2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og

ut fra følgende betraktninger:

1. De høye prisene som brukere av offentlige mobiltelefonnett, f.eks. studenter, forretningsreisende og turister, må betale når de bruker sin mobiltelefon på utenlandsreiser i Fellesskapet, er et spørsmål som opptar de nasjonale reguleringsmyndigheter så vel som forbrukerne og fellesskapsorganene. De urimelig høye sluttbrukerprisene skyldes de høye engrosprisene som de utenlandske vertsnettilbyderne krever, og også i mange tilfeller at kundens egen nettilbyder tar en høy fortjeneste i sluttbrukerleddet. Nedsettelser av engrosprisene gir seg ofte ikke utslag i sluttbrukerprisene. Selv om noen tilbydere nylig har innført takstordninger som gir kundene gunstigere vilkår og lavere priser, er det mye som tyder på at forholdet mellom kostnader og priser ikke er slik det bør være i et marked med full konkurranse.

2. Opprettelsen av et europeisk sosialt, utdanningsmessig og kulturelt område, basert på mobilitet for personer, bør lette kommunikasjonen mellom mennesker med sikte på å skape et virkelig «borgernes Europa».

3. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet) 3, europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet) 4, europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet) 5, europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester) 6 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon) 7 (heretter samlet kalt «rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon») tar sikte på å skape et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Fellesskapet og samtidig sikre et høyt nivå for forbrukervern gjennom økt konkurranse.

4. Denne forordning er ikke et enkeltstående tiltak, men utfyller og støtter bestemmelsene i rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon når det gjelder nettgjesting i Fellesskapet. Rammereglene har ikke gitt de nasjonale reguleringsmyndigheter tilstrekkelige verktøy til å treffe virkningsfulle og utslagsgivende tiltak med hensyn til prisen på nettgjestingstjenester i Fellesskapet, og sikrer derfor ikke at det indre marked for nettgjestingstjenester virker på en tilfredsstillende måte. Denne forordning er et hensiktsmessig middel til å rette opp denne situasjonen.

5. Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon bygger på prinsippet om at det bør innføres lovfestede forhåndsforpliktelser bare dersom det ikke er effektiv konkurranse, og det fastsettes at de nasjonale reguleringsmyndigheter regelmessig skal analysere markedet og vurdere forpliktelsene på nytt, noe som kan føre til at tilbydere med en sterk markedsstilling blir pålagt forhåndsforpliktelser. I denne framgangsmåten inngår det å definere relevante markeder i samsvar med kommisjonsrekommandasjonen 8 om relevante produkt- og tjenestemarkeder i sektoren for elektronisk kommunikasjon som kan bli underlagt forhåndsregulering i samsvar med direktiv 2002/21/EF (heretter kalt «rekommandasjonen»), å foreta en analyse av de definerte markedene i samsvar med Kommisjonens retningslinjer for markedsanalyse og en vurdering av sterk markedsstilling i henhold til Fellesskapets rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester 9 samt å utpeke tilbydere med en sterk markedsstilling og pålegge disse tilbyderne forhåndsforpliktelser.

6. I henhold til rekommandasjonen er det nasjonale engrosmarkedet for internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett et slikt relevant marked som kan bli underlagt forhåndsregulering. Det arbeidet som de nasjonale reguleringsmyndigheter har utført (både enkeltvis og innenfor reguleringsmyndighetenes arbeidsgruppe) med å analysere de nasjonale engrosmarkedene for internasjonal nettgjesting, har imidlertid vist at det ennå ikke har vært mulig for noen nasjonal reguleringsmyndighet å gjøre noe med de høye engrosprisene for nettgjesting i Fellesskapet, ettersom det er vanskelig å avgjøre hvilke foretak som har en sterk markedsstilling i lys av de særlige omstendighetene ved internasjonal nettgjesting, bl.a. at den skjer på tvers av landegrensene.

7. Når det gjelder internasjonale nettgjestingstjenester til sluttbrukere, er det i rekommandasjonen ikke utpekt noe sluttbrukermarked for internasjonal nettgjesting som et relevant marked, noe som bl.a. skyldes at internasjonale nettgjestingstjenester ikke kjøpes for seg, men utgjør en del av en mer omfattende pakke som sluttbrukeren kjøper av sin hjemmetilbyder.

8. Dessuten har de nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å verne og fremme interessene til mobiltelefonkunder som vanligvis bor innenfor deres territorium, ikke mulighet til å kontrollere atferden til tilbydere i det besøkte nettet, som befinner seg i en annen medlemsstat, og som kundene er avhengige av når de bruker internasjonale nettgjestingstjenester. Denne hindringen kan også minske virkningen av tiltak som medlemsstatene treffer på grunnlag av sin gjenværende kompetanse til å vedta forbrukervernregler.

9. Medlemsstatene er derfor under press for å treffe tiltak for å løse problemet med prisene for internasjonal nettgjesting, men ordningen med at de nasjonale reguleringsmyndigheter kan gripe inn med forhåndsregulering i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, har vist seg ikke å være tilstrekkelig til at disse myndighetene i forbrukernes interesse skal kunne gripe avgjørende inn på akkurat dette området.

10. I sin resolusjon om regelverk og markeder for elektronisk kommunikasjon i Europa 2004 10 oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å utvikle nye initiativer for å minske de høye kostnadene for mobiltelefontrafikk over landegrensene, mens Det europeiske råd 23. og 24. mars 2006 fastslo at en målrettet, effektiv og integrert politikk for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både på europeisk og nasjonalt plan er avgjørende for å nå den nye Lisboa-strategiens mål om økonomisk vekst og produktivitet, og understreket i den sammenheng at det er viktig for konkurranseevnen å senke prisene for nettgjesting.

11. Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon hadde som mål, i lys av vurderinger på den tiden, å fjerne alle handelshindringer mellom medlemsstatene på det området som ble harmonisert gjennom reglene, bl.a. tiltak som påvirker prisene for nettgjesting. Dette bør imidlertid ikke hindre at de harmoniserte reglene tilpasses i takt med andre vurderinger for å finne det mest effektive middelet til å styrke forbrukervernet og samtidig bedre vilkårene for det indre markeds virkemåte.

12. Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, særlig rammedirektivet, bør derfor endres for å gjøre det mulig å fravike de reglene som ellers ville fått anvendelse, dvs. at prisene på tjenestetilbud bør fastsettes ved forretningsavtaler dersom det ikke finnes noen tilbyder med en sterk markedsstilling, og for på den måten å åpne for innføring av utfyllende lovfestede forpliktelser som avspeiler de særlige kjennetegnene ved nettgjestingstjenester i Fellesskapet.

13. Engros- og sluttbrukermarkedet for nettgjesting har særlige kjennetegn som berettiger ekstraordinære tiltak som går lenger enn de ordningene som ellers ville ha vært tilgjengelige i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon.

14. Det bør pålegges lovfestede forpliktelser både i sluttbruker- og engrosleddet for å verne nettgjestingskundenes interesser, ettersom erfaring har vist at nedsettelser av engrosprisene for nettgjestingstjenester i Fellesskapet ikke alltid avspeiles i lavere priser for sluttbrukerne på grunn av mangel på tiltak som skal oppmuntre til dette. På den annen side er det en fare for at tiltak for å nedsette sluttbrukerprisene uten samtidig å påvirke kostnadene i engrosleddet forbundet med levering av disse tjenestene, kan forstyrre måten markedet for nettgjesting virker på i Fellesskapet.

15. Disse lovfestede forpliktelsene bør tre i kraft så snart som mulig, samtidig som de berørte tilbyderne gis en rimelig frist til å tilpasse sine priser og tilbud for å sikre at forpliktelsene overholdes, og de bør få direkte anvendelse i alle medlemsstatene.

16. Det bør benyttes en felles metode for å sikre at brukere av jordbaserte offentlige mobiltelefonnett, når de reiser i Fellesskapet, ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop, for på den måten å oppnå et høyt nivå for forbrukervern og samtidig sikre konkurranse mellom mobilnettilbydere og bevare tiltak som både oppmuntrer til nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne. Med tanke på at de berørte tjenestene går på tvers av landegrensene, er det behov for denne felles metoden slik at tilbyderne kan drive sin virksomhet innenfor ett sammenhengende regelverk som bygger på objektive kriterier.

17. Den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere prisene for å foreta og motta nettgjestingsanrop innenfor Fellesskapet, er på fellesskapsplan å fastsette en høyeste gjennomsnittlig minuttakst i engrosleddet og begrense takstene i sluttbrukerleddet ved å innføre en eurotakst. Den gjennomsnittlige engrosprisen bør i et bestemt tidsrom gjelde mellom to tilbydere i Fellesskapet, uansett hvem de er.

18. Eurotaksten bør fastsettes på et nivå som sikrer en tilstrekkelig fortjenestemargin for tilbyderne, og oppmuntrer til konkurransedyktige nettgjestingstilbud til lavere takster. Tilbyderne bør kostnadsfritt og på en klar og oversiktlig måte aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en eurotakst.

19. Denne framgangsmåten for reguleringsmetoden bør sikre at sluttbrukerprisene for nettgjesting i Fellesskapet bedre avspeiler de underliggende kostnadene forbundet med levering av tjenesten enn det som hittil har vært tilfellet. Den høyeste eurotaksten som kan tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til engroskostnadene ved å tilby nettgjestingstjenesten, samtidig som tilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Denne reguleringsmetoden bør ikke få anvendelse på verdiøkende tjenester.

20. Denne reguleringsmetoden bør være enkel å gjennomføre og overvåke for å lette den administrative byrden mest mulig både for tilbyderne som påvirkes av de krav som stilles, og for de nasjonale reguleringsmyndigheter som har som oppgave å overvåke og håndheve den. Den bør også være oversiktlig og umiddelbart forståelig for alle mobiltelefonkunder i Fellesskapet. Dessuten bør den skape sikkerhet og forutsigbarhet for tilbydere som tilbyr nettgjestingstjenester i engros- og sluttbrukerleddet. Nivået uttrykt i penger for den høyeste minuttaksten i engros- og sluttbrukerleddet bør derfor fastsettes i denne forordning.

21. Ved slik fastsettelse av den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør det tas hensyn til de forskjellige elementene som inngår i et nettgjestingsanrop i Fellesskapet, særlig kostnadene ved innledning og terminering av anrop over mobilnett, og herunder alminnelige kostnader samt kostnader for signalering og overføring. Den mest hensiktsmessige standardverdien for innledning og terminering av anrop er den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten for mobilnettilbydere i Fellesskapet, beregnet på grunnlag av opplysninger fra de nasjonale reguleringsmyndigheter og offentliggjort av Kommisjonen. Ved fastsettelse i denne forordning av høyeste gjennomsnittlige minuttakst bør det derfor tas hensyn til den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten, som kan tjene som standardverdi for de aktuelle kostnadene. Den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør senkes en gang i året for å ta hensyn til nedsettelser av mobiltermineringstakstene som de nasjonale reguleringsmyndigheter innfører fra tid til annen.

22. Den eurotaksten som gjelder for sluttbrukerne, bør gi nettgjestingskunder sikkerhet for at de ikke betaler en for høy pris når de foretar eller mottar et regulert nettgjestingsanrop, samtidig som hjemmetilbyderne får en tilstrekkelig fortjenestemargin til å kunne variere produktene de tilbyr kundene.

23. Alle forbrukere bør uten tilleggsavgifter eller forhåndsvilkår ha mulighet til å velge en enkel nettgjestingstakst som ikke overstiger de regulerte takstene. En rimelig margin mellom engroskostnadene og prisene til sluttbrukere bør sikre at tilbyderne dekker sine særlige nettgjestingskostnader i sluttbrukerleddet, herunder en rimelig andel av markedsføringskostnadene og tilskudd til håndsett, samtidig som det er tilstrekkelig igjen til å sikre dem en rimelig fortjeneste. En eurotakst er et egnet middel både til å sikre forbrukeren vern og tilbyderen fleksibilitet. På samme måte som i engrosleddet, bør de øvre grensene for eurotaksten senkes en gang i året.

24. Nye nettgjestingskunder bør få fullstendige opplysninger om tilbudet av takster for nettgjesting i Fellesskapet, herunder takster som er i samsvar med eurotaksten. Eksisterende nettgjestingskunder bør få mulighet til å velge en ny takst som er i samsvar med eurotaksten, eller enhver annen nettgjestingstakst, innenfor et visst tidsrom. Med hensyn til eksisterende nettgjestingskunder som ikke har foretatt et valg innenfor dette tidsrommet, bør det skjelnes mellom dem som allerede hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller –pakke før denne forordning trådte i kraft, og dem som ikke hadde foretatt et slikt valg. Sistnevnte bør automatisk få en takst som er i samsvar med denne forordning. Nettgjestingskunder som allerede nyter godt av særlige nettgjestingstakster eller –pakker som dekker deres særlige behov, og som de har valgt av den grunn, bør få beholde den taksten eller pakken som de tidligere har valgt, med mindre de etter å ha blitt minnet om sine nåværende takstvilkår gir uttrykk for et annet valg innenfor det fastsatte tidsrom. Slike særlige nettgjestingstakster eller -pakker kan f.eks. omfatte faste nettgjestingstakster, ikke-offentlige takster, takster med tilleggsavgifter for nettgjesting, takster med minuttpriser som er lavere enn den høyeste eurotaksten, eller takster med avgifter for oppsetting av samtale.

25. Tilbydere av nettgjestingstjenester til sluttbrukere i Fellesskapet bør gis en frist for å tilpasse sine priser til de øvre grensene fastsatt i denne forordning.

26. Tilsvarende bør tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i engrosleddet gis en tilpasningsperiode for å overholde de øvre grensene fastsatt i denne forordning.

27. Ettersom de direktivene som utgjør rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, i henhold til denne forordning ikke berører særlige tiltak som vedtas for å regulere nettgjestingstakster for mobiltelefonanrop i Fellesskapet, og ettersom tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i henhold til denne forordning kan bli pålagt å endre sine nettgjestingstakster til sluttbrukere for å oppfylle kravene i denne forordning, bør slike endringer ikke medføre at mobiltelefonkunder gis rett til, i henhold til nasjonal lovgivning som innarbeider rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, å si opp sine avtaler.

28. Denne forordning bør ikke berøre nyskapende tilbud til forbrukere som er gunstigere enn den høyeste eurotaksten som er fastsatt i denne forordning, men bør snarere fremme nyskapende tilbud til nettgjestingskunder til lavere takster. I denne forordning er det ikke fastsatt krav om at nettgjestingstakster skal gjeninnføres i tilfeller der de er helt avskaffet, eller at eksisterende nettgjestingstakster skal økes til de øvre grensene fastsatt i denne forordning.

29. Hjemmetilbydere kan tilby en rimelig fast takst per måned som inkluderer alt, og som det ikke gjelder noen øvre takstgrense for. Denne faste taksten kan omfatte tale- og/eller datakommunikasjonstjenester (herunder kortmeldingstjeneste (SMS) og multimediemeldingstjeneste (MMS)) i Fellesskapet.

30. For å sikre at alle mobiltelefonbrukere kan dra nytte av bestemmelsene i denne forordning, bør kravene til fastsettelse av priser for sluttbrukere få anvendelse uansett om nettgjestingskundene har en avtale om forutgående eller etterfølgende avregning med sin hjemmetilbyder, og uansett om hjemmetilbyderen har sitt eget nett, er virtuell mobilnettilbyder eller er videreforhandler av mobiltelefontjenester.

31. Dersom tilbydere av mobiltelefontjenester i Fellesskapet anser at fordelene ved samvirkingsevne og ende-til-ende-forbindelser for deres kunder er truet som følge av at deres nettgjestingsavtaler med mobilnettilbydere i andre medlemsstater opphører eller står i fare for å opphøre, eller ikke er i stand til å tilby sine kunder tjenester i en annen medlemsstat fordi de ikke har en avtale med minst én nettilbyder i engrosleddet, bør de nasjonale reguleringsmyndigheter om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å sikre hensiktsmessig tilgang og samtrafikk med sikte på å garantere en slik ende-til-ende-forbindelse og samvirkingsevne mellom tjenester, samtidig som det tas hensyn til målene i artikkel 8 i rammedirektivet, særlig opprettelse av et felles marked for elektroniske kommunikasjonstjenester som fullt ut virker på en tilfredsstillende måte.

32. For å gi økt åpenhet om sluttbrukerpriser for å foreta og motta regulerte nettgjestingsanrop i Fellesskapet, og for å hjelpe nettgjestingskunder med å treffe avgjørelser om bruken av sin mobiltelefon når de er i utlandet, bør tilbydere av mobiltelefontjenester gjøre det mulig for nettgjestingskundene på en enkel måte å få kostnadsfrie opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop i en medlemsstat de besøker. Dessuten bør tilbyderne på anmodning gi sine kunder kostnadsfrie tilleggsopplysninger om minuttaksten eller taksten per dataenhet (inklusive mva) for å foreta eller motta mobiltelefonanrop, og også for å sende og motta SMS og MMS og for andre datakommunikasjonstjenester i den besøkte medlemsstaten.

33. Kravet om åpenhet innebærer også at tilbyderne må gi opplysninger om takstene for nettgjesting, særlig om eurotaksten og den faste taksten som inkluderer alt, dersom de tilbyr en slik, når det tegnes abonnement og hver gang takstene for nettgjesting endres. Hjemmetilbyderne bør opplyse om nettgjestingstakster på en hensiktsmessig måte, for eksempel via regninger, Internett, TV-reklame eller direktereklame. Hjemmetilbyderne bør sørge for at alle nettgjestingskunder kjenner til at det finnes regulerte takster og bør sende dem en klar og objektiv underretning med beskrivelse av vilkårene for eurotaksten og retten til å bytte til og fra den.

34. De nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å utføre de oppgavene som følger av rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, bør ha den nødvendige myndighet til å overvåke og håndheve forpliktelsene i denne forordning på sitt territorium. De bør også overvåke prisutviklingen for tale- og datakommunikasjonstjenester for mobiltelefonkunder ved nettgjesting i Fellesskapet, herunder eventuelt de særlige kostnadene forbundet med nettgjestingsanrop foretatt eller mottatt i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner og behovet for å sikre at disse kostnadene i tilstrekkelig grad kan dekkes på engrosmarkedet, samt at trafikkstyringsmetoder ikke brukes for å begrense valgmulighetene til skade for kundene. De bør sørge for at berørte parter får tilgang til ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning og offentliggjøre resultatene av denne overvåkingen hver sjette måned. Opplysningene bør deles opp på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterbetalt abonnement.

35. For nasjonal nettgjesting i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner der mobiltelefontillatelsene avviker fra dem som tildeles i resten av det nasjonale territoriet, kan det være fordelaktig med takstnedsettelser som tilsvarer dem som gjelder på markedet for nettgjesting i Fellesskapet. Gjennomføringen av denne forordning bør ikke føre til at kunder som benytter nasjonale nettgjestingstjenester, blir dårligere stilt prismessig enn kunder som benytter nettgjestingstjenester i Fellesskapet. Nasjonale myndigheter kan derfor treffe tilleggstiltak som er i samsvar med fellesskapsretten.

36. På bakgrunn av at nye mobilkommunikasjonstjenester, i tillegg til taletelefoni, vinner stadig mer terreng, bør denne forordning gjøre det mulig å overvåke utviklingen også på markedet for disse tjenestene. Kommisjonen bør derfor også overvåke markedet for datakommunikasjonstjenester ved nettgjesting, herunder SMS og MMS.

37. Medlemsstatene bør innføre en sanksjonsordning som kan anvendes ved overtredelse av denne forordning.

38. Ettersom målene for denne forordning, nemlig å innføre en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobiltelefonnett på reise i Fellesskapet ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar og mottar mobiltelefonanrop, og på den måten oppnå et høyt nivå for forbrukervern samtidig som konkurransen mellom mobilnettilbyderne sikres, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på en sikker og enhetlig måte og til rett tid, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

39. Denne felles metoden bør innføres for et begrenset tidsrom. Denne forordning kan på bakgrunn av en undersøkelse som Kommisjonen skal foreta, utvides eller endres. Kommisjonen bør undersøke hvor virkningsfull denne forordning er og dens bidrag til gjennomføringen av rammereglene og til det indre markeds virkemåte, og også undersøke hvilken innvirkning denne forordning har hatt på mindre mobiltelefonitilbydere i Fellesskapet og deres stilling i markedet for nettgjesting i Fellesskapet —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Utferdiget i Brussel, 27. juni 2007.

For Europaparlamentet For Rådet

H.-G. PÖTTERING A. MERKEL

President Formann