Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 45
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 17.11.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Myanmar, Etiopia, Israel/Palestina, ekskludering, ulikhet og konflikt, politikomponenter i FNs fredsoperasjoner, Jemen, Sudan, Hviterussland, Syria, Sahel og Den sentralafrikanske republikk.
«We are deeply concerned by reports of increased ethnic profiling, and discrimination. Ethnically charged statements inciting violence will only deepen divisions. Perhaps to irreversible levels. Divisive actions today, make peace more difficult tomorrow».
Ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet 8. november i møte om Etiopia
Mandag 8. november ble det avholdt et lukket møte i Sikkerhetsrådet om Myanmar. Norge uttrykte støtte til den regionale organisasjonen Aseans fempunktsplan for stabilisering av den alvorlige situasjonen i Myanmar. Dato Erywan Yusof, Aseans spesialutsending for Myanmar (og Bruneis utenriksminister II), samt Peter Due, direktør for Asia og stillehavsregionen i FNs politiske avdeling, orienterte rådet før konsultasjonene.
Samme dag var det åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Etiopia. FNs undergeneralsekretær for politiske saker, Rosemary DiCarlo, og Den afrikanske unions (AU) høyrepresentant for Afrikas horn, Olesegun Obasanjo, innledet. DiCarlo understreket alvoret i situasjonen og at det fremdeles kan bli verre. Obasanjo orienterte fra regionen om sine samtaler og AUs arbeid for dialog mellom partene. Rådets medlemmer ga unison støtte til AUs fredsinitiativ og til Obasanjo. Samtlige oppfordret til umiddelbar våpenhvile, full og uhindret humanitær tilgang, samt politisk dialog. Videre uttrykte alle sterk bekymring for den humanitære situasjonen, økningen i hatefulle ytringer samt effekten av en fortsatt eskalering av konflikten på regional stabilitet og sikkerhet. Det norske innlegget hadde en klar oppfordring til de væpnede gruppene om å ikke angripe Addis Abeba, og løftet bl.a. frem sammenhengen mellom overgangsrettferdighet og forsoning.
I forlengelsen av møtet om Etiopia, ble Israel/Palestina tatt opp under dagsordenpunktet eventuelt, på initiativ fra Tunisia. Tema for møtet var Israels annonserte bosettingsutvidelser og terrorlistingen av seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. Lynne Hastings, nestleder for kontoret til FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten (UNSCO), orienterte rådet. Norge viste i sitt innlegg til at man har bedt Israel reversere beslutningen om bosettingsutvidelser, og understreket at all bosettingsaktivitet er folkerettsstridig og undergraver muligheten for en forhandlet to-statsløsning. Videre uttrykte Norge bekymring for det stadig mer begrensede rommet for sivilt samfunn i Palestina, særlig når det gjelder menneskerettighetsområdet. Det ble understreket at Norge har bedt Israel om informasjon om grunnlaget for terrorlistingen av de seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene.
Tirsdag 9. november ble det avholdt åpen debatt om ekskludering, ulikhet og konflikt. Dette var Mexicos første signaturarrangement under sitt presidentskap og debatten ble ledet av deres president Andres Manuel Lopez Obrador. FNs generalsekretær Antonio Guterres og urfolksekspert Lourdes Tiban Guala fra Ecuador, orienterte. Budskapet fra både innledere og rådsmedlemmer var at Sikkerhetsrådet bør fokusere mer på de underliggende årsakene til konflikt, og at forebyggingsarbeidet må styrkes.
Konfliktforebygging må skje gjennom å bygge inkluderende samfunn, med deltakelse av kvinner, ungdom og marginaliserte grupper. Videre ble det lagt vekt på menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, som forutsetninger for stabile samfunn. Norge deltok med FN-ambassadør Mona Juul, som foruten å understreke betydningen av forebygging og inkluderende samfunn, la vekt på at FN bør søke å knytte det humanitære, utviklings- og freds- og sikkerhetsarbeidet bedre sammen. Det var stor interesse og bred deltakelse for møtet utover rådets medlemmer, med 21 innlegg fra andre medlemsland. En fremforhandlet presidentuttalelse ble vedtatt under møtet.
Onsdag 10. november var det åpen orientering om politikomponenter i FNs fredsoperasjoner. Møtet fant sted under FNs politiuke, og undergeneralsekretær og leder for FNs avdeling for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte rådet. FN-politisjefene fra fredsoperasjonene i hhv. UNISFA/Abyei (Violet Lusal) og Minusma/Mali (Patricia Boughani) orienterte virtuelt fra felt. Deltakelse av kvinner i FN-politiet var overordnet tema, gitt Mexicos ønske om et spesielt fokus på kvinner, fred og sikkerhet. Lacroix fremhevet blant annet den kritiske rollen FN-politiet har i konflikt- og post-konfliktområder.
Under møtet ble det gitt bred støtte til FNs gjennomføring av generalsekretærens kjønnsstrategi, men også uttrykt en klar forventning om videre oppfølging fra politibidragsytende land og FN-sekretariatet. Flere av medlemslandene nevnte også den økende rollen politikomponentene spiller i FNs fredsbevarende operasjoner, ikke minst politiets grunnleggende forutsetning for bærekraftig fred, tillit til statsinstitusjoner og etterlevelse av rettsstatsprinsipper. Anerkjennelsen av stadig mer komplekse sikkerhetstrusler, og dermed også stadig mer omfattende mandater for FNs fredsbevarende operasjoner, ble også fremhevet.
I det norske innlegget ble det lagt vekt på FN-politiets rolle og bidrag til bærekraftig fred. I tillegg ble partnerskap med organisasjoner som Den afrikanske union og Interpol trukket frem som essensielt i møte med nåtidens og fremtidens utfordringer. Det ble også vist til norske erfaringer med langsiktig kjønnsstrategi i politisektoren, og hvordan vi nå støtter FN-politiet gjennom et eget prosjekt for å fremme kvinnerekruttering i utvalgte land.
Torsdag 11. november avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om Jemen, i lukket konsultasjonsformat. FNs spesialutsending Hans Grundberg og Ochas nestleder Ramesh Rajasingham orienterte og besvarte spørsmål. Under konsultasjonene uttrykte et flertall av rådsmedlemmene klar støtte til Grundberg og hans arbeid, samtaler og prosess. Det ble uttrykt bekymring for en opptrapping i kamphandlingen rundt Marib, den humanitære situasjonen, antall internt fordrevne, og den forverrede sikkerhetssituasjonen.
Samme dag var det lukkede konsultasjoner om situasjonen i Sudan etter militærkuppet.
Torsdag ble det også arrangert et hastemøte om Hviterussland under dagsordenpunktet «eventuelt». Fokus for møtet var den spente situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland. I etterkant av rådsmøtet var Norge medarrangør av et pressemøte («stakeout») sammen med Estland, Irland, Frankrike, Storbritannia, USA og innkommende rådsmedlem Albania. Fellesuttalelsen kan leses her.
Samme dag var det også lukkede konsultasjoner om elimineringen av det syriske kjemivåpenprogrammet. Thomas Markram fra FNs kontor for nedrustningssaker orienterte rådet. Den månedlige rapporten fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), dannet utgangspunkt for møtet, i tråd med resolusjon 2118 (2013).
Fredag 12. november var det åpen orientering og lukkede konsultasjoner om fellesstyrken G5 Sahel. Møtet ble innledet av FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, med påfølgende orienteringer fra formannskapet i G5 Sahel og sivilt samfunn. Alle rådets medlemmer uttrykte bekymring for forverret sikkerhet og den humanitære situasjonen. Samtlige viste til at det trengs helhetlige løsninger i tillegg til de militære tiltakene. Norge understreket også behovet for valg i Mali i tråd med kravet fra den regionale organisasjonen Ecowas, noe som også ble understreket av de afrikanske rådsmedlemmene og vestlige land. En sentral del av diskusjonen dreide seg om generalsekretærens forslag om å opprette en FN-ledet støttemekanisme til styrken, inkludert finansiering av denne og spørsmålet om hvorvidt midler skal trekkes fra FNs kjernebudsjett. Norge signaliserte støtte til forslaget.
Fredag vedtok også Sikkerhetsrådet å fornye mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk, Minusca for en periode på tolv måneder. Russland og Kina stemte avstående. Beskyttelse av sivile er styrket i det nye mandatet, bl.a. basert på norske innspill i forhandlingene.
Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: