- EU-perspektiv bidrar til stabilitet på Balkan

Kommisjonen anbefaler åpning av medlemskapsforhandlinger med Makedonia og indikerer at Kroatia trolig kan bli ferdig med sine medlemskapsforhandlinger neste år. Søknader fra Albania, Montenegro og Island det siste året understreker EUs fortsatte tiltrekningskraft, sier utvidelseskommissær Olli Rehn. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer om status for videre utvidelse av EU

Kommisjonen la 14. oktober frem sin årlige utvidelsespakke med rapporter om status for EU-tilnærmingen i kandidatlandene Kroatia, Makedonia (FYROM) og Tyrkia, samt i Albania, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia og Kosovo. Rapportene evaluerer utviklingen innen hvert enkelt land med tanke på harmonisering med EUs praksis og lovverk.

 

EUs tiltrekningskraft

Rehn sa på pressekonferansen at man under Kommisjonspresident José Manuel Barroso hadde forsøkt å balansere mellom konsolidering og forpliktelser i utvidelsesprosessen. Det var på en og samme tid viktig å ta hensyn til Unionens evne til å absorbere nye land, samt ønsket om å inkludere større deler av Europa i et demokratisk felleskap.

 

Ifølge Rehn bekrefter søknader om EU-medlemskap fra land som Albania og Montenegro EUs fortsatte tiltrekningskraft, mens Islands søknad tilfører en ny dimensjon til utvidelsesagendaen. Montenegro leverte inn sin søknad om EU-medlemskap i desember i fjor, Albania søkte i april og Island leverte sin søknad i juli i år.

 

Viktig utenrikspolitisk redskap

Kommisjonens overordnede budskap i rapportene er at utvidelse forblir et viktig utenrikspolitisk redskap for EU. Rehn understreket at EUs transformative kraft var sterkest i sørøst-Europa, der perspektivet om medlemskap bidrar med stabilitet, fremskritt samt demokratisk og økonomisk reform. Dette er også direkte knyttet til EUs troverdighet som global aktør, fremholdt Rehn. EU må kunne bidra til økt stabilitet i sine nærområder.

 

Kommisjonen synes med denne utvidelsespakken i noe større grad å gi innrømmelser (for eksempel visumliberalisering) til kandidatlandene individuelt, og ikke  gruppevis.

 

Her oppsummeres viktige punkter fra rapportene om de ulike landene:

 

Kroatia får meget positiv omtale, og forventes å kunne avslutte sine forhandlinger i 2010. Samarbeid med Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) om tilgang til dokumenter og korrupsjon fremheves imidlertid fortsatt som utfordringer.

 

Tyrkia får ros for flere innenrikspolitiske reformer – domstolsreform, sivile-militære forhold og kulturelle rettigheter trekkes frem. Tyrkia får også ros for sitt utenrikspolitiske engasjement, herunder tilnærmingen til Armenia. Samtidig rettes sterk kritikk i forhold til ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. Rapporten gjentar Tyrkias forpliktelse i forhold til Ankara-protokollen (forpliktelse til å slippe kypriotiske skip og fly inn i Tyrkia), samt viktigheten av at landet spiller en konstruktiv rolle i Kypros-konflikten.

 

Kommisjonen anbefaler åpning av forhandlinger med Makedonia (FYROM) på rådsmøtet i desember, basert på solid fremgang politisk og økonomisk, men understreker at navnestriden med Hellas må løses. Navnestriden viser til striden med nabolandet Hellas om bruken av navnet Makedonia.

 

Landet får overordnet positiv tilbakemelding hva gjelder politiske kriterier, innenrikspolitisk klima, stabil regjering og et mer effektivt parlament. I forhold til økonomi understreker rapporten behovet for implementering av reformprogrammet.

 

Albania søkte om medlemskap i april 2009. En slik søknad leveres først til Rådet som deretter skal be Kommisjonen om å forberede sin vurdering (en såkalt avis) til søknaden. Albanias søknad ligger fremdeles i Rådet.

 

Albania får både ros og ris i rapporten.  Landet får bestått karakter for sist parlamentsvalg, tross klare svakheter. I forhold til styrking av rettsstaten samt bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet gjenstår mye arbeid. Her påpekes også behovet for en uavhengig domstol. Albania roses samtidig for sin konstruktive rolle i regionen. Også med tanke på økonomien etterlyses reform av rettstaten koblet til en stor uformell økonomi som hindrer økonomisk utvikling. Juridisk reform ses også som en nødvendig del for dette formål.

 

Situasjonen i Bosnia-Herzegovina beskrives som meget vanskelig, med stadig negativ utvikling. Rehn sa at landet var av største betydning for regionen, og at man ønsket å se landet som en troverdig søker både til EU- og NATO-medlemskap. For å oppnå dette måtte Bosnia-Herzegovina kunne stå på egne ben, og EU ville bare kunne vurdere en søknad om medlemskap etter at Office of the High Representative (OHR) eventuelt var stengt. Av denne grunn trengte man konstitusjonell reform. Rehn sa videre at man forventet at møtet mellom EU-formannskapet, USA og landets lederskap i Sarajevo 9. oktober ville føre til konkrete resultater på neste møte 20. oktober.

 

Kommisjonens vurdering (avis) angående Montenegros søknad om medlemskap antydes ferdigstilt tidligst medio-2010. Montenegro-rapporten er generelt positiv. Rettstat, korrupsjon, organisert kriminalitet og administrativ kapasitet fremheves som områder med behov for økt innsats. Økonomisk er landet på god vei mot en fungerende markedsøkonomi. Man har unnsluppet resesjon, og øyner håp om WTO-medlemskap så snart man har blitt enige med Ukraina.

 

Rapporten om Serbia gir generelt en positiv vurdering av landets reformarbeid. Bedret samarbeid med Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) samt viktige reformer inkludert det nasjonale programmet for europeisk integrasjon, god kapasitet i statsadministrasjonen og fremgang i kampen mot korrupsjon trekkes frem. Samtidig understrekes stor grad av straffefrihet i korrupsjonssaker, behovet for å styrke kampen mot organisert kriminalitet og styrking av rettsvesenets uavhengighet og effektivitet. Innen sivile og politiske rettigheter påpekes også klare mangler. Man understreker også viktigheten av at serbiske myndigheter styrker samarbeidet med EULEX Kosovo – EUs største sivile operasjon som har hovedfokus på å bistå og gi råd innen justis-, politi- og tollvesen. Økonomisk sliter landet, og man har ifølge Kommisjonen gjort lite for å etablere en fungerende markedsøkonomi.

 

Rapporten understreker samtidig at Serbia har gjort mye godt arbeid på det juridiske området for å harmonisere egen lovgivning med EU. Samtidig forblir bevegelse i forhold til samarbeid med ICTY et kjerneproblem.   

Kommisjonen anbefaler at EU implementerer sin del av en midlertidig handelsavtale med Serbia.

 

Kosovo forsøkes gitt et perspektiv om et tettere samarbeid, i fravær av et reelt medlemskapsperspektiv. Gitt det usikre medlemskapsperspektivet har Kommisjonen for Kosovo i tillegg til fremdriftsrapporten også produsert et dokument kalt ”Kosovo – fulfilling its European Perspective”. Her er visumliberalisering, handelsliberalisering samt støtte til reformprosjekter noen virkemidler som er ment å skape og vedlikeholde både myndighetenes og befolkningens reformiver i en EU-ramme.

 

Det er ikke fremlagt en egen fremdriftsrapport for Island denne gang, men det understrekes i den overordnede utvidelsesstrategien for 2009-2010 at Kommisjonen vil ta hensyn til at landet er et fullt utviklet demokrati som samtidig i stor grad er integrert i det indre marked. Samtidig vil søknaden behandles i henhold til vanlig prosedyre.

 

Les talen fra Olli Rehn på pressekonferansen onsdag 14. oktober her. 

 

Les alle landrapportene og mer om EUs utvidelsespolitikk på Kommisjonens sider.

 

rtalenImages/635/beograd_ec_audiovisual_service.jpg" width="410" alt="" />Rapporten om Serbia gir generelt en positiv vurdering av landets reformarbeid. Bedret samarbeid med Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) samt viktige reformer inkludert det nasjonale programmet for europeisk integrasjon, god kapasitet i statsadministrasjonen og fremgang i kampen mot korrupsjon trekkes frem. Samtidig understrekes stor grad av straffefrihet i korrupsjonssaker, behovet for å styrke kampen mot organisert kriminalitet og styrking av rettsvesenets uavhengighet og effektivitet. Innen sivile og politiske rettigheter påpekes også klare mangler. Man understreker også viktigheten av at serbiske myndigheter styrker samarbeidet med EULEX Kosovo – EUs største sivile operasjon som har hovedfokus på å bistå og gi råd innen justis-, politi- og tollvesen. Økonomisk sliter landet, og man har ifølge Kommisjonen gjort lite for å etablere en fungerende markedsøkonomi.

 

Rapporten understreker samtidig at Serbia har gjort mye godt arbeid på det juridiske området for å harmonisere egen lovgivning med EU. Samtidig forblir bevegelse i forhold til samarbeid med ICTY et kjerneproblem.   

Kommisjonen anbefaler at EU implementerer sin del av en midlertidig handelsavtale med Serbia.

 

Kosovo forsøkes gitt et perspektiv om et tettere samarbeid, i fravær av et reelt medlemskapsperspektiv. Gitt det usikre medlemskapsperspektivet har Kommisjonen for Kosovo i tillegg til fremdriftsrapporten også produsert et dokument kalt ”Kosovo – fulfilling its European Perspective”. Her er visumliberalisering, handelsliberalisering samt støtte til reformprosjekter noen virkemidler som er ment å skape og vedlikeholde både myndighetenes og befolkningens reformiver i en EU-ramme.

 

Det er ikke fremlagt en egen fremdriftsrapport for Island denne gang, men det understrekes i den overordnede utvidelsesstrategien for 2009-2010 at Kommisjonen vil ta hensyn til at landet er et fullt utviklet demokrati som samtidig i stor grad er integrert i det indre marked. Samtidig vil søknaden behandles i henhold til vanlig prosedyre.

 

Les talen fra Olli Rehn på pressekonferansen onsdag 14. oktober her. 

 

Les alle landrapportene og mer om EUs utvidelsespolitikk på Kommisjonens sider.