St.prp. nr. 7 (2004-2005)

Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 104/2004 av 9. juli 2004 om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvida tilsyn med kredittinstitusjonar, forsikringsføretak og investeringsføretak i eit finansielt konglomerat (konglomeratdirektivet) mv.

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2002/87 av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat og om endring av rådsdirektiv 73/239/EØF, 79/267/EØF, 92/49/EØF, 92/96/EØF, 93/6/EØF og 93/22/EØF samt europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF og 2000/12/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

,

etter samråd med Regionkomiteen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank 3

,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4

, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Gjeldende fellesskapsregelverk inneholder et omfattende sett av regler for tilsynet med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak på individuelt grunnlag samt for kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak som er del av henholdsvis en bank-/investeringsgruppe eller en forsikringsgruppe, det vil si grupper med ensartet finansiell virksomhet.

  2. Utviklingen på finansmarkedene har ført til opprettelse av finanskonserner som tilbyr tjenester og produkter til ulike sektorer av finansmarkedene, såkalte finansielle konglomerater. Hittil har det ikke vært ført noen form for tilsyn på gruppenivå med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak som er del av et slikt konglomerat, særlig med hensyn til solvenssituasjon og risikokonsentrasjon på konglomeratplan, transaksjoner innenfor gruppen, interne risikostyringsprosesser på konglomeratplan og ledelsens egnethet. Noen av disse konglomeratene er blant de største finanskonserner som utøver virksomhet på finansmarkedene og tilbyr tjenester over hele verden. Dersom slike konglomerater, og særlig kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak som er del av et slikt konglomerat, skulle få økonomiske problemer, vil det i alvorlig grad kunne destabilisere finanssystemet og påvirke individuelle innskytere, forsikringstakere og investorer.

  3. Kommisjonens handlingsplan for finansielle tjenester omfatter en rekke tiltak som er nødvendige for å gjennomføre det felles marked for finansielle tjenester, og den gjør det kjent at det skal utvikles en lovgivning om utvidet tilsyn med finansielle konglomerater som vil behandle smutthull i gjeldende sektorlovgivning og andre risikoer for å sikre gode tilsynsordninger med hensyn til finanskonserner med tverrsektoriell finansiell virksomhet. Et så ambisiøst mål kan bare nås etappevis. Innføring av utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat er en slik etappe.

  4. Andre internasjonale fora har også påvist behovet for å utvikle egnede tilsynsformer for finansielle konglomerater.

  5. For at et utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat skal være effektivt, bør tilsynet føres med alle slike konglomerater som utøver betydelig tverrsektoriell finansiell virksomhet, noe som, uansett hvilken struktur de har, er tilfellet når visse terskler nås. Utvidet tilsyn bør omfatte all finansiell virksomhet som er angitt i finansiell sektorlovgivning, og alle enheter som hovedsakelig utøver denne typen virksomhet bør omfattes av dette tilsynet, herunder kapitalforvaltningsselskaper.

  6. Beslutninger om ikke å innlemme en bestemt enhet i virkeområdet for det utvidede tilsyn bør ta hensyn til blant annet om en slik enhet omfattes av tilsynet på gruppenivå i henhold til sektorrreglene.

  7. Vedkommende myndigheter bør kunne vurdere den finansielle situasjon på gruppenivå for kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak som er del av et finansielt konglomerat, særlig med hensyn til solvens (herunder avskaffelse av gjentatt bruk av egenkapitalinstrumenter), risikokonsentrasjon og transaksjoner innenfor gruppen.

  8. Finansielle konglomerater ledes ofte ut fra forretningsvirksomheter som ikke helt tilsvarer konglomeratets juridiske struktur. For å ta hensyn til denne tendensen bør kravene til ledelsen utvides ytterligere, særlig for ledelsen av blandede finansielle holdingselskap.

  9. Alle finansielle konglomerater som omfattes av et utvidet tilsyn bør ha en koordinator som er utpekt blant de berørte vedkommende myndigheter.

  10. Koordinatorens oppgave bør ikke påvirke vedkommende myndigheters oppgaver og ansvar i henhold til sektorreglene.

  11. De berørte vedkommende myndigheter, og særlig koordinatoren, bør kunne innhente de opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne føre utvidet tilsyn, fra enhetene i et finansielt konglomerat eller andre vedkommende myndigheter.

  12. Det er et påtrengende behov for økt samarbeid mellom myndigheter som har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak, herunder utarbeiding av ad hoc-samarbeidsordninger mellom myndigheter som deltar i tilsynet med enheter som tilhører samme finansielle konglomerat.

  13. Kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak som har sitt hovedkontor i Fellesskapet kan være del av et finansielt konglomerat som har sitt hovedkontor utenfor Fellesskapet. Slike regulerte enheter bør også være underlagt en tilsvarende og egnet ordning for utvidet tilsyn som når mål og resultater som tilsvarer dette direktivs bestemmelser. Innsyn i reglene og informasjonsutveksling med tredjestaters myndigheter om alle relevante forhold er i denne forbindelse av stor betydning.

  14. En tilsvarende og egnet ordning for utvidet tilsyn kan antas å foreligge bare dersom tredjestatens tilsynsmyndigheter har samtykket i å samarbeide med de berørte vedkommende myndigheter om midler og mål for å føre utvidet tilsyn med de regulerte enheter i et finansielt konglomerat.

  15. Dette direktiv krever ikke at vedkommende myndigheter skal gi opplysninger som er underlagt taushetsplikt i henhold til dette direktiv eller andre sektordirektiver, til en komité for finansielle konglomerater.

  16. Ettersom målet for det foreslåtte tiltak, som er å fastsette regler for et utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på felleskapsplan, kan Felleskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke utover det som er nødvendig for å nå disse målene. Ettersom dette direktiv definerer minstestandarder, kan medlemsstatene fastsette strengere regler.

  17. I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

  18. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.

  19. Tekniske retningslinjer og gjennomføringstiltak for bestemmelsene fastsatt i dette direktiv kan noen ganger være nødvendige for å ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene. Kommisjonen bør derfor ha myndighet til å treffe gjennomføringstiltak, forutsatt at disse ikke endrer de grunnleggende bestemmelser i dette direktiv.

  20. De eksisterende sektorregler for kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak bør utvides til et minstenivå, særlig for å unngå tilsynsarbitrasje mellom sektorreglene og reglene for finansielle konglomerater. Første rådsdirektiv 73/239/EØF av 24. juli 1973 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet innen direkte forsikring med unntak av livsforsikring 5

    , første rådsdirektiv 79/267/EØF av 5. mars 1979 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet innen direkte livsforsikring 6

    , rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 om samordning av lover og forskrifter om direkte forsikring med unntak av livsforsikring (tredje direktiv om annen forsikring enn livsforsikring) 7

    , rådsdirektiv 92/96/EØF av 10. november 1992 om samordning av lover og forskrifter om direkte livsforsikring (tredje livsforsikringsdirektiv) 8

    , rådsdirektiv 93/6/EØF av 15. mars 1993 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad 9

    og rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer 10

    , samt europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF av 27. oktober 1998 om utvidet tilsyn med forsikringsforetak som er del av en forsikringsgruppe 11

    og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon 12

    bør derfor endres. Målet om videre harmonisering kan imidlertid bare nås etappevis og må bygge på en grundig analyse.

  21. For å vurdere behovet for og forberede en mulig framtidig harmonisering av behandlingen av kapitalforvaltningsselskaper i henhold til sektorregler, bør Kommisjonen rapportere om medlemsstatenes praksis på dette område -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Mål og definisjoner

Artikkel 1

Mål

I dette direktiv fastsettes regler for utvidet tilsyn med regulerte enheter som har fått en tillatelse i henhold til artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 6 i direktiv 79/267/EØF, artikkel 3 nr. 1 i direktiv 93/22/EØF eller artikkel 4 i direktiv 2000/12/EF, og som er del av et finansielt konglomerat. De relevante sektorregler som anvendes for enheter som omfattes av direktivene nevnt ovenfor, endres også.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med:

  1. «kredittinstitusjon», en kredittinstitusjon i henhold til artikkel 1 nr. 1 annet ledd i direktiv 2000/12/EF,

  2. «forsikringsforetak», et forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 6 i direktiv 79/267/EØF eller artikkel 1 bokstav b) i direktiv 98/78/EF,

  3. «investeringsforetak», et investeringsforetak i henhold til artikkel 1 nr. 2 i direktiv 93/22/EØF, herunder foretakene nevnt i artikkel 2 nr. 4 i direktiv 93/6/EØF,

  4. «regulert enhet», en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak eller et investeringsforetak,

  5. «kapitalforvaltningsselskap», et forvaltningsselskap i henhold til artikkel 1 bokstav a) nr. 2 i rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak) 13

    , samt et foretak som har sitt forretningskontor utenfor Fellesskapet og som måtte hatt tillatelse i henhold til artikkel 5 nr. 1 i nevnte direktiv dersom det hadde hatt sitt forretningskontor i Fellesskapet,

  6. «gjenforsikringsforetak», et gjenforsikringsforetak i henhold til artikkel 1 bokstav c) i direktiv 98/78/EF,

  7. «sektorregler», Fellesskapets regelverk i forbindelse med tilsyn med regulerte enheter, særlig som fastsatt i direktiv 73/239/EØF, 79/267/EØF, 98/78/EF, 93/6/EØF, 93/22/EØF og 2000/12/EF,

  8. «finanssektor», en sektor som består av en eller flere av følgende enheter:

    1. en kredittinstitusjon, en finansinstitusjon eller et foretak som yter banktilknyttede tjenester i henhold til artikkel 1 nr. 5 og 23 i direktiv 2000/12/EF (banksektoren),

    2. et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak eller et forsikringsholdingselskap i henhold til artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF (forsikringssektoren),

    3. et investeringsforetak eller en finansinstitusjon i henhold til artikkel 2 nr. 7 i direktiv 93/6/EØF (sektoren for investeringstjenester),

    4. et blandet finansielt holdingselskap,

  9. «hovedforetak», et hovedforetak i henhold til artikkel 1 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper 14

    samt ethvert foretak som etter vedkommende myndigheters oppfatning faktisk har dominerende innflytelse på et annet foretak,

  10. «underforetak»: et underforetak i henhold til artikkel 1 i direktiv 83/349/EØF samt ethvert foretak som et hovedforetak etter vedkommende myndigheters oppfatning faktisk har en dominerende innflytelse på; alle underforetak av underforetak skal også anses som underforetak av hovedforetaket,

  11. «kapitalinteresse», kapitalinteresse i henhold til artikkel 17 første punktum i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer 15

    eller en direkte eller indirekte eierandel på 20 % eller mer av et foretaks stemmeretter eller kapital,

  12. «gruppe», en gruppe av foretak, som består av et hovedforetak, dets underforetak og de enheter som hovedforetaket eller underforetakene har en kapitalinteresse i, samt foretak som har en tilknytning til hverandre i henhold til artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF,

  13. «nær forbindelse», en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er knyttet til hverandre ved:

    1. «kapitalinteresse», dvs. ved å ha eller kontrollere minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital, eller

    2. «kontroll», dvs. ved en tilknytning mellom et hovedforetak og et underforetak i alle tilfellene omhandlet i artikkel 1 nr. 1 og 2 i direktiv 83/349/EØF, eller ved en tilsvarende tilknytning mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak; ethvert underforetak av et underforetak anses også som underforetak av hovedforetaket som leder foretakene.

      En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom slike personer.

  14. «finansielt konglomerat», en gruppe som oppfyller følgende vilkår, med forbehold for artikkel 3:

    1. gruppen ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, eller minst ett av underforetakene i gruppen er en regulert enhet som definert i artikkel 1,

    2. dersom gruppen ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, er det enten et hovedforetak i en enhet i finanssektoren, en enhet som har en kapitalinteresse i en enhet i finanssektoren, eller en enhet som har en tilknytning til en enhet i finanssektoren som definert i artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF,

    3. dersom gruppen ikke ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, utøver gruppen sin virksomhet hovedsakelig i finanssektoren som definert i artikkel 3 nr. 1,

    4. minst en av enhetene i gruppen inngår i forsikringssektoren, og minst en inngår i sektoren for bank- eller investeringstjenester,

    5. den konsoliderte og/eller aggregerte virksomheten til enheter i gruppen i forsikringssektoren og den konsoliderte og/eller aggregerte virksomheten til enheter i sektoren for bank- og investeringstjenester er begge betydelige i henhold til artikkel 3 nr. 2 eller 3.

      En undergruppe av en gruppe i henhold til nr. 12 som oppfyller kriteriene i dette nummer, skal anses som et finansielt konglomerat,

  15. «blandet finansielt holdingselskap», et hovedforetak som ikke er en regulert enhet, som sammen med sine underforetak, hvorav minst ett er en regulert enhet som har sitt forretningskontor i Fellesskapet, og andre enheter, utgjør et finansielt konglomerat,

  16. «vedkommende myndigheter», de nasjonale myndigheter i medlemsstatene som i henhold til lov eller forskrifter har myndighet til å føre tilsyn med kredittinstitusjoner, og/eller forsikringsforetak og/eller investeringsforetak, enkeltvis eller på gruppenivå,

  17. «berørte vedkommende myndigheter»,

    1. vedkommende myndigheter i medlemsstatene som har ansvar for sektorielt tilsyn på gruppenivå med de regulerte enheter i et finansielt konglomerat,

    2. koordinatoren utnevnt i samsvar med artikkel 10 dersom dette er en annen enn myndighetene nevnt i bokstav a),

    3. andre berørte vedkommende myndigheter, der det anses som relevant av myndighetene nevnt i bokstav a) og b); i en slik vurdering skal det særlig tas hensyn til den markedsandel de regulerte enheter i konglomeratet har i andre medlemsstater, særlig dersom den overstiger 5 %, og til den betydning hver regulert enhet som er etablert i en annen medlemsstat har i konglomeratet,

  18. «transaksjoner innenfor gruppen», alle transaksjoner der regulerte enheter i et finansielt konglomerat direkte eller indirekte er avhengig av andre foretak i samme gruppe eller en fysisk eller juridisk person knyttet til foretakene i gruppen gjennom «nære forbindelser», for å oppfylle en forpliktelse, uavhengig av om den er avtalefestet eller ei og om den oppfylles mot betaling eller gratis,

  19. «risikokonsentrasjon», alle engasjementer med tapsrisiko inngått av enheter i et finansielt konglomerat, som er store nok til å true solvensen eller den finansielle situasjon i alminnelighet for de regulerte enheter i det finansielle konglomeratet, slike engasjementer kan følge av motpartsrisiko/kredittrisiko, investeringsrisiko, forsikringsrisiko, markedsrisiko, andre risikoer, eller en kombinasjon av eller et samspill mellom slike risikoer.

Artikkel 3

Terskler for identifisering av et finansielt konglomerat

  1. For at en gruppes virksomhet skal anses som hovedsakelig utøvd i finanssektoren i henhold til artikkel 2 nr. 14 bokstav c), skal balansesummen for gruppens regulerte og uregulerte enheter i finanssektoren utgjøre mer enn 40 % av balansesummen for gruppen som helhet.

  2. For at virksomheter i ulike finanssektorer skal anses som betydelige i henhold til artikkel 2 nr. 14 bokstav e), skal gjennomsnittet for hver finanssektor av forholdet mellom balansesummen for denne finanssektor og balansesummen for gruppens enheter i finanssektoren og forholdet mellom solvenskravene til denne finanssektor og de samlede solvenskrav til gruppens enheter i finanssektoren overstige 10 %.

    I dette direktiv er den minste finanssektor i et finansielt konglomerat den sektor som har det laveste gjennomsnitt, og den største finanssektor i et finansielt konglomerat er den sektor som har det høyeste gjennomsnitt. Ved beregning av gjennomsnittet og den minste og største finanssektor, skal banksektoren og sektoren for investeringstjenester vurderes sammen.

  3. Tverrsektorielle virksomheter skal også anses som betydelige i henhold til artikkel 2 nr. 14 bokstav e) dersom balansesummen for den minste finanssektor i gruppen overstiger 6 milliarder euro. Dersom gruppen ikke når terskelen nevnt i nr. 2, kan de berørte vedkommende myndigheter ved felles avtale bestemme at gruppen ikke skal anses som et finansielt konglomerat, eller at bestemmelsene i artikkel 7, 8 eller 9 ikke skal anvendes, dersom de anser det som unødvendig, uhensiktsmessig eller villedende å la gruppen omfattes av dette direktivs virkeområde eller å anvende slike bestemmelser med hensyn til målene for et utvidet tilsyn, idet det for eksempel tas hensyn til den kjensgjerning at:

    1. den minste finanssektors relative størrelse ikke overstiger 5 %, beregnet enten ut fra gjennomsnittet nevnt i nr. 2 eller ut fra balansesummen eller solvenskravene for en slik finanssektor, eller

    2. markedsandelen ikke overstiger 5 % i noen medlemsstat, beregnet ut fra balansesummen i sektoren for bank- eller investeringstjenester og ut fra tegnede bruttopremier i forsikringssektoren.

Beslutninger som treffes i samsvar med dette nummer skal meddeles til de andre berørte vedkommende myndigheter.

  1. Med hensyn til anvendelsen av nr. 1, 2 og 3 kan de berørte vedkommende myndigheter ved felles avtale:

    1. unnlate å ta med en enhet i beregningen av de prosentvise andeler i tilfellene nevnt i artikkel 6 nr. 5,

    2. ta hensyn til at tersklene omhandlet i nr. 1 og 2 er nådd i tre år på rad, for å unngå en plutselig overgang til andre ordninger, og unnlate å ta hensyn til det dersom gruppens struktur er vesentlig endret.

Dersom et finansielt konglomerat er identifisert i henhold til nr. 1, 2 og 3, skal beslutningene nevnt i dette nummer første ledd treffes på grunnlag av et forslag fra koordinatoren for dette finansielle konglomeratet.

  1. Med hensyn til anvendelsen av nr. 1 og 2 kan de berørte vedkommende myndigheter, i unntakstilfeller og ved felles avtale, erstatte kriteriet som bygger på balansesummen med en av eller begge følgende parametrer, eller tilføye en av eller begge disse parametrene, dersom de anser at disse parametrene har særlig relevans for det utvidede tilsyn i henhold til dette direktiv: inntektsstruktur, virksomhet utenfor balansen.

  2. Med hensyn til anvendelsen av nr. 1 og 2 skal det, dersom tersklene nevnt i disse nummer faller under henholdsvis 40 % og 10 % for konglomerater som allerede er underlagt utvidet tilsyn, i de tre følgende år anvendes en lavere terskel på henholdsvis 35 % og 8 % for å unngå en plutselig overgang til andre ordninger.

    Tilsvarende skal det med hensyn til anvendelsen av nr. 3, dersom balansesummen for den minste finanssektor i gruppen faller under 6 milliarder euro for konglomerater som allerede er underlagt utvidet tilsyn, i de tre følgende år anvendes et lavere beløp på 5 milliarder euro for å unngå en plutselig overgang til andre ordninger.

    I tidsrommet nevnt i dette nummer kan koordinatoren, med samtykke fra de andre berørte vedkommende myndigheter, vedta at de laveste av tersklene eller det laveste beløpet nevnt i dette nummer skal opphøre å gjelde.

  3. Beregningene av balansen nevnt i denne artikkel skal gjøres på grunnlag av samlet balansesum for gruppens enheter i henhold til deres årsregnskaper. I denne beregningen skal det tas hensyn til foretak der det er kapitalinteresser, med den del av deres balansesum som tilsvarer den samlede forholdsmessige andel gruppen har. Der konsoliderte regnskap er tilgjengelige, skal imidlertid disse brukes i stedet for samlede regnskaper.

    Solvenskravene nevnt i nr. 2 og 3 skal beregnes i samsvar med bestemmelsene i de relevante sektorregler.

Artikkel 4

Identifisering av et finansielt konglomerat

  1. Vedkommende myndigheter som har gitt regulerte enheter tillatelse skal, på grunnlag av artikkel 2, 3 og 5, identifisere de grupper som omfattes av dette direktivs virkeområde.

    For dette formål:

    • skal vedkommende myndigheter som har gitt tillatelse til regulerte enheter i gruppen, ved behov, samarbeide nært,

    • skal en vedkommende myndighet dersom den anser at en regulert enhet som har fått tillatelse av denne vedkommende myndighet, er medlem av en gruppe som kan være et finansielt konglomerat som ikke allerede er identifisert i henhold til dette direktiv, underrette de andre vedkommende myndigheter om sin oppfatning.

  2. Koordinatoren utnevnt i samsvar med artikkel 10 skal underrette hovedforetaket som leder en gruppe eller, i mangel av et hovedforetak, den regulerte enhet som har den høyeste balansesum i den største finanssektor i en gruppe, om at gruppen er identifisert som et finansielt konglomerat og om utnevnelsen av koordinatoren. Koordinatoren skal også underrette vedkommende myndigheter som har gitt tillatelse til regulerte enheter i gruppen og vedkommende myndigheter i medlemsstaten der det blandede finansielle holdingselskap har sitt hovedkontor, samt Kommisjonen.

Kapittel II

Utvidet tilsyn

Avsnitt 1

Virkeområde

Artikkel 5

Virkeområde for utvidet tilsyn med regulerte enheter nevnt i artikkel 1

  1. Med forbehold for sektorreglenes bestemmelser om tilsyn skal medlemsstatene føre utvidet tilsyn med de regulerte enheter nevnt i artikkel 1, i den utstrekning og på den måte som er fastsatt i dette direktiv.

  2. Følgende regulerte enheter skal underlegges utvidet tilsyn på konglomeratplan i samsvar med artikkel 6-17:

    1. alle regulerte enheter som leder et finansielt konglomerat,

    2. alle regulerte enheter der hovedforetaket er et blandet finansielt holdingselskap som har sitt hovedkontor i Fellesskapet,

    3. alle regulerte enheter som har tilknytning til en annen enhet i finanssektoren i henhold til artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF.

Dersom et finansielt konglomerat er en undergruppe til et annet finansielt konglomerat som oppfyller kravene i første ledd, kan medlemsstatene anvende artikkel 6-17 bare på de regulerte enheter i sistnevnte gruppe, og en eventuell henvisning i direktivet til begrepene gruppe og finansielt konglomerat skal da anses som en henvisning til sistnevnte gruppe.

  1. Alle regulerte enheter som ikke er underlagt utvidet tilsyn i henhold til nr. 2, og som har et hovedforetak som er en regulert enhet eller et blandet finansielt holdingselskap med hovedkontor utenfor Fellesskapet, skal underlegges utvidet tilsyn på konglomeratplan i den utstrekning og på den måte som er fastsatt i artikkel 18.

  2. Dersom personer har kapitalinteresser eller kapitalbindinger i en eller flere regulerte enheter eller utøver betydelig innflytelse på slike enheter uten å ha kapitalinteresser eller indinger, unntatt i tilfellene nevnt i nr. 2 og 3, skal de berørte vedkommende myndigheter, gjennom felles avtale og i samsvar med nasjonal lovgivning, avgjøre hvorvidt og i hvilken utstrekning utvidet tilsyn med de regulerte enheter skal føres, som om de utgjør et finansielt konglomerat.

    For å føre et slikt utvidet tilsyn må minst én av enhetene være en regulert enhet som nevnt i artikkel 1, og vilkårene fastsatt i artikkel 2 nr. 14 bokstav d) og e) må være oppfylt. De berørte vedkommende myndigheter skal treffe sin beslutning idet det tas hensyn til målene for det utvidede tilsyn som fastsatt i dette direktiv.

    Ved anvendelse av første ledd på «samvirkegrupper», må vedkommende myndigheter ta hensyn til disse gruppenes offentlige finansielle forpliktelser overfor andre finansielle enheter.

  3. Med forbehold for artikkel 13 skal det utvidede tilsyn på konglomeratplan på ingen måte innebære at det kreves at vedkommende myndigheter skal føre tilsyn med blandede finansielle holdingselskaper, regulerte enheter i tredjestater som tilhører et finansielt konglomerat, eller enkelte uregulerte enheter i et finansielt konglomerat.

Avsnitt 2

Finansiell situasjon

Artikkel 6

Kapitaldekning

  1. Med forbehold for sektorreglene skal utvidet tilsyn med kapitaldekningen i de regulerte enheter i et finansielt konglomerat føres i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 9 nr. 2-5 i avsnitt 3 i dette kapittel, og i vedlegg I.

  2. Medlemsstatene skal kreve at regulerte enheter i et finansielt konglomerat sikrer at det er tilgjengelig egenkapital på konglomeratplan som alltid minst tilsvarer kapitaldekningskravene beregnet i samsvar med vedlegg I.

    Medlemsstatene skal også kreve at regulerte enheter følger en egnet strategi for å oppfylle kravene til kapitaldekning på konglomeratplan.

    Kravene nevnt i første og annet ledd skal være underlagt koordinatorens tilsyn i samsvar med avsnitt 3.

    Koordinatoren skal sikre at beregningen nevnt i første ledd foretas minst en gang per år, enten av de regulerte enheter eller av det blandede finansielle holdingselskap.

    Resultatene av og de relevante data for beregningen skal framlegges for koordinatoren av den regulerte enhet i henhold til artikkel 1 som leder det finansielle konglomeratet, eller, dersom det finansielle konglomeratet ikke ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, av det blandede finansielle holdingselskap eller av den regulerte enhet i det finansielle konglomeratet som er identifisert av koordinatoren etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter og med det finansielle konglomeratet.

  3. For å beregne kapitaldekningskravene nevnt i nr. 2 første ledd, skal følgende enheter innlemmes i virkeområdet for utvidet tilsyn på den måte og i den utstrekning som er definert i vedlegg I:

    1. en kredittinstitusjon, en finansinstitusjon eller et foretak som yter banktilknyttede tjenester i henhold til artikkel 1 nr. 5 og 23 i direktiv 2000/12/EF,

    2. et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak eller et forsikringsholdingselskap i henhold til artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF,

    3. et investeringsforetak eller en finansinstitusjon i henhold til artikkel 2 nr. 7 i direktiv 93/6/EØF,

    4. blandede finansielle holdingselskaper.

  4. Ved beregning av de ekstra kapitaldekningskrav for et finansielt konglomerat ved anvendelse av metode 1 (regnskapskonsolidering) nevnt i vedlegg I, skal egenkapitalen og solvenskravene for enhetene i gruppen beregnes ved anvendelse av de tilsvarende sektorregler på konsolideringens form og omfang som fastsatt særlig i artikkel 54 i direktiv 2000/12/EF og vedlegg I nr. 1 bokstav B) i direktiv 98/78/EF.

    Ved anvendelse av metode 2 eller 3 (fradrag og sammenlegging, bokført verdi/fradrag av krav) nevnt i vedlegg I, skal beregningen ta hensyn til den forholdsmessige andel som hovedforetaket eller foretaket med kapitalinteresse har i en annen enhet i gruppen. Med «forholdsmessig andel» menes den andel av den tegnede kapital som et foretak direkte eller indirekte har.

  5. Koordinatoren kan avgjøre å ikke ta med en bestemt enhet i virkeområdet ved beregning av de ekstra kapitaldekningskrav i følgende tilfeller:

    1. dersom enheten befinner seg i en tredjestat der det finnes rettslige hindringer for overføring av de nødvendige opplysninger, med forbehold for anvendelse av sektorreglene for vedkommende myndigheters plikt til å nekte tillatelse dersom de i praksis hindres i å føre tilsyn,

    2. dersom enheten er av ubetydelig interesse med hensyn til målene for et utvidet tilsyn med regulerte enheter i et finansielt konglomerat,

    3. dersom innlemmelsen av enheten ville være uhensiktsmessig eller villedende med hensyn til målene for et utvidet tilsyn.

Dersom flere enheter skal utelukkes i henhold til første ledd bokstav b), må de uansett innlemmes dersom de samlet sett ikke er av ubetydelig interesse.

I tilfellet nevnt i første ledd bokstav c) skal koordinatoren, unntatt i hastesaker, rådføre seg med de andre berørte vedkommende myndigheter før en beslutning treffes.

Dersom koordinatoren ikke innlemmer en regulert enhet i virkeområdet i ett av tilfellene nevnt i første ledd bokstav b) og c), kan vedkommende myndigheter i medlemsstaten der enheten befinner seg anmode enheten som leder det finansielle konglomeratet om opplysninger som kan gjøre det lettere å føre tilsyn med den regulerte enhet.

Artikkel 7

Risikokonsentrasjon

  1. Med forbehold for sektorreglene skal utvidet tilsyn med risikokonsentrasjonen i de regulerte enheter i et finansielt konglomerat føres i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 9 nr. 2-4 i avsnitt 3 i dette kapittel, og i vedlegg II.

  2. Medlemsstatene skal kreve at regulerte enheter eller blandede finansielle holdingselskaper rapporterer regelmessig og minst en gang per år til koordinatoren om eventuelle betydelige risikokonsentrasjoner på konglomeratplan, i samsvar med reglene fastsatt i denne artikkel og i vedlegg II. De nødvendige opplysninger skal framlegges for koordinatoren av den regulerte enhet i henhold til artikkel 1 som leder det finansielle konglomeratet, eller, dersom det finansielle konglomeratet ikke ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, av det blandede finansielle holdingselskap eller av den regulerte enhet i det finansielle konglomeratet som er identifisert av koordinatoren etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter og med det finansielle konglomeratet.

    Disse risikokonsentrasjonene skal være underlagt koordinatorens tilsyn i samsvar med avsnitt 3.

  3. Inntil senere samordning av Fellesskapets regelverk, kan medlemsstatene fastsette kvantitative grenser eller tillate at deres vedkommende myndigheter fastsetter kvantitative grenser, eller treffe andre tilsynstiltak for å nå målene for utvidet tilsyn, med hensyn til en eventuell risikokonsentrasjon i konglomeratet.

  4. Dersom et finansielt konglomerat ledes av et blandet finansielt holdingselskap, skal eventuelle sektorregler for risikokonsentrasjon i den største finanssektor i det finansielle konglomeratet anvendes på den sektoren som helhet, herunder det blandede finansielle holdingselskap.

Artikkel 8

Transaksjoner innenfor gruppen

  1. Med forbehold for sektorreglene skal utvidet tilsyn med transaksjoner innenfor gruppen i de regulerte enheter i et finansielt konglomerat føres i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 9 nr. 2-4 i avsnitt 3 i dette kapittel, og i vedlegg II.

  2. Medlemsstatene skal kreve at regulerte enheter eller blandede finansielle holdingselskaper rapporterer regelmessig og minst en gang per år til koordinatoren om betydelige transaksjoner innenfor gruppen i regulerte enheter i et finansielt konglomerat, i samsvar med reglene fastsatt i denne artikkel og i vedlegg II. I den grad det ikke er fastsatt noen definisjon av tersklene nevnt i første ledd siste punktum i vedlegg II, skal en transaksjon innenfor gruppen antas å være betydelig dersom beløpet overstiger 5 % av det samlede beløp for kapitaldekningskravene på konglomeratplan.

    De nødvendige opplysninger skal framlegges for koordinatoren av den regulerte enhet i henhold til artikkel 1 som leder det finansielle konglomeratet, eller, dersom det finansielle konglomeratet ikke ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, av det blandede finansielle holdingselskap eller av den regulerte enhet i det finansielle konglomeratet som er identifisert av koordinatoren etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter og med det finansielle konglomeratet.

    Disse transaksjonene innenfor gruppen skal være underlagt koordinatorens tilsyn.

  3. Inntil senere samordning av Fellesskapets regelverk, kan medlemsstatene fastsette kvantitative grenser og kvalitative krav eller tillate at deres vedkommende myndigheter fastsetter kvantitative grenser og kvalitative krav, eller treffe andre tilsynstiltak for å nå målene for utvidet tilsyn, med hensyn til transaksjoner innenfor gruppen i regulerte enheter i et finansielt konglomerat.

  4. Dersom et finansielt konglomerat ledes av et blandet finansielt holdingselskap, skal sektorreglene for transaksjoner innenfor gruppen i den største finanssektor i det finansielle konglomeratet anvendes på den sektoren som helhet, herunder det blandede finansielle holdingselskap.

Artikkel 9

Internkontrollordninger og risikostyringsprosesser

  1. Medlemsstatene skal kreve at regulerte enheter på konglomeratplan innfører hensiktsmessige risikostyringsprosesser og internkontrollordninger, herunder god administrasjons- og regnskapspraksis.

  2. Risikostyringsprosesser skal omfatte:

    1. sunn styring og ledelse med godkjenning og regelmessig gjennomgåelse av strategier og politikk av egnede styrende organer på konglomeratplan med hensyn til alle risikoer de tar,

    2. egnet strategi for å oppfylle kravene til kapitaldekning for å kunne forutse virkningen av deres forretningsstrategi på risikoprofilen og kapitalkravene som fastsatt i samsvar med artikkel 6 og vedlegg I,

    3. egnede framgangsmåter for å sikre at systemene for risikoovervåking er godt integrert i organisasjonen og at alle tiltak er truffet for å sikre at systemene som innføres i alle foretakene som omfattes av utvidet tilsyn er konsekvente, slik at risikoene kan måles, overvåkes og kontrolleres på konglomeratplan.

  3. Internkontrollordningene skal omfatte:

    1. egnede ordninger for kapitaldekning for å identifisere og måle alle materielle risikoer og fastsette et egnet nivå for egenkapitalen i forhold til risikoene,

    2. sunn rapporterings- og regnskapspraksis for å identifisere, måle, overvåke og kontrollere transaksjonene innenfor gruppen samt risikokonsentrasjonen.

  4. Medlemsstatene skal sikre at det i alle foretak som omfattes av et utvidet tilsyn i henhold til artikkel 5, finnes egnede internkontrollordninger for å framskaffe data og opplysninger som er relevante for det utvidede tilsyn.

  5. Prosessene og ordningene nevnt i nr. 1-4 skal være underlagt koordinatorens tilsyn.

Avsnitt 3

Tiltak for å lette utvidet tilsyn

Artikkel 10

Vedkommende myndighet med ansvar for å føre utvidet tilsyn (koordinatoren)

  1. For å sikre korrekt utvidet tilsyn med de regulerte enheter i et finansielt konglomerat, skal en enkelt koordinator med ansvar for samordning og føring av utvidet tilsyn utpekes av vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstater, herunder i den medlemsstat der det blandede finansielle holdingselskap har sitt hovedkontor.

  2. Utpekingen skal bygge på følgende kriterier:

    1. når et finansielt konglomerat ledes av en regulert enhet, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet som har godkjent den regulerte enhet i henhold til de relevante sektorregler,

    2. når et finansielt konglomerat ikke ledes av en regulert enhet, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet som utpekes etter følgende prinsipper:

      1. når hovedforetaket for en regulert enhet er et blandet finansielt holdingselskap, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet som har godkjent den regulerte enhet i henhold til de relevante sektorregler,

      2. når mer enn én regulert enhet med et hovedkontor i Fellesskapet har som hovedforetak det samme blandede finansielle holdingselskap, og en av disse enheter er godkjent i den medlemsstat der det blandede finansielle holdingselskap har sitt hovedkontor, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet i den regulerte enhet som er godkjent i denne medlemsstaten.

        Dersom mer enn én regulert enhet som er virksom i forskjellige finanssektorer er godkjent i medlemsstaten der det blandede finansielle holdingselskap har sitt hovedkontor, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet for den regulerte enhet som er virksom i den største finanssektor.

        Dersom det finansielle konglomeratet ledes av mer enn ett blandet finansielt holdingselskap med et hovedkontor i forskjellige medlemsstater og det er en regulert enhet i hver av disse statene, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet i den regulerte enhet som har den høyeste balansesum dersom disse enhetene er i samme finanssektor, eller av vedkommende myndighet for den regulerte enhet i den største finanssektor,

      3. når mer enn én regulert enhet med et hovedkontor i Fellesskapet har som hovedforetak det samme blandede finansielle holdingselskap, og ingen av disse enheter er godkjent i den medlemsstat der det blandede finansielle holdingselskap har sitt hovedkontor, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet som godkjente den regulerte enhet med den høyeste balansesum i den største finanssektor,

      4. når det finansielle konglomeratet er en gruppe som ikke ledes av et hovedforetak, og i alle andre tilfeller, skal koordinatorens oppgave utføres av vedkommende myndighet som godkjente den regulerte enhet med den høyeste balansesum i den største finanssektor.

  3. I særlige tilfeller kan de berørte vedkommende myndigheter ved felles avtale tillate unntak fra kriteriene nevnt i nr. 2 dersom det vil være uhensiktsmessig å anvende dem, idet det tas hensyn til konglomeratets struktur og den relative betydning av dets virksomheter i ulike stater, og utpeke en annen vedkommende myndighet som koordinator. I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter, før de treffer en beslutning, gi konglomeratet en mulighet til å uttale seg om beslutningen.

Artikkel 11

Koordinatorens oppgaver

  1. De oppgaver koordinatoren skal utføre med hensyn til utvidet tilsyn skal omfatte:

    1. samordning av innsamlingen og spredningen av relevante eller viktige opplysninger under normale forhold og i nødsituasjoner, herunder spredning av opplysninger som er av betydning for en vedkommende myndighets tilsynsoppgave i henhold til sektorreglene,

    2. tilsyn med og vurdering av et finansielt konglomerats finansielle situasjon,

    3. vurdering av overholdelsen av reglene for kapitaldekning og for risikokonsentrasjon og transaksjoner innenfor gruppen som fastsatt i artikkel 6, 7 og 8,

    4. vurdering av det finansielle konglomeratets struktur, organisasjon og internkontrollordning som fastsatt i artikkel 9,

    5. planlegging og samordning av tilsynsvirksomhet under normale forhold og i nødsituasjoner, i samarbeid med de berørte vedkommende myndigheter,

    6. andre oppgaver, tiltak og beslutninger som er tildelt koordinatoren ved dette direktiv eller som følger av anvendelsen av dette direktiv.

For å lette og opprette utvidet tilsyn på et bredt rettslig grunnlag, skal koordinatoren og de andre berørte vedkommende myndigheter, og ved behov andre vedkommende myndigheter, innføre samordningstiltak. Samordningstiltakene kan pålegge koordinatoren ytterligere oppgaver og kan angi framgangsmåtene for de berørte vedkommende myndigheters beslutningsprosess som nevnt i artikkel 3 og 4, artikkel 5 nr. 4, artikkel 6, artikkel 12 nr. 2, artikkel 16 og 18, og for samarbeid med andre vedkommende myndigheter.

  1. Koordinatoren bør, når han eller hun har behov for opplysninger som allerede er gitt til en annen vedkommende myndighet i samsvar med sektorreglene, kontakte denne myndighet når det er mulig for å hindre dobbeltrapportering til de ulike myndigheter som deltar i tilsynet.

  2. Med forbehold for muligheten til å delegere særlige tilsynsoppgaver og tilsynsansvar som fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal nærværet av en koordinator som er pålagt særlige oppgaver knyttet til utvidet tilsyn med regulerte enheter i et finansielt konglomerat ikke påvirke vedkommede myndigheters oppgaver og ansvar som fastsatt i sektorreglene.

Artikkel 12

Samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter

  1. Vedkommende myndigheter som har ansvar for tilsynet med regulerte enheter i et finansielt konglomerat og vedkommende myndighet som er utpekt som koordinator for dette finansielle konglomeratet skal samarbeide nært med hverandre. Med forbehold for deres respektive ansvar som definert i sektorreglene, skal disse myndighetene, uansett om de er etablert i den samme medlemsstat eller ei, utveksle alle opplysninger som er av betydning eller relevante for utførelsen av de andre myndigheters tilsynsoppgaver i henhold til sektorreglene og dette direktiv. I denne forbindelse skal vedkommende myndigheter og koordinatoren på anmodning oversende alle relevante opplysninger og på eget initiativ oversende alle vesentlige opplysninger.

    Dette samarbeidet skal minst omfatte innsamling og utveksling av opplysninger om følgende punkter:

    1. identifisering av gruppestrukturen til alle større enheter som tilhører det finansielle konglomeratet, og av vedkommende myndigheter for de regulerte enheter i gruppen,

    2. det finansielle konglomeratets strategier,

    3. det finansielle konglomeratets finansielle situasjon, særlig med hensyn til kapitaldekning, transaksjoner innenfor gruppen, risikokonsentrasjon og lønnsomhet,

    4. det finansielle konglomeratets største aksjeeiere og ledelse,

    5. organisasjon, risikostyring og internkontrollordninger på konglomeratplan,

    6. framgangsmåter for innsamling av opplysninger fra enhetene i et finansielt konglomerat, og kontroll av disse opplysningene,

    7. negativ utvikling i regulerte enheter eller i andre enheter i det finansielle konglomeratet som kan få alvorlig innvirkning på de regulerte enheter,

    8. viktige sanksjoner og særskilte tiltak som vedkommende myndigheter treffer i samsvar med sektorreglene eller dette direktiv.

Vedkommende myndigheter kan i samsvar med sektorreglenes bestemmelser også utveksle opplysninger om regulerte enheter i et finansielt konglomerat med følgende myndigheter, dersom det er nødvendig for utførelsen av deres respektive oppgaver: sentralbanker, Det europeiske system av sentralbanker og Den europeiske sentralbank.

  1. Med forbehold for deres respektive ansvar som definert i sektorreglene, skal de berørte vedkommende myndigheter før de treffer en beslutning, dersom beslutningen er av betydning for andre vedkommende myndigheters tilsynsoppgaver, rådføre seg med hverandre om følgende punkter:

    1. endringer i aksjeeier-, organisasjons- eller ledelsesstrukturen i regulerte enheter i et finansielt konglomerat som krever tillatelse eller godkjenning fra vedkommende myndigheter,

    2. viktige sanksjoner og særkilte tiltak truffet av vedkommende myndigheter.

En vedkommende myndighet kan vedta å ikke rådføre seg i hastesaker eller når slikt samråd kan gjøre beslutningene mindre effektive. I så fall skal vedkommende myndighet umiddelbart underrette de andre vedkommende myndigheter.

  1. Koordinatoren kan oppfordre vedkommende myndigheter i den medlemsstat der et hovedforetak har sitt hovedkontor, som ikke selv fører utvidet tilsyn i henhold til artikkel 10, til å anmode hovedforetaket om alle opplysninger som kan være relevante for utførelsen av samordningsoppgavene som fastsatt i artikkel 11, og at de oversender disse opplysningene til koordinatoren.

    Dersom opplysningene nevnt i artikkel 14 nr. 2 allerede er gitt til en vedkommende myndighet i samsvar med sektorreglene, kan vedkommende myndigheter som har ansvar for å føre utvidet tilsyn, henvende seg til førstnevnte myndighet for å få opplysningene.

  2. Medlemsstatene skal godkjenne utveksling av opplysninger mellom deres vedkommende myndigheter og mellom deres vedkommende myndigheter og andre myndigheter, som nevnt i nr. 1, 2 og 3. Det at vedkommende myndigheter samler inn eller har opplysninger om en enhet i et finansielt konglomerat som ikke er en regulert enhet, skal på ingen måte innebære at de skal føre individuelt tilsyn med disse enhetene.Opplysninger mottatt i forbindelse med utvidet tilsyn, og særlig utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter og mellom vedkommende myndigheter og andre myndigheter i henhold til dette direktiv, skal være underlagt sektorreglenes bestemmelser om taushetsplikt og formidling av fortrolige opplysninger.

Artikkel 13

Ledelsesorgan for blandede finansielle holdingselskaper

Medlemsstatene skal kreve at personer som faktisk leder forretningsvirksomheten til et blandet finansielt holdingselskap har den nødvendige gode vandel og den erfaring som kreves for å utøve disse funksjonene.

Artikkel 14

Tilgang til opplysninger

  1. Medlemsstatene skal sikre at det innenfor deres myndighetsområde ikke er rettslige hindringer for at de fysiske og juridiske personer, enten de er regulerte enheter eller ei, som omfattes av utvidet tilsyn, innbyrdes utveksler opplysninger som kan være relevante for et utvidet tilsyn.

  2. Medlemsstatene skal sikre at deres vedkommende myndigheter som har ansvar for å føre utvidet tilsyn, ved direkte eller indirekte henvendelse til enhetene i et finansielt konglomerat, enten de er regulerte eller ei, får tilgang til alle opplysninger som kan være relevante for et utvidet tilsyn.

Artikkel 15

Kontroll

Når vedkommende myndigheter i henhold til dette direktiv i bestemte tilfeller ønsker å kontrollere opplysninger om en regulert eller uregulert enhet som er en del av et finansielt konglomerat og som ligger i en annen medlemsstat, skal de anmode vedkommende myndigheter i den andre medlemsstaten om å foreta kontrollen.

De myndigheter som har mottatt anmodningen, skal etterkomme den innenfor rammen av sin myndighet, enten ved at de selv foretar kontrollen, ved at de tillater at en revisor eller sakkyndig foretar den, eller ved at de myndigheter som har anmodet om kontrollen, selv foretar den.

Vedkommende myndighet som anmodet om kontrollen kan, dersom den ønsker det, delta i kontrollen når den ikke selv foretar den.

Artikkel 16

Tvangstiltak

Dersom de regulerte enheter i et finansielt konglomerat ikke oppfyller kravene nevnt i artikkel 6-9 eller, dersom kravene oppfylles men solvensen likevel kan være truet, eller dersom transaksjonene innenfor gruppen eller risikokonsentrasjonene truer de regulerte enheters finansielle situasjon, skal de nødvendige tiltak treffes for å bringe forholdet i orden snarest mulig:

  • av koordinatoren når det gjelder blandede finansielle holdingselskaper,

  • av vedkommende myndigheter når det gjelder regulerte enheter; for dette formål skal koordinatoren underrette disse vedkommende myndigheter om sine resultater.

Med forbehold for artikkel 17 nr. 2 kan medlemsstatene vedta hvilke tiltak som kan treffes av deres vedkommende myndigheter med hensyn til blandede finansielle holdingselskaper.

De berørte vedkommende myndigheter, herunder koordinatoren, skal ved behov samordne tilsynstiltakene.

Artikkel 17

Ytterligere fullmakter til vedkommende myndigheter

  1. Inntil det er foretatt videre harmonisering av sektorreglene, skal medlemsstatene fastsette at deres vedkommende myndigheter skal ha fullmakt til å treffe alle tilsynstiltak som anses som nødvendige for å hindre eller motvirke at sektorreglene omgås av regulerte enheter i et finansielt konglomerat.

  2. Med forbehold for deres strafferettsbestemmelser skal medlemsstatene sørge for at det kan iverksettes sanksjoner eller tiltak mot blandede finansielle holdingselskaper eller mot deres ansvarlige ledere for overtredelse av lover og forskrifter vedtatt i henhold til dette direktiv, for å bringe til opphør allerede fastslåtte overtredelser eller årsakene til dem. I visse tilfeller kan disse tiltakene innebære at rettsmyndighetene trekkes inn. Vedkommende myndigheter skal inngå et nært samarbeid for å sikre at de nevnte sanksjoner eller tiltak får de ønskede virkninger.

Avsnitt 4

Tredjestater

Artikkel 18

Hovedforetak utenfor Fellesskapet

  1. Med forbehold for sektorreglene skal vedkommende myndigheter, i tilfellet nevnt i artikkel 5 nr. 3, kontrollere om regulerte enheter som har et hovedforetak med hovedkontor utenfor Fellesskapet, er underlagt tilsyn av en tredjestats vedkommende myndighet som tilsvarer dette direktivs bestemmelser om utvidet tilsyn med regulerte enheter nevnt i artikkel 5 nr. 2. Kontrollen skal foretas av den vedkommende myndighet som ville være koordinator dersom kriteriene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 skulle anvendes, på anmodning fra hovedforetaket eller fra en av de regulerte enheter som er godkjent i Fellesskapet, eller på eget initiativ. Denne vedkommende myndighet skal rådføre seg med de andre berørte vedkommende myndigheter, og skal ta hensyn til alle gjeldende retningslinjer som er utarbeidet av Komiteen for finansielle konglomerater i samsvar med artikkel 21 nr. 5. For dette formål skal vedkommende myndighet rådspørre komiteen før den treffer en beslutning.

  2. I mangel av tilsvarende tilsyn nevnt i nr. 1, skal medlemsstatene på disse regulerte enheter tilsvarende anvende bestemmelsene om utvidet tilsyn med regulerte enheter nevnt i artikkel 5 nr. 2. Alternativt kan vedkommende myndigheter anvende en av metodene omhandlet i nr. 3.

  3. Medlemsstatene skal tillate at deres vedkommende myndigheter anvender andre metoder som sikrer et egnet utvidet tilsyn med de regulerte enheter i et finansielt konglomerat. Disse metodene må godkjennes av koordinatoren, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter. Vedkommende myndigheter kan særlig kreve at det opprettes et blandet finansielt holdingselskap som har sitt hovedkontor i Fellesskapet, og anvende dette direktiv på de regulerte enheter i det finansielle konglomeratet som ledes av dette holdingselskapet. Metodene må føre til at målene for det utvidede tilsyn som definert i dette direktiv nås, og må meddeles til de andre vedkommende myndigheter og til Kommisjonen.

Artikkel 19

Samarbeid med tredjestaters vedkommende myndigheter

  1. Artikkel 25 nr. 1 og 2 i direktiv 2000/12/EF og artikkel 10 bokstav a) i direktiv 98/78/EF får tilsvarende anvendelse på forhandling om avtaler med en eller flere tredjestater om metodene for å føre utvidet tilsyn med regulerte enheter i et finansielt konglomerat.

  2. Kommisjonen, Den rådgivende komité for bankspørsmål, Forsikringskomiteen og Komiteen for finansielle konglomerater skal gjennomgå resultatet av forhandlingene nevnt i nr. 1 og den situasjon som følger av det.

Kapittel III

Kommisjonens myndighet og komitéframgangsmåte

Artikkel 20

Kommisjonens myndighet

  1. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten nevnt i artikkel 21 nr. 2, vedta de tekniske tilpasninger til dette direktiv på følgende områder:

    1. en mer presis formulering av definisjonene i artikkel 2 for å ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene ved anvendelse av dette direktiv,

    2. en mer presis formulering av definisjonene i artikkel 2 for å sikre ensartet anvendelse av dette direktiv i Fellesskapet,

    3. tilpasning av terminologi og utforming av definisjoner i direktivet i samsvar med framtidige fellesskapsrettsakter om regulerte enheter og lignende spørsmål,

    4. en mer presis definisjon av beregningsmetodene fastsatt i vedlegg I for å ta hensyn til utviklingen på finansmarkedene og av tilsynsmetodene,

    5. samordning av bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 7 og 8 og vedlegg II med sikte på å oppmuntre til enhetlig anvendelse i Fellesskapet.

  2. Kommisjonen skal underrette allmennheten om eventuelle forslag framlagt i samsvar med denne artikkel og skal rådføre seg med berørte parter før den framlegger utkast til tiltak for Komiteen for finansielle konglomerater omtalt i artikkel 21.

Artikkel 21

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité for finansielle konglomerater, heretter kalt «komiteen».

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.

  3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

  4. Med forbehold for de gjennomføringstiltak som allerede er truffet, skal anvendelsen av dette direktivs bestemmelser om vedtakelse av tekniske regler og beslutninger etter framgangsmåten i nr. 2, opphøre fire år etter at dette direktiv er trådt i kraft. Etter forslag fra Kommisjonen kan Europaparlamentet og Rådet fornye de berørte bestemmelser etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, og for dette formål skal de gjennomgå dem før utløpet av tidsrommet nevnt ovenfor.

  5. Komiteen kan gi allmenne retningslinjer om sannsynligheten for at ordningene for utvidet tilsyn som anvendes av vedkommende myndigheter i tredjestater vil kunne nå målene for utvidet tilsyn som definert i dette direktiv, i forbindelse med de regulerte enheter i et finansielt konglomerat som ledes av en enhet med hovedkontor utenfor Fellesskapet. Komiteen skal fortløpende gjennomgå slike retningslinjer og ta hensyn til eventuelle endringer av det utvidede tilsyn som føres av slike vedkommende myndigheter.

  6. Medlemsstatene skal holde Komiteen underrettet om hvilke prinsipper de følger for tilsyn med transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjon.

Kapittel IV

Endringer av eksisterende direktiver

Artikkel 22

Endringer av direktiv 73/239/EØF

I direktiv 73/239/EØF gjøres følgende endringer:

  1. Ny artikkel skal lyde:

    « Artikkel 12a

    1. Vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat skal rådspørres før det gis tillatelse til et forsikringsforetak som er:

      1. et underforetak til et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

      2. et underforetak til underforetaket til et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

      3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat.

    2. Vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat som har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller investeringsforetak, skal rådspørres før det gis tillatelse til et forsikringsforetak som er:

      1. et underforetak til en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

      2. et underforetak til hovedforetaket til en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

      3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet.

    3. De berørte vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og 2 skal særlig rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes egnethet samt vandelen og erfaringen til personer som deltar i ledelsen av en annen enhet i samme gruppe. De skal underrette hverandre om alle opplysninger om aksjeeieres egnethet samt vandelen og erfaringen til personer i ledelsen som er relevante for de andre berørte vedkommende myndigheter med hensyn til å gi tillatelse og løpende vurdere at vilkårene for å utøve virksomhet overholdes.»

  2. I artikkel 16 nr. 2 skal følgende nye ledd lyde:

    «Den tilgjengelige solvensmargin skal også reduseres med følgende poster:

    1. kapitalinteresser som forsikringsforetaket har i

      • forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i dette direktiv, artikkel 6 i første rådsdirektiv 79/267/EØF av 5. mars 1979 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet innen direkte livsforsikring(*), eller artikkel 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF(**),

      • forsikringsforetak i henhold til artikkel 1 bokstav c) i direktiv 98/78/EF,

      • forsikringsforetak i henhold til artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF,

      • kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i henhold til artikkel 1 nr. 1 og 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF(***),

      • investeringsforetak og finansinstitusjoner i henhold til artikkel 1 nr. 2 i direktiv 93/22/EØF(****) og artikkel 2 nr. 4 og 7 i direktiv 93/6/EØF(*****),

    2. hver av følgende poster som forsikringsforetaket har med hensyn til enhetene definert i bokstav a) som det har en kapitalinteresse i:

      • instrumenter nevnt i nr. 3,

      • instrumenter nevnt i artikkel 18 nr. 3 i direktiv 79/267/EØF,

      • etterstilte fordringer og instrumenter nevnt i artikkel 35 og artikkel 36 nr. 3 i direktiv 2000/12/EF.

Når aksjer i en annen kredittinstitusjon, finansinstitusjon, et investeringsforetak, , forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskap eies midlertidig som ledd i en finansiell bistandstransaksjon med sikte på å reorganisere og redde denne enheten, kan vedkommende myndighet tillate unntak fra bestemmelsene om fradrag nevnt i fjerde ledd bokstav a) og b).

Som et alternativ til fradrag av postene nevnt i fjerde ledd bokstav a) og b) som forsikringsforetaket har i kredittinstitusjoner, investeringsforetak og finansinstitusjoner, kan medlemsstatene tillate at forsikringsforetak gjensidig anvender metode 1, 2 eller 3 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat(******). Metode 1 (regnskapskonsolidering) skal anvendes bare dersom vedkommende myndighet er overbevist om graden av samordnet ledelse og internkontroll for de enheter som skal være omfattet av konsolideringen. Den valgte metode skal anvendes konsekvent over tid.

Med hensyn til beregning av solvensmarginen som omhandlet i dette direktiv, kan medlemsstatene fastsette at forsikringsforetak som er underlagt utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 98/78/EF eller utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 2002/87/EF, kan unnlate å trekke fra postene nevnt i fjerde ledd bokstav a) og b) som de har i kredittinstitusjoner, investeringsforetak, finansinstitusjoner, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskaper som omfattes av det utvidede tilsyn.

Med hensyn til fradrag av kapitalinteresser nevnt i dette nummer, menes med kapitalinteresse en kapitalinteresse i henhold til artikkel 1 bokstav f) i direktiv 98/78/EF.

(*) EFT L 63 av 13.3.1979, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 12/2002 (EFT L 77 av 20.3.2002, s. 11).

(**) EFT L 330 av 5.12.1998, s. 1.

(***) EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/28/EF (EFT L 275 av 27.10.2000, s. 37).

(****) EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 64/2000 (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).

(*****) EFT L 141 av 11.6.1993, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 33/98 (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 29).

(******) EFT L 35 av 11.2.2003.»

Artikkel 23

Endringer av direktiv 79/267/EØF

I direktiv 79/267/EØF gjøres følgende endringer:

  1. Ny artikkel skal lyde:

    « Artikkel 12a

    1. Vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstater skal rådspørres før det gis tillatelse til et livsforsikringsforetak som er:

      1. et underforetak til et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

      2. et underforetak til hovedforetaket til et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

      3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat.

    2. Vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat som har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller investeringsforetak, skal rådspørres før det gis tillatelse til et livsforsikringsforetak som er:

      1. et underforetak til en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

      2. et underforetak til hovedforetaket til en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

      3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet.

    3. De berørte vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og 2 skal særlig rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes egnethet samt vandelen og erfaringen til personer som deltar i ledelsen av en annen enhet i samme gruppe. De skal underrette hverandre om alle opplysninger om aksjeeieres egnethet samt vandelen og erfaringen til personer i ledelsen som er relevante for de andre berørte vedkommende myndigheter med hensyn til å gi tillatelse og løpende vurdere at vilkårene for å utøve virksomhet overholdes.»

  2. I artikkel 18 nr. 2 skal følgende nye ledd lyde:

    «Den tilgjengelige solvensmargin skal også reduseres med følgende poster:

    1. kapitalinteresser som forsikringsforetaket har i

      • forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i dette direktiv, artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF(*), eller artikkel 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF(**),

      • gjenforsikringsforetak i henhold til artikkel 1 bokstav c) i direktiv 98/78/EF,

      • forsikringsholdingselskaper i henhold til artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF,

      • kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i henhold til artikkel 1 nr. 1 og 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF(***),

      • investeringsforetak og finansinstitusjoner i henhold til artikkel 1 nr. 2 i direktiv 93/22/EØF(****) og artikkel 2 nr. 4 og 7 i direktiv 93/6/EØF(*****),

    2. hver av følgende poster som forsikringsforetaket har med hensyn til enhetene definert i bokstav a) som det har en kapitalinteresse i:

      • instrumenter nevnt i nr. 3,

      • instrumenter nevnt i artikkel 16 nr. 3 i direktiv 73/239/EØF,

      • etterstilte fordringer og instrumenter nevnt i artikkel 35 og artikkel 36 nr. 3 i direktiv 2000/12/EF.

Når aksjer i en annen kredittinstitusjon, finansinstitusjon, et investeringsforetak, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskap eies midlertidig som ledd i en finansiell bistandstransaksjon med sikte på å reorganisere og redde denne enheten, kan vedkommende myndighet tillate unntak fra bestemmelsene om fradrag nevnt i tredje ledd bokstav a) og b).

Som et alternativ til fradrag av postene nevnt i tredje ledd bokstav a) og b) som forsikringsforetaket har i kredittinstitusjoner, investeringsforetak og finansinstitusjoner, kan medlemsstatene tillate at forsikringsforetakene gjensidig anvender metode 1, 2 eller 3 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat(******). Metode 1 (regnskapskonsolidering) skal anvendes bare dersom vedkommende myndighet er overbevist om graden av samordnet ledelse og internkontroll for de enheter som skal være omfattet av konsolideringen. Den valgte metode skal anvendes konsekvent over tid.

Med hensyn til beregning av solvensmarginen som omhandlet i dette direktiv, kan medlemsstatene fastsette at forsikringsforetak som er underlagt utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 98/78/EF eller i samsvar med direktiv 2002/87/EF, kan unnlate å trekke fra postene nevnt i tredje ledd bokstav a) og b) som de har i kredittinstitusjoner, investeringsforetak, finansinstitusjoner, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskaper som omfattes av det utvidede tilsyn.

Med hensyn til fradrag av kapitalinteresser nevnt i dette nummer, menes med kapitalinteresse en kapitalinteresse i henhold til artikkel 1 bokstav f) i direktiv 98/78/EF.

(*) EFT L 228 av 16.8.1973, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 13/2002 (EFT L 77 av 20.3.2002, s. 17).

(**) EFT L 330 av 5.12.1998, s. 1.

(***) EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/28/EF (EFT L 275 av 27.10.2000, s. 37).

(****) EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 64/2000 (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).

(*****) EFT L 141 av 11.6.1993, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 33/98 (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 29).

(******) EFT L 35 av 11.2.2003.»

Artikkel 24

Endringer av direktiv 92/49/EØF

I direktiv 92/49/EØF gjøres følgende endringer:

  1. I artikkel 15 innsettes følgende nye nummer:

    «1a Dersom den som har ervervet eierandelene nevnt i nr. 1, er et forsikringsforetak, en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller hovedforetaket til en slik enhet, eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer en slik enhet, og dersom foretaket der erververen har til hensikt å erverve en eierandel vil bli erververens underforetak eller bli kontrollert av vedkommende som et resultat av ervervelsen, skal det foretas en vurdering av ervervelsen i form av det forutgående samråd omtalt i artikkel 12 bokstav a) i direktiv 73/239/EØF.»

  2. Artikkel 16 nr. 5 bokstav c) skal lyde:

    «5c. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter gir videre

    • til sentralbanker og andre organer med lignende funksjon i deres egenskap av pengepolitiske myndigheter,

    • eventuelt til andre offentlige myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med betalingssystemer,

opplysninger til bruk ved utførelsen av deres oppgaver, eller være til hinder for at slike myndigheter eller organer gir videre til vedkommende myndigheter de opplysninger de trenger for formålene nevnt i nr. 4. Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i denne artikkel.»

Artikkel 25

Endringer av direktiv 92/96/EØF

I direktiv 92/96/EØF gjøres følgende endringer:

  1. I artikkel 14 innsettes følgende nye nummer:

    «1a Dersom den som har ervervet eierandelene nevnt i nr. 1, er et forsikringsforetak, en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller hovedforetaket til en slik enhet, eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer en enhet, og dersom foretaket der erververen har til hensikt å erverve en eierandel vil bli erververens underforetak eller bli kontrollert av vedkommende som et resultat av ervervelsen, skal det foretas en vurdering av ervervelsen i form av det forutgående samråd omtalt i artikkel 12 bokstav a) i direktiv 79/267/EØF.»

  2. Artikkel 15 nr. 5 bokstav c) skal lyde:

    «5c. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter gir videre

    • til sentralbanker og andre organer med lignende funksjon i deres egenskap av pengepolitiske myndigheter,

    • eventuelt til andre offentlige myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med betalingssystemer,

opplysninger til bruk ved utførelsen av deres oppgaver, eller være til hinder for at slike myndigheter eller organer gir videre til vedkommende myndigheter de opplysninger de trenger for formålene nevnt i nr. 4. Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i denne artikkel.»

Artikkel 26

Endringer av direktiv 93/6/EØF

I artikkel 7 nr. 3 i direktiv 93/6/EØF skal første og andre strekpunkt lyde:

  • «finansielt holdingselskap», en finansinstitusjon med underforetak som enten helt eller hovedsakelig er investeringsforetak eller andre finansinstitusjoner, hvorav minst ett er et investeringsforetak, og som ikke er et blandet finansielt holdingselskap i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat(*),

  • «blandet selskap», et hovedforetak som ikke er et finansielt holdingselskap eller et investeringsforetak eller et blandet finansielt holdingselskap i henhold til direktiv 2002/87/EF, som har minst ett investeringsforetak som underforetak.»

(*) EFT L 35 av 11.2.2003.»

Artikkel 27

Endringer av direktiv 93/22/EØF

I direktiv 93/22/EØF gjøres følgende endringer:

  1. I artikkel 6 skal følgende nye ledd lyde:

    «Vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat som har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller investeringsforetak, skal rådspørres før det gis tillatelse til et forsikringsforetak som er:

    1. et underforetak til en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

    2. et underforetak til hovedforetaket til en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller

    3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i Fellesskapet.

De berørte vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og 2 skal særlig rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes egnethet samt vandelen og erfaringen til personer som deltar i ledelsen av en annen enhet i samme gruppe. De skal underrette hverandre om alle opplysninger om aksjeeieres egnethet samt vandelen og erfaringen til personer i ledelsen som er relevante for de andre berørte vedkommende myndigheter med hensyn til å gi tillatelse og løpende vurdere at vilkårene for å utøve virksomhet overholdes.»

  1. Artikkel 9 nr. 2 skal lyde:

    «2. Dersom den som har ervervet eierandelene nevnt i nr. 1 er et investeringsforetak, en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller hovedforetaket til et investeringsforetak, en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et investeringsforetak, en kredittinstitusjon eller et forsikringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, og dersom foretaket der erververen har til hensikt å erverve en eierandel vil bli erververens underforetak eller bli kontrollert av vedkommende som et resultat av ervervelsen, skal det foretas en vurdering av ervervelsen i form av det forutgående samråd nevnt i artikkel 6.»

Artikkel 28

Endringer av direktiv 98/78/EF

I direktiv 98/78/EF gjøres følgende endringer:

  1. Artikkel 1 bokstav g), h), i) og j) skal lyde:

    «g) «deltakende foretak», et foretak som er enten et hovedforetak eller et annet foretak som har en kapitalinteresse, eller et foretak som har en tilknytning til et annet foretak i henhold til artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF,

    h) «tilknyttet foretak», et foretak som er enten et underforetak eller et annet foretak som har en kapitalinteresse, eller et foretak som har en tilknytning til et annet foretak i henhold til artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF,

    i) «forsikringsholdingselskap», et hovedforetak som har som hovedsakelig virksomhet å erverve og eie kapitalinteresser i underforetak, der underforetakene helt eller hovedsakelig er forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak eller forsikringsforetak i tredjestater, der minst ett av underforetakene er et forsikringsforetak som ikke er et blandet finansielt holdingselskap i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat(*),

    j) «blandet forsikringsholdingselskap»: et hovedforetak som ikke er et forsikringsforetak, et forsikringsforetak i en tredjestat, et gjenforsikringsforetak eller et forsikringsholdingselskap, og som har minst ett forsikringsforetak blant sine underforetak.

    (*) EFT L 35 av 11.2.2003.»

  2. I artikkel 6 nr. 3 skal nytt punktum lyde:

    Vedkommende myndighet som anmodet om kontrollen kan, dersom den ønsker det, delta i kontrollen når den ikke selv foretar den.»

  3. I artikkel 8 nr. 2 skal første ledd erstattes med følgende:

    «Medlemsstatene skal kreve at forsikringsforetak innfører hensiktsmessige risikostyringsprosesser og internkontrollordninger, herunder god rapporterings- og regnskapspraksis, for på egnet måte å identifisere, måle, overvåke og kontrollere transaksjoner i henhold til nr. 1. Medlemsstatene skal også kreve minst årlig rapportering fra forsikringsforetak til vedkommende myndigheter om betydelige transaksjoner. Disse prosessene og ordningene skal kontrolleres av vedkommende myndigheter.»

  4. Følgende artikler skal innsettes:

    « Artikkel 10a

    Samarbeid med tredjestaters vedkommende myndigheter

    1. Kommisjonen kan enten på anmodning fra en medlemsstat eller på eget initiativ framlegge forslag for Rådet om å innlede forhandlinger med én eller flere tredjestater om avtaler om nærmere vilkår for å føre utvidet tilsyn med:

      1. forsikringsforetak som har som deltakende foretak foretak i henhold til artikkel 2 som har sitt hovedkontor i en tredjestat, og

      2. forsikringsforetak i tredjestater som har som deltakende foretak foretak i henhold til artikkel 2 som har sitt hovedkontor i Fellesskapet,

    2. Avtalene nevnt i nr. 1 skal særlig sikre:

      1. at vedkommende myndigheter i medlemsstatene er i stand til å skaffe de nødvendige opplysninger for det utvidede tilsyn med forsikringsforetak som har sitt hovedkontor i Fellesskapet og som har underforetak eller kapitalinteresser i foretak utenfor Fellesskapet, og

      2. at vedkommende myndigheter i tredjestater er i stand til å skaffe de nødvendige opplysninger for det utvidede tilsyn med forsikringsforetak som har sitt hovedkontor i deres territorier og som har underforetak eller kapitalinteresser i foretak i en eller flere medlemsstater.

    3. Kommisjonen og Forsikringskomiteen skal gjennomgå resultatet av forhandlingene nevnt i nr. 1 og den situasjon som følger av det.

Artikkel 10b

Ledelsesorgan for forsikringsholdingselskaper

Medlemsstatene skal kreve at personer som faktisk leder forretningsvirksomheten til et forsikringsholdingselskap har den nødvendige gode vandel og den erfaring som trengs for å utøve disse funksjonene.»

  1. I vedlegg I nr. 1 bokstav B skal nytt ledd lyde:

    «Når det ikke finnes noen kapitalbindinger mellom noen av foretakene i en forsikringsgruppe, skal vedkommende myndighet fastsette hvilken forholdsmessige andel det skal tas hensyn til.»

  2. I vedlegg I punkt 2 skal nytt nummer lyde:

    «2.4a Berørte kredittinstitusjoner, investeringsforetak og finansinstitusjoner

    Ved beregning av justert solvens for et forsikringsforetak som er et deltakende foretak i en kredittinstitusjon, finansinstitusjon eller et investeringsforetak, skal reglene fastsatt i artikkel 16 nr. 1 i direktiv 73/239/EØF og i artikkel 18 i direktiv 79/267/EØF om fradrag av slike kapitalinteresser anvendes gjensidig, samt bestemmelsene om medlemsstatenes mulighet til, under visse omstendigheter, å tillate alternative metoder og å tillate at slike kapitalinteresser ikke fratrekkes.»

Artikkel 29

Endringer av direktiv 2000/12/EF

I direktiv 2000/12/EF gjøres følgende endringer:

1.I artikkel 1 gjøres følgende endringer:
a)Nr. 9 skal lyde:
«9.«kapitalinteresse i forbindelse med tilsyn på konsolidert grunnlag og i forbindelse med artikkel 34 punkt 2 nr. 15 og 16», kapitalinteresse i henhold til artikkel 17 første punktum i direktiv 78/660/EØF, eller det å ha, direkte eller indirekte, 20 % eller mer av stemmene eller kapitalen i et foretak,»
b)Nr. 21 og 22 skal lyde:
«21.«finansielt holdingselskap», en finansinstitusjon med underforetak som enten helt eller hovedsakelig er kreditt- eller finansinstitusjoner, og der minst ett underforetak er en kredittinstitusjon, og som ikke er et blandet finansielt holdingselskap i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og investeringsforetak i et finansielt konglomerat(*),
22.«blandet selskap», et hovedforetak som ikke er et finansielt holdingselskap eller en kredittinstitusjon eller et blandet finansielt holdingselskap i henhold til direktiv 2002/87/EF, og som blant sine underforetak har minst én kredittinstitusjon,»
(*)EFT L 35 av 11.2.2003.»
2.I artikkel 12 skal følgende nye ledd lyde:
«Vedkommende myndighet i en berørt medlemsstat som har ansvar for tilsyn med forsikringsforetak eller investeringsforetak, skal rådspørres før det gis tillatelse til en kredittinstitusjon som er:
a)et underforetak til et forsikringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller
b)et underforetak til hovedforetaket til et forsikringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller
c)kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et forsikringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet.
De berørte vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og 2 skal særlig rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes egnethet samt vandelen og erfaringen til personer som deltar i ledelsen av en annen enhet i samme gruppe. De skal underrette hverandre om alle opplysninger om aksjeeieres egnethet samt vandelen og erfaringen til personer i ledelsen som er relevante for de andre berørte vedkommende myndigheter med hensyn til å gi tillatelse og løpende vurdere at vilkårene for å utøve virksomhet overholdes.»
3.Artikkel 16 nr. 2 skal lyde:
«2.Dersom den som har ervervet eierandelene nevnt i nr. 1, er en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller hovedforetaket til en kredittinstitusjon, et forsikringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer en kredittinstitusjon, et investeringsforetak eller et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, og dersom institusjonen der erververen har til hensikt å erverve en eierandel vil bli erververens underforetak eller bli kontrollert av vedkommende som et resultat av ervervelsen, skal det foretas en vurdering av ervervelsen i form av det forutgående samråd nevnt i artikkel 12.»
4.I artikkel 34 nr. 2 gjøres følgende endringer:
a)I første ledd erstattes nr. 12 og 13 med følgende:
«12.eierandeler i andre kreditt- og finansinstitusjoner på mer enn 10 % av deres kapital,
13.etterstilte fordringer og instrumentene nevnt i artikkel 35 og artikkel 36 nr. 3 som en kredittinstitusjon eier i kreditt- og finansinstitusjoner der den har eierandeler som utgjør mer enn 10 % av kapitalen i hvert tilfelle,
14.eierandeler i andre kreditt- og finansinstitusjoner med inntil 10 % av deres kapital, samt etterstilte fordringer og instrumentene nevnt i artikkel 35 og artikkel 36 nr. 3 som en kredittinstitusjon eier i andre kreditt- og finansinstitusjoner enn dem som er nevnt i nr. 12 og 13, for den del av de samlede eierinteresser, etterstilte fordringer og instrumenter som utgjør mer enn 10 % av denne kredittinstitusjons ansvarlige kapital beregnet før fradrag av postene nevnt i dette ledd nr. 12-16,
15.kapitalinteresser i henhold til artikkel 1 nr. 9 som en kredittinstitusjon har i
-forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 6 i direktiv 79/267/EØF eller artikkel 1 bokstav b) i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF(*),
-gjenforsikringsforetak i henhold til artikkel 1 bokstav c) i direktiv 98/78/EF,
-forsikringsholdingselskaper i henhold til artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF,
16.hver av følgende poster som kredittinstitusjonen har med hensyn til enhetene definert i nr. 15 som det har en kapitalinteresse i:
-instrumenter nevnt i artikkel 16 nr. 3 i direktiv 73/239/EØF,
-instrumenter nevnt i artikkel 18 nr. 3 i direktiv 79/267/EØF,»
(*)EFT L 330 av 5.12.1998, s. 1.
b)annet ledd skal lyde:
«Når aksjer i en annen kredittinstitusjon, finansinstitusjon, et forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskap eies midlertidig som ledd i en finansiell bistandstransaksjon med sikte på å reorganisere og redde denne enheten, kan vedkommende myndighet tillate unntak fra bestemmelsene om fradrag nevnt i nr. 12-16.
Som et alternativ til fradrag av postene nevnt i nr. 15 og 16, kan medlemsstatene tillate at deres kredittinstitusjoner gjensidig anvender metode 1, 2 eller 3 i vedlegg I til direktiv 2002/87/EF. Metode 1 (regnskapskonsolidering) skal anvendes bare dersom vedkommende myndighet er overbevist om graden av samordnet ledelse og internkontroll for de enheter som skal være omfattet av konsolideringen. Den valgte metode skal anvendes konsekvent over tid.
Medlemsstatene kan fastsette at ved beregning av ansvarlig kapital på individuelt grunnlag, kan kredittinstitusjoner som er underlagt tilsyn på konsolidert grunnlag i samsvar med kapittel 3, eller utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 2002/87/EF, unnlate å fratrekke postene nevnt i nr. 12-16 som de har i kredittinstitusjoner, finansinstitusjoner, forsikring- eller gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskaper som omfattes av konsolidert eller utvidet tilsyn.
Denne bestemmelsen får anvendelse på alle tilsynsregler som er harmonisert ved fellesskapsrettsakter.»
5.Artikkel 51 nr. 3 skal lyde:
«3.Medlemsstatene kan unnlate å anvende begrensningene fastsatt i nr. 1 og 2 på eierandeler i forsikringsselskaper i henhold til direktiv 73/239/EØF og direktiv 79/267/EØF, eller gjenforsikringsforetak i henhold til direktiv 98/78/EF.»
6.I artikkel 52 nr. 2 skal siste punktum lyde:
«Med forbehold for artikkel 54 bokstav a), skal konsolideringen av det finansielle holdingselskaps finansielle situasjon på ingen måte innebære at vedkommende myndigheter har plikt til å utøve en tilsynsfunksjon med hensyn til det finansielle holdingselskap på individuelt grunnlag.»
7.I artikkel 54 gjøres følgende endringer:
a)I nr. 1 skal nytt ledd lyde:
«I tilfeller der foretak er forbundet med hverandre ved en tilknytning i henhold til artikkel 12 nr. 1 i direktiv 83/349/EØF, skal vedkommende myndigheter fastsette hvordan konsolidering skal foretas.»
b)I nr. 4 første ledd skal tredje strekpunkt slettes.
8.Ny artikkel 54a skal lyde:
« Artikkel 54a
Ledelsesorgan for finansielle holdingselskaper
Medlemsstatene skal kreve at personer som faktisk leder forretningsvirksomheten til et finansielt holdingselskap har den nødvendige gode vandel og den erfaring som trengs for å utøve disse funksjonene.»
9.Ny artikkel 55a skal lyde:
« Artikkel 55a
Transaksjoner innenfor gruppen med blandede selskaper
Med forbehold for bestemmelsene i avdeling V kapittel 2 avsnitt 3 i dette direktiv skal medlemsstatene fastsette at når hovedforetaket til en eller flere kredittinstitusjoner er et blandet selskap, skal vedkommende myndigheter som har ansvar for tilsynet med disse kredittinstitusjonene føre overordnet tilsyn med transaksjoner mellom kredittinstitusjonen og det blandede selskapet og dets underforetak.
Medlemsstatene skal kreve at kredittinstitusjoner innfører hensiktsmessige risikostyringsprosesser og internkontrollordninger, herunder god rapporterings- og regnskapspraksis, for på egnet måte å identifisere, måle, overvåke og kontrollere transaksjoner mellom kredittinstitusjonen og det blandede selskap som er et hovedforetak samt dets underforetak. Vedkommende myndigheter skal kreve at kredittinstitusjonen rapporterer om eventuelle betydelige transaksjoner med disse enhetene, unntatt transaksjonen nevnt i artikkel 48. Disse framgangsmåtene og betydelige transaksjonene skal være underlagt vedkommende myndigheters kontroll.
Når disse transaksjonene innenfor gruppen utgjør en trussel mot en kredittinstitusjons finansielle situasjon, skal vedkommende myndigheter som har ansvar for tilsynet med institusjonen treffe egnede tiltak.»
10.I artikkel 56 nr. 7 skal nytt punktum lyde:
Vedkommende myndighet som har anmodet om kontrollen kan, dersom den ønsker det, delta i kontrollen når den ikke selv foretar den.»
11.Ny artikkel 56a skal lyde:
« Artikkel 56a
Hovedforetak i tredjestater
Når en kredittinstitusjon som har et underforetak som er en kredittinstitusjon eller et finansielt holdingselskap med hovedkontor utenfor Fellesskapet, ikke er underlagt konsolidert tilsyn i henhold til artikkel 52, skal vedkommende myndigheter kontrollere om kredittinstitusjonen er underlagt konsolidert tilsyn av en tredjestats vedkommende myndighet som tilsvarer den som styres av prinsippene fastsatt i artikkel 52. Kontrollen skal foretas av den vedkommende myndighet som ville hatt ansvar for konsolidert tilsyn dersom fjerde ledd skulle anvendes, på anmodning fra hovedforetaket eller fra en av de regulerte enheter som er godkjent i Fellesskapet, eller på eget initiativ. Denne vedkommende myndighet skal rådspørre de andre berørte vedkommende myndigheter.
Den rådgivende komité for bankspørsmål kan gi allmenne retningslinjer om sannsynligheten for at ordningene med konsolidert tilsyn som anvendes av vedkommende myndigheter i tredjestater vil kunne nå målene for konsolidert tilsyn som definert i dette kapittel, i forbindelse med kredittinsitusjoner med et hovedforetak som har sitt hovedkontor utenfor Fellesskapet. Komiteen skal fortløpende gjennomgå slike retningslinjer og ta hensyn til eventuelle endringer av ordningene med konsolidert tilsyn som anvendes av slike vedkommende myndigheter.
Vedkommende myndighet som foretar kontrollen omtalt i annet ledd skal ta hensyn til slike retningslinjer. For dette formål skal vedkommende myndighet rådspørre komiteen før den treffer en beslutning.
I mangel av et slikt tilsvarende tilsyn, skal medlemsstatene anvende bestemmelsene i artikkel 52 tilsvarende på kredittinstitusjonen.
Alternativt skal medlemsstatene tillate at deres vedkommende myndigheter anvender andre egnede tilsynsmetoder som når målene for tilsynet på konsolidert grunnlag med kredittinstitusjoner. Slike metoder må godtas av vedkommende myndighet som ville hatt ansvar for konsolidert tilsyn, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter. Vedkommende myndigheter kan særlig kreve at det opprettes et finansielt holdingselskap som har sitt hovedkontor i Fellesskapet, og anvende de bestemmelser om konsolidert tilsyn med den konsoliderte stillingen til dette finansielle holdingselskapet. Metodene må føre til at målene for det konsoliderte tilsyn som definert i dette kapittel nås, og må meddeles til de andre berørte vedkommende myndigheter og til Kommisjonen.»

Kapittel V

Kapitalforvaltningsselskaper

Artikkel 30

Kapitalforvaltningsselskaper

Inntil det skjer en ytterligere samordning av sektorreglene skal medlemsstatene sikre at kapitalforvaltningsselskaper omfattes av:

  1. virkeområdet for konsolidert tilsyn med kredittinstitusjoner og investeringsforetak, og/eller av virkeområdet for utvidet tilsyn med forsikringsforetak i en forsikringsgruppe, og

  2. dersom gruppen er et finansielt konglomerat, av virkeområdet for utvidet tilsyn i henhold til dette direktiv.

Med sikte på anvendelsen av første ledd skal medlemsstatene fastsette, eller gi deres vedkommende myndigheter fullmakt til å fastsette, hvilke sektorregler (banksektor, forsikringssektor eller sektor for investeringstjenester) kapitalforvaltningsselskaper skal omfattes av i forbindelse med det konsoliderte og/eller utvidede tilsyn som er nevnt i første ledd bokstav a). I denne sammenheng skal de relevante sektorregler som fastsetter i hvilken form og i hvilket omfang finansinstitusjoner (dersom kapitalforvaltningsselskaper omfattes av konsolidert tilsyn med kredittinstitusjoner og investeringsforetak) og gjenforsikringsforetak (dersom kapitalforvaltningsselskaper omfattes av utvidet tilsyn med forsikringsforetak) skal omfattes, også anvendes på kapitalforvaltningsselskapet. I forbindelse med utvidet tilsyn nevnt i første ledd bokstav b), skal kapitalforvaltningsselskapet behandles som del av den sektor det omfattes av i henhold til første ledd bokstav a).

Når et kapitalforvaltningsselskap er del av et finansielt konglomerat, skal enhver henvisning til begrepet regulert enhet og til begrepet vedkommende myndigheter og berørte vedkommende myndigheter derfor, for dette direktivs formål, anses å omfatte henholdsvis kapitalforvaltningsselskaper og vedkommende myndigheter som har ansvar for tilsynet med kapitalforvaltningsselskaper. Dette skal også gjelde for grupper nevnt i første ledd bokstav a).

Kapittel VI

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 31

Rapport fra Kommisjonen

  1. Senest 11. august 2007 skal Kommisjonen oversende Komiteen for finansielle konglomerater nevnt i artikkel 21 en rapport om medlemsstatenes praksis, og, ved behov, om behovet for videre harmonisering, med hensyn til

    • om kapitalforvaltningsselskaper skal omfattes av tilsynet på gruppenivå,

    • valget og anvendelsen av kapitaldekningsmetodene fastsatt i vedlegg I,

    • defineringen av betydelige transaksjoner innenfor gruppen og betydelig risikokonsentrasjon og tilsynet med transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjon nevnt i vedlegg II, særlig med hensyn til innføringen av kvantitative grenser og kvalitative krav for dette formål,

    • hvor ofte finansielle konglomerater skal foreta beregningene av kapitaldekningskravene i henhold til artikkel 6 nr. 2 og rapportere til koordinatoren om betydelig risikokonsentrasjon i henhold til artikkel 7 nr. 2.

Kommisjonen skal ha samråd med komiteen før den framlegger sine forslag.

  1. Innen et år etter at det er oppnådd enighet på internasjonalt plan om reglene for avskaffelse av gjentatt bruk av egenkapital i finansgrupper, skal Kommisjonen undersøke hvordan bestemmelsene i dette direktiv kan tilpasses til disse internasjonale avtalene og, ved behov, fremme egnede forslag.

Artikkel 32

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

Medlemsstatene skal innen 11. august 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Medlemsstatene skal fastsette at bestemmelsene nevnt i første ledd først skal anvendes på tilsyn for regnskapsåret som begynner 1. januar 2005 eller i løpet av det kalenderåret.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 33

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 34

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 16. desember 2002.

For EuropaparlamentetFor Rådet
P. COXM. FISCHER BOEL
PresidentFormann

Vedlegg I

Kapitaldekning

Beregningen av de ekstra kapitaldekningskrav for regulerte enheter i et finansielt konglomerat nevnt i artikkel 6 nr. 1 skal foretas i samvar med de tekniske prinsipper og en av metodene som beskrives i dette vedlegg.

Med forbehold for bestemmelsene i neste ledd skal medlemsstatene tillate at deres vedkommende myndigheter, når de har rollen som koordinator med hensyn til et bestemt finansielt konglomerat, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter og med konglomeratet, kan bestemme hvilken metode som skal anvendes av dette finansielle konglomeratet.

Medlemsstatene kan kreve at beregningen foretas etter en bestemt metode av de som beskrives i vedlegget, dersom et finansielt konglomerat ledes av en regulert enhet som har tillatelse i denne medlemsstaten. Dersom et finansielt konglomerat ikke ledes av en regulert enhet i henhold til artikkel 1, skal medlemsstatene tillate anvendelse av hvilken som helst av metodene beskrevet i dette vedlegget, unntatt i situasjoner der de berørte vedkommende myndigheter er i samme medlemsstat; i så fall kan denne medlemsstaten kreve at en av metodene anvendes.

I. Tekniske prinsipper

  1. Omfang og form ved beregning av ekstra kapitaldekningskrav

    Uansett hvilken metode som anvendes, må det, når enheten er et underforetak som har et solvensunderskudd, eller når enheten er en uregulert enhet i finanssektoren som har et teoretisk solvensunderskudd, tas hensyn til underforetakets samlede solvensunderskudd. Dersom koordinatoren i dette tilfellet mener at ansvaret til hovedforetaket som har en kapitalandel, strengt og entydig er begrenset til denne kapitalandelen, kan koordinatoren tillate at underforetakets solvensunderskudd medregnes på et forholdsmessig grunnlag.

    Dersom det ikke er noen kapitalbindinger mellom enheter i et finansielt konglomerat, skal koordinatoren, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter, bestemme hvilken forholdsmessig andel som skal tas i betraktning, idet det tas hensyn til de forpliktelser eksisterende forbindelser medfører.

  2. Andre tekniske prinsipper

    Uansett hvilken metode som brukes ved beregningen av de ekstra kapitaldekningskrav til regulerte enheter i et finansielt konglomerat som fastsatt i avsnitt II i dette vedlegg, skal koordinatoren, og ved behov andre berørte vedkommende myndigheter, sikre at følgende prinsipper anvendes:

    1. anvendelse flere ganger av poster som kan inngå i beregningen av egenkapitalen (gjentatt bruk av egenkapital) i det finansielle konglomeratet, samt enhver uegnet frambringelse av egenkapital innenfor gruppen, må avskaffes; for å sikre avskaffelsen av gjentatt bruk og frambringelse av egenkapital, skal vedkommende myndigheter tilsvarende anvende de relevante prinsipper fastsatt i de relevante sektorregler.

    2. Inntil det er foretatt videre harmonisering av sektorreglene, skal solvenskrav for hver enkelt finanssektor som er representert i et finansielt konglomerat, dekkes av egenkapitalelementer i samsvar med de tilsvarende sektorregler. Ved egenkapitalunderskudd i det finansielle konglomeratet skal bare egenkapitalelementer som oppfyller vilkårene i henhold til hver av sektorreglene (tverrsektoriell kapital) kunne anvendes ved kontrollen av at de ekstra solvenskravene overholdes.

      Dersom sektorreglene begrenser muligheten til å medregne visse egenkapitalinstrumenter som kunne godtas som tverrsektoriell kapital, skal disse begrensningene anvendes tilsvarende ved beregning av egenkapital i det finansielle konglomeratet.

      Ved beregning av egenkapital i det finansielle konglomeratet skal vedkommende myndigheter også ta hensyn til hvor effektivt egenkapitalen kan overføres til og gjøres tilgjengelig for gruppens ulike rettssubjekter i forhold til kapitaldekningsreglenes mål.

      Dersom et teoretisk solvenskrav for en uregulert enhet i finanssektoren beregnes i samsvar med avsnitt II i dette vedlegg, menes med teoretisk solvenskrav det kapitalkrav som en slik enhet ville måtte oppfylle i henhold til de relevante sektorregler dersom den var en regulert enhet i denne finanssektoren. For kapitalforvaltningsselskaper menes med solvenskrav det kapitalkrav som er fastsatt i artikkel 5a nr. 1 bokstav a) i direktiv 85/611/EØF. Det teoretiske solvenskravet for et blandet finansielt holdingselskap skal beregnes i samsvar med sektorreglene for den største finanssektor i det finansielle konglomeratet.

II. Tekniske beregningsmetoder

Metode 1: Metode basert på regnskapskonsolidering

Beregningen av de ekstra kapitaldekningskravet til regulerte enheter i et finansielt konglomerat skal foretas på grunnlag av det konsoliderte regnskapet.

De ekstra kapitaldekningskrav skal beregnes som forskjellen mellom:

  1. det finansielle konglomeratets egenkapital beregnet på grunnlag av gruppens konsoliderte stilling, der de elementer som kan godkjennes er de samme som kan godkjennes i samsvar med de relevante sektorregler,

    og

  2. summen av solvenskravene for hver enkelt finanssektor som er representert i gruppen, der solvenskravene for hver enkelt finanssektor beregnes i samsvar med de tilsvarende sektorregler.

Sektorreglene det henvises til er særlig avdeling V kapittel 3 i direktiv 2000/12/EF for kredittinstitusjoner, 98/78/EF for forsikringsforetak, og 93/6/EØF for kredittinstitusjoner og investeringsforetak.

For uregulerte enheter i finanssektoren som ikke omfattes av forannevnte beregning av sektorielle solvenskrav, skal det beregnes et teoretisk solvenskrav.

Forskjellen skal ikke være negativ.

Metode 2: Metode basert på fradrag og sammenlegging

Beregningen av ekstra kapitaldekningskrav til de regulerte enhetene i et finansielt konglomerat skal foretas på grunnlag av det konsoliderte regnskapet.

De ekstra kapitaldekningskrav skal beregnes som forskjellen mellom:

  1. summen av egenkapitalen for hver enkelt regulert og ikke-regulert enhet i finanssektoren i det finansielle konglomeratet, der de elementer som kan godkjennes er de samme som kan godkjennes i samsvar med de relevante sektorregler,

    og

  2. summen av

    • solvenskravene for hver enkelt regulert og uregulert enhet i finanssektoren i gruppen; solvenskravene skal beregnes i samsvar med de relevante sektorregler, og

    • den bokførte verdi av kapitalinteressene i andre enheter i gruppen.

For uregulerte enheter i finanssektoren skal det beregnes et teoretisk solvenskrav. For egenkapital og solvenskrav skal den forholdsmessige andel tas hensyn til i henhold til artikkel 6 nr. 4 og i samsvar med avsnitt I i dette vedlegg.

Forskjellen skal ikke være negativ.

Metode 3: Metode basert på bokført verdi/fradrag av krav

Beregningen av de ekstra kapitaldekningskrav til de regulerte enheter i et finansielt konglomerat skal foretas på grunnlag av regnskapene for hver av enhetene i gruppen.

De ekstra kapitaldekningskrav skal beregnes som forskjellen mellom:

  1. egenkapitalen til hovedforetaket eller enheten som leder det finansielle konglomeratet, der de elementer som kan godkjennes er de samme som kan godkjennes i samsvar med de relevante sektorregler,

    og

  2. summen av

    • solvenskravet til hovedforetaket eller enheten nevnt i bokstav i), og

    • den høyeste bokførte verdi av førstnevntes kapitalinteresser i andre enheter i gruppen og disse enhetenes solvenskrav, der solvenskravene for sistnevnte skal tas i betraktning på grunnlag av deres forholdsmessige andel i henhold til artikkel 6 nr. 4 og i samsvar med avsnitt I i dette vedlegg.

      For uregulerte enheter i finanssektoren skal det beregnes et teoretisk solvenskrav. Ved evalueringen av elementene som kan inngå i beregningen av de ekstra kapitaldekningskrav, kan kapitalinteresser verdivurderes etter egenkapitalmetoden i samsvar med muligheten fastsatt i artikkel 59 nr. 2 bokstav b) i direktiv 78/660/EØF.

Forskjellen skal ikke være negativ.

Metode 4: Kombinasjon av metode 1, 2 og 3

Vedkommende myndigheter kan tillate en kombinasjon av metode 1, 2 og 3, eller en kombinasjon av to av disse metodene.

Vedlegg II

Teknisk anvendelse av bestemmelsene om transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjon

Koordinatoren skal, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter, identifisere hvilken type transaksjoner og risikoer som regulerte enheter i et bestemt finansielt konglomerat skal rapportere om i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 nr. 2 og artikkel 8 nr. 2 om rapportering av transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjon. Ved fastsettelse eller vurdering av transaksjons- eller risikotype skal koordinatoren og de berørte vedkommende myndigheter ta hensyn til det finansielle konglomeratets særskilte gruppe- og risikostyringsstruktur. For å identifisere betydelige transaksjoner innenfor gruppen samt betydelig risikokonsentrasjon som skal rapporteres i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7 og 8, skal koordinatoren, etter samråd med de andre berørte vedkommende myndigheter og konglomeratet, definere egnede terskler på grunnlag av lovfestet egenkapital og/eller tekniske bestemmelser.

Ved kontrollen med transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjoner, skal koordinatoren særlig overvåke den mulige risiko for spredning i det finansielle konglomeratet, risikoen for en interessekonflikt, risikoen for omgåelse av sektorregler, og risikoenes nivå eller omfang.

Medlemsstatene kan tillate at deres vedkommende myndigheter på konglomeratnivå anvender sektorreglenes bestemmelser om transaksjoner innenfor gruppen samt risikokonsentrasjon, særlig for å unngå at sektorreglene omgås.

Fotnotar

1.

EFT C 213 E av 31.7.2001, s. 227.

2.

EFT C 36 av 8.2.2002, s. 1.

3.

EFT C 271 av 26.9.2001, s. 10.

4.

Europaparlamentsuttalelse av 14. mars 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Rådets felles holdning av 12. september 2002 (EFT C 253 E av 22.10.2002, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 20. november 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

5.

EFT L 228 av 16.8.1973, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 13/2002 (EFT L 77 av 20.3.2002, s. 17).

6.

EFT L 63 av 13.3.1979, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 12/2002 (EFT L 77 av 20.3.2002, s. 11).

7.

EFT L 228 av 11.8.1992, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 64/2000 (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).

8.

EFT L 360 av 9.12.1992, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/64/EF.

9.

EFT L 141 av 11.6.1993, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 33/98 (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 29).

10.

EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/64/EF.

11.

EFT L 330 av 5.12.1998, s. 1.

12.

EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2000/28/EF (EFT L 275 av 27.10.2000, s. 37).

13.

EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 108/2001 (EFT L 41 av 13.2.2002, s. 35).

14.

EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 65/2001 (EFT L 283 av 27.10.2001, s. 28).

15.

EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved direktiv 2001/65/EF.

Til forsida