Historisk arkiv

− Vi trenger en internasjonal traktat for pandemiberedskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Felles kronikk av statsminister J. V. Bainimarama (Fiji), statsminister Prayut Chan-o-cha (Thailand), statsminister António Luís Santos da Costa (Portugal), statsminister Mario Draghi (Italia), president Klaus Iohannis (Romania), statsminister Boris Johnson (Storbritannia), president Paul Kagame (Rwanda), president Uhuru Kenyatta (Kenya), president Emmanuel Macron (Frankrike), forbundskansler Angela Merkel (Tyskland), president i Det europeiske råd Charles Michel, statsminister Kyriakos Mitsotakis (Hellas), president Moon Jae-in (Sør-Korea), president Sebastián Piñera (Chile), president Carlos Alvarado Quesada (Costa Rica), statsminister Edi Rama (Albania), president Cyril Ramaphosa (Sør-Afrika), statsminister Keith Rowley (Trinidad og Tobago), statsminister Mark Rutte (Nederland), president Kais Saied (Tunisia), president Macky Sall (Senegal), statsminister Pedro Sánchez (Spania), statsminister Erna Solberg (Norge), president Aleksandar Vučić (Serbia), president Joko Widodo (Indonesia), president Volodymyr Zelensky (Ukraina), generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus (WHO). Den norske versjonen av kronikken ble publisert i VG 30. mars 2021.

Covid-19 viser oss hvorfor vi trenger en felles innsats for et mer robust internasjonalt helsesamarbeid.

Covid-19-pandemien er den største utfordringen for verdenssamfunnet siden 1940-tallet. Da samlet politiske ledere seg etter to ødeleggende verdenskriger for å utforme et multilateralt system. Målene var tydelige: å føre land sammen, å redusere dragningen mot isolasjon og nasjonalisme og å ta opp utfordringene som bare kunne løses i fellesskap med solidaritet og samarbeid som utgangspunkt, nemlig fred, framgang, helse og sikkerhet.

I dag har vi det samme håpet når vi kjemper for å komme oss gjennom covid-19-pandemien: at vi sammen kan bygge et mer robust internasjonalt helsesamarbeid som vil beskytte framtidige generasjoner. Det vil komme andre pandemier og andre store helsekriser. Som ingen enkeltstående myndigheter eller multilaterale organisasjoner kan stå imot alene. Spørsmålet er ikke hvis, men når. Vi må sammen være forberedt på å forutsi, forebygge, påvise, vurdere og effektivt håndtere pandemier på en gjennomgående koordinert måte. Covid-19-pandemien har vært en klar og tydelig påminnelse for oss alle om at ingen er trygge før alle er trygge.

Vi er derfor forpliktet til å sikre universell og rettferdig tilgang til trygge, effektive og rimelige vaksiner, legemidler og diagnostisk utstyr for denne og framtidige pandemier. Vaksinering er et globalt offentlig gode, og vi må være i stand til å utvikle, produsere og fordele vaksiner så hurtig som mulig.

For å fremme rettferdig tilgang til tester, behandling og vaksiner og for å støtte helsesystemer over hele verden har vi etablert den globale koalisjonen Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A). ACT-A har bidratt godt på mange områder, men vi har så langt ikke oppnådd rettferdig tilgang. Vi kan gjøre mer for å fremme global tilgang.

I den forbindelse ønsker vi at nasjoner jobber sammen for å bli enige om en internasjonal traktat for pandemiberedskap og -tiltak. En slik fornyet felles forpliktelse vil være en milepæl i arbeidet med å styrke pandemiberedskapen på høyeste politiske nivå. Traktaten vil være basert på konstitusjonen av Verdens helseorganisasjon, støtte prinsippet om helse for alle og kan trekke inn andre relevante organisasjoner som er avgjørende for arbeidet. Eksisterende globale helseinstrumenter, særlig det internasjonale helsereglementet, vil utgjøre fundamentet for en slik traktat og gi oss et fast og utprøvd grunnlag som vi kan bygge videre på og forbedre.

Hovedmålet med en slik traktat vil være å skape en tilnærming alle stater og samfunn kan være med på for å styrke nasjonal, regional og global kapasitet og motstandsdyktighet mot framtidige pandemier. Dette omfatter en betydelig styrking av det internasjonale samarbeidet for å forbedre for eksempel varslingssystemer, datautveksling, forskning og lokal, regional og global produksjon og distribusjon av medisinske hjelpetiltak og tiltak for folkehelsen, som vaksiner, legemidler, diagnostisk utstyr og personlig verneutstyr. Det vil også omfatte en helhetlig tilnærming til helse, en tilnærming som ser sammenhengen mellom helsetilstanden til mennesker, dyr og kloden som helhet. En slik traktat bør også føre til mer gjensidig ansvarlighet og felles ansvar, åpenhet og samarbeid innen det internasjonale systemet og dets regler og normer.

For å oppnå dette vil vi jobbe med statsledere og myndigheter over hele verden i tillegg til alle andre berørte parter fra sivilsamfunnet og den private sektoren. Vi er overbevist om at det er vårt ansvar, som statsledere og ledere av internasjonale institusjoner, å sørge for at verden tar lærdom av covid-19-pandemien.

Covid-19 har utnyttet våre svakheter og uenigheter, men vi må gripe denne muligheten og komme sammen som et globalt samfunn for fredelig samarbeid som kan videreføres også etter denne krisen. Det vil ta tid og kreve vedvarende politiske, finansielle og sosiale forpliktelser over flere år å bygge ut våre kapasiteter og systemer for å gjennomføre dette.

Solidaritet skal sørge for at verden er bedre forberedt, og dette vil være vår arv for å beskytte framtidige generasjoner og redusere de negative økonomiske og samfunnsmessige virkningene av framtidige pandemier til et minimum.

Pandemiberedskap trenger globalt lederskap for et globalt helsesystem som egner seg for vårt årtusen. For å komme i mål må vi ledes av solidaritet, rettferdighet, åpenhet, inkludering og rimelighet.