med sikte på å dekke systemets etterspørsel etter naturgass, spre kildene og sikre forsyning til forbrukerne,

24. «marked under oppbygging»: en medlemsstat der den første kommersielle forsyningen i henhold til den første langsiktige kontrakten for forsyning av naturgass fant sted for mindre enn ti år siden,

25. «sikkerhet»: både forsyningssikkerhet og teknisk sikkerhet.

Kapittel II

Alminnelige regler for organisering av sektoren

Artikkel 3

1. Med forbehold for nr. 2 skal medlemsstatene på grunnlag av sin institusjonelle organisering og under behørig hensyn til nærhetsprinsippet sikre at naturgassforetakene drives i samsvar med prinsippene i dette direktiv med sikte på å skape et konkurransepreget marked for naturgass, og de skal ikke forskjellsbehandle slike foretak med hensyn til rettigheter og plikter.

2. Idet det fullt ut tas hensyn til relevante bestemmelser i traktaten, særlig artikkel 90, kan medlemsstatene av hensyn til allmenne økonomiske interesser, pålegge naturgassforetak forpliktelser til å yte offentlige tjenester som kan vedrøre sikkerhet, herunder forsyningssikkerhet, regelmessighet, kvaliteten på og prisen for forsyningene samt miljøvern. Slike forpliktelser skal være klart definert, oversiktlige, ikke-diskriminerende og kontrollerbare; de og eventuelle senere endringer skal omgående offentliggjøres av medlemsstatene og meddeles Kommisjonen. Som et middel til å sikre at forpliktelser til å yte offentlige tjenester som berører forsyningssikkerhet oppfylles, kan de medlemsstater som ønsker det iverksette langsiktig planlegging, der de tar hensyn til at tredjemenn eventuelt vil søke å få adgang til systemet.

3. Medlemsstatene kan vedta ikke å anvende bestemmelsene i artikkel 4 på distribusjon, i den grad anvendelsen av disse bestemmelsene juridisk eller faktisk ville hindre oppfyllelsen av forpliktelsene gassforetakene er pålagt av hensyn til allmenne økonomiske interesser, og i den grad utviklingen av handelen ikke påvirkes i et omfang som strider mot Fellesskapets interesser. Fellesskapets interesser omfatter blant annet konkurranse når det gjelder berettigede kunder, i samsvar med dette direktiv og traktatens artikkel 90.

Artikkel 4

1. Dersom det kreves tillatelse til bygging eller drift av naturgassanlegg (for eksempel lisens, bevilling, konsesjon, avtale eller godkjenning), skal medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, gi tillatelse til å bygge og/eller drive slike anlegg, gassrørledninger og tilknyttet utstyr på sitt territorium, i samsvar med nr. 2-4. Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker kan også på samme grunnlag gi tillatelse til forsyning av naturgass og tillatelse til grossister.

2. Dersom medlemsstatene har et tillatelsessystem, skal de fastsette objektive og ikke-diskriminerende kriterier som skal oppfylles av foretak som søker om tillatelse til å bygge og/eller drive naturgassanlegg, eller som søker om tillatelse til å levere naturgass. De ikke-diskriminerende kriteriene og framgangsmåtene for tildeling av tillatelser skal offentliggjøres.

3. Medlemsstatene skal sørge for at begrunnelsen for et avslag på en søknad om tillatelse er objektiv og ikke-diskriminerende, og at den oversendes søkeren. Begrunnelsen for avslaget skal oversendes Kommisjonen til underretning. Medlemsstatene skal utarbeide en framgangsmåte som gir søkeren mulighet til å klage på et slikt avslag.

4. Med sikte på utviklingen av områder som nylig har fått gassforsyning, og en effektiv drift i alminnelighet, kan medlemsstatene, med forbehold for artikkel 20, avslå å gi ny tillatelse til bygging og drift av distribusjonssystemer via gassrørledninger i et bestemt område, når det allerede er opprettet eller planlagt å opprette slike systemer i dette området, og dersom den eksisterende eller planlagte kapasiteten ikke er sprengt.

Artikkel 5

Medlemsstatene skal sørge for at det utarbeides og stilles til rådighet tekniske forskrifter som fastsetter tekniske minstekrav for konstruksjon og drift når det gjelder tilkopling til systemet av LNG-anlegg, lagringsanlegg, andre overførings- eller distribusjonssystemer og direkte linjer. Disse tekniske forskriftene skal sikre samdriftsevnen mellom systemene og være objektive og ikke-diskriminerende. De skal meddeles Kommisjonen i samsvar med artikkel 8 i rådsdirektiv 83/189/EØF av 28. mars 1983 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter 8

.

Kapittel III

Overføring, lagring og lng

Artikkel 6

Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for at overførings-, lagrings- og LNG-foretak handler i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 og 8.

Artikkel 7

1. Hvert overførings-, lagrings- og/eller LNG-foretak skal på økonomisk akseptable vilkår drive, vedlikeholde og utvikle sikre, pålitelige og effektive anlegg for overføring, lagring og/eller LNG, idet det tas behørig hensyn til miljøet.

2. Overførings-, lagrings- og/eller LNG-foretaket skal ikke under noen omstendighet forskjellsbehandle systembrukere eller grupper av systembrukere, særlig ikke til fordel for egne tilknyttede foretak.

3. Hvert overførings-, lagrings- og/eller LNG-foretak skal utlevere til andre overførings-, lagrings- og/eller distribusjonsforetak tilstrekkelige opplysninger til å sikre at overføring og lagring av naturgass kan foregå på en måte som er forenlig med en sikker og effektiv drift av samkjøringsnettet.

Artikkel 8

1. Hvert overførings-, lagrings- og/eller LNG-foretak skal, med forbehold for artikkel 12 eller enhver annen lovbestemt opplysningsplikt, sørge for fortrolig behandling av forretningsmessig følsomme opplysninger som det mottar i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet.

2. Overføringsforetak skal, innenfor rammen av salg eller kjøp av naturgass utført av dem selv eller et tilknyttet foretak, ikke misbruke forretningsmessig følsomme opplysninger som det har mottatt fra tredjemenn i forbindelse med tildeling av eller forhandling om adgang til systemet.

Kapittel IV

Distribusjon og forsyning

Artikkel 9

1. Medlemsstatene skal sørge for at distribusjonsforetakene handler i samsvar med artikkel 10 og 11.

2. Medlemsstatene kan pålegge distribusjons- og/eller forsyningsforetakene å forsyne kunder i et gitt område og/eller som tilhører en særskilt gruppe. Tariffen for slike forsyninger kan reguleres, for eksempel for å sikre at slike kunder behandles likt.

Artikkel 10

1. Hvert distribusjonsforetak skal på økonomisk akseptable vilkår drive, vedlikeholde og utvikle et sikkert, pålitelig og effektivt system, idet det tas behørig hensyn til miljøet.

2. Distribusjonsforetaket skal ikke under noen omstendighet forskjellsbehandle systembrukere eller grupper av systembrukere, særlig ikke til fordel for egne tilknyttede foretak.

3. Hvert distribusjonsforetak skal utlevere til andre distribusjonsforetak og/eller overføringsforetak og/eller lagringsforetak tilstrekkelige opplysninger til å sikre at overføring av gass kan foregå på en måte som er forenlig med en sikker og effektiv drift av samkjøringsnettet.

Artikkel 11

1. Hvert distribusjonsforetak skal, med forbehold for artikkel 12 eller enhver annen lovbestemt opplysningsplikt, sørge for fortrolig behandling av forretningsmessig følsomme opplysninger som det mottar i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet.

2. Distribusjonsforetak skal, innenfor rammen av salg eller kjøp av naturgass utført av dem selv eller et tilknyttet foretak, ikke misbruke forretningsmessig følsomme opplysninger som det har mottatt fra tredjemenn i forbindelse med tildeling av eller forhandling om adgang til systemet.

Kapittel V

Atskilte og oversiktlige regnskaper

Artikkel 12

Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet de utpeker, særlig tvisteløsningsmyndighetene nevnt i artikkel 21 nr. 2 og artikkel 23 nr. 3, skal ha tilgang til regnskapene til naturgassforetak nevnt i artikkel 13 når dette er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver. Medlemsstatene og enhver utpekt vedkommende myndighet, særlig tvisteløsningsmyndighetene, skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig. Medlemsstatene kan innføre unntak fra fortrolighetsprinsippet dersom det er nødvendig for at vedkommende myndigheter skal kunne utføre sine oppgaver.

Artikkel 13

1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at naturgassforetakenes regnskaper føres i samsvar med bestemmelsene i nr. 2-5.

2. Uansett eierstruktur og juridisk status skal naturgassforetakene utarbeide, få revidert og offentliggjøre sine årsregnskaper i samsvar med nasjonal lovgivning om aksjeselskapers årsregnskaper, vedtatt i samsvar med fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer 9

   .

   Foretak som ikke er rettslig forpliktet til å offentliggjøre sine årsregnskaper, skal oppbevare et eksemplar av disse på sitt hovedkontor, til rådighet for offentligheten.

3. For å unngå forskjellsbehandling, kryssubsidiering og konkurransevridning skal integrerte naturgassforetak i sine internregnskaper føre atskilte regnskaper for sin virksomhet i forbindelse med overføring, distribusjon og lagring av naturgass, og eventuelt konsoliderte regnskaper for virksomhet som ikke er tilknyttet gass, på samme måte som de måtte ha gjort dersom den aktuelle virksomheten hadde blitt utøvd av atskilte foretak. Internregnskapene skal inneholde en balanse og et resultatregnskap for hver virksomhet.

   Når artikkel 16 får anvendelse, og adgang til systemet er basert på en samlet avgift for både overføring og distribusjon, kan regnskapene for overførings- og distribusjonsvirksomheten slås sammen.

4. Foretakene skal i sine internregnskaper angi hvilke regler for fordeling av aktiva og passiva og utgifter og inntekter samt verdiforringelse, med forbehold for gjeldende nasjonale regnskapsregler, som de følger ved utarbeiding av de atskilte regnskapene nevnt i nr. 3. Disse reglene kan endres bare i særskilte tilfeller. Slike endringer skal angis og være behørig begrunnet.

5. I notene til årsregnskapene skal alle transaksjoner av et visst omfang som er gjennomført med tilknyttede foretak angis.

Kapittel VI

Adgang til systemet

Artikkel 14

Ved organisering av adgang til systemet kan medlemsstaten velge å bruke en av eller begge framgangsmåtene nevnt i artikkel 15 og 16. Disse framgangsmåtene skal anvendes etter objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende kriterier.

Artikkel 15

1. Ved forhandlet adgang skal medlemsstatene treffe de tiltak som er nødvendige for at naturgassforetakene og berettigede kunder innenfor eller utenfor det området samkjøringsnettet dekker, kan forhandle om adgang til systemet for å inngå forsyningskontrakter med hverandre på grunnlag av frivillige forretningsavtaler. Partene er forpliktet til å forhandle om adgang til systemet i god tro.

2. Kontrakter om adgang til systemet skal forhandles med de berørte naturgassforetakene. Medlemsstatene skal kreve at naturgassforetakene i løpet av det første året etter iverksettelsen av dette direktiv og deretter hvert år, offentliggjør sine viktigste forretningsmessige vilkår for bruken av systemet.

Artikkel 16

Medlemsstater som velger en framgangsmåte med regulert adgang, skal treffe de tiltak som er nødvendige for å gi naturgassforetakene og berettigede kunder innenfor eller utenfor området som dekkes av samkjøringsnettet, adgang til systemet på grunnlag av offentliggjorte tariffer og/eller andre vilkår og forpliktelser for bruk av dette systemet. Slik rett til adgang kan gis til berettigede kunder ved å tillate dem å inngå forsyningskontrakter med andre konkurrerende naturgassforetak enn systemets eier og/eller operatør eller et tilknyttet foretak.

Artikkel 17

1. Naturgassforetakene kan nekte adgang til systemet dersom de har kapasitetsmangel eller dersom slik adgang vil hindre dem i å oppfylle forpliktelsene til å yte offentlige tjenester nevnt i artikkel 3 nr. 2 som de er blitt pålagt, eller på grunn av store økonomiske og finansielle vanskeligheter med «take-or-pay»-kontrakter, idet det tas hensyn til kriteriene og framgangsmåtene nevnt i artikkel 25 og den løsning medlemsstaten har valgt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel. Avslaget skal være behørig begrunnet.

2. Medlemsstatene kan treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at et foretak som nekter adgang til systemet på grunn av kapasitetsmangel eller manglende tilkopling, foretar de nødvendige utbedringer i den grad dette er økonomisk forsvarlig eller dersom en potensiell kunde er villig til å betale for dem. I tilfeller der artikkel 4 nr. 4 anvendes, skal medlemsstatene treffe slike tiltak.

Artikkel 18

1. Medlemsstatene skal utpeke berettigede kunder, det vil si kunder etablert på deres territorium som har rettslig handleevne til å inngå kontrakter om forsyning av naturgass eller kjøpe naturgass i samsvar med artikkel 15 og 16, forutsatt at alle kundene nevnt i nr. 2 i denne artikkel inkluderes.

2. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at minst følgende kunder anses som berettigede kunder:

   • gassfyrte kraftverk, uansett årlig forbruksnivå; for å sikre likevekt på eget elektrisitetsmarked, kan medlemsstatene imidlertid fastsette en terskel, som ikke må overstige terskelen planlagt for de øvrige sluttkundene, for når kraftvarmeprodusenter skal anses som berettigede kunder. Slike terskler skal meddeles Kommisjonen,

   • øvrige sluttkunder som forbruker mer enn 25 millioner kubikkmeter gass per år og per forbrukssted.

3. Medlemsstatene skal sørge for at definisjonen av berettigede kunder nevnt i nr. 1 fører til en åpning av markedet som tilsvarer minst 20 prosent av det samlede årlige gassforbruket på det nasjonale gassmarked.

4. Prosentdelen nevnt i nr. 3 økes til 28 prosent av det samlede årlige gassforbruket på det nasjonale gassmarked fem år etter at dette direktiv har trådt i kraft, og til 33 prosent av nevnte forbruk ti år etter ikrafttredelsen.

5. Dersom definisjonen av berettigede kunder som nevnt i nr. 1 fører til en åpning av markedet på mer enn 30 prosent av det samlede årlige gassforbruket på det nasjonale gassmarked, kan vedkommende medlemsstat endre denne definisjonen, forutsatt at åpningen av markedet ikke synker til under 30 prosent av nevnte forbruk. Medlemsstatene skal endre definisjonen av berettigede kunder på en balansert måte som ikke skaper særlige ulemper for visse typer eller visse grupper berettigede kunder, men tar hensyn til de eksisterende markedsstrukturene.

6. Medlemsstatene skal treffe følgende tiltak for å sikre en økt åpning av sine markeder for naturgass over et tidsrom på ti år:

   • terskelen fastsatt i nr. 2 annet strekpunkt skal, for andre berettigede kunder enn gassfyrte kraftverk, senkes til 15 millioner kubikkmeter per år og per forbrukssted fem år etter at dette direktiv har trådt i kraft, og til fem millioner kubikkmeter per år og per forbrukssted ti år etter ikrafttredelsen,

   • prosentdelen nevnt i nr. 5 skal økes til 38 prosent av det samlede årlige gassforbruket på det nasjonale gassmarked fem år etter at dette direktiv har trådt i kraft, og til 43 prosent av nevnte forbruk ti år etter ikrafttredelsen.

7. For markeder under oppbygging får den gradvise åpningen av markedet fastsatt i denne artikkel anvendelse fra det tidspunkt da unntaket nevnt i artikkel 26 nr. 2 utløper.

8. Distribusjonsforetakene skal, dersom de ikke allerede er utpekt som berettigede kunder i henhold til nr. 1, ha rettslig handleevne til å inngå kontrakter om forsyning av naturgass i henhold til artikkel 15 og 16 for den mengden naturgass som forbrukes av de kunder som er utpekt som berettigede innenfor deres distribusjonsnett, for å forsyne disse kundene.

9. Medlemsstatene skal innen 31. januar hvert år offentliggjøre kriteriene for utpeking av berettigede kunder som nevnt i nr. 1. Disse opplysningene skal sammen med alle andre relevante opplysninger som dokumenterer gjennomføringen av en markedsåpning som fastsatt i denne artikkel, oversendes Kommisjonen for offentliggjøring i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Kommisjonen kan be en medlemsstat om å endre sine definisjoner dersom de hindrer en riktig anvendelse av dette direktiv med hensyn til at det indre marked for naturgass skal virke på en tilfredsstillende måte. Dersom den berørte medlemsstaten ikke etterkommer denne anmodningen innen tre måneder, skal det treffes en endelig beslutning etter framgangsmåte I beskrevet i artikkel 2 i rådsbeslutning 87/373/EØF av 13. juli 1987 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 10

   .

Artikkel 19

1. For å unngå skjevheter ved åpningen av gassmarkedene i tidsrommet nevnt i artikkel 28,

   1. skal kontrakter om gassforsyning som inngås i henhold til bestemmelsene i artikkel 15, 16 og 17 med en berettiget kunde i en annen medlemsstats system, ikke være forbudt dersom kunden er ansett som berettiget i begge de berørte systemene,

   2. kan Kommisjonen i tilfeller der transaksjonene nevnt i bokstav a) nektes fordi kunden er berettiget i bare ett av de to systemene, idet det tas hensyn til markedssituasjonen og den felles interesse, pålegge den nektende parten å gjennomføre den ønskede gassforsyning, på anmodning fra medlemsstaten der den berettigede kunden er etablert.

2. Parallelt med framgangsmåten og tidsplanen fastsatt i artikkel 28, og senest når halve tidsrommet fastsatt i nevnte artikkel er utløpt, skal Kommisjonen gjennomgå anvendelsen av nr. 1 bokstav b) i denne artikkel på nytt på grunnlag av markedsutviklingen, idet det tas hensyn til den felles interesse. I lys av erfaringene skal Kommisjonen vurdere situasjonen og avgi rapport om eventuelle skjevheter ved åpningen av gassmarkedene når det gjelder nr. 1 bokstav b).

Artikkel 20

1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre

   • at naturgassforetak som er etablert på deres territorium kan forsyne kundene nevnt i artikkel 18 i dette direktiv via en direkte linje,

   • at enhver berettiget kunde av denne typen som er etablert på deres territorium, kan forsynes av naturgassforetakene via en direkte linje.

2. Dersom det kreves tillatelse for opprettelse eller drift av direkte linjer (for eksempel en lisens, bevilling, konsesjon, avtale eller godkjenning), skal medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, fastsette kriterier for tildeling av tillatelse til å opprette eller drive direkte linjer på deres territorium. Disse kriteriene skal være objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende.

3. Medlemsstatene kan gjøre tillatelse til å opprette en direkte linje betinget enten av at adgang til systemet er blitt nektet på grunnlag av artikkel 17, eller av at det innledes en tvisteløsningsprosedyre i henhold til artikkel 21.

Artikkel 21

1. Medlemsstatene skal sikre at partene forhandler om adgang til systemet i god tro, og at ingen av dem misbruker sin forhandlingsposisjon til å hindre et positivt utfall av forhandlingene.

2. Medlemsstatene skal utpeke en vedkommende myndighet, som må være uavhengig av partene, til raskt å løse tvister i forbindelse med de aktuelle forhandlingene. Myndigheten skal særlig løse tvister i forbindelse med forhandlinger og nektelse av adgang innenfor rammen av dette direktiv. Vedkommende myndighet skal framlegge sine konklusjoner omgående, eller om mulig senest tolv uker etter at tvisten ble innbrakt. Innbringelse av saker for denne myndigheten skal ikke være til hinder for anvendelse av klageadgang fastsatt i fellesskapsretten.

3. Ved tvister på tvers av landegrensene skal tvisteløsningsmyndigheten være den tvisteløsningsmyndighet som dekker systemet til gassforetaket som nekter bruk av eller adgang til systemet. Dersom det aktuelle systemet ved tvister på tvers av landegrensene hører under flere tvisteløsningsmyndigheter, skal disse samrå seg med hverandre for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv anvendes på en konsekvent måte.

Artikkel 22

Medlemsstatene skal opprette egnede og effektive mekanismer for regulering, kontroll og oversiktlighet for å hindre ethvert misbruk av en dominerende stilling, særlig på bekostning av forbrukerne, og enhver form for aggressiv atferd. I disse mekanismene skal det tas hensyn til bestemmelsene i traktaten, særlig artikkel 86.

Artikkel 23

1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at naturgassforetakene og kunder som skal utpekes som berettigede kunder i henhold til artikkel 18, uansett hvor de befinner seg, i samsvar med denne artikkel kan få adgang til oppstrømsgassrørledningsnettet, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang, unntatt de deler av slike nett og anlegg som brukes til lokal produksjonsvirksomhet ved en forekomst der gassen produseres. Kommisjonen skal underrettes om disse tiltakene i samsvar med bestemmelsene i artikkel 29.

2. Adgangen nevnt i nr. 1 skal gis på en måte som medlemsstaten bestemmer i samsvar med relevant lovgivning. Medlemsstatene skal ha som mål å opprette en rettferdig og åpen adgang, å skape et konkurransepreget marked for naturgass og å hindre misbruk av en dominerende stilling, idet det tas hensyn til sikkerheten og regelmessige forsyninger, kapasitet som er eller rimeligvis kan stilles til rådighet samt vern av miljøet. Det kan tas hensyn til følgende:

   1. nødvendigheten av å nekte adgang når de tekniske spesifikasjonene er innbyrdes uforenlige og dette problemet ikke kan løses med rimelig innsats,

   2. nødvendigheten av å unngå vanskeligheter som ikke kan overvinnes med rimelig innsats, og som kan svekke effektiviteten til eksisterende og planlagt produksjon av hydrokarboner, herunder ved forekomster med begrenset økonomisk levedyktighet,

   3. nødvendigheten av å respektere de rimelige og behørig begrunnede behovene til eieren eller operatøren av et oppstrømsgassrørledningsnett for overføring og behandling av gassen, og interessene til de øvrige brukerne av oppstrømsgassrørledningsnettet eller av anlegg for behandling eller håndtering som vil kunne bli berørt, og

   4. nødvendigheten av å anvende, i samsvar med fellesskapsretten, deres lovgivning og administrative framgangsmåter for tildeling av tillatelser til produksjon eller oppstrømsutbygging.

3. Medlemsstatene skal sørge for å innføre en ordning for tvisteløsning som omfatter en myndighet som er uavhengig av partene, og som har tilgang til alle relevante opplysninger, for å gjøre det mulig raskt å løse tvister om adgang til oppstrømsgassrørledningsnett, idet det tas hensyn til kriteriene definert i nr. 2 og antall parter som kan delta i forhandlingene om adgang til slike nett.

4. Ved tvister på tvers av landegrensene skal ordningen for tvisteløsning i den medlemsstaten som har jurisdiksjon over oppstrømsgassrørledningsnettet som det nektes adgang til, anvendes. Dersom det aktuelle nettet ved tvister på tvers av landegrensene hører under flere medlemsstater, skal disse samrå seg med hverandre for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv anvendes på en konsekvent måte.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 24

1. Dersom det oppstår en plutselig krise i energimarkedet eller fare for personers fysiske sikkerhet, for utstyr, anlegg eller systemets integritet, kan en medlemsstat treffe de nødvendige midlertidige beskyttelsestiltak.

2. Disse tiltakene må virke så lite forstyrrende som mulig på det indre markeds virkemåte, og må ikke gå lenger enn det som er strengt tatt nødvendig for å overvinne vanskelighetene som plutselig har oppstått.

3. Den berørte medlemsstat skal umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene om slike tiltak, og samtidig underrette Kommisjonen, som kan beslutte at medlemsstaten skal endre eller oppheve tiltakene, i den grad de skaper konkurransevridning og forstyrrer handelen på en måte som er uforenlig med den allmenne interesse.

Artikkel 25

1. Dersom et naturgassforetak har eller forventer å få store økonomiske og finansielle vanskeligheter på grunn av «take-or-pay»-forpliktelser som det har påtatt seg innenfor rammen av én eller flere kontrakter om kjøp av gass, kan det sende den berørte medlemsstat eller den utpekte vedkommende myndighet en søknad om midlertidig unntak fra bestemmelsene i artikkel 15 og/eller 16. Etter medlemsstatens valg skal søknadene inngis for hvert enkelt tilfelle enten før eller etter at det er nektet adgang til systemet. Medlemsstatene kan også la naturgassforetaket velge om det vil inngi sin søknad før eller etter at det er nektet adgang til systemet. Dersom et naturgassforetak har nektet adgang til systemet, skal søknaden inngis umiddelbart. Søknadene skal være vedlagt alle relevante opplysninger om vanskelighetens art og omfang, og om gassforetakets anstrengelser for å løse problemet.

   Dersom det ikke framkommer noen fornuftig løsning, og tatt i betraktning bestemmelsene i nr. 3, kan medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet beslutte å innrømme unntak.

2. Medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette Kommisjonen om sin beslutning om å innrømme et slikt unntak, og vedlegge alle relevante opplysninger om dette. Disse opplysningene kan oversendes Kommisjonen i form av et sammendrag, slik at Kommisjonen kan avgi en velbegrunnet uttalelse. Kommisjonen kan, innen fire uker etter at den mottok underretningen, kreve at den berørte medlemsstaten eller utpekte vedkommende myndighet endrer eller trekker tilbake beslutningen om å innrømme unntak. Dersom den berørte medlemsstaten eller utpekte vedkommende myndighet ikke etterkommer kravet innen fire uker, skal det treffes en endelig beslutning etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 2 i beslutning 87/373/EØF.

   Kommisjonen skal sørge for å behandle forretningsmessig følsomme opplysninger fortrolig.

3. Medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet og Kommisjonen skal, når de treffer beslutning om unntakene nevnt i nr. 1, særlig ta hensyn til følgende kriterier:

   1. målet om å skape et konkurransepreget gassmarked,

   2. nødvendigheten av å oppfylle forpliktelser til å yte offentlige tjenester og garantere forsyningssikkerheten,

   3. naturgassforetakets stilling på gassmarkedet og den faktiske konkurransen på dette markedet,

   4. omfanget av de økonomiske og finansielle vanskelighetene til naturgassforetak og overføringsforetak eller berettigede kunder,

   5. datoen for undertegning av og vilkårene for den endelige kontrakten, herunder i hvor stor grad den/de tar høyde for markedsutviklingen,

   6. anstrengelser som er gjort for å overvinne vanskelighetene,

   7. i hvilken grad foretaket da det tok på seg de aktuelle «take-or-pay»-forpliktelsene med rimelighet kunne ha forutsett, i lys av bestemmelsene i dette direktiv, at de alvorlige vanskelighetene antakeligvis ville oppstå,

   8. i hvilken grad systemet er koplet sammen med andre systemer og samdriftsevnen mellom disse systemene, og

   9. virkningen som innrømmelse av et unntak vil kunne få på en riktig anvendelse av direktivet med hensyn til at det indre marked for naturgass skal virke på en tilfredsstillende måte.

   En beslutning om en anmodning om unntak som gjelder «take-or-pay»-kontrakter inngått før dette direktiv trer i kraft, må ikke føre til en situasjon der det er umulig å finne alternative økonomisk levedyktige avsetningsmuligheter. Under enhver omstendighet skal det antas at det ikke foreligger alvorlige vanskeligheter så lenge salget av naturgass ikke synker til under nivået for minsteavtaksgaranti i «take-or-pay»-kontrakter om kjøp av gass, eller så lenge den aktuelle «take-or-pay»-kontrakt om kjøp av gass kan tilpasses eller naturgassforetaket kan finne andre løsninger.

4. Naturgassforetak som ikke er innrømmet unntak som nevnt i nr. 1, skal ikke eller skal ikke lenger nekte adgang til systemet på grunn av «take-or-pay»-forpliktelser inngått i en kontrakt om kjøp av gass. Medlemsstatene skal sørge for at de aktuelle bestemmelsene i kapittel VI overholdes.

5. Ethvert unntak som innrømmes i henhold til bestemmelsene ovenfor, skal være behørig begrunnet. Kommisjonen skal kunngjøre beslutningen i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

6. Kommisjonen skal, innen fem år etter at dette direktiv har trådt i kraft, framlegge en evalueringsrapport om erfaringene med anvendelsen av denne artikkel, slik at Europaparlamentet og Rådet i rett tid skal kunne vurdere om den bør endres.

Artikkel 26

1. Medlemsstater som ikke er direkte koplet til samkjøringsnettet til en annen medlemsstat, og som har bare én ekstern hovedleverandør, kan fravike artikkel 4, artikkel 18 nr. 1, 2, 3, 4 og 6 og/eller artikkel 20 i dette direktiv. En leverandør med en markedsandel på over 75 prosent, anses som hovedleverandør. Et slikt unntak skal utløpe automatisk når minst ett av disse vilkårene ikke lenger er oppfylt. Kommisjonen skal underrettes om slike unntak.

2. En medlemsstat som har rett til status som marked under oppbygging, og som på grunn av gjennomføringen av dette direktiv vil få store vanskeligheter som ikke er tilknyttet de kontraktsmessige «take-or-pay»-forpliktelsene nevnt i artikkel 25, kan fravike artikkel 4, artikkel 18 nr. 1, 2, 3, 4 og 6 og/eller artikkel 20 i dette direktiv. Et slikt unntak skal utløpe automatisk når medlemsstaten ikke lenger har status som marked under oppbygging. Kommisjonen skal underrettes om slike unntak.

3. Dersom gjennomføringen av dette direktiv skaper store vanskeligheter i et geografisk avgrenset område i en medlemsstat, særlig med hensyn til utvikling av infrastrukturen for overføring, kan medlemsstatene for å oppmuntre til investeringer søke Kommisjonen om midlertidig unntak fra artikkel 4, artikkel 18 nr. 1, 2, 3, 4 og 6 og/eller artikkel 20, for å bedre situasjonen i dette området.

4. Kommisjonen kan innrømme unntak som nevnt i nr. 3, idet den særlig tar hensyn til følgende kriterier:

   • nødvendigheten av investeringer i infrastruktur, som ikke vil være lønnsomme på et konkurransepreget marked,

   • omfanget av og utsiktene til tilbakebetaling av de nødvendige investeringene,

   • gassystemets størrelse og utbyggingsgrad i det aktuelle området,

   • utsiktene for det aktuelle gassmarked,

   • det aktuelle områdets eller den aktuelle regionens størrelse og geografiske særtrekk, og

   • de sosio-økonomiske og befolkningsmessige faktorene.

   Det kan innrømmes unntak bare dersom det ikke finnes noen infrastruktur for gass i det aktuelle området, eller dersom en slik infrastruktur har vært etablert i mindre enn ti år. Et midlertidig unntak kan ikke gjelde i mer enn ti år etter at området fikk den første gassforsyningen.

5. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om søknader inngitt i henhold til nr. 3, før den treffer beslutning i samsvar med nr. 4, og sørge for en fortrolig behandling. Beslutningen og unntak som nevnt i nr. 1 og 2 skal kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 27

1. Kommisjonen skal, innen ett år etter at dette direktiv har trådt i kraft, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om de nødvendige harmoniseringstiltak som ikke er tilknyttet bestemmelsene i dette direktiv. Kommisjonen skal eventuelt vedlegge rapporten ethvert harmoniseringsforslag som er nødvendig for at det indre marked for naturgass skal virke på en tilfredsstillende måte.

2. Europaparlamentet og Rådet skal uttale seg om nevnte forslag innen to år etter at de ble framlagt.

Artikkel 28

Kommisjonen skal vurdere anvendelsen av dette direktiv og framlegge en rapport om erfaringene som er gjort med virkemåten til det indre marked for naturgass og om anvendelsen av de alminnelige reglene nevnt i artikkel 3, slik at Europaparlamentet og Rådet i lys av erfaringene og i rett tid kan vurdere muligheten for å vedta bestemmelser for ytterligere å styrke det indre marked for naturgass, som vil kunne få virkning ti år etter at dette direktiv har trådt i kraft.

Artikkel 29

Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, senest to år etter datoen fastsatt i artikkel 30. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 30

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende .

Artikkel 31

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Luxembourg, 22. juni 1998.