Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 7

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Irak, Jemen og høynivådebatt om vaksinetilgang i konfliktområder.

«(…) the UN system has shown its ability to respond quickly and effectively to the pandemic on several fronts. From Idlib to Gaza, from Menaka to Tigray: It is our duty as the Security Council to keep a close eye on these shifting dynamics, to coordinate efforts, and to facilitate full and unimpeded humanitarian access, as well as peaceful resolution of conflicts».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide
i innlegg i Sikkerhetsrådet 17. februar

Tirsdag 16. februar avholdt Sikkerhetsrådet et kvartalsvis møte om situasjonen i Irak og FNs politiske oppdrag i landet (Unami). FNs spesialrepresentant Jeanine Hennis-Plasschaert orienterte. Iraks stabilitet er stadig under press, noe rakettangrepet mot Erbil dagen før hadde vært en klar påminnelse om. Også den økonomiske situasjonen ga grunn til bekymring. Spesialrepresentanten beklaget seg over at nødvendige reformtiltak ennå ikke var iverksatt, og oppfordret til et mer konstruktivt samarbeid mellom regjeringen i Baghdad og den kurdiske selvstyremyndigheten i Erbil. Videre gjorde hun opp status for forberedelsene til valget 10. oktober. Nye forsinkelser måtte unngås. Det var også viktig å ikke henfalle til konspirasjonsteorier og desinformasjon. Troverdige valg fordret en samlet og åpen innsats, og her måtte alle parter være seg sitt ansvar bevisst.

Rådsmedlemmene fordømte angrepet mot Erbil, og uttrykte generell bekymring for sikkerhetssituasjonen i landet. Flere uttrykte dessuten bekymring for brudd på menneskerettigheter og den forhastede nedstengningen av leire for internt fordrevne. Valgforberedelsene ble også behørig diskutert, og da særlig Iraks anmodning til Sikkerhetsrådet om en FN-ledet observasjon av valget. Norge og andre land noterte seg forespørselen, og viste til at diskusjonen rundt denne saken ville fortsette.

Vaksiner: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltok i en åpen debatt om vaksinetilgang i konfliktområder.  Foto: UD
Vaksiner: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltok i en åpen debatt om vaksinetilgang i konfliktområder. Dette er første gang Sikkerhetsrådet avholder et møte med et så sterkt fokus på vaksiner. Foto: UD

Onsdag 17. februar deltok utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en åpen debatt i Sikkerhetsrådet om vaksinetilgang i konfliktområder. Dette er første gang rådet avholder et møte med et så sterkt fokus på vaksiner. Rådspresident Storbritannia hadde tatt initiativ til møtet, som ble ledet av den britiske utenriksministeren Dominic Raab. Også øvrige rådsmedlemmer var representert ved sine utenriksministere, inkludert USAs Anthony Blinken og Kinas Wang Yi.

FNs generalsekretær António Guterres innledet møtet ved å bemerke at den pågående vaksineutrullingen ga grunn til håp. Samtidig måtte man vedkjenne seg at vaksinefordelingen var ujevn og urettferdig. Flere enn 130 land hadde ennå ikke mottatt en eneste dose. Finansiering av Covax-samarbeidet var viktig for å sørge for vaksinering i lav- og mellominntektsland, men det var også behov for å gå hardere til verks. Guterres tok til orde for en global vaksineringsplan. Her kunne G20 spille en lederrolle. Det ble også holdt innlegg fra lederne av Unicef, vaksinealliansen Gavi og Den internasjonale Røde Kors-føderasjonen.

I den påfølgende debatten var rådets medlemmer nokså samstemte i betydningen av å sikre en rettferdig global vaksinefordeling. Flere viste til behov for økt etterlevelse av sikkerhetsrådsresolusjon 2532 og generalsekretærens våpenhvileappell. Fra norsk side ble rettferdig fordeling av vaksiner gjennom ACT-A-partnerskapet og Covax-samarbeidet vektlagt. Videre betonet Norge viktigheten av humanitær tilgang for å nå de mest sårbare gruppene – inkludert kvinner, som i kraft av å utgjøre størstedelen av helse- og sosialarbeidere hadde en fremskutt rolle i pandemiresponsen, ikke minst i konfliktområder. Til sist understrekte Norge at voldshandlinger måtte opphøre for å legge til rette for vaksinering i konfliktområder. Erfaring tilsa at for å oppnå humanitær tilgang til de mest sårbare, måtte man være rede til å snakke med samtlige parter, også de man fordømte.

I sitt innlegg meddelte utenriksminister Raab at Storbritannia akter å legge frem et resolusjonsutkast om vaksinering i konfliktområder. Et første utkast ble delt med rådsmedlemmene dagen etter debatten. Norge deltar aktivt i de pågående resolusjonsforhandlingene.

Hodeidah: FNs spesialutsending Martin Griffiths ba partene i Jemen-konflikten om å ikke forhindre flyten av varer gjennom havnen i byen.  Foto: Unicef
Hodeidah: FNs spesialutsending Martin Griffiths ba partene i Jemen-konflikten om å ikke forhindre flyten av varer gjennom havnen i byen. Havnen er Jemens viktigste for innførsel av handelsvarer og nødhjelp. Foto: Unicef

Torsdag 18. februar sto situasjonen i Jemen på dagsordenen. FNs spesialutsending Martin Griffiths og FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock med flere holdt innlegg. Griffiths uttrykte sterk bekymring for den alvorlige eskaleringen i Marib-provinsen. Til tross for dette ga spesialutsendingen uttrykk for en forsiktig optimisme om utsiktene til å finne en fredelig løsning på konflikten. Det kunne merkes et nytt momentum på det internasjonale plan, bl.a. med økt engasjement for en politisk løsning fra USA. Hva gjaldt den politiske prosessen, håpet Griffiths på snarlig enighet om våpenhvile, åpning av Sanaa flyplass og restriksjonslettelser i Hodeidah havn, slik at den politiske prosessen kunne gjenopptas. Lowcock på sin side tegnet et dystert bilde av den humanitære situasjonen. Jemen er på full fart inn i den verste sultkatastrofen på årtier, noe som satte muligheten for en varig politisk løsning i fare. Fra et humanitært perspektiv var USAs beslutning om å reversere listeføringen av houthiene en positiv utvikling.

Hovedtemaer som gikk igjen i rådsmedlemmenes innlegg var offensiven i Marib, houthienes angrep mot Saudi-Arabia, giverkonferansen i Genève 1. mars og den humanitære situasjonen. Flere ønsket velkommen USAs reversering av terrorlistingen av houthiene og utnevnelsen av en spesialutsending til Jemen. Fra norsk side ble det særlig uttrykt dyp bekymring over den manglende fremgangen i håndteringen av den havarerte oljetankeren FSO Safer. Houthiene måtte gi FN umiddelbar tilgang til vraket, slik at man kunne gjøre inspeksjoner og innledende utbedringer. Hvis ikke sto man i fare for en katastrofe med både miljømessige og humanitære følger.