- Resultatene av konkurransepolitikken må synliggjøres for forbrukerne

Stikkord for nytt regelverksarbeid på konkurransefronten er blant annet skadeerstatning og gruppeunntak. Det kom frem under høringen av spanjolen Joaquín Almunia som er kandidat til stillingen som konkurransekommissær. Almunia mener også det er behov for å synliggjøre at dagens politikk blant annet har ført til lavere priser i telekomsektoren. Konkurranseråd Geir Bekkevold oppsummerer.

De siste ukene har alle de 26 kandidatene til de nye kommissærpostene i Barroso II-kommisjonen blitt hørt av Europaparlamentet. Hvilken politikk kandidater skisserer i høringene er viktig for alle, også for Norge og andre land utenfor EU, så EU-delegasjonen har fulgt nøye med på høringene. Hva slags kommissær som får jobben, har mye å si for feltet vedkommende skal ha ansvar for, og høringene er i mange tilfeller første mulighet vi har til å få et inntrykk av hvilke saker den aktuelle kommissæren vil fokusere på. Også derfor er det viktig å rapportere hjemover om disse høringene.  

Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker – ECON- var ansvarlig for høringen av Joaquín Almunia, til stillingen som konkurransekommissær og Kommisjonens visepresident.  Almunia (f. 1948) kommer fra Spania og fra posten som kommissær for økonomiske og monetære saker som han har hatt siden 2004. 

Almunia gav gode faglige svar og i hele tatt et robust og solid inntrykk, og nedenfor følger de viktigste punktene fra høringen

· Uavhengighet: Almunia understreket at han gjennom sitt virke fullt ut hadde demonstrert sin pro-europeiske holdning, hvor uavhengighet står sentralt. På et spørsmål som viste til at Spania har over 400 åpne statsstøttesaker, og da spesielt støtte til det statlige telekomselskapet Telefonica, svarte han ’The Spanish government knows what kind of pressure they can put on Commissioner Almunia’. Men han minnet også under høringen om at han (Anm:  som sosialist og medlem av Socialist Workers’ Party (PSOE)) har et annet politisk syn enn tidligere konkurransekommissær Neelie Kroes.

· Finansiell krise: Almunia la vekt på behovet for å se nøye på restruktureringsplanene og unngå at støttetiltak medfører – hva han kalte ’social harm’ – og som eksempel nevnte han bruk av offentlige midler til å utbetale bonuser. Dagens midlertidige ordninger for å komme gjennom krisen har en varighet til slutten av 2010, og Almunia mente en måtte være forsiktig og legge opp til en gradvis utfasing. Han var på ingen måte beredt til å fastsette noen endelig sluttdato. Statsstøtte var blitt benyttet for å komme igjennom krisen, og utfordringen er nå å sikre gode planer for restrukturering slik at en kan komme tilbake til normalsituasjonen – hvor finansinstitusjonene låner ut midler.  Han la også vekt på at overvåkningsmekanismene av finansmarkedene ble styrket.  

· Konkurransepolitikkens rolle: Han presiserte at ’Competition policy is not an end in itself, but it is an instrument to achieve our ends.’ Han mente det var behov for en bedre kommunikasjonsstrategi for å synliggjøre resultatene av dagens politikk for forbrukerne (som lavere priser innen telekom, luftfart, osv.). Det er viktig å sikre rettferdig og forutsigbar konkurransepolitikk uten å gi etter for press. I forhold til EUs nye strategi for vekst og sysselsetting – EU 2020 – var konkurransepolitikken bindende. Han beklaget for øvrig at det ikke hadde lyktes å gjøre Lisboa-strategien mer bindene ved revisjonen i 2005 og håpet på et mer bindende EU 2020-prosjekt.

· Aktuelle konkurransesaker: Almunia skilte mellom regelverksutvikling og konkrete saker. Han minnet om at Lisboa-traktaten medførte en ny prosedyre med ’co-decision’ for utvikling av nytt regelverk, og Almunia la her vekt på en nær dialog med Europaparlamentet, men mht. konkrete konkurransesaker  (av hensyn til kravene om konfidensialitet) å orientere om resultatet. Han  opplyste følgende om nytt regelverksarbeid.

Skadeerstatning:  Som kjent lyktes ikke kommissær Neelie Kroes med å fremme et forslag til direktiv. Almunia mente at en manglet et instrument for å kunne fremme krav om erstatning og karakteriserte dette som et problem. Han mente det var behov for å utvikle en ordning i dialog med berørte parter (som ECON), men også et behov for å se dette i sammenheng med andre kommisjonsinitiativ på feltet (som DG Helse og forbrukers forslag om ’kollektiv tvisteløsning’). Han la vekt på en ’cross-cutting approach’. En må ikke legge opp til en modell med gruppesøksmål – som i USA. Behovet for internt samarbeid ble bekreftet under høringen av kommissær-kandidat John Dalli for helse og forbrukere 14. januar. (’ I believe we have to carefully consider our initiatives and we have to take the time we need to coordinate our intentions, and then move forward.’)

Bøtlegging: Kommisjonen har ilagt høye bøter i konkrete konkurransesaker – bla. € I,06 mrd til Intel. Almunia minnet om at Kommisjonen la retningslinjer fra 2006 til grunn ved fastsettelsen av en bot, og ba om eksempler der EF-domstolene i Luxembourg hadde endret et Kommisjonsvedtak etter 2006.  Almunia kjente ikke til noen. Han lovet også å se nærmere på spørsmål knyttet til ’varslere’ i konkurransesaker.

Gruppeunntak: EU må i løpet av 2010 bestemme hva en ønsker å gjøre med eksisterende gruppeunntak (spesialiseringsavtaler og F&U-avtaler, vertikale avtaler generelt, forsikring og motorvogner).  Almunia fikk spørsmål om behovet for å revidere unntaket for kjøretøy, og  Almunia viste til innledet høringsprosedyre og til reglene om ’co-decision’ mellom Rådet/Europaparlamentet og ønsket innspill fra EP/ECON.

Sektorundersøkelser: Almunia viste til positive erfaringer fra slike undersøkelser innen energi og legemidler, og han så på dette som et nyttig instrument for generaldirektoratet for konkurranse i deres arbeid.

Statstøtte: Almunia viste andelen av midler som skulle tilbakebetales ved for mye betalt statsstøtte lå på 90 prosent, og ønsket å øke denne andelen. Han var også beredt til å se nærmere på spørsmål knyttet til ulike skatteregimer, men da innenfor de begrensinger som ligger i Lisboa-traktaten (- at skatteharmonisering generelt faller under nærhetsprinsippet og medlemslandenes ansvar.)  

Vurdering
· Almunia gav gode faglige svar og i hele tatt et robust og solid inntrykk og kom godt ut av høringen. På en måte bekrefter dette inntrykket fra hans tidligere periode som kommissær hvor han ble karakterisert som en vennlig, effektiv og behagelig person med god faglig innsikt. Han kom også godt ut av svar knyttet til mer sensitive saker som Dells flytting av produksjon fra Irland til Polen, seks måneders forlengelse for Ungarn på finanssiden (’konvergensprogrammet).

· Høringen bar preg av at Almunia har hatt en nær dialog med Europaparlamentet og spesielt med ECON. I mange av innleggende ble det vist til den gode og faglige dialog en hadde hatt med Almunia under finanskrisen. Inntrykket som festet seg var at Almunia var kommet ’til sine egne’. Og med referanse til ECONs samarbeid med tidligere kommissærer (van Miert og Kroes), lovet Almunia at han ville være ’... better than even the very best of my predecessors’. Mange av spørsmålene var knyttet finanskrisen, og kunne like gjerne vært stilet til den nye til kommissæren for finans, finnen Olli Rehn.

· I lys av styrket dialog mellom generaldirektoratet for konkurranse (DG Konkurranse) og ECON vil det fra delegasjonens side være behov for å følge mer aktivt med i Europarlamentets og spesielt ECONs arbeid . Spørsmålet om et forslag om skadeserstatning under forberedelse i DG Konkurranse må sees i sammenheng med DG Helse- og forbrukeres  arbeid med kollektiv tvisteløsning, og delegasjonen vil videreføre allerede innledet dialog med de berørte direktoratene.

· I hvilken grad den nye Kommisjonen vil lykkes i sitt arbeid med å bekjempe proteksjonistiske tendenser gjenstår å se. En sak som er kommet opp nylig, er den franske regjeringens krav til Renault om ikke å flytte bilproduksjon til Tyrkia. Kommissær Kroes har umiddelbart bedt franske myndigheter om en forklaring. Dette kan bli en første ’test’-sak for den nye Kommisjonen.