Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 43

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sudan, Sudan/Sør-Sudan (Abyei), Syria, beskyttelse av utdanning i konflikt, Colombia, FN-AU, hatefulle ytringer, Mali og Vest-Sahara.

(…) “Our work doesn't end today. We must ensure that the resolution is implemented and that we use this momentum to move forward. We must do more to safeguard educational institutions from military use and attacks, to ensure the continuation of education during conflicts, including investing more in education in situations of crisis and conflict.” 

FN-ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet 29. oktober etter vedtak av rådets første
enkeltståenderesolusjon om beskyttelse av utdanning i konfliktsoner.

Sikkerhetsrådets FN-ambassadører var på reise til Mali og Niger første halvdel av uken (første reisen siden før pandemien), og det var i utgangspunktet ikke lagt opp til møter i Sikkerhetsrådet mandag 25. og tirsdag 26. oktober. Tirsdag 26. oktober ble det imidlertid avholdt et lukket hastemøte om kuppet i Sudan. Norge fordømte kuppet, ba om umiddelbar løslatelse av arresterte, retur til overgangsstyret og respekt for menneskerettighetene.

FN-ambassadør Mona Juul besøkte Mali og Niger sammen med de andre medlemmene av Sikkerhetsrådet. Foto: FN
FN-ambassadør Mona Juul besøkte Mali og Niger sammen med de andre medlemmene av Sikkerhetsrådet. Foto: FN

Onsdag 27. oktober ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Abyei, Unisfa. FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte rådet om den strategiske gjennomgangen av operasjonen, etterfulgt av innlegg fra FNs spesialutsending til Afrikas horn, Parfait Onanga-Anyanga, og leder for AUs (Den afrikanske union) høynivåpanel, Thabo Mbeki. Møtet var preget av utviklingen i Sudan. Norge understreket i sitt innlegg viktigheten av et sterkt Unisfa og at partene må intensivere arbeidet med å finne en endelig løsning på grensespørsmålet.

Samme dag var det også månedlig møte om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen og FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths orienterte, i tillegg til Mounerfa Albarouki fra Syrian National Conference. Pedersen oppdaterte fra sjette forhandlingsrunde i grunnlovskomiteen, som ble gjennomført i Genève i uke 42. Han fremhevet også betydningen av kvinners deltakelse, herunder Women’s Advisory Board, samt spørsmålet om fangeløslatelser.

Etter ti år med konflikt er situasjonen nå verre enn noen gang for den syriske befolkningen. Norge tok blant annet til orde for landsdekkende våpenhvile. Foto: FN
Etter ti år med konflikt er situasjonen nå verre enn noen gang for den syriske befolkningen. Norge tok blant annet til orde for landsdekkende våpenhvile. Foto: FN

Både Pedersen og Griffiths, samt samtlige rådsmedlemmer, uttrykte bekymring for den humanitære situasjonen. De aller fleste trakk også frem det økte voldsnivået, hvor både angrepet i Damaskus og luftangrepet i Ariha, Idlib, ble omtalt. Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback fokuserte i det norske innlegget på grunnlovskomiteen, det økte voldsnivået, behovet for landsdekkende våpenhvile, samt viktigheten av deltakelse av og engasjement fra sivilsamfunnet, og fortsatt bekjempelse av Isil. Irland fremførte innlegget om den humanitære situasjonen på vegne av penneførerne Irland og Norge.

Torsdag 28. oktober ble det avholdt et virtuelt høynivåmøte om samarbeidet mellom FN og Den afrikanske union (AU). Kenyas president Uhuru Kenyatta var vertskap for møtet, mens FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed og høyrepresentant for AUs fredsfond, Donald Kaberuka, orienterte rådet. I tillegg til Kenya deltok Tunisia, Vietnam og Saint Vincent og Grenadinene på statsledernivå, mens India, Irland og Storbritannia var representert på ministernivå.

Jonas Gahr Støre holder sitt første innlegg i Sikkerhetsrådet som Norges statsminister. Han understreket behovet for et godt samarbeid mellom FN og Den afrikanske union (AU). Foto: Statsministerens kontor
Jonas Gahr Støre holder sitt første innlegg i Sikkerhetsrådet som Norges statsminister. Foto: Statsministerens kontor

Fra norsk side deltok statsminister Jonas Gahr Støre. Det er bred enighet om betydningen av nært samarbeid mellom FN og AU for å kunne forebygge og løse konflikter på det afrikanske kontinent. I det norske innlegget la statsminister Støre vekt på at en rekke globale utfordringer, som covid-19 og klimaendringer, rammer Afrika hardt, og at dette er områder der også regionalt samarbeid er en del av løsningen. Han uttrykte sterk bekymring for situasjonen i Sudan. Han understreket at Norge er en viktig partner både for AU og FN og at det er det er i alles interesse at AU lykkes i sitt arbeid, i nært samarbeid med FN.

Samme dag avholdt Kenya et virtuelt Arria-møte om bekjempelse av hatefulle ytringer på sosiale medier. Møtet var lukket og kun for rådsmedlemmene. Hovedinnleder i møtet var undergeneralsekretær og spesialrådgiver for forhindring av folkedrap og FNs kontaktpunkt for hatefulle ytringer, Alice Nderitu. I tillegg var det invitert innledere fra Facebook, Twitter, TikTok og organisasjonen Access Now. Norge fokuserte i sitt innlegg blant annet på behovet for å beskytte og verne om menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Fredag 29. oktober ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Mali, Minusma. Møtet kom like i etterkant av rådets reise til regionen og FNs spesialrepresentant for Mali/Minusma, El-Ghassim Wane, orienterte. Rådsmedlemmenes innlegg i den åpne delen fokuserte hovedsakelig på overgangsperioden og valg, sikkerhetstruslene landet står overfor, den krevende situasjonen for menneskerettigheter og de store humanitære behovene. Norge understreket forventninger om overgang til demokrati og ansvaret som påligger styringsmaktene for å beskytte og sikre egen befolkning.

For første gang vedtok Sikkerhetsrådet en egen resolusjon om beskyttelse av utdanning og utdanningsinstitusjoner i konflikt. Foto: FN
For første gang vedtok Sikkerhetsrådet en egen resolusjon om beskyttelse av utdanning og utdanningsinstitusjoner i konflikt. Niger og Norge har tatt initiativet, og 99 av FNs medlemsland stilte seg bak teksten. Foto: FN

Fredag vedtok også Sikkerhetsrådet enstemmig en resolusjon om beskyttelse av utdanning i konflikt. Dette er den første enkeltstående resolusjon om beskyttelse av utdanning og utdanningsinstitusjoner i konfliktsoner som Sikkerhetsrådet vedtar. Resolusjonen var initiert og fremforhandlet av Norge og Niger, og hele 99 av FNs medlemsland uttrykte støtte til teksten ved å tegne seg som medforslagsstillere. Resolusjonen oppfordrer blant annet parter i konflikt til å legge til rette for trygg tilgang til utdanning, i tråd med deres folkerettslige forpliktelser. Resolusjonen legger spesiell vekt på den ofte utsatte situasjonen for jenter og kvinner. I tillegg oppfordrer rådet gjennom resolusjonen FNs medlemsland til å gjennomføre konkrete tiltak for å beskytte mot angrep på, og militær bruk av, skoler, som kan sette barn, studenter og lærere i fare og ta fra dem mulighetene til utdanning.

Onsdag fattet også Sikkerhetsrådet vedtak om å forlenge mandatet for FNs verifikasjonsoppdrag i Colombia, UNVMC. Et enstemmig sikkerhetsråd forlenget dagens mandat med tolv måneder.

Samme dag ble det også fattet vedtak om å forlenge mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara, Minurso. Mandatet ble vedtatt med 13 stemmer for, mens Russland og Tunisia stemte avstående. Det nye mandatet varer til 31. oktober 2022.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: