Historisk arkiv

- Jeg er en dinosaur i dette systemet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.

Avdelingsdirektør Per Andreas Bjørgan i EFTAs overvåkingsorgan ESA er veteran i god tid før fylte femti. Den selverklærte dinosaurstatusen er vel fortjent, etter å ha arbeidet i ESA mer enn dobbelt så lenge som normalen.

Avdelingsdirektør Per Andreas Bjørgan i EFTAs overvåkingsorgan ESA er veteran i god tid før fylte femti. Den selverklærte dinosaurstatusen er vel fortjent, etter å ha arbeidet i ESA mer enn dobbelt så lenge som normalen. Men nå er det snart slutt.

Per Andreas Bjørgan er direktør for avdelingen for konkurranse og statsstøtte i EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Han begynte i 2001, og i løpet av sine første syv år hos ESAs juridiske avdeling prosederte Bjørgan rundt 25 saker for EFTA-domstolen og EU-domstolen.

– Jeg er som en dinosaur å regne i dette systemet, sier Per Andreas Bjørgan.

Han er så absolutt ingen utdødd art, men omtaler sin egen juratid i ESA. Arbeidsmiljøet i ESA er spesielt fordi ansatte har en kontraktbegrensning på to ganger tre år. Bjørgan forteller at man blir sett på som erfaren allerede etter to-tre år.

– Med mine 13 år har jeg overskredet veteranstadiet for lenge siden, men jeg føler meg ung for det, humrer direktøren.

Nå er det imidlertid snart slutt, og dette er et avskjedsintervju med ESA-veteranen.

Tidlig interesse for EØS-rett
Midt på 90-tallet var Per Andreas Bjørgan ferdigutdannet jurist fra Universitetet i Oslo og jobbet som advokat i Oslo. Men det var ikke nok.

– Jeg studerte jus i en tid hvor EØS-rett på UiO bestod i et kompendium laget av studenter, samtidig som norsk økonomi og samfunnsliv stod foran betydelige endringer som følge av den nye tilknytningen til EU og det indre markedet.  Jeg måtte lære mer, forteller Bjørgan.

Den unge juristen ville fordype seg i internasjonal rett. I California.

– I California av alle steder ble det undervist i EU-rett på et langt mer avansert nivå enn det jeg hadde hatt på UiO. Dette til tross for at Norge på den tiden stod midt opp i medlemskapsforhandlinger med EU, sier Bjørgan.

Måtte brette opp skjorteermene
Med god, amerikansk skolering i EU-rett, fikk han jobb i juridisk avdeling i ESA i 2001. Kollegaene var erfarne europarettsjurister med lang fartstid fra EU-systemet, Europakommisjonen, EU-domstolen og internasjonale advokatfirmaer. Omtrent halvparten av staben i ESA kommer fra medlemsland i EU.

– Jeg ble overveldet av kunnskapsnivået, og måtte virkelig brette opp skjorteermene for å komme på samme nivå som kollegaene mine, sier Bjørgan om sitt første møte med oppgavene i ESA.

Nå leder han et team av jurister og økonomer, som direktør for avdelingen for konkurranse og statsstøtte. For tiden etterforsker avdelingen blant annet hvorvidt Telenor har brutt konkurransereglene i EØS-avtalen, og hvorvidt den nye ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift i Norge er forenlig med reglene om regionalstøtte. 

Med et godt håndlag om EØS-retten prosederte Per Andreas Bjørgan 25 saker for ESAs juridiske avdeling. Etter syv år inntok han direktørkontoret. Foto: Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.
Med et godt håndlag om EØS-retten prosederte Per Andreas Bjørgan 25 saker for ESAs juridiske avdeling. Etter syv år inntok han direktørkontoret. Foto: Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen.

Gjennomslag hos domstolen
En av Per Andreas Bjørgans største saker i ESA var den mye omtalte hjemfallssaken. Sammen med kollegaene var han skeptisk til om reglene om eierskap i vannkraftsektoren var forenelige med EØS-retten.

– Dette er den største saken i verdi som jeg har jobbet med.  Dessuten er det å sikre energiforsyningen til folket av stor betydning for ethvert land. De norske reglene forskjellsbehandlet offentlige og private/utenlandske eiere, noe ESA mente var i strid med reglene om fri etableringsrett og kapitalbevegelser. Den saken fikk mye oppmerksomhet, sier Bjørgan.

Dommen sa at de norske reglene var i strid med EU/EØS-retten og dømte Norge for traktatbrudd.

– Det var en lang prosess som jeg lærte mye av. Vi arbeidet svært grundig med denne viktige saken og fordypet oss i jussen i timelange kollokvier. Det blir gode resultater av slikt, sier Bjørgan.

Menneskelig mangfold
Bjørgan forteller at han har sagt «Hei» og «Ha det» til omtrent 200 kolleger. Mangfoldet av mennesker i Brussel er en av årsaken til at han ble værende så lenge.  Et noe utradisjonelt middel har hjulpet ham i å forstå det internasjonale miljøet bedre.

­ – Denne fikk jeg av min kone for å huske på hvor vi alle kommer fra. Det er mennesker på alle arbeidsplasser, filosoferte Bjørgan og refererte til en apekattkalender fra 2013 han har liggende på kontoret.

Året hvor apekatter prydet kontorveggene, er omme. Tiden som dinosaur i ESA er historie. Per Andreas Bjørgan reiser seg fra direktørstolen og går rakrygget inn i en ny tid. Stillingen hans er utlyst, og selv sikter han seg inn på en karriere som advokat i Oslo etter sommeren.