200 år siden Norges første statsminister

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

18. november 2014 er det 200 år siden Norges første statsminister ble utnevnt: godseier Peder Anker fra Bogstad gård i Sørkedalen i Aker. Siden 16. oktober 2013 er Erna Solberg den 41. etter Anker med tittel som Norges statsminister.

18. november 2014 er det 200 år siden Norges første statsminister ble utnevnt: godseier Peder Anker fra Bogstad gård i Sørkedalen i Aker. Siden 16. oktober 2013 er Erna Solberg den 41. etter Anker med tittel som Norges statsminister.

Peder Anker ble utnevnt i Statsrådets møte i Paléet i Christiania. Møtet ble ledet av kronprins Carl Johan, som da hadde vært i byen som kong Carl XIIIs representant siden 9. november – fem dager etter at Stortinget godkjente unionen 4. november.

18. november utvidet Carl Johan Statsrådet også med seks medlemmer i tillegg til Anker. Rådet var blitt oppnevnt av regent Christian Frederik 2. mars 1814. Anker og de nye statsrådene avla embetseden 27. november, da de deltok i statsrådsmøte for første gang. I mellomtiden fortsatte Statsrådet, Statssekretariatet og departementene sitt arbeid.

Peder Anker
Peder Anker, statsminister 1814-1822.
(Maleri i Stockholm ca. 1815: Fredric Westin, foto snl.no).
 
 
Erna Solberg, statsminister 2013 - .
(Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor).

Stockholm
Det skal ha sittet langt inne for den snart 65-årige enkemannen Anker, eier av Nordmarksgodset, å takke ja til embetet som Norges statsminister. At han skulle arbeide i Stockholm, på den tiden en ukes reise unna, gjorde det neppe lettere.

To av de nye statsrådene skulle følge Anker til Stockholm. Der skulle de sammen med tre embetsmenn opprette en norsk statsrådsavdeling. Grunnen var at det var i Stockholm unionsrikenes felles konge arbeidet, i en tid da den personlige kongemakt var stor.

Fram til unionsoppløsningen 91 år senere skulle ordningen være at de viktigste statsrådsakene skulle avgjøres av kongen og den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Øvrige saker skulle avgjøres av Statsrådet i Christiania - under ledelse av stattholderen eller førstestatsråden, fra 1873 av statsministeren der.

Førstestatsråden var den med rang nest etter statsministeren. I 1873 ble førstestatsråd Fredrik Stang utnevnt til Norges første statsminister med sete i Christiania. Det norske statsministerembetet i Stockholm fikk nå rangen endret til nummer to.

Avgjørende for Ankers ja til å bli statsminister, var antagelig hans politiske meningsfelle og svigersønn Herman Wedel Jarlsbergs rolle som en av kronprins Carl Johans rådgivere. Wedel var selv en av dem som denne dagen ble utnevnt til statsråd. Han ble som finansminister raskt den politisk ledende i Statsrådet i Christiania.

Statsminister
Det var den tilpassede grunnloven av 4. november som hadde innført betegnelsen statsminister om Statsrådets fremste medlem. Grunnloven av 17. mai 1814 bruker ikke begrepet. De som i månedene fram til nå hadde hatt høyest rang i Statsrådet, Frederik Haxthausen og Marcus Rosenkrantz, var uformelt blitt omtalt som førstestatsråd.

Det svenske Statsrådet hadde på denne tiden tre medlemmer med tittelen statsminister: den ledende statsråden var «statsminister», justisministern var «justitiestatsminister» og utenriksministeren var «statsminister för utrikes ärendena».

Det var med andre ord etter svensk mønster statsministertittelen ble innført i Norge.

Statsråder
De andre som ble utnevnt til statsråder 18. november 1814, var generalmajor Diderik Hegermann som skulle bli sjef for det nye Krigsdepartementet, professor Niels Treschow som skulle bli sjef for det nye Kirke- og undervisningsdepartementet, politidirektør Christian A. Diriks som skulle bli sjef for det nye Politi- og samferdselsdepartementet, professor Christian Krohg og kaptein Peter Motzfeldt. De to siste skulle følge Anker til Stockholm.

De statsrådene som sammen med kronprinsen foretok disse utnevnelsene i Paléet denne dagen, var 11. november blitt stadfestet i embetene av Carl Johan. De var førstestatsråd Marcus Rosenkrantz, justisminister Mathias Sommerhielm, innenriksminister Jonas Collett, næringsminister Niels All, statsråd Diderik Hegermann og statsråd Thomas Fasting.

Av disse var Rosenkrantz, Sommerhielm, Collett og Aall blitt utnevnt av regent Christian Frederik 2. mars 1814. Det samme gjaldt Carsten Anker, fetter av Peder Anker. Han var i mars 1814 blitt sendt til London for tale Norges sak. Der var han ennå. Hegermann og Fasting var blitt konstituert som statsråder av Stortinget 13. oktober.

I statsrådsmøtet 18. november var også den svenske feltmarskalken Hans Henrik von Essen til stede. Han var 11. november blitt innsatt som unionskongens stattholder i Christiania, blant annet med ansvar for å lede Statsrådet.

Kilder:
Riksarkivet: Forhandlingsprotokol ført i Regjeringsraadet og Statsraadet Marts til Decbr. 1814.
Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena, Oslo 2005.