Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 8

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Ukraina, Den sentralafrikanske republikk, kompensasjonskomiteen for Irak/Kuwait, den israelsk-palestinske konflikten, Irak, Somalia, Nord-Korea, Syria og ikke-spredning.

«We are facing the dire prospects of a major war in Europe. Norway strongly condemns the decision by President Putin to send Russian troops into the Donetsk and Luhansk regions, and the latest announcement of special military operations. These decisions are unjustified, unprovoked and irresponsible.».

Ambassadør Mona Juul, i Sikkerhetsrådet 23.
februar i hastemøte om Ukraina, samtidig med de
første meldingene om det russiske angrepet

Sikkerhetsrådets arbeid ble denne uken i stor grad preget av det russiske angrepet på Ukraina. Det ble på ukrainsk anmodning innkalt til åpne hastemøter om den raskt eskalerende situasjonen mandag 21. februar og onsdag 23. februar. Den ukrainske anmodningen fikk støtte fra flere rådsmedlemmer, herunder Norge. FNs generalsekretær innledet i begge møter.

Generalsekretær António Guterres' pressetreff ifm. Russlands angrep på Ukraina. Foto: FN
Generalsekretær António Guterres' pressetreff ifm. Russlands angrep på Ukraina. Foto: FN

I samme stund som FNs sikkerhetsråd satt samlet i hastemøte onsdag 23. februar (natt til torsdag 24. februar norsk tid), kom det meldinger om at en russisk militær operasjon mot Ukraina var iverksatt. Torsdag 24. februar ble det av USA og Albania – med norsk støtte – fremlagt et utkast til en resolusjon som holdt Russland ansvarlig for væpnet angrep på en selvstendig nasjon og FN-medlem, med krav om umiddelbar stans i krigshandlingene og tilbaketrekking fra ukrainsk territorium. Resolusjonsutkastet ble realitetsbehandlet av Sikkerhetsrådet fredag 25. februar. Elleve rådsmedlemmer stemte for, herunder Norge. Kina, India og De forente arabiske emirater stemte avstående, mens Russland stemte mot – og nedla dermed veto som fast medlem av Sikkerhetsrådet.

I lys av Russlands veto og dermed blokkering av Sikkerhetsrådet, vedtok Sikkerhetsrådet søndag 27. februar (FNSR 2623) med elleve ja-stemmer å henvise saken til videre behandling i FNs generalforsamling, som måtte avholde et såkalt ekstraordinært krisemøte i løpet av 24 timer. Stemmemønsteret for prosedyrevedtaket i rådet var det samme som for realitetsbehandlingen 23. januar, med den forskjell at veto ikke har gyldighet for prosedyrespørsmål. De ekstraordinære omstendighetene ble understreket ved at det er 40 år siden Sikkerhetsrådet sist overførte realitetsbehandlingen til Generalforsamlingen («Uniting for peace»). Krisemøtet i FNs generalforsamling startet mandag 28. februar og var forventet å pågå i flere dager.

Behandling av Russlands angrep på Ukraina. Foto: FN
Behandling av Russlands angrep på Ukraina. Foto: FN

Norge har konsekvent benyttet sin plass som medlem av rådet til tydelig å fordømme Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina. Vi har uttrykt vår støtte til Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet, og vi har oppfordret til umiddelbar stans i russiske krigshandlinger og retur til diplomati.

 

 

 

Tirsdag 22. februar ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk, Minusca. Generalsekretærens spesialrepresentant Mankeur Ndiaye innledet, etterfulgt av Den afrikanske unions spesialutsending, Bertino Matias Matondo, og João Samuel Caholo fra den regionale organisasjonen for landene rundt de store sjøene (ICGLR). Rådet er delt i synet på situasjonen i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Mens man fra vestlig side ser en vanskelig sikkerhetsmessig og humanitær situasjon, forverret av tilstedeværelsen til det russiske sikkerhetsselskapet Wagner, ser Russland, Kina og de afrikanske rådsmedlemmene en positiv utvikling og mener våpenembargoen mot landet må løftes.

Det norske innlegget pekte på manglende fremgang i den politiske prosessen, vedvarende rapporter om grove overgrep, og etterlyste bedret samarbeid med FN. Norge uttrykte også bekymring over at et av rådets medlemmer fremdeles blokkerer utnevnelsen av sanksjonskomiteens ekspertpanel.

Tirsdag 22. februar ble det avholdt åpen orientering om FNs kompensasjonskomité for Irak/Kuwait, UNCC. Foto: FN
Tirsdag 22. februar ble det avholdt åpen orientering om FNs kompensasjonskomité for Irak/Kuwait, UNCC. Norges ambassaderåd Vebjørn Heines deltok. Foto: FN-delegasjonen

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering om FNs kompensasjonskomité for Irak/Kuwait, UNCC. Etter Irak-Kuwait-krigen (1990-91) etablerte FN en egen kompensasjonskomité (UNCC) som skulle følge opp krav og kompensasjon for påførte tap under krigen. Michael Gaffey, president for komiteens styre, orienterte rådet om komiteens sluttrapport. Irak var til stede med sin utenriksminister. Sikkerhetsrådet vedtok enstemmig (FNSR 2621) at UNCC har fullført sitt oppdrag og nå vil avvikles, samt at Irak har møtt alle pålagte forpliktelser, inkludert kompensasjonsutbetalinger. Rådsmedlemmene ga samtidig honnør til Irak for å ha samarbeidet med komiteen og bidratt konstruktivt til gjenopprettelsen av bilaterale relasjoner med Kuwait. I Norges innlegg anerkjente FN-ambassadør Mona Juul denne historiske begivenheten og kommisjonens viktige arbeid, samt takket Irak og Kuwait for konstruktivt samarbeid, som også har bidratt til forsoning.

Onsdag 23. februar ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den israelsk-palestinske konflikten. Spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte rådet om den siste utviklingen, inkludert de nylige voldshendelsene og bosettervold i særlig Sheikh Jarrah og Silwan. Rådsmedlemmene, inkludert Norge, uttrykte bekymring for økende uro, særlig knyttet til situasjoner med barn involvert. Både Wennesland og rådsmedlemmer trakk dessuten frem den forverrede økonomiske situasjonen for de palestinske selvstyremyndighetene. Norge fokuserte dessuten i sitt innlegg på forsamlingsfriheten og retten til å ytre seg fritt og til fredelige protester.

Torsdag 24. februar ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Irak, Unami. FNs spesialrepresentant Jeanine Hennis-Plasschaert orienterte om utviklingen i Irak, spesielt de pågående regjeringsforhandlingene etter valget i oktober i fjor. I påvente av en regjering er det vanskelig å få gjennomført nødvendige reformer og risikoen øker for et politisk og sikkerhetsmessig vakuum, som eksempelvis Isil kan utnytte. Rådsmedlemmene oppfordret til dialog mellom de ulike partene for å løse denne politiske floken. Flere uttrykte også bekymring for vedvarende sikkerhetstrusler og økende voldsnivå, samt behovet for fortsatt stabiliseringsinnsats. Norge oppfordret alle politiske aktører til å finne enighet i arbeidet med en inkluderende regjeringsdannelse.

Samme dag ble det gitt en orientering fra lederen for sanksjonskomiteen for Somalia, 751-komiteen, Irlands FN-ambassadør Geraldine Nason.

Torsdag  ble det også avholdt lukkede konsultasjoner med en oppdatering fra ambassadør Mona Juul, som leder sanksjonskomiteen for Nord-Korea, 1718-komiteen. Juul orienterte med utgangspunkt i den regulære kvartalsrapporten over komiteens aktiviteter de siste tre måneder. I tillegg holdt hun et nasjonalt innlegg som Norges ambassadør. Norge uttrykte i den sammenheng bekymring for gjentatte nord-koreanske resolusjonsbrudd og fortsatt kjernefysisk opprustning.   

Fredag 25. februar var det åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen orienterte om den politiske situasjonen og kunne informere om at det er enighet om nye møter i konstitusjonskomiteen. Han manet partene til konstruktivt samarbeid. Pedersen redegjorde også for nylige gjennomførte konsultasjoner, samt om den krevende sikkerhetssituasjonen. FNs assisterende nødhjelpskoordinator Joyce Msuya redegjorde for den alvorlige og forverrede humanitære situasjonen, og viste til at det nå er 14,6 millioner syrere som trenger humanitær nødhjelp – det høyeste antall siden konflikten startet for men enn ti år siden. Hun understreket igjen at det ikke finnes reelle alternativer til mekanismen som sikrer grensekryssende humanitær bistand. Rådsmedlemmene uttrykte støtte til spesialutsendingen og nytt møte i konstitusjonskomiteen, men var bekymret for sikkerhetssituasjonen etter det nylige Isil-angrepet mot et fengsel i nordøst-Syria. FN-ambassadør Mona Juul støttet i Norges innlegg spesialutsendingens arbeid, steg-for-steg-tilnærmingen og grunnlovsprosessen, samt understreket viktigheten av en inkluderende prosess og rollen til Women Advisory Board. Norge var tilsluttet felles innlegg med Irland som penneførere for den humanitære situasjonen. 

Fredag vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig (FNSR 2622) å forlenge mandatet for ikke-spredningskomiteen (1540-komiteen) frem til 30. november. Dette er den andre tekniske forlengelsen på rad og skyldes bl.a. at pandemien har forhindret komiteen i å fullføre oppgavene sine.