Historisk arkiv

Rosenborgsaken er gransket

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) burde ha skaffet mer kunnskap om arbeidsmiljøet på Rosenborg. Det mener utvalget som har gransket det offentliges håndtering av kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene i Trondheim. Det tidligere Kirke-, og utdannings og forskningsdepartementet får kritikk for ikke å ha undersøkt nærmere sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom.

Utvalgets egen pressemelding:
Det er utvalgets oppfatning at NTNU burde ha gjennomført nærmere undersøkelser før de aksepterte konklusjonen i rapporten fra Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs Hospital i 1997. NTNU burde ha iverksatt tiltak for å framskaffe mer kunnskap om arbeidsmiljøet på Rosenborg og om en eventuell sammenheng mellom arbeidsmiljøet og utvikling av hematologisk kreftsykdom.

- NTNU sviktet også i oppfølgingen av de tre etterlatte familiene. Disse forholdene finner utvalget samlet sett sterkt kritikkverdig, sier utvalgets leder Gerd Ersdal.

Etter utvalgets vurdering har arbeidsmiljøet ved Rosenborglaboratoriene ikke vært vesentlig dårligere enn ved tilsvarende læresteder i landet for øvrig.

Utvalget konkluderer med at Kunnskapsdepartementet (KD) burde ha påsett at spørsmålet om en mulig sammenheng mellom arbeidsmiljø og sykdom ble ytterligere utredet, for eksempel ved å nedsette et sakkyndig utvalg da saken ble kjent. Dette, kombinert med at KD ikke fulgte opp saken i styringsdialogen med NTNU, finner utvalget sterkt kritikkverdig.

KD burde ha nedsatt et sakkyndig utvalg til å gi ytterlig faglig råd før de fattet vedtak om å inngå forlik, og KD burde i større grad i erstatningssakene ivaretatt hensynet til opplevd likhet og rettferdighet for de berørte/etterlatte. Dette finner utvalget uheldig.

Så langt er det ikke fastslått noen sikker sammenheng mellom arbeid ved Rosenborglaboratoriene og utvikling av hematologisk kreftsykdom.

- Vi anbefaler at det snarest mulig må forsøkes å avklare om det er en sammenheng mellom arbeidsmiljøet og sykdom, sier Ersdal.

Videre anbefaler utvalget at forlik i de gjenstående to sakene, som kom inn i 2002 og 2003, ferdigforhandles og at ytterligere erstatningskrav ikke bør behandles før eventuell sammenheng mellom sykdom og arbeidsmiljøet er bredere undersøkt.  

I 1997 ble det kjent at 3 tidligere studenter/ansatte ved Rosenborglaboratoriene var døde av hematologisk kreftsykdom (blodkreft).  Arbeidsmedisinsk avdelingen ved St. Olavs hospital uttalte at det var en viss sannsynlighet for sammenheng mellom hematologisk kreftsykdom og arbeidsmiljøet.  I 1999 inngikk staten forlik med de tre etterlatte familiene. I årene frem til og med 2006 inngikk staten ytterlige tre forlik med tidligere studenter/ansatte som hadde fått påvist hematologisk kreftsykdom. I desember 2006 hadde media kritiske oppslag om det offentliges håndtering av saken.

Utvalget har i hovedsak gransket Norges tekniske naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Kunnskapsdepartementet (KD). Utvalget har også vurdert områdene arbeidsmiljø ved Rosenborglaboratoriene ved NLHT/AVH senere NTNU, Rosenborgsakens første fase, oppfølging av de berørte, tiltak for å opplyse saken og erstatningssakene. Dessuten gir utvalget anbefalinger vedrørende videre håndtering av saken.

Les utvalgets rapport her. Se utvalgets power point presentasjon her. 

Les også Norges Teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) sin egen pressemelding. 

 

Utvalgets medlemmer:
Fylkeslege Gerd Ersdal, leder av granskingsutvalget

Direktør Ole Harbitz, medlem av granskingsutvalget

Sorenskriver Mette Cecilie Greve, medlem av granskingsutvalget

HMS-direktør Geir Riise, medlem av granskingsutvalget

Professor Henrik Toft Sørensen, Århus universitetssykehus, medlem av granskningsutvalget

Kontaktperson:
Fylkeslege Gerd Ersdal, leder av granskingsutvalget, mobil: 915 71 915