1100 flere lærere i skolen – færre ukvalifiserte
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 298 - 19 | Dato: 19.12.2019
Siden i fjor er det blitt 1100 flere lærerårsverk i den offentlige grunnskolen, og det er blitt færre elever per lærer på alle trinn. Flere lærere har fått faglig fordypning med videreutdanning, og det er færre ukvalifiserte i skolen.
– Dette viser at regjeringens satsing på flere lærere og videreutdanning virker. Lærernormen har bidratt til flere lærere i skolen, og elevene møter oftere lærere med solid kompetanse. Samtidig må kommunene gjør mer for de skolene som trenger flere lærere og prioriterer videreutdanning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
I dag publiserer Utdanningsdirektoratet nye GSI-tall for skoleåret 2019 – 2020. Regjeringen har innført en lærernorm som begrenser antall elever per lærer, og satset på flere kvalifiserte lærere. Tallene viser positiv utvikling på flere områder:
- Det er blitt flere lærere i skolen. Siden skoleåret 2018-2019 er det blitt litt over 1100 flere årsverk til ordinær undervisning i offentlige grunnskoler, og totalt er det nå 3 419 flere lærerårsverk enn i 2013-14.
- Antall elever per lærer er det laveste på 11 år. Dette skyldes i hovedsak at det er blitt flere lærere. Det er også blitt litt færre elever.
- Nå er landssnittet 14,0 elever per lærer på 1. – 4. trinn, i 2014 var det 16,2 elever. Samlet for 1. – 10. trinn i grunnskolen er det 15,9 elever per lærer i ordinær undervisning, mot 17,0 i 2014-15.
- Stadig flere skoler oppfyller nå lærernormen overfor de yngste elevene, til tross for at normen ble forsterket høsten 2019: På 1.-4. trinn oppfyller 81 prosent av skolene normen, en økning på 5 prosentpoeng fra i fjor.
- På 5.–7. trinn og 8.-10.trinn oppfyller henholdsvis 92 prosent og 86 prosent normen, som er omtrent som i fjor. Her er det nå 16,6 elever og 18,0 elever per lærer i landsgjennomsnitt, og færre enn i fjor.
Mangler opptil 700 lærere – mest i store kommuner
Utdanningsdirektoratets beregninger viser at det kan mangle opptil 700 årsverk for at alle skoler skal oppfylle kravet om antall elever per lærer. 22 prosent av skolene mangler undervisningsårsverk for å oppfylle normen. Av disse er det mange skoler som nesten oppfyller kravene i lærernormen. På 1.–4. trinn mangler 7 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene, mens andelen er 5 prosent på 5.–10. trinn.
Det er de store kommunene som i hovedsak trenger flere lærere. Blant de ti største kommunene oppfyller ikke Oslo, Bærum og Stavanger lærernormen på 1.-4.trinn, men de har hatt en positiv utvikling siden i fjor (se tabell med alle kommuner under).
– Tallene viser at kommuner og skoler gjør en viktig jobb med å rekruttere lærere. Ikke alle er helt i mål med lærernormen. Det er derfor viktig at kommunene fortsetter det gode arbeidet, sier Sanner.
Nedgang i ukvalifiserte. Flere oppfyller kompetansekrav
Tallene viser at det er blitt færre undervisningstimer gitt av ukvalifiserte. Det har vært en nedgang i offentlige grunnskoler fra 4,2 prosent i fjor til 3,9 prosent i år.
Samtidig har flere lærere fått tilbud og gjennomført videreutdanning. Innen 2025 skal alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å undervise i fagene. Siden 2014 har regjeringen gitt over 34 000 lærere tilbud om videreutdanning. For skoleåret 2019 –2020 er det totalt 17 prosent av norsklærerne, 24 prosent av matematikklærerne og 35 prosent av engelsklærerne som mangler studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet.
– Mange fryktet at vår satsing på videreutdanning, flere lærere og lærernorm ville gi elevene flere timer med ukvalifisert undervisning. Det har ikke slått til, snarere tvert imot. Nå er det både flere lærere og flere lærere med tilstrekkelig kompetanse i klasserommene. Gode lærere er det viktigste for barnas læring. Men skolene og kommunene må fortsette å prioritere videreutdanning om vi skal komme i mål, sier Sanner.
Evaluerer lærernormen
NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har fått i oppdrag å evaluere lærernormen i perioden 2019–2022. Det skal gi kunnskap om hvordan lærernormen virker i kommunene. Forskerne skal blant annet se på om flere lærere har påvirket undervisningen, og om det har styrket elevenes læring og trivsel.
- Oppfyller din kommune lærernormen og kravet om begrenset antall elever per lærer? Se tallene fra Utdanningsdirektoratet.
- Oppfyller din skole lærernormen?
- Lærernormen ble innført fra skolestart i 2018. Det første året skulle det være maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4. trinn, og 21 på 5.-10. trinn i ordinær undervisning.
- Fra og med skolestart 2019 er kravet skjerpet. Nå skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
- Normen gjelder offentlige grunnskoler, og den gjelder for hovedtrinnene 1.- 4, 5.-7 og 8.-10.
- Normen gjelder for hver enkelt skole. I kommuner der lærernormen er oppfylt i gjennomsnitt kan det være enkeltskoler som ikke oppfyller kravet.
- Tall på skolenivå finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider. Se deres analyse om lærernormen.
- Lærernorm og flere lærere. Siden 2015 har regjeringen hatt en satsing på å redusere antall elever per lærer. Høsten 2018 ble lærernormen innført. Den bestemmer maksimalt antall elever per lærer. I 2020 får kommunene til sammen 1,3 milliarder kroner i rammetilskuddet til å finansiere lærernormen. I tillegg er 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med tidlig innsats i skolen.
- Lærerutdanningen er blitt masterutdanning med økte opptakskrav. Gir økt kvalitet, status og lønn.
- Ordning for sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning, primært på normert tid, og jobber som lærer etterpå. Tilgodeser spesielt de som tar grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, og det å ta jobb i Nord-Norge.
- Videreutdanning. 34 000 lærere har fått tilbud siden 2014. Gir faglig fordypning, og større incentiv til å bli værende i skolen.
- Lærerspesialistordningen. 1053 dyktige lærere fikk en karrierevei i skolen i 2019. I 2020 får 450 flere lærere denne muligheten.
- Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner om lærerutdanningsskoler. Har fått 44,5 millioner kroner årlig siden 2017, og får ytterligere 21,3 millioner fra 2020. Har betydning for lokalt samarbeid om rekruttering til læreryrket.
- Utdanningsdirektoratets arbeid med å utrede tiltak for at tilsatte i grunnskolen som ikke har fullført lærerutdanning, kan fullføre utdanningen. Fikk 7,5 millioner kroner i 2018. Deler av midlene gikk til Nord Universitet og Universitetet i Tromsø. Disse universitetene fikk også to millioner til dette arbeidet i 2019.
- Rekruttering til samisk og kvensk lærerutdanning. Fikk 2,5 millioner i 2018 via Utdanningsdirektoratet.
- Rekrutteringstiltak rettet mot trinn 1–7, og rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn. Fikk 10 millioner kroner i RNB 2018, og ytterligere 10 millioner i RNB i 2019
- Innhentet rapport om rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 i 2019. 5 millioner av RNB-midler i 2019 til Høgskulen på Vestlandet: prosjekt om mannlige rollemodeller for å rekruttere studenter. 5 mill av RNB-midler i 2019 til Universitetet Sørøst-Norge: Nettbasert matematikkurs frem mot privatisteksamen.
- Til sammen i 2017–2019 mer enn 30 mill til rekruttering av lærerstudenter og kvalifisering av lærere.
- Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling etablert av Kunnskapsdepartementet juni 2018. Samarbeidsforum med universitets- og høyskolesektoren og interesseorganisasjonene. Rekruttering er et viktig tema.
- De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2019-20 kommer fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Telletidspunktet er 1. oktober. Mer info på https://gsi.udir.no/
- GSI-tall for 2019/20 gir annen informasjon utover statusen for lærernorm. Blant annet:
- Omtrent 6 300 av lærerne som underviser i norsk, 8 100 av lærerne som underviser i matematikk og 8 200 av lærerne som underviser i engelsk, mangler studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet.
- Skoleåret 2019–20 er det 636 250 elever i grunnskolen, 100 færre elever enn i fjor.
- Det er færre og større skoler i Norge sammenliknet med i fjor. Elevsnittet per skole har økt med 26 elever siden 2009–10, fra 201 til 227.
- I mange år økte andelen elever som fikk spesialundervisning, men dette har snudd de siste fire årene. Andelen har nå stabilisert seg på litt under 8 prosent. I 2019–20 får 7,7 prosent spesialundervisning. 46 prosent av elevene som får spesialundervisning, får dette hovedsakelig i den ordinære klassen. Det har vært en jevn økning de siste årene, fra 28 prosent skoleåret 2013–14.
Elever per lærer 1.–4. trinn, 5.–7. trinn og 8.–10. trinn i offentlige grunnskoler, fordelt på kommunestørrelse. 2019–20, utvikling siden 2018–19 i parentes.
|
Kommunestørrelse |
1.-4. trinn |
5.-7. trinn |
8.-10. trinn |
|
Små (under 5000 innb.) |
11,0 (-0,2) |
12,5 (-0,1) |
13,6 (-0,1) |
|
Mellomstore (5000-19999 ) |
13,6 (-0,7) |
15,8 (-0,1) |
17,5 (-0,3) |
|
Store (mer enn 20000) |
14,8 (-1,0) |
17,9 (-0,3) |
19,2 (-0,5) |
|
Nasjonalt |
14,0 (-0,8) |
16,6 (-0,2) |
18,0 (-0,4) |
Antall elever per lærer i ordinær undervisning etter trinn. Offentlige grunnskoler.
|
Elever per lærer i ordinær undervisning. |
|||
|
Skoleår |
1.-4. trinn |
5.-7. trinn |
8.-10. trinn |
|
2014-15 |
16,2 |
16,8 |
18,1 |
|
2015-16 |
16,1 |
16,9 |
18,1 |
|
2016-17 |
15,9 |
17,2 |
18,2 |
|
2017-18 |
15,4 |
17,0 |
18,5 |
|
2018-19 |
14,8 |
16,8 |
18,4 |
|
2019-20 |
14,0 |
16,6 |
18,0 |
Antall elever per lærer i ordinær undervisning, 1.-10. trinn. Offentlige grunnskoler.
|
Skoleår |
Elever per lærer i ordinær undervisning |
|
2009-10 |
16,8 |
|
2010-11 |
17,0 |
|
2011-12 |
17,0 |
|
2012-13 |
17,0 |
|
2013-14 |
17,0 |
|
2014-15 |
17,0 |
|
2015-16 |
16,9 |
|
2016-17 |
17,0 |
|
2017-18 |
16,8 |
|
2018-19 |
16,4 |
|
2019-20 |
15,9 |
Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekrav om tilstrekkelig fordypning, 2015-16 til 2018-19
|
|
Totalt 1.-10. trinn |
|
|
|
|
|
Antall lærere |
|
Andel av total |
|
|
2015-16 |
2019-20 |
2015-16 |
2019-20 |
|
|
Norsk |
9 544 |
6336 (ned 34 %) |
26 % |
17 % |
|
Matematikk |
12 399 |
8071 (ned 35 %) |
38 % |
24 % |
|
Engelsk |
11 312 |
8174 (ned 28 %) |
48 % |
35 % |
Lærernormen – status de ti største kommunene skoleåret 2019-20
|
|
Antall elever per lærer |
||
|
Kommune |
1.-4. trinn |
5.-7. trinn |
8.-10. trinn |
|
Oslo |
15,44 |
18,49 |
19,61 |
|
Bærum |
15,71 |
19,62 |
19,92 |
|
Stavanger |
15,18 |
18,36 |
19,84 |
|
Fredrikstad |
14,67 |
17,41 |
19,61 |
|
Kristiansand |
14,49 |
17,93 |
19,59 |
|
Bergen |
14,20 |
18,32 |
19,32 |
|
Trondheim |
14,53 |
18,44 |
18,83 |
|
Drammen |
13,86 |
18,14 |
18,99 |
|
Sandnes |
14,03 |
17,85 |
17,72 |
|
Tromsø |
14,14 |
15,51 |
19,29 |
Fet skrift betyr at lærernormen ikke er oppfylt.
Lærernormen – status nasjonalt og fylkesvis skoleåret 2019-20
|
|
Antall elever per lærer |
||
|
Fylke |
1.-4. trinn |
5.-7. trinn |
8.-10. trinn |
|
Østfold |
14,5 |
17,4 |
19,2 |
|
Akershus |
15,2 |
18,1 |
19,2 |
|
Oslo |
15,4 |
18,5 |
19,6 |
|
Hedmark |
13,6 |
15,7 |
17,9 |
|
Oppland |
13,0 |
15,4 |
16,8 |
|
Buskerud |
14,4 |
17,0 |
18,5 |
|
Vestfold |
14,6 |
18,0 |
19,3 |
|
Telemark |
13,7 |
16,5 |
17,7 |
|
Aust-Agder |
13,9 |
16,4 |
17,7 |
|
Vest-Agder |
14,0 |
16,9 |
18,4 |
|
Rogaland |
14,2 |
17,1 |
18,4 |
|
Hordaland |
13,9 |
17,1 |
18,4 |
|
Sogn og Fjordane |
11,7 |
12,9 |
15,2 |
|
Møre og Romsdal |
13,1 |
15,1 |
17,8 |
|
Trøndelag |
13,9 |
16,7 |
17,7 |
|
Nordland |
12,6 |
14,2 |
14,8 |
|
Troms |
12,5 |
14,1 |
16,2 |
|
Finnmark |
10,2 |
11,9 |
11,6 |
|
Nasjonalt |
14,2 |
16,6 |
17,9 |
Fet skrift betyr at lærernormen ikke er oppfylt.