St.prp. nr. 6 (2006-2007)

Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 87/2006 av 7. juli 2006 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle systemet vert nytta til kvitvasking og finansiering av terrorisme

Til innhaldsliste

2 Europapalaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking og finansiering av terrorisme

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2, første og tredje punktum, og artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank 2 ,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 , og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Massive strømmer av svarte penger kan skade stabiliteten og omdømmet til finanssektoren og true det felles marked, og terrorisme ryster samfunnets grunnvoller. I tillegg til strafferettslige tiltak kan forebyggende tiltak via det finansielle system gi resultater.

  • 2) Kreditt- og finansinstitusjoners soliditet, integritet og stabilitet og tilliten til det finansielle system som helhet kan skades alvorlig av bestrebelsene til kriminelle og deres medvirkende med sikte på å skjule opprinnelsen til utbytte av kriminell virksomhet eller kanalisere lovlige eller ulovlige midler til terroristformål. For å unngå at medlemsstatene vedtar tiltak for å beskytte sine finansielle systemer som kan være uforenlige med det indre markeds virkemåte og med rettsstatens regler og offentlig orden i Fellesskapet, er det nødvendig å treffe fellesskapstiltak på dette området.

  • 3) Med mindre det treffes visse tiltak på fellesskapsplan, kan hvitvaskere av penger og de som finansierer terrorisme, prøve å utnytte den frie kapitalbevegelse og adgangen til å yte finansielle tjenester som det integrerte finansmarked innebærer, til å fremme sin kriminelle virksomhet.

  • 4) Rådsdirektiv 91/308/EØF av 10. juni 1991 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger( 4 ) ble vedtatt som svar på disse bekymringene på området hvitvasking av penger. Det krevde at medlemsstatene skulle forby hvitvasking av penger og pålegge finanssektoren, herunder kredittinstitusjoner og en lang rekke andre finansinstitusjoner, å identifisere sine kunder, oppbevare relevante registre, opprette interne rutiner for å lære opp personalet og forebygge hvitvasking av penger og melde ethvert tegn på hvitvasking av penger til vedkommende myndigheter.

  • 5) Hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme foregår ofte på internasjonalt plan. Tiltak som treffes bare på nasjonalt plan eller til og med på fellesskapsplan, uten å ta hensyn til internasjonal samordning og samarbeid, vil ha svært begrensede virkninger. De tiltak som Fellesskapet vedtar på dette området, bør derfor være i samsvar med andre tiltak som treffes i andre internasjonale fora. Fellesskapets tiltak bør fortsatt ta særlig hensyn til anbefalingene fra Den internasjonale innsatsgruppen for finansielle tiltak til bekjempelse av hvitvasking av penger (heretter kalt «FATF»), som utgjør det fremste internasjonale organ til bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Siden FATF-anbefalingene ble revidert og betydelig utvidet i 2003, bør dette direktiv bringes i samsvar med denne nye internasjonale standarden.

  • 6) Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) tillater medlemmene å vedta de tiltak som er nødvendige for å verne den offentlige moral og forebygge bedrageri og å vedta tiltak av tilsynsmessige årsaker, herunder for å sikre det finansielle systems stabilitet og integritet.

  • 7) Selv om hvitvasking av penger til å begynne med var begrenset til narkotikaforbrytelser, har det i de senere år vært en tendens til å operere med en langt mer omfattende definisjon av hvitvasking basert på et bredere spekter av primærlovbrudd. Et bredere spekter av primærlovbrudd letter meldingen av mistenkelige transaksjoner og internasjonalt samarbeid på dette området. Definisjonen av alvorlig forbrytelse bør derfor bringes i samsvar med definisjonen av alvorlig forbrytelse i Rådets rammebeslutning 2001/500/JIS av 26. juni 2001 om hvitvasking av penger, identifikasjon, sporing, frysing, beslagleggelse av redskaper til og utbytte fra kriminell virksomhet 5 .

  • 8) Videre utgjør misbruk av det finansielle system til kanalisering av kriminelle eller til og med lovlige penger til terroristformål en klar risiko for det finansielle systems integritet, funksjon, omdømme og stabilitet. Dette direktivs forebyggende tiltak bør derfor omfatte ikke bare manipulering av penger som stammer fra kriminalitet, men også innsamling av penger eller formuesgoder til terroristformål.

  • 9) Selv om direktiv 91/308/EØF pålegger en plikt til å identifisere kunden, går det bare i relativt liten grad nærmere inn på relevante framgangsmåter for dette. Tatt i betraktning den avgjørende betydning dette aspektet har for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, bør det i samsvar med nye internasjonale standarder innføres mer spesifikke og detaljerte bestemmelser for identifikasjon av kunden og den virkelige rettighetshaver samt kontroll av deres identitet. Til dette formål er det avgjørende at «virkelig rettighetshaver» defineres presist. Dersom det ikke er fastslått hvilke enkeltpersoner som tilgodeses av en juridisk person eller en ordning som f.eks. en stiftelse eller et forvaltningsselskap, og det derfor er umulig å identifisere en enkeltperson som virkelig rettighetshaver, vil det være tilstrekkelig å identifisere den persongruppen som er utpekt som tilgodesett av stiftelsen eller forvaltningsselskapet. Dette kravet bør ikke omfatte identifikasjon av enkeltpersoner innen denne persongruppen.

  • 10) De institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, bør i samsvar med dette direktiv identifisere og kontrollere den virkelige rettighetshavers identitet. Med sikte på oppfyllelse av dette kravet bør det være opp til disse institusjonene og personene om de vil benytte seg av offentlige registre over virkelige rettighetshavere, spørre sine kunder om relevante opplysninger eller innhente informasjon på annen måte, idet det tas hensyn til at omfanget av slike kundekontrolltiltak henger sammen med risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, som avhenger av kundetype, forretningsforbindelse, produkt eller transaksjon.

  • 11) Kredittavtaler der kredittkontoen utelukkende tjener til avvikling av lån, og der tilbakebetalingen av lånet utføres fra en konto som er åpnet i kundens navn hos en kredittinstitusjon som omfattes av dette direktiv i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c), bør i sin alminnelighet anses som et eksempel på mindre risikable transaksjoner.

  • 12) I den grad de som stiller formuesgoder til disposisjon hos et rettssubjekt eller i en rettslig ordning, har betydelig kontroll over bruken av formuesgodene, bør de identifiseres som virkelige rettighetshavere.

  • 13) Forvaltningsforhold brukes i stort omfang i forbindelse med handelsvarer som internasjonalt anerkjent virkemiddel på de for en stor del overvåkede engrosfinansmarkedene. Selv om det i dette bestemte tilfellet eksisterer et slikt forvaltningsforhold, følger det ikke derav nødvendigvis en plikt til å identifisere virkelig rettighetshaver.

  • 14) Dette direktiv bør også få anvendelse på de aktiviteter hos omfattede institusjoner og personer som utføres på Internett.

  • 15) Den skjerpede kontrollen i finanssektoren har fått hvitvaskere av penger og de som finansierer terrorisme, til å søke alternative metoder for å skjule opprinnelsen til utbytte fra kriminell virksomhet, og siden slike kanaler kan brukes til å finansiere terrorisme, bør forpliktelsene til å motarbeide hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme omfatte livsforsikringsformidlere og ytere av tjenester til forvaltningsselskaper og selskaper.

  • 16) Enheter som allerede faller inn under et forsikringsforetaks lovbestemte ansvar, og som derfor faller inn under dette direktivs virkeområde, bør ikke tas med i kategorien forsikringsformidler.

  • 17) At noen fungerer som et selskaps leder eller sekretær, innebærer ikke i seg selv at vedkommende er en yter av tjenester til forvaltningsselskaper eller selskaper. Av den grunn omfatter definisjonen bare de personer som i forretningssammenheng opptrer som et selskaps leder eller sekretær for en tredjemann.

  • 18) Bruk av store kontantbetalinger har gjentatte ganger vist seg å være svært utsatt for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. I de medlemsstater som tillater kontaktbetaling over den fastsatte terskelen, bør derfor alle fysiske og juridiske personer som i forretningssammenheng handler med varer, omfattes av dette direktiv når de godtar slike kontantbetalinger. Forhandlere av varer av høy verdi, for eksempel edelstener, edelmetaller eller kunstverker, samt auksjonarier omfattes under alle omstendigheter av dette direktiv i den grad de mottar kontantbetaling med et beløp på 15 000 EUR eller mer. For å sikre effektiv overvåking av at denne potensielt omfattende gruppen av institusjoner og personer overholder dette direktiv, kan medlemsstatene særlig fokusere sine overvåkingsaktiviteter på fysiske og juridiske personer som handler med varer som er utsatt for en relativt høy risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, i samsvar med prinsippet om risikobasert overvåking. Med tanke på de forskjellige situasjonene i de forskjellige medlemsstatene kan medlemsstatene beslutte å vedta strengere bestemmelser for på passende måte å reagere på risikoen som er forbundet med store kontantbetalinger.

  • 19)Direktiv 91/308/EØF brakte notarer og uavhengige jurister innenfor virkeområdet til Fellesskapets tiltak mot hvitvasking av penger. Dette bør fortsatt gjelde i dette direktiv. Disse juristene, som definert av medlemsstatene, omfattes av bestemmelsene i dette direktiv når de deltar i finansielle transaksjoner eller transaksjoner på vegne av foretak, herunder skatterådgivning, der faren er størst for at disse juristenes tjenester misbrukes til hvitvasking av utbytte av kriminell virksomhet eller til finansiering av terrorisme.

  • 20) Når uavhengige yrkesutøvere som yter juridisk bistand og er rettslig godkjent og kontrollert, f.eks. advokater, vurderer en klients rettslige stilling eller representerer en klient ved rettergang, vil det i henhold til direktivet imidlertid ikke være hensiktsmessig i forbindelse med slik virksomhet å forplikte disse juristene til å melde eventuelle mistanker om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme. Det må gjøres unntak fra enhver plikt til å melde opplysninger som mottas før, under eller etter en rettergang, eller i forbindelse med vurderingen av en klients rettslige stilling. Juridisk bistand omfattes dermed fortsatt av taushetsplikt, med mindre den juridiske rådgiveren deltar i hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, den juridiske bistanden gis med henblikk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, eller advokaten vet at klienten søker juridisk bistand med henblikk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

  • 21) Direkte sammenlignbare tjenester må behandles på samme måte når de ytes av yrkesutøvere som omfattes av dette direktiv. For å sikre de rettigheter som er fastsatt i Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og i traktaten om Den europeiske union, når det gjelder revisorer, eksterne regnskapsførere og skatterådgivere, som i visse medlemsstater kan forsvare eller representere en klient ved rettergang eller vurdere en klients rettslige stilling, bør de opplysninger som de får tilgang til under utførelsen av disse oppgavene, ikke omfattes av meldeplikten i henhold til dette direktiv.

  • 22) Det bør erkjennes at risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme ikke er den samme i alle tilfeller. I tråd med en risikobasert tilnærming bør det innføres et prinsipp i Fellesskapets regelverk om at forenklet kundekontroll tillates i tilfeller der det er hensiktsmessig.

  • 23) Unntakene med hensyn til identifikasjon av virkelige rettighetshavere for grupperte konti som føres av notarer eller andre uavhengige jurister, bør ikke berøre de plikter disse notarer eller andre uavhengige jurister har i henhold til dette direktiv. Disse pliktene innebærer at slike notarer eller andre uavhengige jurister selv har plikt til å identifisere virkelige rettighetshavere til grupperte konti som de fører.

  • 24) Likeledes bør Fellesskapets regelverk erkjenne at det i visse situasjoner er større risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme. Selv om identiteten og forretningsprofilen til alle kunder bør fastslås, er det tilfeller der det kreves særlig grundig identifikasjon og kontroll av kunden.

  • 25) Dette gjelder særlig for forretningsforhold med enkeltpersoner som innehar eller har innehatt offentlige stillinger, særlig fra stater der korrupsjon er utbredt. Slike forhold kan utsette særlig finanssektoren for betydelig risiko med hensyn til omdømme og/eller det juridiske. Den internasjonale innsatsen for å bekjempe korrupsjon berettiger også at det vies økt oppmerksomhet mot slike tilfeller og treffes alle normale kundekontrolltiltak for politisk utsatte personer innenlands eller utvidede kundekontrolltiltak for politisk utsatte personer som bor i en annen medlemsstat eller en tredjestat.

  • 26) Innhenting av godkjenning fra øverste ledelse ved etablering av forretningsforbindelser bør ikke innebære godkjenning fra styret, men fra det umiddelbart høyere nivå i hierarkiet for personen som søker slik godkjenning.

  • 27) For å unngå gjentatte kundeidentifikasjoner som fører til forsinkelser og ineffektivitet i forretningsdriften, bør det, med forbehold for egnede sikkerhetstiltak, tillates at det mottas nye kunder som er identifisert andre steder. Dersom en institusjon eller person som omfattes av dette direktiv, benytter seg av en tredjemann, påhviler det endelige ansvar for kundekontrollen den institusjon eller person som kunden mottas av. Tredjemann, eller den som introduserer kunden, beholder også sitt ansvar for alle kravene i dette direktiv, herunder kravet om å melde mistenkelige transaksjoner og oppbevare registre, i den grad vedkommende har et forhold til kunden som omfattes av dette direktiv.

  • 28) I tilfelle agentur- eller utsettingsforhold på kontraktsbasis mellom institusjoner eller personer som omfattes av dette direktiv, og eksterne fysiske eller juridiske personer som ikke omfattes av det, må eventuelle forpliktelser til å motarbeide hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme for disse agentene eller eksterne tjenesteyterne som del av institusjoner eller personer som omfattes av dette direktiv, følge av kontrakten og ikke av dette direktiv. Ansvaret for å overholde dette direktiv påhviler fortsatt institusjonen eller personen som omfattes av direktivet.

  • 29) Mistenkelige transaksjoner bør meldes til den finansielle etterretningsenheten, som opptrer som nasjonalt senter for mottak, analyse og formidling til vedkommende myndigheter av mistenkelige transaksjoner og andre opplysninger om potensiell hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme. Dette forplikter ikke medlemsstatene til å endre sine eksisterende meldesystemer dersom meldingen foregår gjennom en offentlig påtalemyndighet eller andre håndhevende myndigheter, så lenge disse opplysningene videreformidles raskt og ufiltrert til finansielle etterretningsenheter, slik at disse kan utføre sine oppgaver, herunder internasjonalt samarbeid med andre finansielle etterretningsenheter, tilfredsstillende.

  • 30) Som unntak fra det alminnelige forbudet mot å utføre mistenkelige transaksjoner kan institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, utføre mistenkelige transaksjoner før de underretter vedkommende myndigheter, dersom det å avstå fra utførelsen er umulig eller vil kunne hindre forsøk på å forfølge dem som tilgodeses av en mistenkt hvitvaskingsoperasjon eller finansiering av terrorisme. Dette bør imidlertid ikke berøre internasjonale forpliktelser som medlemsstatene har inngått for omgående å fryse midler eller andre aktiva tilhørende terrorister, terroristorganisasjoner eller dem som finansierer terrorisme, i samsvar med relevante resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

  • 31) Dersom en medlemsstat beslutter å gjør bruk av unntakene i artikkel 23 nr. 2, kan den tillate eller kreve at det selvregulerende organ som representerer personene omhandlet i nevnte artikkel, ikke formidler opplysninger som er innhentet fra disse personene under omstendighetene omhandlet i nevnte artikkel. til den finansielle etterretningsenheten.

  • 32) Det har vært en rekke tilfeller der ansatte som melder om sine mistanker om hvitvasking av penger, blir utsatt for trusler eller represalier. Selv om dette direktiv ikke kan gripe inn i medlemsstatenes rettergang, er dette et viktig spørsmål for arbeidet mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Medlemsstatene bør være oppmerksomme på dette problemet og gjøre det de kan for å beskytte ansatte mot slike trusler og represalier.

  • 33) Videreformidling av opplysninger som omhandlet i artikkel 28 må være i samsvar med reglene for overføring av personopplysninger til tredjestater som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 6 . Videre kan artikkel 28 ikke berøre nasjonal lovgivning om datasikring og taushetsplikt.

  • 34) Personer som bare bearbeider papirdokumenter til elektroniske data på grunnlag av en kontrakt med en kredittinstitusjon eller finansinstitusjon, faller ikke inn under dette direktivs virkeområde; dette gjelder også fysiske eller juridiske personer som forsyner kreditt- eller finansieringsinstitusjoner med fondsoverføringsmeldinger eller andre støttesystemer eller med avregnings- eller oppgjørssystemer.

  • 35) Hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme er internasjonale problemer, og bør bekjempes på globalt plan. Når Fellesskapets kreditt- og finansinstitusjoner har filialer og datterforetak i tredjestater der lovgivningen på dette området er utilstrekkelig, bør de, for å unngå å anvende svært forskjellige standarder innen én institusjon eller gruppe av institusjoner, anvende fellesskapsstandarden eller underrette vedkommende myndigheter i hjemstaten dersom dette er umulig.

  • 36) Det er viktig at kreditt- og finansinstitusjoner er i stand til å reagere raskt på forespørsler om opplysninger om hvorvidt de har forretningsforbindelser med navngitte personer. Med sikte på å identifisere slike forretningsforhold raskt bør kreditt- og finansinstitusjoner ha effektive systemer som står i forhold til deres størrelse og arten av forretningsdrift. Det er særlig viktig for kredittinstitusjoner og større finansinstitusjoner å ha elektroniske systemer til rådighet. Denne bestemmelsen er av særlig betydning i forbindelse med framgangsmåter som fører til tiltak som f.eks. frysing eller beslaglegging av aktiva (herunder terroristers aktiva), i samsvar med gjeldende nasjonale lovgivning eller fellesskapsregler med sikte på å bekjempe terrorisme.

  • 37) Dette direktiv fastsetter detaljerte regler for kundekontroll, herunder utvidet kundekontroll for høyrisikokunder eller –forretningsforhold, for eksempel egnede framgangsmåter for å fastslå om en person er en politisk utsatt person, og visse ytterligere, mer detaljerte krav, for eksempel eksistensen av framgangsmåter og tiltak for samsvarsstyring. Alle disse kravene skal oppfylles av hver av institusjonene og personene som omfattes av dette direktiv, mens medlemsstatene forventes å tilpasse den detaljerte gjennomføringen av disse bestemmelsene til de forskjellige yrkers særegenheter og forskjellene i omfang og størrelse for de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv.

  • 38) For å sikre at institusjoner og andre som er underlagt Fellesskapets regelverk på dette området, forblir engasjert, bør det dersom det er gjennomførbart gis tilbakemeldinger til dem om nytten og oppfølgingen av meldingene de kommer med. For å muliggjøre dette og kunne vurdere effektiviteten til deres systemer til bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme bør medlemsstatene føre relevante statistikker og forbedre dem.

  • 39) Ved nasjonal registrering eller godkjenning av et vekslekontor, en yter av tjenester til forvaltningsselskaper og selskaper eller et kasino må vedkommende myndigheter sikre at de personer som faktisk leder eller skal lede slike enheters forretningsdrift, og de virkelige rettighetshaverne i slike enheter er pålitelige og egnede personer. Kriteriene for å avgjøre hvorvidt en person er pålitelig og egnet, bør fastsettes i samsvar med nasjonal lovgivning. Som et minimum bør slike kriterier gjenspeile behovet for å beskytte slike enheter mot misbruk fra lederne eller de virkelige rettighetshaverne til kriminelle formål.

  • 40) Tatt i betraktning at hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme er av internasjonal karakter, bør samordning og samarbeid mellom finansielle etterretningsenheter som omhandlet i rådsbeslutning 2000/642/JIS av 17. oktober 2000 om ordninger for samarbeid mellom finansielle etterretningsenheter i medlemsstatene med hensyn til utveksling av opplysninger 7 , herunder opprettelse av et nett av finansielle etterretningsenheter i EU, fremmes i størst mulig grad. Til dette formål bør Kommisjonen gi den nødvendige bistand for å lette slik samordning, herunder finansiell bistand.

  • 41) Betydningen av å bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme bør få medlemsstatene til å fastsette effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner i nasjonal lovgivning for manglende overholdelse av nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv. Det bør vedtas sanksjoner for fysiske og juridiske personer. Siden juridiske personer ofte er involvert i komplekse operasjoner for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, bør sanksjonene også tilpasses etter den virksomhet de juridiske personer utøver.

  • 42) Fysiske personer som utøver annen virksomhetene nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav a) og b) innenfor rammen av en juridisk person, men på uavhengig grunnlag, bør være uavhengig ansvarlig for å overholde bestemmelse i dette direktiv, med unntak av artikkel 35.

  • 43) En avklaring av de tekniske aspekter ved reglene fastsatt i dette direktiv kan være nødvendig for å sikre effektiv og tilstrekkelig enhetlig gjennomføring av dette direktiv, idet det tas hensyn til de forskjellige finansielle instrumenter, yrker og risikoer i de forskjellige medlemsstater og den tekniske utvikling i kampen mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Kommisjonen bør derfor få fullmakt til å vedta gjennomføringstiltak, for eksempel visse kriterier for å identifisere lav- og høyrisikosituasjoner der forenklet kontroll kan være tilstrekkelig, eller der det kreves utvidet kontroll, forutsatt at disse ikke endrer de grunnleggende elementene i dette direktiv, og forutsatt at Kommisjonen opptrer i samsvar med prinsippene som er fastsatt her, etter å ha rådspurt Komiteen for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

  • 44) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 8 . Til dette formål bør det nedsettes en ny komité for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, til erstatning for kontaktutvalget for hvitvasking nedsatt ved direktiv 91/308/EØF.

  • 45) I betraktning av de svært omfattende endringene som ville være nødvendig i direktiv 91/308/EØF, bør det oppheves av hensyn til klarheten.

  • 46) Siden målet med dette direktiv, å forebygge bruk av det finansielle system til hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som nevnt i traktatens artikkel 5. Denne forordning går, i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i nevnte artikkel, ikke utover det som er nødvendig for å nå dette målet.

  • 47) Når Kommisjonen utøver sin gjennomføringsmyndighet i samsvar med dette direktiv, bør den ta hensyn til følgende prinsipper: behovet for et høyt nivå av gjennomskuelighet og rådspørring av de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, og Europaparlamentet og Rådet, behovet for å sikre at vedkommende myndigheter er i stand til å sørge for at reglene overholdes konsekvent, balanse mellom kostnader og nytte for de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, på lang sikt i alle gjennomføringstiltak, behovet for å sikre den nødvendige fleksibilitet ved anvendelsen av gjennomføringstiltakene i samsvar med en framgangsmåte basert på risikovurdering, behovet for å sikre sammenheng med andre fellesskapsregler på området, behovet for å beskytte Fellesskapet, medlemsstatene og borgerne mot følgene av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

  • 48) Dette direktiv respekterer de grunnleggende rettighetene og overholde prinsippene som anerkjennes særlig ved Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Ingenting i dette direktiv må tolkes eller gjennomføres på en måte som ikke er forenlig med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

  1. Medlemsstatene skal sikre at hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme er forbudt.

  2. Følgende handlinger anses som hvitvasking av penger for dette direktivs formål dersom de utføres med forsett:

    1. konvertering eller overføring av formuesgoder når det er kjent at slike formuesgoder stammer fra kriminell virksomhet eller fra medvirkning til slik virksomhet, med sikte på å skjule eller tilsløre formuesgodenes kriminelle opprinnelse eller hjelpe noen som er involvert i slik virksomhet, til å unngå de rettslige følger av vedkommendes handlinger,

    2. å skjule eller tilsløre formuesgoders reelle art, opprinnelse, plassering, råderett, bevegelser, eiendomsretten til dem eller rettighetene som er knyttet til dem, når den som gjør dette, vet at de stammer fra kriminell virksomhet eller fra deltaking i slik virksomhet,

    3. tilegnelse, besittelse eller bruk av formuesgoder, når den som mottar formuesgodene på det tidspunkt vet at de stammer fra kriminell virksomhet eller fra deltaking i slik virksomhet,

    4. deltaking, medvirkning, forsøk, hjelp, bistand og råd i forbindelse med noen av handlingene nevnt i de foregående bokstaver.

  3. Det anses som hvitvasking av penger også dersom virksomheten som lå til grunn for formuesgodene som skulle hvitvaskes, foregikk på en annen medlemsstats territorium eller i en tredjestat.

  4. I dette direktiv defineres «finansiering av terrorisme» som tilveiebringelse eller innsamling av midler på en hvilken som helst måte, direkte eller indirekte, i den hensikt å bruke dem eller med kjennskap til at de vil bli brukt, helt eller delvis, til å utføre noen av lovbruddene som er omhandlet i artikkel 1 til 4 i Rådets rammebeslutning 2002/475/JIS av 13. juni 2002 om bekjempelse av terrorisme 9 .

  5. Kjennskap, forsett eller motiv som vilkår for at handlingene nevnt i nr. 2 og 4 skal foreligge, kan fastslås på grunnlag av faktiske, objektive omstendigheter.

Artikkel 2

  1. Dette direktiv får anvendelse på

    • 1) kredittinstitusjoner,

    • 2) finansinstitusjoner,

    • 3) følgende juridiske eller fysiske personer når de utøver sitt yrke:

      1. revisorer, eksterne regnskapsførere og skatterådgivere,

      2. notarer og andre uavhengige jurister når de, på vegne av sin klient og på dennes regning deltar i en hvilken som helst finansiell transaksjon eller en transaksjon vedrørende fast eiendom, eller bistår klienten med planlegging eller gjennomføring av transaksjoner i forbindelse med

        • i) kjøp og salg av fast eiendom eller foretak,

        • ii) forvaltning av klienters penger, verdipapirer eller andre aktiva,

        • iii) åpning eller forvaltning av bank-, spare- eller verdipapirkonti,

        • iv) tilveiebringelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskaper,

        • v) opprettelse, drift eller ledelse av forvaltningsselskaper, selskaper eller lignende strukturer,

      3. ytere av tjenester til forvaltningsselskaper eller selskaper som ikke er omfattet av bokstav a) eller b),

      4. eiendomsmeglere,

      5. andre fysiske eller juridiske personer som handler med varer, bare dersom betaling foretas i kontanter med et beløp på minst 15 000 EUR, enten transaksjonen utføres i én enkelt operasjon eller i flere operasjoner som ser ut til å henge sammen,

      6. kasinoer.

  2. Medlemsstatene kan beslutte at juridiske og fysiske personer som utøver finansiell virksomhet leilighetsvis og bare i begrenset omfang, der det er liten risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, ikke omfattes av artikkel 3 nr. 1 eller 2.

Artikkel 3

I dette direktiv gjelder følgende definisjoner:

  • 1) «kredittinstitusjon»: en kredittinstitusjon som definert i artikkel 1 nr. 1 første ledd i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon 10 , samt filialer som definert i artikkel 1 nr. 3 i nevnte direktiv, beliggende innenfor Fellesskapet, av kredittinstitusjoner som hovedkontor i eller utenfor Fellesskapet,

  • 2) «finansinstitusjon»:

    1. andre foretak enn kredittinstitusjoner som utfører én eller flere typer virksomhet nevnt i nr. 2 til 12 og nr. 14 på listen i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF; dette omfatter virksomhet ved vekslekontorer og betalingsformidlere,

    2. et forsikringsselskap som er godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF om livsforsikring 11 , dersom det utøver virksomhet som omfattes av nevnte direktiv,

    3. et investeringsforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder i finansielle instrumenter 12 ,

    4. et foretak for kollektiv investering som markedsfører sine andeler eller aksjer,

    5. en forsikringsformidler som definert i artikkel 2 nr. 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsformidling( 13 ), unntatt forsikringsformidlere som er nevnt i samme direktivs artikkel 2 nr. 7, når disse opptrer i forbindelse med livsforsikring og andre investeringsrelaterte tjenester,

    6. filialer, beliggende i Fellesskapet, av finansinstitusjoner nevnt i bokstav a) til e) som har hovedkontor i eller utenfor Fellesskapet,

  • 3) «formuesgoder»: alle typer eiendeler, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre samt juridiske dokumenter eller virkemidler i enhver form, herunder elektroniske eller digitale, som dokumenterer eiendomsrett til eiendelene eller rettigheter knyttet til dem,

  • 4) «kriminell virksomhet»: alle former for kriminell deltaking i et alvorlig lovbrudd,

  • 5) «alvorlig lovbrudd»: minst

    1. handlinger som er omhandlet i artikkel 1 til 4 i rammebeslutning 2002/475/JIS,

    2. alle lovbrudd som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) i De forente nasjoners konvensjon av 1988 om ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer,

    3. kriminelle organisasjoners virksomhet som definert i artikkel 1 i Rådets felles handling 98/733/JIS av 21. desember 1998 om å gjøre det straffbart å delta i en kriminell organisasjon i Den europeiske unions medlemsstater 14 ,

    4. bedrageri, i det minste alvorlige tilfeller, som definert i artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2 i Konvensjonen om vern av De europeiske fellesskaps finansielle interesser 15 ,

    5. korrupsjon,

    6. alle lovbrudd som straffes med frihetsberøvelse eller pålegg om tilbakeholding i opptil over ett år, eller, for stater som har en nedre terskel for lovbrudd i sin rett, alle lovbrudd som kan straffes med frihetsberøvelse eller pålegg om tilbakeholding i minst over seks måneder,

  • 6) «virkelig rettighetshaver»: fysisk(e) person(er) som i siste instans eier eller kontrollerer kunden og/eller den fysiske personen som en transaksjon eller handling gjennomføres på vegne av. Virkelig rettighetshaver omfatter minst

    1. for selskaper:

      1. den eller de fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person gjennom direkte eller indirekte eierskap eller kontroll over en tilstrekkelig prosentdel av aksjene eller stemmerettighetene i den juridiske personen, herunder ved hjelp av beholdning av ihendehaveraksjer, unntatt selskaper som er notert på et regulert marked som er underlagt opplysningsplikt i samsvar med Fellesskapets regelverk eller tilsvarende internasjonale standarder; en prosentdel på 25 % pluss én aksje anses som tilstrekkelig til å oppfylle dette kriteriet,

      2. den eller de fysiske personer som på annen måte utøver kontroll over styringen av en juridisk person,

    2. for juridiske personer, som stiftelser, og rettslige ordninger, som forvaltningsselskaper, som administrerer og distribuerer midler:

      1. dersom de framtidige begunstigede allerede er fastslått, den eller de fysiske personer som tilgodeses med minst 25 % av formuesgodene i en rettslig ordning eller et rettssubjekt,

      2. dersom de enkeltpersoner som tilgodeses av den juridiske personen eller rettslige ordningen, ennå ikke er fastslått, den persongruppen i hvis hovedinteresse den juridiske personen eller rettslige ordningen er opprettet eller innrettet,

      3. den eller de fysiske personer som utøver kontroll over minst 25 % av formuesgodene i en rettslig ordning eller et rettssubjekt,

  • 7) «yter av tjenester til forvaltningsselskaper eller selskaper»: enhver fysisk eller juridisk person som i forretningssammenheng yter noen av følgende tjenester overfor tredjemenn:

    1. oppretter selskaper eller andre juridiske personer,

    2. opptrer som eller sørger for at en annen person opptrer som leder eller sekretær for et selskap, deltaker i et kommandittselskap eller lignende stilling i andre juridiske personer,

    3. besørger et forretningskontor, en forretningsadresse, administrativ adresse eller postadresse og andre tilknyttede tjenester for et selskap, et kommandittselskap eller annen juridisk person eller rettslig ordning,

    4. opptrer som eller sørger for at en annen person opptrer som forvalter for et eksplisitt forvaltningsselskap eller en lignende rettslig ordning,

    5. opptrer som eller sørger for at en annen person opptrer som aksjonær med fullmakt fra en annen person, unntatt et selskap som er notert på et regulert marked som er underlagt opplysningsplikt i samsvar med Fellesskapets regelverk eller tilsvarende internasjonale standarder,

  • 8) «politisk utsatte personer»: fysiske personer som er eller har vært betrodd offentlige verv, samt umiddelbar familie eller personer som er kjent som nære medarbeidere,

  • 9) «forretningsforbindelse»: en forretningsmessig, yrkesmessig eller handelsmessig forbindelse som henger sammen med yrkesvirksomhet som utøves av institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, og som på tidspunktet da kontakten etableres, forventes å ha en viss varighet,

  • 10) «tomt bankselskap (shell bank)»: en kredittinstitusjon, eller en institusjon som driver tilsvarende virksomhet, som er opprettet i en stat der det ikke er fysisk til stede med en egentlig ledelse og administrasjon, og som ikke er tilknyttet et regulert finanskonsern.

Artikkel 4

  1. Medlemsstatene skal sørge for at bestemmelsene i dette direktiv utvides helt eller delvis til å omfatte andre yrker og kategorier av foretak enn institusjonene og personene nevnt i artikkel 2 nr. 1, som driver virksomhet som med stor sannsynlighet kan brukes til formål knyttet til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

  2. Dersom en medlemsstat beslutter å utvide bestemmelsene i dette direktiv til andre yrker og kategorier av foretak enn dem som er nevnt i artikkel 2 nr. 1, skal den underrette Kommisjonen om dette.

Artikkel 5

Medlemsstatene kan på det område som omfattes av dette direktiv, vedta eller opprettholde strengere bestemmelser for å forebygge hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

Kapittel II

Kundekontrollkrav

Avsnitt 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 6

Medlemsstatene skal forby sine kreditt- og finansinstitusjoner å føre anonyme konti eller bankbøker. Som unntak fra artikkel 9 nr. 6 skal medlemsstatene i alle tilfeller kreve at eiere og begunstigede av eksisterende anonyme konti eller anonyme bankbøker gjennomgår kundekontrolltiltak snarest mulig og i alle fall innen slike konti eller bankbøker brukes på noen måte.

Artikkel 7

De institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, skal anvende kundekontrolltiltak i følgende tilfeller:

  1. når de etablerer en forretningsforbindelse,

  2. når de utfører transaksjoner som beløper seg til minst 15 000 EUR, enten transaksjonen utføres i én enkelt operasjon eller i flere operasjoner som ser ut til å henge sammen,

  3. når det er mistanke om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, uavhengig av eventuelle unntak, fritak eller terskler,

  4. når det er tvil om hvorvidt tidligere innhentede kundeidentifikasjonsopplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.

Artikkel 8

  1. Kundekontrolltiltak skal omfatte følgende:

    1. identifikasjon av kunden og kontroll av kundens identitet på grunnlag av dokumenter, data eller opplysninger innhentet fra en pålitelig og uavhengig kilde,

    2. eventuelt identifikasjon av virkelig rettighetshaver, idet det treffes risikobaserte og egnede tiltak for å kontrollere vedkommendes identitet, slik at institusjonen eller personen som omfattes av dette direktiv, er forvisset om at den vet hvem virkelig rettighetshaver er, herunder at det for juridiske personer, forvaltningsselskaper og lignende rettslige ordninger treffes risikobaserte og egnede tiltak for å forstå kundens eierskaps- og kontrollstruktur,

    3. innhenting av opplysninger om forretningsforbindelsens formål og tilsiktede art,

    4. vedvarende kontroll med forretningsforbindelsen, herunder undersøkelse av transaksjoner som utføres som ledd i forretningsforbindelsen, for å sikre at transaksjonene som utføres, er i samsvar med institusjonens eller personens kjennskap, forretningsvirksomhet og risikoprofil, herunder om nødvendig midlenes opprinnelse, og ajourføring av dokumentene, dataene og opplysningene.

  2. De institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, anvender hvert av kundekontrolltiltakene omhandlet i nr. 1, men kan avgjøre omfanget av slike tiltak på grunnlag av en risikovurdering avhengig av typen kunde, forretningsforbindelse, produkt eller transaksjon. De institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, skal kunne dokumentere overfor vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 37, herunder selvregulerende organer, at omfanget av tiltakene er passende ut fra risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

Artikkel 9

  1. Medlemsstatene skal kreve at kontrollen av kundeidentitet og virkelig rettighetshaver finner sted før en forretningsforbindelse etableres eller transaksjonen utføres.

  2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene tillate at kontrollen av kundeidentitet og virkelig rettighetshaver fullføres under etablering av en forretningsforbindelse dersom det er liten risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme. I slike situasjoner skal disse framgangsmåtene fullføres snarest mulig etter første kontakt.

  3. Som unntak fra nr. 1 og 2 kan medlemsstatene i forbindelse med livsforsikringsforetak tillate at kontroll av identitet og rettighetshaver i henhold til polisen finner sted etter at forretningsforbindelsen er etablert. I så fall skal kontrollen finne sted ved eller før utbetalingstidspunktet eller ved eller før det tidspunkt da rettighetshaveren akter å utøve sine rettigheter i henhold til polisen.

  4. Som unntak fra nr. 1 og 2 kan medlemsstatene tillate at det åpnes en bankkonto, forutsatt at det finnes tilstrekkelige garantier til å sikre at transaksjonen ikke kan utføres av kunden eller på dennes vegne før nevnte krav er oppfylt i sin helhet.

  5. Medlemsstatene skal i tilfeller der den aktuelle institusjon eller person ikke er i stand til å oppfylle kravene i bokstav a), b) og c) i artikkel 8 nr. 1, kreve av vedkommende ikke utfører en transaksjon via en bankkonto, etablerer en forretningsforbindelse eller utfører transaksjonen, eller at vedkommende skal avvikle forretningsforbindelsen og overveie å underrette om kunden til den finansielle etterretningsenheten i samsvar med artikkel 22.

    Medlemsstatene er ikke forpliktet til å anvende forrige ledd i situasjoner der notarer, andre uavhengige jurister, revisorer, eksterne regnskapsførere og skatterådgivere er i ferd med å bringe på det rene klientens rettslige stilling eller med å forsvare eller representere klienten under eller i forbindelse med en rettergang, herunder rådgivning om innledning eller unngåelse av slik rettergang.

  6. Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, anvender framgangsmåtene for kundekontroll ikke bare for nye kunder, men også på passende tidspunkter for eksisterende kunder på grunnlag av en risikovurdering.

Artikkel 10

  1. Medlemsstatene skal kreve at alle kasinokunder identifiseres, og at deres identitet kontrolleres dersom de kjøper eller bytter spillesjetonger til en verdi av minst 2000 EUR.

  2. Kasinoer som omfattes av statlig tilsyn, skal i alle fall anses å oppfylle kundekontrollkravene dersom de registrerer, identifiserer og kontrollerer identiteten til sine kunder umiddelbart før eller ved inngangen, uavhengig av hvor stort beløp det kjøpes spillesjetonger for.

Avsnitt 2

Forenklet kundekontroll

Artikkel 11

  1. Som unntak fra artikkel 7 bokstav a), b) og d), artikkel 8 og artikkel 9 nr. 1 skal de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, ikke være underlagt kravene i nevnte artikler dersom kunden er en kreditt- eller finansinstitusjon som omfattes av dette direktiv, eller en kreditt- eller finansinstitusjon i en tredjestat som pålegger krav som tilsvarer dem som er fastsatt i dette direktiv, og det føres tilsyn med oppfyllelsen av disse kravene.

  2. Som unntak fra artikkel 7 bokstav a), b) og d), artikkel 8 og artikkel 9 nr. 1 kan medlemsstatene tillate at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, ikke anvender kundekontroll for

    1. noterte selskaper hvis verdipapirer er opptatt til omsetning på et regulert marked i henhold til direktiv 2004/39/EF i én eller flere medlemsstater og børsnoterte selskaper fra tredjestater som er underlagt opplysningsplikt i samsvar med Fellesskapets regelverk,

    2. virkelige rettighetshavere for grupperte konti som føres av notarer og andre uavhengige jurister fra medlemsstatene, eller fra tredjestater, forutsatt at de er underlagt krav om å bekjempe hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme i samsvar med internasjonale standarder, og at det føres tilsyn med oppfyllelsen av disse kravene, og forutsatt at opplysninger om identiteten til virkelig rettighetshaver på anmodning er tilgjengelige for institusjoner som fungerer som depotinstitusjoner for grupperte konti,

    3. innenlandske myndigheter,

      eller for andre kunder som representerer lav risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og som oppfyller kriteriene fastsatt i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav b).

  3. I tilfellene nevnt i nr. 1 og 2 skal de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, i alle fall samle inn tilstrekkelige opplysninger til å fastslå om kunden kvalifiserer til unntakene nevnt i disse numre.

  4. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen når de anser en tredjestat for å oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 1 eller 2, eller i andre situasjoner som oppfyller de tekniske kriteriene fastsatt i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav b).

  5. Som unntak fra artikkel 7 bokstav a), b) og d), artikkel 8 og artikkel 9 nr. 1 kan medlemsstatene tillate at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, ikke anvender kundekontroll med hensyn til

    1. livsforsikringspoliser der den årlige premien er på høyst 1000 EUR, eller der engangspremien er på høyst 2500 EUR,

    2. forsikringspoliser for pensjonsordninger der det ikke foreligger noen tilbakekjøpsklausul, og der polisen ikke kan brukes som sikkerhet,

    3. pensjonsordninger eller lignende ordninger som gir pensjonsytelser til ansatte, der bidragene innbetales som fratrekk i lønn og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen,

    4. elektroniske penger som definert i artikkel 1 nr. 3 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF av 18. september 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som institusjon for elektroniske penger og om tilsyn med slik virksomhet 16 , der det høyeste beløp som lagres i innretningen, er høyst 150 EUR dersom innretningen ikke kan lades opp igjen, eller det fastsettes en grense på 2500 EUR for det samlede overførte beløp i et kalenderår dersom den kan lades opp, med mindre ihendehaveren som omhandlet i artikkel 3 i direktiv 2000/46/EF har innløst et beløp på minst 1000 EUR i samme kalenderår,

    eller med hensyn til andre produkter eller transaksjoner som er forbundet med lav risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og som oppfyller de tekniske kriteriene i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav b).

Artikkel 12

Dersom Kommisjonen treffer beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 4, skal medlemsstatene forby de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, å anvende forenklet kundekontroll for finans- og kredittinstitusjoner eller børsnoterte selskaper fra berørte tredjestater eller andre enheter i situasjoner som oppfyller de tekniske kriteriene fastsatt i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav b).

Avsnitt 3

Utvidet kundekontroll

Artikkel 13

  1. Medlemsstatene skal kreve av de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, på grunnlag av en risikovurdering anvender utvidede kundekontrolltiltak i tillegg til tiltakene nevnt i artikkel 7, artikkel 8 og artikkel 9 nr. 6 i situasjoner som ut fra sin art kan innebære økt risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og i alle fall i situasjonene omhandlet i nr. 2, 3 og 4 og andre situasjoner som innebærer høy risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og som oppfyller de tekniske kriteriene fastsatt i henhold til artikkel 40 nr. 1 bokstav c).

  2. Dersom kunden ikke har vært fysisk til stede for identifikasjonsformål, skal medlemsstatene kreve at disse institusjonene og personene treffer særlige og egnede tiltak for å kompensere for den høyere risikoen, for eksempel ved anvendelse av ett eller flere av følgende tiltak:

    1. sikring av at kundens identitet fastslås ved supplerende dokumenter, data eller opplysninger,

    2. supplerende tiltak for å kontrollere eller sertifisere de leverte dokumenter, eller kreve bekreftende attestering ved en kreditt- eller finansinstitusjon som omfattes av dette direktiv,

    3. sikring av at første betaling i forbindelse med transaksjoner utføres via en konto som er åpnet i kundens navn hos en kredittinstitusjon.

  3. Ved korrespondentbankforbindelser over landegrensene med hensyn til institusjoner fra tredjestater skal medlemsstatene kreve at deres kredittinstitusjoner

    1. innhenter tilstrekkelige opplysninger om korrespondentinstitusjonen til fullt ut å forstå arten av dens virksomhet og på grunnlag av offentlig tilgjengelige opplysninger fastslå institusjonens omdømme og tilsynets kvalitet,

    2. vurdere korrespondentinstitusjonens kontroll med hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme,

    3. innhente godkjenning fra øverste ledelse før etablering av nye korrespondentbankforbindelser,

    4. dokumentere de enkelte institusjoners respektive ansvar,

    5. i forbindelse med gjennomstrømningskonti forsikre seg om at korrespondentkredittinstitusjonen har kontrollert identiteten til og utført kundekontroll for kunder som har direkte adgang til konti hos korrespondentinstitusjonen, og at den på anmodning er i stand til å framlegge relevante kundekontrolldata for korrespondentinstitusjonen.

  4. Med hensyn til transaksjoner eller forretningsforbindelser med politisk utsatte personer som er bosatt i en annen medlemsstat eller en tredjestat, skal medlemsstatene kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv,

    1. har til rådighet egnede risikobaserte framgangsmåter for å fastslå om kunden er en politisk utsatt person,

    2. innhenter godkjenning fra øverste ledelse ved etablering av forretningsforbindelser med sine kunder,

    3. treffer egnede tiltak for å fastslå opprinnelsen til formuer og kapital som inngår i forretningsforbindelser eller transaksjoner,

    4. gjennomfører løpende utvidet tilsyn med forretningsforbindelsen.

  5. Medlemsstatene skal forby kredittinstitusjoner å delta i eller opprettholde en korrespondentbankforbindelse med et tomt bankselskap (shell bank), og skal kreve at kredittinstitusjoner treffer egnede tiltak for å sikre at de ikke inngår eller opprettholder korrespondentbankforbindelser med en bank som er kjent for å tillate at dens konti brukes av tomme bankselskaper.

  6. Medlemsstatene skal sikre at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, vier særlig oppmerksomhet til enhver risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme som kan forekomme i forbindelse med produkter eller transaksjoner som fremmer anonymitet, og om nødvendig treffer tiltak for å hindre at de brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Avsnitt 4

Tredjemenns oppfyllelse av kravene

Artikkel 14

Medlemsstatene kan tillate at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, overlater til tredjemenn å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c). Ansvaret for at disse kravene er oppfylt, påhviler imidlertid i siste instans den institusjon eller person som omfattes av dette direktiv, og som benytter seg av en tredjemann.

Artikkel 15

  1. Dersom en medlemsstat tillater at kreditt- og finansinstitusjoner som er omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 1) eller 2) og befinner seg på dens territorium, benytter seg av en tredjemann innenlands, skal medlemsstaten i alle fall tillate at institusjoner og personer som er omhandlet i artikkel 2 nr. 1 og befinner seg på dens territorium, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 anerkjenner og godtar resultatet av den kundekontrollen som kreves i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c) og utføres i samsvar med dette direktiv av en institusjon omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 1) eller 2) i en annen medlemsstat, med unntak av vekslekontorer eller betalingsformidlingskontorer, og som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 16 og 18, selv om dokumentene eller dataene som disse kravene er basert på, er forskjellige fra dem i medlemsstaten som kunden henvender seg til.

  2. Dersom en medlemsstat tillater at vekslekontorer og betalingsformidlingskontorer som er omhandlet i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og befinner seg på dens territorium, i samme medlemsstat benyttes som tredjemann, skal denne medlemsstaten i alle fall tillate at de i samsvar med artikkel 14 anerkjennes, og godta resultatet av en kundekontroll som fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c) og utføres i samsvar med dette direktiv av samme kategori av institusjon i en annen medlemsstat og oppfyller kravene fastsatt i artikkel 16 og 18, selv om dokumentene eller dataene som disse kravene er basert på, er forskjellige fra dem i medlemsstaten som kunden henvender seg til.

  3. Dersom en medlemsstat tillater at personene som er omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) til c), og befinner seg på dens territorium, benytter seg av en tredjemann innenlands, skal medlemsstaten i alle fall tillate at de i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 anerkjenner og godtar resultatet av den kundekontrollen som kreves i henhold til artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c) og utføres i samsvar med dette direktiv av en person omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) til c) i en annen medlemsstat og oppfyller kravene fastsatt i artikkel 16 og 18, selv om dokumentene eller dataene som disse kravene er basert på, er forskjellige fra dem i medlemsstaten som kunden henvender seg til.

Artikkel 16

  1. I dette avsnitt menes med «tredjemenn» institusjoner og personer som er oppført i artikkel 2, eller tilsvarende institusjoner og personer som befinner seg i en tredjestat, og som oppfyller følgende krav:

    1. de er underlagt yrkesmessig registreringsplikt i henhold til gjeldende lovgivning,

    2. de anvender kundekontrollkrav og arkiveringskrav som fastsatt i dette direktiv eller tilsvarende, og det føres tilsyn med at de oppfyller kravene i dette direktiv, i samsvar med kapittel V avsnitt 2, eller de befinner seg i en tredjestat som pålegger tilsvarende krav som dem som er fastsatt i dette direktiv.

  2. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om tilfeller der de anser en tredjestat for å oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 1 bokstav b).

Artikkel 17

Dersom Kommisjonen treffer beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 4, skal medlemsstatene forby de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, å benytte seg av tredjemenn fra den berørte tredjestat til å oppfylle kravene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c).

Artikkel 18

  1. Tredjemenn skal umiddelbart stille opplysninger som det bes om i henhold til kravene i artikkel 8 nr. 1 bokstav a) til c), til rådighet for den institusjon eller person som omfattes av dette direktiv, og som kunden henvises til.

  2. Tredjemannen skal på anmodning umiddelbart oversende relevante kopier av identifikasjons- og kontrollopplysninger og annen relevant dokumentasjon av identiteten til kunden eller den virkelige rettighetshaveren til den institusjon eller person som omfattes av dette direktiv, og som kunden henvises til.

Artikkel 19

Dette avsnitt får ikke anvendelse på utsettings- eller agenturforhold der yteren av den utsatte tjenesten eller agenten på grunnlag av et kontraktsforhold anses som en del av den institusjon eller person som omfattes av dette direktiv.

Kapittel III

Meldeplikter

Avsnitt 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 20

Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, vier særlig oppmerksomhet til enhver virksomhet som de ut fra dens art anser som særlig utsatt for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, særlig ved komplekse eller uvanlig store transaksjoner og alle uvanlige transaksjonsmønstre som ikke har noe klart økonomisk eller påviselig lovlig formål.

Artikkel 21

  1. Hver medlemsstat skal opprette en finansiell etterretningsenhet for effektivt å bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

  2. Den finansielle etterretningsenheten skal opprettes som en sentral nasjonal enhet. Den skal ha ansvar for å motta (og i tillatt omfang be om), analysere og til vedkommende myndigheter videreformidle meldinger om mulig hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, eller meldinger som kreves i henhold til nasjonal lover eller forskrifter. Den skal tildeles tilstrekkelige ressurser til at den kan utføre sine oppgaver.

  3. Medlemsstatene skal sørge for at den finansielle etterretningsenheten i rett tid direkte eller indirekte har adgang til de finansielle, administrative og lovhåndhevingsrelaterte opplysninger som den trenger for å utføre sine oppgaver.

Artikkel 22

  1. Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, samt eventuelt deres ledere og ansatte, samarbeider fullt ut

    1. ved omgående å underrette den finansielle etterretningsenheten på eget initiativ når institusjonen eller personen som omfattes av dette direktiv, vet, har mistanke om eller har rimelig grunn til å anta at hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme finner sted, har funnet sted eller har vært forsøkt,

    2. ved omgående på anmodning fra den finansielle etterretningsenheten å gi denne alle nødvendige opplysninger etter framgangsmåten som er fastsatt i gjeldende lovgivning.

  2. Opplysningene omhandlet i nr. 1 skal oversendes til den finansielle etterretningsenheten i medlemsstaten på hvis territorium den institusjon eller person som oversender opplysningene, befinner seg. Oversendingen besørges normalt av den eller de personer som er utpekt etter framgangsmåten i artikkel 34.

Artikkel 23

  1. Som unntak fra artikkel 22 nr. 1 kan medlemsstatene, for personene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) og b), utpeke et egnet selvregulerende organ for det berørte yrke som den myndighet som skal underrettes i første instans, i stedet for den finansielle etterretningsenheten. Med forbehold for nr. 2 skal det utpekte selvregulerende organ i slike tilfeller omgående og ufiltrert videreformidle opplysningene til den finansielle etterretningsenheten.

  2. Medlemsstatene er ikke forpliktet til å anvende kravene fastsatt i artikkel 22 nr. 1 på notarer, uavhengige jurister, revisorer, eksterne regnskapsførere og skatterådgivere med hensyn til opplysninger som de mottar fra eller innhenter om en av sine klienter i forbindelse med at de vurderer klientens rettslige stilling eller forsvarer eller representerer klienten under eller i forbindelse med en rettergang, herunder rådgivning om innledning eller unngåelse av slik rettergang, enten opplysningene mottas eller innhentes før, under eller etter slik rettergang.

Artikkel 24

  1. Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, avstår fra å utføre transaksjoner som de vet eller mistenker for å ha forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, til de i samsvar med artikkel 22 nr. 1 bokstav a) har gjennomført de nødvendige tiltak. Det kan i samsvar med medlemsstatenes lovgivning gis instrukser om at transaksjonen ikke utføres.

  2. Dersom en slik transaksjon er mistenkt for å innebære hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og dersom det å avstå fra utførelsen er umulig eller vil kunne hindre forsøk på å forfølge dem som tilgodeses av en mistenkt hvitvaskingsoperasjon eller finansiering av terrorisme, skal berørte institusjoner og personer umiddelbart etterpå underrette den finansielle etterretningsenheten.

Artikkel 25

  1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter omhandlet i artikkel 37, dersom de under inspeksjoner utført hos institusjoner eller personer som omfattes av dette direktiv, eller på annen måte oppdager forhold som kan ha forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, omgående underretter den finansielle etterretningsorganisasjonen.

  2. Medlemsstatene skal sikre at tilsynsorganer som i henhold til lover og forskrifter fører tilsyn med aksje-, valuta- og derivatmarkedene, underretter den finansielle etterretningsenheten dersom de oppdager forhold som kan ha forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Artikkel 26

Dersom en institusjon eller person som omfattes av dette direktiv, eller en ansatt eller leder hos en slik institusjon eller person, i god tro som omhandlet i artikkel 22 nr. 1 og artikkel 23 røper opplysningene omhandlet i artikkel 22 og 23, anses det ikke som brudd på en eventuell taushetsplikt pålagt i henhold til kontrakt eller lover og forskrifter, og det medfører ingen form for ansvar for institusjonen eller personen eller vedkommendes ledere eller ansatte.

Artikkel 27

Medlemsstatene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å beskytte ansatte hos institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, som melder om mistanke om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme internt eller til den finansielle etterretningsenheten, mot trusler eller represalier.

Avsnitt 2

Opplysningsforbud

Artikkel 28

  1. De institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, samt deres ledere og ansatte skal ikke røpe til den berørte kunde eller andre tredjemenn det faktum at opplysninger er overført i samsvar med artikkel 22 og 23, eller at det foregår etterforskning av hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

  2. Forbudet fastsatt i nr. 1 omfatter ikke videreformidling til vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 37, herunder de selvregulerende organer, eller videreformidling for formål knyttet til håndheving av loven.

  3. Forbudet fastsatt i nr. 1 er ikke til hinder for opplysningsutveksling mellom institusjoner fra medlemsstatene eller fra tredjestater dersom de oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 11 nr. 1 og tilhører samme gruppe som definert i artikkel 2 nr. 12 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat 17 .

  4. Forbudet fastsatt i nr. 1 er ikke til hinder for opplysningsutveksling mellom personene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) og b) fra medlemsstatene eller fra tredjestater som pålegger krav tilsvarende dem som er fastsatt i dette direktiv, og som utøver sin yrkesvirksomhet innenfor samme juridiske person eller nett, enten de er ansatt eller ikke. I forbindelse med denne artikkel betyr «nett» den største strukturen som personen tilhører, og som har felles eierskap, ledelse eller samsvarskontroll.

  5. For institusjonene eller personene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 1), punkt 2) og punkt 3) bokstav a) og b) i tilfeller som vedrører samme kunde og samme transaksjon der to eller flere institusjoner eller personer er involvert, er forbudet fastsatt i nr. 1 ikke til hinder for opplysningsutveksling mellom relevante institusjoner eller personer, forutsatt at de befinner seg i en medlemsstat, eller i en tredjestat som pålegger krav som tilsvarer dem som er fastsatt i dette direktiv, og at de tilhører samme yrkeskategori og er pålagt tilsvarende forpliktelser med hensyn til taushetsplikt og vern av personopplysninger. De utvekslede opplysningene skal anvendes utelukkende med sikte på å forebygge hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

  6. Dersom personene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) og b) forsøker å få en klient til å avstå fra å begå en ulovlig handling, anses det ikke som røping av opplysninger i henhold til nr. 1.

  7. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om tilfeller der en tredjestat oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 3, 4 eller 5.

Artikkel 29

Dersom Kommisjonen treffer beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 4, skal medlemsstatene forby utveksling av opplysninger mellom institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, og institusjoner og personer fra den berørte tredjestat.

Kapittel IV

Arkivering og statistiske data

Artikkel 30

Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, oppbevarer følgende dokumenter og opplysninger til bruk i en eventuell etterforskning vedrørende, eller analyse av, mulig hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme ved den finansielle etterretningsenheten eller vedkommende myndigheter i samsvar med nasjonal lovgivning:

  1. for kundekontroll, en kopi eller henvisninger til de bevis som kreves, i et tidsrom på minst fem år etter avslutningen av forretningsforbindelsen med kunden,

  2. for forretningsforbindelser og transaksjoner, tilleggsdokumentasjon og registreringer bestående av de opprinnelige dokumentene eller kopier som er gyldige i en rettergang i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning, i et tidsrom på minst fem år etter at transaksjonene er utført eller forretningsforbindelsen avsluttet.

Artikkel 31

  1. Medlemsstatene skal kreve at de kreditt- og finansinstitusjoner som omfattes av dette direktiv, dersom det er relevant, anvender tiltak som minst tilsvarer dem som er fastsatt i dette direktiv med hensyn til kundekontroll og arkivering, i sine filialer og majoritetseide datterforetak i tredjestater

    Dersom tredjestatens lovgivning ikke tillater anvendelse av slike tilsvarende tiltak, skal medlemsstatene kreve at berørte kreditt- eller finansieringsinstitusjoner underretter vedkommende myndigheter i den relevante hjemstat om dette.

  2. Medlemsstatene og Kommisjonen skal underrette hverandre om tilfeller der lovgivningen i en tredjestat ikke tillater anvendelse av tiltakene som kreves i henhold til nr. 1 første ledd, og der det kan tilstrebes samordnede tiltak.

  3. Dersom lovgivningen i tredjestaten ikke gjør det mulig å anvende tiltakene som kreves i henhold til nr. 1 første ledd, skal medlemsstatene kreve at kreditt- eller finansinstitusjonene treffer ytterligere tiltak for effektivt å håndtere risikoen for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Artikkel 32

Medlemsstatene skal kreve at deres kreditt- og finnsinstitusjoner har iverksatt systemer som gjør det mulig for dem i samsvar med sin nasjonale lovgivning å reagere raskt og fullstendig på forespørsler fra den finansielle etterretningsenheten, eller fra andre myndigheter, om hvorvidt de har eller i de siste fem år har hatt en forretningsforbindelse med angitte fysiske eller juridiske personer, samt denne forbindelsens art.

Artikkel 33

  1. Medlemsstatene skal ved å føre omfattende statistikker for forhold som er relevante for effektiviteten til deres systemer for å bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, sikre at de er i stand til å vurdere disse systemenes effektivitet.

  2. Slike statistikker skal som et minstekrav omfatte antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner til den finansielle etterretningsenheten, oppfølgingen av disse rapportene og en angivelse på årsbasis av antallet tilfeller som er etterforsket, antallet personer som er rettsforfulgt, antallet personer som er domfelt for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og omfanget av formuesgoder som er fryst, beslaglagt eller konfiskert.

  3. Medlemsstatene skal sørge for at det offentliggjøres en konsolidert oversikt over disse statistiske rapportene.

Kapittel V

Håndhevingstiltak

AVsnitt 1

Interne framgangsmåter, opplæring og tilbakemelding

Artikkel 34

  1. Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, innfører passende og egnede tiltak og framgangsmåter for kundekontroll, underretning, arkivering, internkontroll, risikovurdering, risikostyring, kontroll av overholdelse og kommunikasjon for å forebygge og hindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

  2. Medlemsstatene skal kreve at de kreditt- og finansinstitusjoner som omfattes av dette direktiv, gir opplysninger om relevante tiltak og framgangsmåter som eventuelt får anvendelse på deres filialer og majoritetseide datterforetak i tredjestater.

Artikkel 35

  1. Medlemsstatene skal kreve at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, treffer de tiltak som er nødvendige for at deres relevante ansatte skal bli fortrolige med bestemmelsene som gjelder i henhold til dette direktiv.

    Disse tiltakene skal omfatte de relevante ansattes deltaking i særlige opplæringsprogrammer som hjelper dem å gjenkjenne operasjoner som kan ha forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og lærer dem hvordan de skal opptre i slike tilfeller.

    Dersom en fysisk person som faller inn under en av kategoriene i artikkel 2 nr. 1 punkt 3), utfører sin yrkesvirksomhet som ansatt hos en juridisk person, gjelder forpliktelsene i dette avsnitt for den juridiske snarere enn den fysiske personen.

  2. Medlemsstatene skal sørge for at de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv, har tilgang til ajourførte opplysninger om metoder som anvendes av dem som hvitvasker penger og finansierer terrorisme, og om kjennetegn som kan gjøre dem oppmerksomme på mistenkelige transaksjoner.

  3. Medlemsstatene skal sørge for at det om mulig gis tilbakemelding i rett tid om effektiviteten til og oppfølgingen av meldinger om mistenkt hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Avsnitt 2

Tilsyn

Artikkel 36

  1. Medlemsstatene skal vedta at vekslekontorer og ytere av tjenester til forvaltningsselskaper og selskaper trenger tillatelse eller registrering, og at kasinoer må ha tillatelse for å kunne drive sin virksomhet på lovlig vis. Med forbehold for framtidige fellesskapsregler skal medlemsstatene vedta at betalingsformidlere trenger tillatelse eller registrering for å kunne drive sin virksomhet på lovlig vis.

  2. Medlemsstatene skal kreve at vedkommende myndigheter nekter tillatelse eller registrering for virksomhetene omhandlet i nr. 1 dersom de ikke finner at de personer som i praksis leder eller skal lede disse virksomhetenes drift, eller de virkelige rettighetshaverne er pålitelige og egnet.

Artikkel 37

  1. Medlemsstatene skal kreve at vedkommende myndigheter som et minimum effektivt overvåker og treffer de nødvendige tiltak for å sikre at kravene i dette direktiv oppfylles av alle de institusjoner og personer som omfattes av dette direktiv.

  2. Medlemsstatene skal sørge for at vedkommende myndigheter har tilstrekkelige fullmakter, herunder fullmakt til å kreve framleggelse av alle opplysninger som er relevante for å føre tilsyn med oppfyllelse av plikter og utføre kontroller, og at de har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine oppgaver.

  3. For kreditt- og finansinstitusjoner og kasinoer skal vedkommende myndigheter ha utvidede tilsynsfullmakter, særlig mulighet til å utføre inspeksjoner.

  4. For de fysiske og juridiske personer omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) til e) kan medlemsstatene tillate at oppgavene nevnt i nr. 1 utføres på grunnlag av en risikovurdering.

  5. For personene omhandlet i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a) og b kan medlemsstatene tillate at oppgavene nevnt i nr. 1 utføres av selvregulerende organer, forutsatt at disse overholder nr. 2.

Avsnitt 3

Samarbeid

Artikkel 38

Kommisjonen skal yte bistand når det er nødvendig for å lette samordningen, herunder utveksling av opplysninger mellom finansielle etterretningsenheter i Fellesskapet.

Avsnitt 4

Sanksjoner

Artikkel 39

  1. Medlemsstatene skal sørge for at fysiske og juridiske personer som omfattes <v dette direktiv, kan holdes ansvarlige for overtredelse av de nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv. Sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende.

  2. Med forbehold for medlemsstatenes rett til å pålegge strafferettslige sanksjoner skal medlemsstatene i samsvar med sin nasjonale lovgivning sørge for at det kan treffes egnede forvaltningsmessige tiltak eller administrative sanksjoner mot kreditt- og finansinstitusjoner som overtrer de nasjonale bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv. Medlemsstatene skal sørge for at disse tiltakene eller sanksjonene er effektive, forholdsmessige og avskrekkende.

  3. For juridiske personer skal medlemsstatene sørge for at de i det minste kan holdes ansvarlige for overtredelser nevnt i nr. 1 som begås for egen fordel av en person som opptrer alene eller som del av et organ for den juridiske personen, og som har en ledende stilling hos den juridiske personen, basert på

    1. fullmakt til å representere den juridiske personen,

    2. myndighet til å treffe beslutninger på vegne av den juridiske personen, eller

    3. myndighet til å utøve kontroll innen den juridiske personen.

  4. Utover tilfellene omhandlet i nr. 3 skal medlemsstatene sørge for at juridiske personer kan holdes ansvarlige dersom manglende tilsyn eller kontroll ved en person omhandlet i nr. 3 har gjort det mulig for en person som er underlagt den juridiske personen, å begå overtredelsene omhandlet i nr. 1 til fordel for den juridiske personen.

Kapittel VI

Gjennomføringstiltak

Artikkel 40

  1. For å ta hensyn til den tekniske utvikling i kampen mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme og for å sikre ensartet gjennomføring av dette direktiv kan Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 41 nr. 2 vedta følgende gjennomføringstiltak:

    1. avklaring av de tekniske aspektene ved definisjonene i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og d) og nr. 6, 7, 8, 9 og 10,

    2. fastsettelse av tekniske kriterier for vurdering av om situasjoner utgjør lav risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme som omhandlet i artikkel 11 nr. 2 og 5,

    3. fastsettelse av tekniske kriterier for vurdering av om situasjoner utgjør høy risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme som omhandlet i artikkel 13,

    4. fastsettelse av tekniske kriterier for vurdering av om det i henhold til artikkel 2 nr. 2 er berettiget ikke å anvende dette direktiv på visse juridiske eller fysiske personer som utøver finansiell virksomhet leilighetsvis eller i svært begrenset omfang.

  2. Kommisjonen skal under alle omstendigheter vedta de første gjennomføringstiltak for å anvende nr. 1 bokstav b) og nr. 1 bokstav d) senest 15. juni 2006.

  3. Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 41 nr. 2 tilpasse beløpene nevnt i artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav e), og nr. 7 bokstav b), artikkel 10 nr. 1 og artikkel 11 nr. 5 bokstav a) og d), idet det tas hensyn til Fellesskapets regelverk, den økonomiske utvikling og endringer i internasjonale standarder.

  4. Dersom Kommisjonen fastslår at en tredjestat ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 11 nr. 1 eller 2, artikkel 28 nr. 3, 4 eller 5, eller i tiltak truffet i henhold til denne artikkels nr. 1 bokstav b) eller artikkel 16 nr. 1 bokstav b), eller at tredjestatens lovgivning ikke tillater anvendelse av de tiltak som kreves i henhold til artikkel 31 nr. 1 første ledd, skal den treffe beslutning om det etter framgangsmåten i artikkel 41 nr. 2.

Artikkel 41

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité for forebygging av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, heretter kalt «komiteen».

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8, og forutsatt at gjennomføringstiltak som vedtas etter denne framgangsmåten, ikke endrer de vesentlige bestemmelser i dette direktiv

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

  3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

  4. Med forbehold for allerede vedtatte gjennomføringstiltak skal gjennomføringen av bestemmelsene i dette direktiv med hensyn til vedtakelse av tekniske regler og beslutninger etter framgangsmåten i nr. 2 utsettes i fire år fra dette direktivs ikrafttredelse. Europaparlamentet og Rådet kan etter forslag fra Kommisjonen forlenge gyldigheten til de berørte bestemmelser etter framgangsmåten i traktatens artikkel 251, og skal til dette formål gjennomgå dem før utløpet av fireårsperioden.

Kapittel VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 42

Kommisjonen skal senest 15. desember 2009 og deretter minst hvert tredje år utarbeide en rapport om gjennomføringen av dette direktiv og framlegge den for Europaparlamentet og Rådet. For den første rapporten skal Kommisjonen ta med en særlig undersøkelse av behandlingen av advokater og andre uavhengige jurister.

Artikkel 43

Kommisjonen skal senest 15. desember 2010 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om terskelprosentsatsene nevnt i artikkel 3 nr. 6, idet det vies særlig oppmerksomhet til nytten og mulige følger av å redusere prosentsatsene i bokstav a) punkt i), bokstav b) punkt i) og bokstav b) punkt iii) i artikkel 3 nr. 6 fra 25 % til 20 %. På grunnlag av rapporten kan Kommisjonen framlegge forslag til endring av dette direktiv.

Artikkel 44

Direktiv 91/308/EØF oppheves.

Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.

Artikkel 45

  1. Medlemsstatene skal innen 15. desember 2007 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene sammen med en tabell som viser hvordan bestemmelsene i dette direktiv tilsvarer de vedtatte nasjonale bestemmelser.

    Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

  2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de lover og forskrifter som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 46

Dette direktiv trer i kraft den tjuende dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 47

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 26. oktober 2005.

For EuropaparlamentetFor Rådet
J. BORRELL FONTELLESD. ALEXANDER
PresidentFormann

Vedlegg

Sammenligningstabell

Dette direktivDirektiv 91/308/EØF
Artikkel 1 nr. 1Artikkel 2
Artikkel 1 nr. 2Artikkel 1 bokstav C)
Artikkel 1 nr. 2 bokstav a)Artikkel 1 bokstav C) første strekpunkt
Artikkel 1 nr. 2 bokstav b)Artikkel 1 bokstav C) annet strekpunkt
Artikkel 1 nr. 2 bokstav c)Artikkel 1 bokstav C) tredje strekpunkt
Artikkel 1 nr. 2 bokstav d)Artikkel 1 bokstav C) fjerde strekpunkt
Artikkel 1 nr. 3Artikkel 1 bokstav C) tredje ledd
Artikkel 1 nr. 4
Artikkel 1 nr. 5Artikkel 1 bokstav C) annet ledd
Artikkel 2 nr. 1 punkt 1)Artikkel 2a nr. 1
Artikkel 2 nr. 1 punkt 2)Artikkel 2a nr. 2
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav a), b) og d) til f)Artikkel 2a nr. 3 til 7
Artikkel 2 nr. 1 punkt 3) bokstav c)
Artikkel 2 nr. 2
Artikkel 3 nr. 1Artikkel 1 bokstav A)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav a)Artikkel 1 bokstav B) punkt 1)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav b)Artikkel 1 bokstav B) punkt 2)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav c)Artikkel 1 bokstav B) punkt 3)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav d)Artikkel 1 bokstav B) punkt 4)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav e)
Artikkel 3 nr. 2 bokstav f)Artikkel 1 bokstav B) annet ledd
Artikkel 3 nr. 3Artikkel 1 bokstav D)
Artikkel 3 nr. 4Artikkel 1 bokstav E) første ledd
Artikkel 3 nr. 5Artikkel 1 bokstav E) annet ledd
Artikkel 3 nr. 5 bokstav a)
Artikkel 3 nr. 5 bokstav b)Artikkel 1 bokstav E) første strekpunkt
Artikkel 3 nr. 5 bokstav c)Artikkel 1 bokstav E) annet strekpunkt
Artikkel 3 nr. 5 bokstav d)Artikkel 1 bokstav E) tredje strekpunkt
Artikkel 3 nr. 5 bokstav e)Artikkel 1 bokstav E) fjerde strekpunkt
Artikkel 3 nr. 5 bokstav f)Artikkel 1 bokstav E) femte strekpunkt og tredje ledd
Artikkel 3 nr. 6
Artikkel 3 nr. 7
Artikkel 3 nr. 8
Artikkel 3 nr. 9
Artikkel 3 nr. 10
Artikkel 4Artikkel 12
Artikkel 5Artikkel 15
Artikkel 6
Artikkel 7 bokstav a)Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 7 bokstav b)Artikkel 3 nr. 2
Artikkel 7 bokstav c)Artikkel 3 nr. 8
Artikkel 7 bokstav d)Artikkel 3 nr. 7
Artikkel 8 nr. 1 bokstav a)Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 8 nr. 1 bokstav b) til d)
Artikkel 8 nr. 2
Artikkel 9 nr. 1Artikkel 3 nr. 1
Artikkel 9 nr. 2 til 6
Artikkel 10Artikkel 3 nr. 5 og 6
Artikkel 11 nr. 1Artikkel 3 nr. 9
Artikkel 11 nr. 2
Artikkel 11 nr. 3 og 4
Artikkel 11 nr. 5 bokstav a)Artikkel 3 nr. 3
Artikkel 11 nr. 5 bokstav b)Artikkel 3 nr. 4
Artikkel 11 nr. 5 bokstav c)Artikkel 3 nr. 4
Artikkel 11 nr. 5 bokstav d)
Artikkel 12
Artikkel 13 nr. 1 og 2Artikkel 3 nr. 10 og 11
Artikkel 13 nr. 3 til 5
Artikkel 13 nr. 6Artikkel 5
Artikkel 14
Artikkel 15
Artikkel 16
Artikkel 17
Artikkel 18
Artikkel 19
Artikkel 20Artikkel 5
Artikkel 21
Artikkel 22Artikkel 6 nr. 1 og 2
Artikkel 23Artikkel 6 nr. 3
Artikkel 24Artikkel 7
Artikkel 25Artikkel 10
Artikkel 26Artikkel 9
Artikkel 27
Artikkel 28 nr. 1Artikkel 8 nr. 1
Artikkel 28 nr. 2 til 7
Artikkel 29
Artikkel 30 bokstav a)Artikkel 4 første strekpunkt
Artikkel 30 bokstav b)Artikkel 4 annet strekpunkt
Artikkel 31
Artikkel 32
Artikkel 33
Artikkel 34 nr. 1Artikkel 11 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 34 nr. 2
Artikkel 35 nr. 1 første leddArtikkel 11 nr. 1 bokstav b) første punktum
Artikkel 35 nr. 1 annet leddArtikkel 11 nr. 1 bokstav b) annet punktum
Artikkel 35 nr. 1 tredje leddArtikkel 11 nr. 1 annet ledd
Artikkel 35 nr. 2
Artikkel 35 nr. 3
Artikkel 36
Artikkel 37
Artikkel 38
Artikkel 39 nr. 1Artikkel 14
Artikkel 39 nr. 2 til 4
Artikkel 40
Artikkel 41
Artikkel 42Artikkel 17
Artikkel 43
Artikkel 44
Artikkel 45Artikkel 16
Artikkel 46Artikkel 16

Fotnotar

1.

Uttalelse avgitt 11. mai 2005 (ennå ikke kunngjort i EUT).

2.

EUT C 40 av 17.2.2005, s. 9.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 26. mai 2005 (ennå ikke kunngjort i EUT) og rådsbeslutning av 19. september 2005.

4.

EFT L 166 av 28.6.1991, s. 77. Direktivet endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/97/EF (EFT L 344 av 28.12.2001, s. 76).

5.

EFT L 182 av 5.7.2001, s. 1.

6.

EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).

7.

EFT L 271 av 24.10.2000, s. 4.

8.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

9.

EFT L 164 av 22.6.2002, s. 3.

10.

EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 24.3.2005, s. 9).

11.

EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2005/1/EF.

12.

EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.

13.

EUT L 9 av 15.1.2003, s. 3.

14.

EFT L 351 av 29.12.1998, s. 1.

15.

EFT C 316 av 27.11.1995, s. 49.

16.

EFT L 275 av 27.10.2000, s. 39.

17.

EUT L 35 av 11.2.2003, s. 1.