- Bærekraftig og sikker transport

Grønn veitransport, jernbane og en bærekraftig utvikling kombinert med kvalitet på transporttjenestene er noen av hovedprioriteringene til den foreslåtte kommissæren for transport, Siim Kallas. Jonas M. Helseth rapporterer fra høringen i Europaparlamentet.

Siim Kallas, esteren som er innstilt som transportkommissær i det nyopprettede generaldirektoratet for transport, ble hørt offentlig av Europaparlamentets transport- og turismekomité torsdag 14. januar. Kallas er sittende Kommissær for administrative anliggender, revisjon og bekjempelse av svindel, og har gjort mye for økt åpenhet og dialog i EU-systemet de siste fem år. 

Kallas gjorde et stødig inntrykk i løpet av de tre timene høringen varte, svarte grundig på de fleste av en lang rekke spørsmål, og der han ikke hadde rukket å opparbeide seg dybdekunnskap var han ydmyk og ærlig. Det er lite som tyder på at Kallas ikke godkjennes som ny Transportkommissær for fem år, noe også komitéformann Brian Simpson (britisk, S&D) bekreftet etter møtet.

Kommissærkandidaten åpnet med å snakke om sin visjon for de neste fem år, og trakk frem en rekke prioriterte saker. Han viste til globaliseringens janusansikt, og satte den i sammenheng med den økonomiske krisen som rammer store deler av transportnæringen kraftig. ”Bærekraftig, sikker transport for mennesker” oppsummerer i stor grad hans innledning.

Bytransport ble nevnt sammen med trafikkproblemer generelt, og selv om Kommissæren ved flere anledninger omtalte seg selv som en markedsliberaler understreket han også at liberalisering alltid må treffe en balanse mellom profitt og folks behov – med andre ord, den må alltid lede til bedre tjenester. Standarder, både miljø- og sosiale, skal være en bærebjelke for EUs transportnæring. Forbedring av lovverket for passasjerrettigheter vil dessuten forbli en høy prioritet for Kommisjonen.

Ny hvitbok – strategiske investeringer og overordnede målsetninger

Hva gjelder hvitboka for transportnæringen til 2020 sa han at han akter å fylle den ikke bare med en strategisk visjon men også med en konkret liste tiltak og etterprøvbare målsetninger. Han understreket sin vilje til å involvere Europaparlamentet i arbeidet, og sa at hvitboka må finne balansen mellom bærekraftig utvikling og forretningsutvikling samt kvalitet på transporttjenestene. Her svarte han på konkret spørsmål at selv om målsetningene for reduksjon i antall trafikkdrepte i forrige hvitbok ikke ble nådd, ønsker han enda høyere ambisjonsnivå her. I den sammenheng påpekte han at Øst-Europa har brorparten av trafikkulykker og at det må ses på årsaker; videre at grenseoverskridende forfølgelse av trafikkforseelser vil bli lettere med Lisboatraktaten.

Et av de poengene han gjentok ved flere anledninger var ”færre prosjekter, større penger”, og mer strategisk tenking ved tildeling av infrastrukturmidler. Det må bli mindre penger til småflikking, og mer til store strategiske europeiske prosjekt – også under strukturfondene. Han sa rett ut at medlemslandene bruker for mye på veiprosjekter og for lite på jernbane, noe som strider med de overordnede målsetningene i de bindende klimamålene for 2020.

Jernbane

Hva gjelder jernbane var det videre mange av komiteens medlemmer som etterlyste codeshare og felles online reservasjonssystemer slik man har i luftfarten. Kallas omtalte dagens oppstykkede systemer som ”latterlige” og sa dette er noe han akter å ta tak i, og at ITS vil bli et viktig verktøy her. Han viste til at liberalisering av jernbanetjenester i flere tilfeller har gitt gode resultater, og trakk frem transportknutepunktet (bane/havn/elvehavn/vei) Hamburg som eksempel. Han antydet videre at Kommisjonen vil presentere for en gjennomgang av jernbanepakke I for Europaparlamentet i september 2010. Også da han snakket om grønne korridorer fremhevde Kallas Hamburg som et eksempel til etterfølgelse. Kallas ønsker seg dessuten en raskere utrulling av ERTMS for å styrke jernbanen.

Grønnere veitransport

Kallas sa at ingen burde tvile på hans miljøengasjement, og viste til at han allerede i 1972 som ung forsker hadde engasjert seg i miljøvern i det daværende Sovjetunionen. Han forsvarte Eurovignette III-prinsippet om internalisering av kostnader for alle transportformer, og sa han ikke ser noen motsetning mellom det og liberalisering med målsetningen å skape billigere tjenester. Han viste til at internalisering vil gi et rettferdig marked for liberaliseringen, men at å øke kostnadene betraktelig for enkelte transportformer uten å samtidig gi gode alternativer neppe vil være akseptabelt for borgerne i et demokrati. Han viste til at Eurovignette III neppe blir prioritert av Spania nå, men at det belgiske formannskapet i andre halvår 2010 forventes å ta grep. Kommissærkandidaten ble spurt om sitt syn på såkalte gigaliners, og sa han personlig følte seg utrygg med svært store lastebiler på veiene, men at han ville lytte til alle eksperter på dette.

Luftfart

Ikke uventet ble spørsmålet om en eventuell koordinert innføring av body scanners i EU fremført fra flere hold, og her var Kallas klar: en innføring burde være koordinert, og ikke skje før man har fått en konsekvensanalyse (både helse- og juridisk) som ventes ”innen et par måneder” og vil bli presentert for Europaparlamentet. Han hadde lite til overs for enkelte medlemslands unilaterale hasteinnføring. Han sa i den sammenheng også at det må jobbes videre med finansieringsordninger for lufthavnsikkerheten, da denne på få år siden 11. september 2001 har økt fra 5 til 35 % av lufthavnenes gjennomsnittsutgifter.

Maritim transport

Kallas varslet en ”maritimpakke” i 2011, som skal fasilitere maritim transport og også omfatte havner. Han understreket sin vilje til å støtte EUs maritime næringer, og sa det må gjøres mer for å hindre utflagging og urettferdig global konkurranse. På direkte spørsmål om konkurransevridende havnetiltak fra Russlands side i Østersjøen sa han at forhandlinger med Russland fortrinnsvis bør foregå i et større rammeverk enn kun transportsaker. Flere av komiteens medlemmer hadde spørsmål om Kallas’ syn på kanal- og elvebåttransport, som fremheves stadig oftere som et miljøvennlig alternativ til transport på overfylte veier. Kallas fremviste både interesse og kunnskap og påpekte at selv om slik transport er i nedgang mange steder finnes det lyspunkter, som på Rhinen. Best practice-utveksling for å spre denne suksessen til andre regioner er noe Kallas vil prioritere.

Kommissærkandidaten ble også spurt hvordan han stiller seg til unilateral innføring av miljøstandarder for skipsfart fra EUs side utenom IMO-sporet, eksempelvis nitrogenbegrensninger i Østersjøskipsfarten. Kallas sa han forstår bekymringen angående konkurransesituasjonen, men at erfaringen tilsier at slike standarder spres internasjonalt i løpet av få år når en stor økonomi som EU innfører dem. Det viktigste er imidlertid at EU har en felles agenda i internasjonale organisasjoner som IMO og ICAO, og at det dannes en bred europeisk front for å påvirke beslutningstakere i USA og andre viktige partnere, også ned på parlamentarikernivå.