Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 17

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: FNs fredsbevarende operasjon i Abyei (Unisfa), beskyttelse av kritisk sivil infrastruktur, Syria (politisk og humanitært), Libya og Myanmar.

«The protection during a conflict of civilians and civilian infrastructure that delivers essential services can determine the prospects for achieving sustainable peace and reconciliation. It will affect the ability to ensure the voluntary and dignified return and reintegration of displaced persons, and to prevent conflicts from recurring. (…) To sum it up: only if protection succeeds, can peace succeed».

Statssekretær Jens Frølich Holte
i Sikkerhetsrådet 27. april

Mandag 26. april orienterte FNs spesialutsending Parfait Onanga-Anyango og FNs undergeneralsekretær Jean-Pierre Lacroix om FNs fredsbevarende operasjon i Abyei (Unisfa). Lacroix var tilfreds med at de bilaterale relasjonene mellom Sudan og Sør-Sudan hadde bedret seg. Tilnærmingen hadde likevel ikke resultert i en bedring i situasjonen på bakken i det omstridte grenseområdet Abyei. Onanga-Anyango redegjorde for nylig gjennomførte konsultasjoner med partene, samt Etiopia og AU, om en uttrekksstrategi for Unisfa. Det spente forholdet mellom Sudan og Etiopia, hvor sistnevnte bidrar med en betydelig andel tropper til Unisfa, hadde virket inn på operasjonen, og dermed situasjonen i Abyei.

Rådets medlemmer var samstemte i sin støtte til Unisfa. Sudan og Sør-Sudan måtte utnytte det positive samarbeidsklimaet for å styrke gjennomføringen av 2011-avtalen om Abyei, samt gjenoppta arbeidet med å finne en løsning på områdets sluttstatus. Samtlige medlemmer vektla Unisfas arbeid med lokale fredsprosesser, inkludert innsatsen for å styrke kvinners deltakelse. Et annet diskusjonspunkt var operasjonens mandat, som utløper den 15. mai.

Sør-Sudan, Sudan og Etiopia deltok også i møtet, i kraft av å være berørte land. Sør-Sudan understreket behovet for å isolere Unisfas sammensetning og tilstedeværelse fra de økte regionale spenningene. Etiopia understreket at 2011-avtalen hadde fastsatt en tydelig etiopisk rolle i operasjonen. Sudan på sin side mente at grensekonflikten mellom Sudan og Etiopia hadde satt de etiopiske styrkenes upartiskhet under tvil, og at de derfor burde byttes ut med tropper fra et annet land.

Tirsdag 27. april avholdt Sikkerhetsrådet en åpen debatt om beskyttelse av kritisk sivil infrastruktur. FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock med flere orienterte om den skadelige effekten som væpnet konflikt kan ha på mattilgang, vannforsyning, sykehus med mer. Å angripe slike mål var forbudt under internasjonal humanitær rett, understreket Lowcock.

Statssekretær Jens Frølich Holte holdt det norske innlegget i debatten om beskyttelse av kritisk sivil infrastruktur. Foto: UD
Statssekretær Jens Frølich Holte holdt det norske innlegget i debatten om beskyttelse av kritisk sivil infrastruktur. Foto: UD

Flere rådsmedlemmer etterlyste styrket etterlevelse av internasjonal humanitær rett. De som brøt folkeretten måtte i større grad stilles til ansvar. Cyberangrep og bruk av eksplosive våpen i befolkede områder ble av flere tatt opp som særlige utfordringer. Norge påpekte at manglende beskyttelse av sivile hadde både umiddelbare humanitære konsekvenser og langvarige skadevirkninger for individer og samfunn. Det var maktpåliggende å beskytte skoler og sykehus i væpnet konflikt. Fra norsk side ble miljøkonsekvensene av infrastrukturødeleggelse også fremhevet. Eksempler fra Syria, Jemen og Tigray-provinsen i Etiopia illustrerte at dette var en dimensjon som måtte tas på alvor.

Like etter møtet vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon (FNSR 2573) om beskyttelse av kritisk sivil infrastruktur. Resolusjonen vektlegger særlig de humanitære skadevirkningene som følger når slik infrastruktur ødelegges. I forhandlingene om resolusjonen, som pågikk i nærmere to uker, var det fra norsk side særlig viktig å fremme behovet for ansvarliggjøring når internasjonal humanitær rett brytes. Norge argumenterte videre for å understreke koblingen mellom beskyttelse av sivile og fredsbygging, og for å fremheve at bruk av sult som våpen kan være en krigsforbrytelse. Resolusjonen ble vedtatt enstemmig, med alle rådets 15 medlemmer som medforslagsstillere.

Onsdag 28. april avholdt Sikkerhetsrådet et møte om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen gjentok oppfordringen om å forsterke den internasjonale diplomatiske innsatsen, deriblant gjennom et nytt flernasjonalt format som la vekt på en trinnvis tilnærming. Pedersen redegjorde videre for forberedelsene til en mulig sjette forhandlingsrunde i grunnlovskomiteen, inkludert et kompromissforslag som nylig var presentert for partene. En eventuell sjette runde måtte ha konkrete resultatmål, understreket Pedersen.

Deretter orienterte Ocha-sjef Mark Lowcock om de store humanitære utfordringene i Syria, hvor en ny covid-19-bølge utgjorde en særlig bekymring. Et lysglimt var at den første leveransen av vaksiner var ankommet Syria gjennom Covax-samarbeidet. Lowcock påpekte at det kun er gjennom grensekryssingen Bab al-Hawa at man i dag får levert vaksiner til Nordvest-Syria.

FNs spesialutsending til Syria Geir O. Pedersen gjorde opp status for den politiske prosessen, inkludert forberedelsene til et mulig sjette møte i den syriske grunnlovskomiteen. Foto: FN
FNs spesialutsending til Syria Geir O. Pedersen gjorde opp status for den politiske prosessen, inkludert forberedelsene til et mulig sjette møte i den syriske grunnlovskomiteen. Foto: FN

Samtlige rådsmedlemmer ønsket de første vaksineleveransene velkommen. Et flertall av land beskrev grensekrysningen Bab al-Hawa som vesentlig for å opprettholde vaksineleveransene til nordvest. I et felles innlegg viste Norge og Irland til de økende humanitære behovene, og argumenterte for å videreføre resolusjon 2533, med opprettholdelsen av Bab al-Hawa som et minimum. Tilgang til livsnødvendige varer, inkludert covid-19-vaksiner, var betinget av den grensekryssende bistandsoperasjonen, noe som understreket behovet for å holde krysningen åpen.

Torsdag 29. april samlet Sikkerhetsrådets medlemmer seg for en uformell interaktiv dialog om Libya, med særlig fokus på problemstillingen rundt fremmed- og leiekrigere. FNs spesialutsending Ján Kubiš og representanter fra Libya og Tsjad deltok.

Fredag 30. april avholdt Sikkerhetsrådet et lukket møte om situasjonen i Myanmar. Hensikten med møtet var å oppdatere Sikkerhetsrådet om Aseans engasjement i landet, herunder et nylig avholdt møte for organisasjonens medlemsland. Bruneis utenriksminister Dato Erywan Pehin Yusof og FNs spesialutsending Christine Schraner Burgener orienterte rådet.

I etterkant av møtet ble Sikkerhetsrådets medlemmer enige om et sett med pressepunkter, hvor det gis støtte til Aseans positive og konstruktive rolle i å finne en fredelig løsning i Myanmar. Rådsmedlemmene understreker videre sin fulle støtte til Burgeners arbeid. Med henvisning til tidligere uttalelser, uttrykker rådsmedlemmene dyp bekymring over situasjonen i Myanmar, og ber om at alle vilkårlige arresterte frigis. I forhandlingene om pressepunktene var det fra norsk side viktig å bevare og gjenta de tydelige budskapene fra tidligere uttalelser.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: