Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 5

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: militærkupp i Myanmar, kjemiske våpen i Syria, situasjonen i Tigray og prosess for utvelgelse av FNs generalsekretær.

"The members of the Security Council expressed deep concern at the declaration of the state of emergency imposed in Myanmar by the military on 1 February and the arbitrary detention of members of the Government, including State Counsellor Aung San Suu Kyi and President Win Myint and others. They called for the immediate release of all those detained".

Utdrag fra Sikkerhetsrådets uttalelse om situasjonen
 i Myanmar i pressemelding den 4. februar

Mandag 1. februar ble månedsprogrammet for februar, under britisk ledelse og presidentskap, vedtatt etter konsultasjoner mellom Sikkerhetsrådets medlemmer.

Tirsdag 2. februar ble det avholdt lukkede konsultasjoner om militærkuppet i Myanmar. FNs spesialutsending Christine Burgener ga en orientering om situasjonen, der hun bl.a. fordømte militærets handlinger og oppfordret Sikkerhetsrådet til å reagere. Norge benyttet anledningen til å fordømme kuppet, oppfordret til snarlig løslatelse av de arresterte og understreket at demokratiske institusjoner og normer måtte respekteres.

Rådsmedlemmene var samstemte om at situasjonen i Myanmar må løses gjennom dialog og at alle parter må avstå fra vold. Storbritannia, Norge og andre likesinnede land var pådrivere for å innkalle rådet til dette hastemøtet om situasjonen. Etter to dager med forhandlinger ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om en felles pressemelding. Dette er første gang rådet uttaler seg samlet om Myanmar på tre år.

Onsdag 3. februar mottok rådet en orientering om kjemivåpen i Syria fra FNs høyrepresentant for nedrustning Izumu Nakamitsu. I kraft av å være berørte parter deltok også Syria og Tyrkia i møtet. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) får ikke reist til Syria pga. pandemien, men fortsetter likevel sitt arbeid knyttet til elimineringen av det syriske kjemivåpenprogrammet. Den påfølgende debatten bar preg av de skarpe motsetningene i rådet rundt saken. Russland kom med støtteerklæringer til syriske myndigheter og kritiserte OPCWs arbeid, mens Norge og flere vestlige land uttrykte bekymring for fravær av ansvarliggjøring, manglende etterlevelse fra syriske myndigheter og forsøk på å sverte OPCWs undersøkelser.

På møte i Sikkerhetsrådet fordømte FN-ambassadør Mona Juul kuppet i Myanmar.  Foto: Astrid sehl, UD
På møte i Sikkerhetsrådet fordømte FN-ambassadør Mona Juul kuppet i Myanmar. Norge var pådriver for at Sikkerhetsrådet kom med en felles presseuttalelse om situasjonen. Foto: Astrid Sehl. UD

Deretter holdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om den humanitære situasjonen i Tigray-regionen i Etiopia. Møtet kom i stand på initiativ fra Irland, Frankrike, Estland, Norge, Storbritannia og USA. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock oppdaterte om den humanitære krisen, og advarte om at konflikten kunne spre ustabilitet til andre steder i landet.

Senere samme dag vedtok rådet en presidentuttalelse om FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas). Norge deltok aktivt i forhandlingene. Fra norsk side var det viktig å fremheve betydningen av kvinners deltakelse i politiske prosesser og styrke omtalen av klima og sikkerhet – i tråd med de norske tematiske prioriteringene. Som sjøfartsnasjon hadde Norge også særlig interesse av å bringe oppmerksomhet til den bekymringsverdige situasjonen i Guineabukten, hvor piratvirksomhet og væpnede ran utgjør en trussel mot internasjonal skipspart, sikkerhet og regional utvikling. Flere norske tekstinnspill fikk støtte i den endelige uttalelsen.

Torsdag 4. februar ble det holdt et uformelt, interaktivt møte med Somalias nasjonale sikkerhetsrådgiver Abdisaid M. Ali. Formålet med møtet var å gi Somalia en mulighet til å presentere sin reviderte overgangsplan, som er en del av den langsiktige prosessen mot at Somalia overtar ansvaret for egen sikkerhet. I diskusjonen la Norge tydelig vekt på behovet for inkludering av kvinner i arbeidet med sikkerhetssektoren og gjennomføring av overgangsplanen.

Andre nyheter fra Sikkerhetsrådet

Den siste tiden har Sikkerhetsrådet også vært opptatt av prosessen rundt utvelgelse av FNs generalsekretær. Sittende generalsekretær António Guterres har gitt uttrykk for at han ønsker en ny femårsperiode etter at mandatet hans løper ut 31. desember i år.

António Guterres har sagt seg villig til å ta en ny fem-års periode som generalsekretær. Foto: Amanda Voisard, FN
António Guterres avla eden som FNs nye generalsekretær i desember 2016. Nå har han sagt seg villig til å ta en ny fem-års periode. Foto: Amanda Voisard, FN

Tradisjonelt har utvelgelsesprosessen blitt ført bak lukkede dører, med kun de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet til stede. Under det forrige valget i 2016 ble det imidlertid introdusert en rekke nye tiltak som sørget for en mer åpen og inkluderende prosess. Søknadsprosessen ble kunngjort, kandidatlisten ble offentliggjort og det ble gjennomført åpne høringer av de mest aktuelle kandidatene i FNs generalforsamling.

Som medlem av Sikkerhetsrådet har Norge vært pådriver for å sikre at disse historiske nyvinningene videreføres i den kommende utvelgelsesprosessen. Rådet har de siste to ukene forhandlet om innholdet i et felles brev som skal utstedes av presidentene for hhv. Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. Brevet markerer starten på den formelle prosessen med å samle kandidater for neste mandatperiode. I dette arbeidet har Norge og andre valgte medlemmer lagt vekt på viktigheten av en åpen og inkluderende prosess, behovet for en forutsigbar tidslinje og at positive fremsteg fra den forrige runden opprettholdes. Norge vil delta aktivt i den videre prosessen frem mot utnevnelsen i høst.