Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 2

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Vest-Afrika og Sahel, FNs kontraterrorarbeid, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Jemen og Kypros.

«In the fight against terrorism, we must consider potential future trends. (..) A recent policy brief by UNDP also includes scenarios where the impacts of climate change has aggravated the root causes of violent extremism. We need to be aware of what could happen in the future, and focus not only on preparedness, but also on prevention».

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland
i innlegg i Sikkerhetsrådet 12. januar 2021

Mandag 11. januar orienterte FNs spesialrepresentant Mohamed Ibn Chambas om arbeidet til FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas). I de påfølgende rådskonsultasjonene la Norge vekt på beskyttelse av sivile, kampen mot straffrihet, maritim sikkerhet og trusselen fra pirater i Guineagulfen, viktigheten av Unowas’ fredsdiplomati for å sikre fredelige valg i regionen, samt koblingen mellom klima og sikkerhet. Konsultasjonene var preget av de tragiske angrepene på sivile i Tillabéri, Niger tidligere denne måneden.

Justisminister Monica Mæland er den første norske justisministeren som har holdt innlegg i Sikkerhetsrådet. Hun tok opp Norges prioriteringer for arbeidet mot terror. Foto: Ingrid Myklebust, SMK
Justisminister Monica Mæland er den første norske justisministeren som har holdt innlegg i Sikkerhetsrådet. Hun tok opp Norges prioriteringer for arbeidet mot terror. Foto: Ingrid Myklebust, SMK

Tirsdag 12. januar arrangerte Tunisia en åpen debatt om FNs kontraterrorarbeid. Debatten markerte at det er 20 år siden opprettelsen av FNs kontraterrorkomite (CTC). Det norske innlegget ble fremført av justis- og beredskapsminister Monica Mæland – den første norske justisministeren som har talt til Sikkerhetsrådet. I innlegget viste Norge til egen erfaring med høyreekstrem terror, og presenterte de viktigste norske prioriteringene i FNs kontraterrorarbeid.

Onsdag 13. januar orienterte FNs spesialrepresentant Mahamat Saleh Annadif om situasjonen i Mali. Norges innlegg i møtet fremhevet viktigheten av demokratiske valg etter overgangsfasen, inkluderende prosesser, særlig kvinners deltakelse, samt helhetlige tiltak mot de underliggende årsakene til konflikt og manglende sikkerhet. Innlegget understreket også viktigheten av kampen mot straffrihet, inkludert oppfølging av anbefalingene til den internasjonale undersøkelseskommisjonen for Mali.

Det norske transportflyet C-130J Hercules var på sitt første oppdrag for FN i Mali (Minusma) samme dag som Sikkerhetsrådet møttes om situasjonen i landet. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret
Det norske transportflyet C-130J Hercules var på sitt første oppdrag for FN i Mali (Minusma) samme dag som Sikkerhetsrådet møttes om situasjonen i landet. Foto: Onar Digernes Aase, Forsvaret

Samme dag holdt rådet et lukket møte om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk (SAR), etter anmodning fra Frankrike. FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, oppdaterte rådet om sikkerhetssituasjonen i etterkant av presidentvalget 27. desember 2020. Bevæpnede grupper har intensivert angrepene sine over hele landet. Lacroix gjorde også rede for den forverrede humanitære situasjonen og viste til rapporter om et økende antall internt fordrevne og flyktninger. I sitt innlegg tok Norge opp bl.a. den humanitære situasjonen, og oppfordret alle parter til å sørge for at humanitære arbeidere får trygg og uhindret tilgang.

Torsdag 14. januar fant den månedlige orienteringen om situasjonen i Jemen sted. FNs spesialutsending Martin Griffiths, FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock og lederen for Verdens matvareprogram David Beasley deltok. Lederen for FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA), generalløytnant Abhijit Guha, deltok i den lukkede delen. Hovedtemaene for orienteringen og innleggene som ble holdt var angrepet i Aden 30. desember 2020, den nye jemenittiske samlingsregjeringen og den amerikanske beslutningen om å terrorliste Ansar Allah (houthiene). Norge fordømte angrepet i Aden, uttrykte bekymring for konsekvensene av listeføringen for både den politiske prosessen og den humanitære situasjonen, og ønsket samlingsregjeringen velkommen. Videre understreket Norge behovet for å inkludere kvinner i politiske prosesser, beskyttelse av sivile (særlig barn), samt viktigheten av at partene i konflikten møtes til samtaler og samarbeider med spesialutsending Griffiths. 

Samme dag gjennomførte Sikkerhetsrådet et lukket møte om FNs fredsbevarende styrke på Kypros (Unficyp), sammen med politi- og troppebidragsytende land. FNs spesialrepresentant Elisabeth Spehar redegjorde for situasjonen med bakgrunn i generalsekretærens rapporter for det siste halvåret (S/2021/4 og S/2021/5). Norge ved ambassadør Mona Juul holdt innlegg.