100 år med tvist og mekling

De to institusjonene ble opprettet gjennom landets første arbeidstvistlov. Loven fastsatte regler om tariffavtaler og om prosedyrer og institusjoner for konfliktløsning, og trådte i kraft 1. januar 1916. Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen startet sin virksomhet samme dag. 

– Arbeidsretten og Riksmekleren har i 100 år vært viktige samfunnsinstitusjoner i Norge, og de har gjennom sin virksomhet bidratt til at vi i Norge har et arbeidsliv med få konflikter, sier statsråden. 

Jubilerer i bokform

I anledning 100-årsjubileet er Arbeidsrettens historie skrevet, og et jubileumsskrift som belyser ulike sider av Riksmeklerens samfunnsoppdrag blir også gitt ut. Dette er spennende lesning om en lang og innholdsrik periode for arbeidslivet i Norge.  

Statsråden takker organisasjonene i arbeidslivet, Arbeidsrettens leder, Riksmekleren og professor Stein Evju for deres interesse og bistand i arbeidet med bøkene og med jubileet. Hun retter spesielt stor takk til LO og NHO, som sammen har gitt et større økonomisk tilskudd og også bidratt med andre ressurser til selve jubileumsfeiringen og historieverket og jubileumsskriftet. Unio og YS har også har bidratt økonomisk til jubileumsprosjektet. 

Går forhandlingsveien

Det grunnleggende utgangspunkt for arbeidstvistloven er at partene i arbeidslivet har frihet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom forhandlinger og inngåelse av tariffavtaler. I bunnen ligger et sterkt ønske om at loven skal bidra til at partene kan nå fram til bindende avtaleregulering, noe som sikrer stabilitet, som både er i partenes og i samfunnets interesse. Å bidra til å bevare arbeidsfreden er et sentralt hensyn bak arbeidstvistlovens regler. Her har både Arbeidsretten og Riksmekleren hatt en viktig rolle i 100 år. 

Mekling før kamp

Det er bare ved inngåelse og revisjon av tariffavtaler at det åpnes for bruk av arbeidskamp; streik eller lockout. Før arbeidskamp kan iverksettes, må partene som regel møte til tvungen mekling hos Riksmekleren. Riksmeklerens oppgave er å søke å bringe partene til enighet om en minnelig løsning, slik at arbeidsfreden i størst mulig grad kan bevares. 

Riksmekleren har sin travleste tid gjennom vårmånedene og begynnelsen av sommeren. Det er da de fleste tariffavtalene reforhandles, og det er da Riksmekleren dukker opp i nyhetssendingene utover kvelden, med kryptisk tale om at partene står langt fra hverandre, og at ingenting er klart før alt er klart. Faktum er at i de fleste meklingene lykkes Riksmekleren i å få partene enige om en ny avtale. Bare et fåtall meklinger ender i konflikt.

Arbeidsretten er siste instans

Oppstår det derimot uenighet mellom partene knyttet til inngåtte løpende tariffavtaler, kan partene ikke gå til streik eller lockout. Slik uenighet må bringes inn for Arbeidsretten dersom partene ikke klarer å løse tvisten gjennom forhandlinger. 

Arbeidsretten er en særdomstol som dømmer i første og siste instans. Den har også en særegen sammensetning, med både fagdommere og dommere oppnevnt etter innstilling av arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Rettens sammensetning gir den en unik kompetanse og kunnskap om tariffavtalesystemet, og gjennom sin praksis har domstolen fått en sterk posisjon hos partene.   

Utvikler arbeidsrett

I store trekk er regelverket om Arbeidsretten og Riksmekleren det samme i dag som i 1916. Det tyder på at utgangspunktet var godt, og viser at de som utformet vår første arbeidstvistlov, etablerte et fremsynt og slitesterkt system. Men det er også tegn på en vel utført oppgave gjennom 100 år av de to 100-åringene. Arbeidsretten har gjennom sine avgjørelser i 100 år utviklet tariffretten, og i sin gjerning er den en betydningsfull domstol for partene i arbeidslivet. Riksmekleren har vært en viktig hjelper for partene ved inngåelse av tariffavtaler og i deres avtalerevisjoner. Riksmekleren avverger utallige konflikter.