-Yttergrensefondet styrker politiet i nordområdene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 13.01.2012 | Sist oppdatert: 28.06.2012
EUs fond for de ytre grenser – Yttergrensefondet – bidrar til å støtte Norges satsing i nordområdene og gjør norsk politi bedre rustet til å takle utfordringene som følge av økt samhandling og trafikk mellom Norge og Russland.
Det sier seksjonssjef Kristin Kvigne i Politidirektoratet, som forvalter fondet på vegne av norske myndigheter.
Norges deltakelse EUs fond for de ytre grenser – Yttergrensefondet - er nyttig for norsk politi og en rekke andre norske myndigheter.
- Fondet har bidratt til å styrke norsk politi når det gjelder å håndtere utfordringene som følge av den økte trafikken i grenseområdet i Østfinnmark politidistrikt, sier Kvigne i Politidirektoratet.
Samarbeid om kontrollen på de ytre grensene er en av grunnpilarene i Schengen-samarbeidet. Norge har deltatt i EUs samarbeid om Yttergrensefondet siden 2010. Yttergrensefondet skal bidra til å styrke og forbedre kontrollen og overvåkingen av de ytre grensene samt det felles visumarbeidet.
Finansierer grenseprosjekter
Gjennom deltakelse i Yttergrensefondet får Norge midler fra fondet.
Blant annet er overvåkingen av grensen mot Russland styrket med ny infrastruktur i regi av Forsvaret, og politiet i Østfinnmark politidistrikt har fått tilført mer materiell i form av tekniske innretninger for å avdekke menneskesmugling, snøscootere, firehjulstrekkere (ATV-er) og ulike politikjøretøy.
Fondet delfinansierer også Norges innføring av grenseboerbevis. Dette vil bli et tilbud til de som er bosatt innenfor en 30 kilometersone fra grensen. Grenseboerbeviset vil forenkle grensepassering for grensebeboerne. Utlendingsdirektoratet har ansvar for dette prosjektet. Fondet delfinansierer også andre tiltak på grenseovergangsstedet Storskog, som skal bidra til at den sterke trafikkøkningen mellom Russland og Norge kan foregå på en smidig måte. Utenriksdepartementets finansieringsordning Barents 2020 bidrar også til flere av tiltakene.
Visuminformasjonssystemet VIS, Schengen-informasjonsjonssystemet SIS II og politiets tilgang til Kystverkets rapporteringssystem for skipsfarten, SafeSeaNet, samt nye porter for automatisk grensepassering (eGates) delfinansieres også av fondet.
Dette er bare noen av de i alt 30 prosjektene som Yttergrensefondet finansierer i Norge som gjelder grensekontroll og visumsamarbeid (Schengen). Hensikten er å styrke kontrollen med de ytre grensene i Schengen-området og å bekjempe kriminalitet. Politidirektoratet er overordnet ansvarlig for ordningen på norsk side og har ansvar for å utvikle programmer, styre pengestrømmen for EU og kvalitetssikre prosjektene.
Kontroll av id-dokumenter
Flere av de gjennomførte prosjektene er knyttet til virksomheten ved norske utenriksstasjoner. Blant annet er hundre dokumentlesere, som brukes til å kontrollere id-dokumenter, utplassert på rundt 60 utenriksstasjoner. Flere prosjekter knyttet til kompetanseheving og styrking av visumarbeidet ved utenriksstasjonene er planlagt.
- Tiltakene vil bedre utenriksstasjonenes forutsetninger for å avdekke forsøk på ulovlig innreise i Schengen-området og bruk av falske dokumenter, samt bidra til å heve kvaliteten på visumvedtakene som fattes ved utenriksstasjonene, sier Liv Toril Berg i seksjon for konsulære saker og utlendingsfeltet i Utenriksdepartementet.
Prosjektene som finansieres av fondets midler bidrar til å øke kvaliteten på yttergrensekontrollen, enten det dreier seg om investeringer i overvåking og infrastruktur, grensekontrollutstyr, dataløsninger eller opplæring. Prosjekter som støttes av fondet har god prosjektstyring med målbare indikatorer, fortløpende risikoanalyse og evaluering. Dette bidrar til god resultatoppnåelse.
Mer informasjon om Yttergrensefondet finner du på politi.no. Her finner du også de programmene som er vedtatt av EU og informasjon om hvilke prosjekter som får støtte.