– Min tillit til dere er formidabel

Tradisjonen tro ble talen holdt på den nasjonale helsekonferansen (ks.no) arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet.

Statsråden benyttet anledningen til å rose landets kommuner for deres kompetanse, kunnskap og vilje til å levere gode helse- og omsorgstjenester i en krevende tid.

– Det er i kommunene helsetjenesten følger oss gjennom hele livet, og trygger oss i ulike livsfaser. Min tillit til dere er formidabel. Dere har vist en unik evne til å mobilisere når det trengs. Under pandemien og nå når dere bosetter flyktninger. Dere har vist at dere er selve grunnmuren i vårt felles velferdssamfunn, sa Kjerkol.

Redusert handlingsrom

Hun anerkjente den krevende økonomiske situasjonen kommunene står i og at handlingsrommet i 2023 er betydelig redusert som følge av kostnadsøkninger og strammere budsjetter.

– Jeg vet at dette gjør det vanskelig for dere å planlegge. Renteøkningene påvirker også økonomien i vår felles helsetjeneste, sa hun.

– Det kjenner vi godt, og spesielt merkes det blant fagfolkene. Ikke bare har dere i kommunene varierte utfordringer. Dere har ulik økonomi, demografi, geografi og rekrutteringsutfordringer.

Lokalkunnskap og kompetanse

Til tross for dette, løftet statsråden frem viktige fellesnevnere blant landets kommuner og betydningen av prioritering.

– Det aller viktigste er likt, på tvers av kommunegrenser. Ansvar, lokalkunnskap, og kompetanse. Og et brennende ønske om å levere gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne våre, sa statsråden.

– Den styrken skal vi bruke i den krevende tida vi står. På starten av et nytt år fylt med betydelig usikkerhet, skal vi ikke bare gjøre tingene riktig, vi skal også gjøre de riktige tingene.

Tre prioriterte saker

Kjerkol understreket videre betydningen av god prioritering og pekte på regjeringens tre viktigste saker for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2023.

– For at kommunene skal tilby gode helse- og omsorgstjenester, må staten være med å gi retning. I en tid hvor vi ikke kan gjøre alt, har regjeringen derfor prioritert fastlegeordningen, psykisk helse og rus og en trygg, aktiv alderdom, sier Kjerkol.

En helhetlig eldreomsorg for fremtiden

Statsråden var tydelig på at de siste ukenes debatter om eldreomsorgen krever at det tas flere grep både lokalt og nasjonalt.

– En god eldreomsorg er like viktig for meg som for dere som styrer landets kommuner. Historiene som er kommet frem de siste ukene er bekreftelser på at eldreomsorgen ikke er god nok alle steder, sa helse- og omsorgsministeren. 

Skal jobbe for et likeverdig tilbud

Hun fortalte at historiene gjør sterkt inntrykk og sa at hun deler engasjementet for at vi må ta grep for å gi god eldreomsorg i hele landet.

– Vi skal jobbe sammen med kommunene, fagfolk, brukere og pårørende for et likeverdig tilbud. Kommunene har ansvaret ute i tjenesten, og de som i dag ikke gir god nok eldreomsorg må ta grep, sa Kjerkol.

– Samtidig skal jeg sørge for at staten bidrar til at vi sammen når målene om en trygg og god alderdom. For dette er et viktig lagarbeid.

Grep kommer i bo trygt hjemme-reformen

Regjeringen legger frem sin Bo trygt hjemme-reform før sommeren. Den vil peke på flere grep som skal gi kommunene bedre virkemidler for å gi god eldreomsorg. Et viktig bakteppe for reformen er at det i 2030 vil være flere eldre enn barn i Norge.

– Målet er at det skal være trygt og godt å bo hjemme. Samtidig skal de pårørende være trygge på at fellesskapet stiller opp med tjenester og støtte. De som har behov for heldøgns tjenester, skal få det i eget hjem eller i institusjon. Behovet for det har blitt aktualisert den siste uka, sier Kjerkol.

Hun pekte på de fire hovedpilarene i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

• Kompetente medarbeidere som har tid til å utøve faget sitt,
• levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og forebygger ensomhet,
• mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger, og
• trygghet og støtte til pårørende.

Forebygging på skoler og helsestasjoner

Statsråden trakk frem helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en viktig forebyggingsarena som treffer alle i en tidlig fase av livet.

– Flere barn og unge rapporterer om psykiske helseplager. Derfor må vi forebygge mer og bedre. Vi må sikre at unge har lett tilgjengelige lavterskeltilbud. Da kommer vi tidlig inn og kan hjelpe raskt, sier Kjerkol

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten møter alle barn og familier først. Her er grunnsteinen i det forebyggende arbeidet, hvor de første båndene til vår felles helsetjeneste knyttes.

Styrking av lavterskeltilbud

Hun viste til at flere barn og unge rapporterer om psykiske helseplager og at regjeringens prioritering i mange tilfeller er livsnødvendige.

– Derfor har vi i årets budsjett prioritert 150 millioner kroner til å styrke lavterskeltilbud på psykisk helse- og rusfeltet i kommunene. I tillegg til 150 millioner kroner som skal øke døgnbehandlingen i sykehusene for barn, unge og voksne, sier statsråden. 

– Vi tar vare på de som trenger vår felles helsetjeneste aller mest, sier statsråden.

Historisk fastlegesatsning

Kjerkol adresserte også et av regjeringens viktigste mål, som er å sørge for at alle har en fastlege å gå til. Hun pekte på behovet for å ta grunnleggende grep og tenke nytt.

– Vi styrker fastlegeordningen med en historisk satsning, og helårseffekten er en knapp milliard kroner. Vi legger også om basistilskuddet. Det betyr at fastlegen kan ha mer levelige pasientlister som gjør det enklere å kombinere jobb med et godt familieliv og at de kan få mer tid til pasientene som trenger det mest, sier statsråden 

– Kommunene får også større handlingsrom til å tilby legene attraktive ordninger som er tilpasset den enkelte kommune. Det er kroner og øre fra vår felles sparebøsse som forhindrer at størrelsen på den enkeltes lommebok gir raskere eller bedre helsehjelp enn naboen.