Trollstasjonen i Antarktis 10 år

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Statsrådens tale ved jubileumsmiddagen 11. februar 2015.

(Sjekkes mot framføring)

Statsråd Tine Sundtoft i Antarktis
Statsråd Tine Sundtoft besøkte Antarktis 10.-12. februar 2015 i forbindelse med 10 års jubileet for Trollstasjonen. Foto: Foto: Erik Aasheim

Deres Majestet, kolleger, kjære gjester og alle dere som har deres arbeid her på Trollstasjonen.

For meg har Antarktis vært et fjernt kontinent. 

Jeg har vel - som mange andre - av og til drømt om å besøke dette uendelige isdekket. Men jeg har aldri tenkt at jeg noen sinne skulle komme hit. 

Nå er jeg her. I Dronning Maud Land. 

Stillheten og storheten var det første som slo meg da jeg gikk ut av flyet. 

Isen som strakte seg ut til jeg ikke kunne se lenger på grunn av jordens krumming. 

Det var med ærefrykt jeg satte foten på toppen av 2000 tusen meter tykk is. Jeg var på det kaldeste, mest forblåste, tørreste og mest isolerte kontinentet på jorda.

Jeg visste at her finner vi noen av de siste store urørte naturområdene i verden. Her er naturkvaliteter bare et fåtall av oss får oppleve på nært hold.

Nå er jeg en av de heldige. 

Antarktis er i dag vernet som en urørt naturarv for oss og for kommende generasjoner. 

Det skyldes ikke minst Antarktistraktaten - og Miljøprotokollen til traktaten  - som blant andre Norge har undertegnet. 

Traktaten utpeker Antarktis til et område viet fred og vitenskap. Miljøprotokollen forplikter partene til å verne miljøet og økosystemene i traktatområdet.   

Ingen steder på kloden er så skjermet for menneskelig aktivitet som her. 

Forskning er en forutsetning for at traktatpartene i felleskap skal kunne forvalte miljøet i dette området på en god og effektiv måte. 

Klimaforskning er viktig fordi Antarktis - sammen med Arktis - har en nøkkelrolle i det globale klimasystemet. 

Norge har en lang historie fra ekspedisjoner, forskning, kartlegging og næringsvirksomhet i dette området.  

Jeg kan nevne Carsten E. Borchgrevink. Han ledet Southern Cross-ekspedisjonen og overvintret i to hytter på Kapp Adere i 1899 - 1900. 

Der ble det blant annet samlet inn prøver av levende, organisk materiale og utført vitenskapelig arbeid.

Borchgrevinks hytter var de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet. De står fortsatt i dag og er et svært viktig kulturminne.                     

Så er det selvfølgelig Roald Amundsen som nådde det geografiske Sydpolpunktet i desember 1911. 

Amundsen etterlot seg et telt der. De siste ti-årene har det vært lansert flere prosjekter med det mål å finne teltet og ta det opp av isen. 

I 2005 fredet vi teltet som kulturminne av internasjonal betydning. Vi fryktet at det kunne bli sterkt skadet dersom isen rundt skulle brytes opp.  

Men den mest omfattende forskningsekspedisjonen Norge noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis, foregikk under Det Internasjonale Polaråret 2007-2008.   

Den norsk-amerikanske ekspedisjonen – under ledelse av Norsk Polarinstitutt - gjennomførte et forskningsprogram langs en linje fra Troll i Dronning Maud Land til Sydpolen.

Norsk næringsvirksomhet har også spilt en viktig rolle i Antarktis. I dag gjelder det først og fremst TrollSat - med nedlesing av jordobservasjoner fra satellitter -  turisme og fiskerier. 

Historisk er det hvalfangsten som står fram. 

I rekordsesongen 1930-31 sto norske interesser bak 29 flytende kokerier, fem landstasjoner og 160 hvalbåter. 

Dette var en svært viktig næring for Norge og kanskje spesielt for flere Vestfoldbyer. I geografiboka fra barneskolen var det et bilde fra Sandefjord med havnen full av hvalbåter. 

Men fangsten var ikke bærekraftig. Ressursene ble overbeskattet. 

Den 14. september 1968 kunne presse, radio og fjernsyn fortelle at "et stolt kapitel i norsk næringsliv er slutt".    

Nå er krill blitt utgangspunktet for et nytt stort fiske – og industrieventyr. 

En forutsetning for å sikre en bærekraftig forvaltning og høsting av disse ressursene i Sørishavet framover er god kunnskap om de marine økosystemene. 

Det lærte hvalfangsten oss.  

Det som knytter historien og dagens tilstedeværelse sammen, er behovet for kunnskap.

Kunnskap og internasjonalt samarbeid er nøklene til både å ta vare på den unike villmarken i Antarktis - og til å finne svar på de store klimaspørsmålene. 

Denne erkjennelsen hadde vi med oss da vi besluttet å bygge ut Troll som helårs forskningsstasjon. Vi ville styrke vår forskning i Antarktis. 

Trollstasjonen - og flystripa Troll Airfield - gir våre fagmiljøer gode forutsetninger for forskningsvirksomhet og miljøovervåking hele året.  Vi er nå opp i om lag i 1000 forskerdøgn per år på stasjonen.

Jeg er stolt av at vi kan stå her i dag - 10 år etter åpningen -  å slå fast at denne store satsingen har vært vellykket. 

Det er også morsomt å minne hverandre om at Troll også har blitt en viktig politisk møteplass. 

Vi husker ikke minst miljøvernministermøtet her i forkant av klimatoppmøtet i København.  

Men vi har fortsatt noe å strekke oss etter. 

Vi har en målsetning om at Troll skal være en grønn stasjon som oppfyller høye miljømål innenfor energi, avfall og transport. 

Vi ønsker at Troll skal være på linje med de ledende stasjonene i Antarktis innen miljøvennlig driftsløsninger.  Dette skal vi jobbe videre med. 

Jeg vil på denne dagen særlig berømme Norsk Polarinstitutt for det arbeidet instituttet har gjort - og gjør hver dag  - her på Troll. 

Et svært kompetent og dyktig mannskap har sørget for en effektiv og sikker drift. De har gjort at stasjonen har vært åpen og operativ kontinuerlig gjennom 10 år. 

Takk til dere alle. 

Jeg vil også gjerne få overrekke en gave fra departementet til instituttet. 

(ber Jan-Gunnar Winther komme fram) 

Av praktiske grunner har jeg ikke gaven her. 

Men jeg kan røpe at det er en radar som trenger gjennom is. 

Det synes som om snømengden i Dronning Maud Land øker og at isen i dette området vokser. Det er det motsatte av hva som skjer andre steder i Antarktis. 

Jeg håper at denne gaven - denne radaren - vil kunne bidra til at vi fra norsk side kan utforske omfang og endringer i snømengdene i Dronning Maud Land.  Samtidig kan vi utforske hvordan dette bidrar til å balansere istapet på den andre siden av kontinentet. 

Gratulerer med dagen – og takk for innsatsen.