Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 21

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Somalia, Syria, Hviterussland, Mali, Israel/Palestina, Irak og Sør-Sudan, i tillegg til debatter om beskyttelse av sivile og sikkerheten til personell i fredsbevarende operasjoner.

«In a little over six weeks’ time, the humanitarian aid delivery mechanism renewed by Resolution 2533 will expire. At that time, this Council confronts a choice: we can live up to our principles and support Syria’s most vulnerable people. Or we can fail and face the grave humanitarian consequences».

Ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet den 26. mai

Mandag 24. mai ble det avholdt en debatt om sikkerheten til personell i FNs fredsbevarende operasjoner. Fra FN ble det gitt orienteringer ved undergeneralsekretærene Jean-Pierre Lacroix, Atul Khare og Gilles Michaud. Alle tre viste til en nedslående utvikling: det hadde vært flere dødsfall grunnet fiendtlige angrep hittil i år enn under hele fjoråret. Samtidig måtte det også tas stilling til dødsfall som kom av helt andre årsaker, slik som sykdom og trafikkulykker.

Rådsmedlemmene var samstemte i at det var ønskelig å øke sikkerheten og tryggheten til FNs fredsbevarende personell. Bekymringen var særlig stor fordi tapstallene igjen så ut til å gå i feil retning, etter flere år med bedring. Covid-19-pandemien og improviserte eksplosiver (IED) ble trukket frem som nye utfordringer. Norge etterlyste blant annet bedre utnyttelse av teknologi, deriblant fornybar energi, som kunne redusere oppdragenes drivstoffbehov. Drivstoffkonvoier som gikk over lange distanser var ofte gjenstand for angrep og mer utsatt for ulykker.  

I tilknytning til møtet vedtok Sikkerhetsrådet en presidentuttalelse, hvor det gis hyllest til alle som har blitt skadd eller drept i FNs tjeneste. Rådet understreker behovet for at alle relevante parter jobber sammen for å sørge for at oppdragene er tilstrekkelig rustet til å utføre sine mandat.

Tirsdag 25. mai gjennomførte Sikkerhetsrådet et møte om Somalia og FNs politiske oppdrag i landet (Unsom). De pågående forhandlingene i Mogadishu, med sikte på å ta Somalia ut av valgkrisen, sto i fokus. FNs spesialrepresentant James Swan opplyste at partene allerede hadde oppnådd enighet om to av de tre utestående spørsmålene knyttet til valgmodell. Det var ventet en kunngjøring om det tredje og siste punktet om kort tid.

De positive nyhetene fra forhandlingene i Mogadishu ble ønsket velkommen av rådet. Flere land var opptatt av AUs rolle i forhandlingene og kvinners deltakelse i valgprosessen. Betydningen av at valgene ble avholdt snart ble vektlagt i de fleste innlegg. Den humanitære situasjonen ble også viet mye oppmerksomhet. Norge, i likhet med de afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, la særlig vekt på skadevirkningene fra klimaendringer, inkludert tørke, flom og skadelige gresshoppeinvasjoner.

Senere samme dag samlet Sikkerhetsrådets medlemmer seg for den årlige åpne debatten om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Møtet tok utgangspunkt i generalsekretærens rapport, som ble presentert av FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock, med etterfølgende orienteringer ved ICRCs president Peter Maurer og Dr. Orzala Nemat, direktør for Afghanistan Research and Evaluation Unit.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ved president Peter Maurer, deltok i uke 21 i et sikkerhetsrådsmøte om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Foto: ICRC
Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ved president Peter Maurer, deltok i uke 21 i et sikkerhetsrådsmøte om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Foto: ICRC Foto: ICRC

Sentrale diskusjonstemaer var angrep på humanitærarbeidere og helsepersonell, konfliktdrevet sult og flukt, sammenhengen mellom klima og sikkerhet og viktigheten av å overholde internasjonal humanitærrett. Flere land betonte behovet for humanitær tilgang, inkludert grensekryssende humanitær bistand. Norge og nærstående land ga uttrykk for bekymring over bruk av utsulting som krigføringsmetode og seksualisert vold som våpen i væpnet konflikt. Andre land, inkludert Russland, Kina og India, vektla nasjonalstatens hovedansvar for å beskytte egen sivilbefolkning, og advarte mot å politisere beskyttelsesarbeidet.

Onsdag 26. mai ble det holdt et møte om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen beklaget manglende fremgang på det politiske sporet. Det var imidlertid et noe større håp om at grunnlovskomiteen igjen kunne møtes for en ny forhandlingsrunde, nå som begge parter hadde gitt tilbakemelding på FNs kompromissforslag.

FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock orienterte om den humanitære situasjonen, inkludert den grensekryssende bistanden, som langt på vei var omdreiningspunktet for debatten. Resolusjonen som autoriserer denne bistanden må fornyes innen 10. juli. Estland, Frankrike, Storbritannia og USA tok til orde for å autorisere tre grensekryssinger, inkludert den for tiden operative Bab al Hawa. Ambassadør Mona Juul holdt et fellesinnlegg på vegne av penneførerne Norge og Irland. Juul fremhevde alvoret i valget Sikkerhetsrådet nå står overfor hva gjelder en videreførelse av den grensekryssende bistanden til Syria. Konsekvensene av å velge feil ville være alvorlige. For å fortsette å redde liv, måtte den grensekryssende bistandsoperasjonen forlenges i ytterligere tolv måneder.

Senere samme dag holdt Sikkerhetsrådets medlemmer lukkede konsultasjoner for å diskutere hendelsen hvor et Ryanair-fly ble tvunget til å lande i Hviterussland. Arrestasjonen av hviterussiske opposisjonelle ble også diskutert. Norge og andre europeiske land var tilsluttet et felles pressebudskap som ble fremført etter møtet.

Til slutt denne dagen holdt Sikkerhetsrådet et hastemøte om situasjonen i Mali, hvor flere sentrale lederskikkelser i den maliske overgangsprosessen nylig hadde blitt arrestert av elementer knyttet til sikkerhetsstyrkene. FNs spesialrepresentant El-Ghassim Wane ga en statusoppdatering. Møtet ble fulgt opp av en presseuttalelse, hvor rådsmedlemmene fordømmer arrestasjonene på det sterkeste og bekrefter sin støtte til den sivile overgangsprosessen.

Torsdag 27. mai hadde Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den israelsk-palestinske konflikten. FNs spesialkoordinator Tor Wennesland noterte seg at våpenhvilen hadde holdt så langt. Det hadde ikke vært rapportert noen nye rakett- eller luftangrep, noe som ga grunn for optimisme. UNRWA-kommisjonær Philippe Lazzarini, som gjorde rede for de materielle og menneskelige skadene i Gaza, mente at gjenoppbyggingen måtte sammenfalle med genuine politiske tiltak, inkludert lettelser i stengningsregimet.

Denne uken ble det for første gang i år holdt flere fysiske møter i Sikkerhetsrådet. Her fra sikkerhetsrådssalen, idet rådsmedlemmene stemmer over en resolusjon om å forlenge FNs politiske oppdrag i Irak (Unami). Foto: UD
Denne uken ble det for første gang i år holdt flere fysiske møter i Sikkerhetsrådet. Her fra sikkerhetsrådssalen, idet rådsmedlemmene stemmer over en resolusjon om å forlenge FNs politiske oppdrag i Irak (Unami). Foto: UD

Alle rådsmedlemmene støttet våpenhvilen og oppfordret partene til å overholde freden. Norge og andre land utpekte humanitær tilgang som en hovedprioritet i tiden fremover. Det var videre viktig å møte FNs finansieringsbehov, med særlig fokus på å gjenoppbygge Gazas sivile infrastruktur. Fra norsk side ble det tatt til orde for å undersøke de grunnleggende årsakene til konflikten, inkludert husrivninger, utkastelser og bosetningsaktivitet.

Samme dag ga ambassadør Mona Juul en periodisk orientering om arbeidet til 1718-komiteen, som har ansvaret for sanksjonsregimet for Nord-Korea. Norge har ledervervet i komiteen.

Senere vedtok Sikkerhetsrådet en årsrapport til FNs generalforsamling. Rapporten oppsummerer Sikkerhetsrådets arbeid og underliggende organers aktiviteter i 2020.

Til slutt denne dagen vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Irak (Unami). Resolusjonen (FNSR 2576) ble vedtatt enstemmig. Gjennom resolusjonen beslutter Sikkerhetsrådet at Unami skal bistå Irak i de kommende valgene i landet. Spørsmålet om valgobservasjon hadde stått sentralt før og under forhandlingene. Norge har deltatt aktivt i forhandlingene, og har ivaretatt en god dialog med relevante parter, inkludert irakiske myndigheter. Norge bidro til å styrke språket på flere prioriterte områder, inkludert barn i væpnet konflikt og inkludering av kvinner. Et særlig viktig norsk gjennomslag var å fastslå at klimaendringer skal være en del av den fremtidige dialogen mellom Unami og irakiske myndigheter.

Fredag 28. mai ble det avholdt en uformell interaktiv dialog om Libya. Foranledningen for møtet, som ble initiert av Russland, var den nært forestående fornyelsen av resolusjon 2292 (2016). Resolusjonen autoriserer FNs medlemsland til å inspisere skip utenfor den libyske kysten, for å sørge for at våpenembargoen overholdes. Autoriseringen danner grunnlaget for EU-operasjonen Irini.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet medlemmer å videreføre sanksjonsregimet for Sør-Sudan med ett år. Resolusjonen (FNSR 2577) ble vedtatt med 13 ja-stemmer, mens India og Kenya stemte avstående. En viktig oppgave i forhandlingene har vært å enes om terskelverdier som kan danne grunnlag for en revurdering av sanksjonstiltakene, inkludert justering, suspendering eller gradvise lettelser. Fra norsk side har det vært argumentert sterkt for terskelverdier om bl.a. kvinners deltakelse i politiske prosesser og barn i væpnet konflikt.